Nabonidus

Nabonidus eller Nabonid (Nabu-naʾid = «Nabus tilbeder», «dyrker av Nabu»[2]) var det nybabylonske rikets siste konge og regjerte 556–39 f.Kr. Han overtok styret etter Labashi-Marduk, men hans bakgrunn er uklar. Nabonidus ble mistenkt for å stå bak drapet på den mindreårige Labashi-Marduk.[3]

Nabonidus
Nabonidus.jpg
Født7. århundre f.Kr.Rediger på Wikidata
HarranRediger på Wikidata
Død538 f.Kr.[1]Rediger på Wikidata
Carmania Satrapy, Det nybabylonske rikeRediger på Wikidata
Beskjeftigelse KongeRediger på Wikidata
Embete
  • Konge av Det nybabylonske rike (556 f.Kr. – 539 f.Kr.) Rediger på Wikidata
Ektefelle Nitocris of BabylonRediger på Wikidata
Mor Addagoppe of HarranRediger på Wikidata
Barn Belsassar, Nebuchadnezzar III, Labashi-Marduk, Bel-Shalti-NannaRediger på Wikidata
Nasjonalitet Assyria, BabylonRediger på Wikidata

BiografiRediger

Han gjorde seg upopulær blant presteskapet i mardukdyrkelsen fordi han tilsidesatte måneguden Nanna-Suen (Sin). Etter en oppstand innsatte han sin sønn Belsassar som medregent og dro utenlands. Han var en dyktig hærfører og ledet suksessrike felttog til Arabia.

Ti år tilbrakte han i oasen Tayma og utvidet sitt rike helt til Yathrib.[4] I Daniels bok kap. 4 berettes om kong Nebukadnesar som ble plaget av drømmer og slått med galskap.[5] Beretningen minner om noen fragmenter på arameisk funnet i hulene ved Qumran i 1956, der det fortelles om en konge rammet av sykdom i syv år. I begge historiene blir kongen slått av sykdom i syv år, begge oppholder seg i en ørken og får hjelp av en jøde, og begge gjenvinner helsen ved bønn og fromhet, samt ta avstand fra sitt tidligere levnet. Nesten alle forskere enes om at Nebukadnesars galskap i Daniels bok er en fortolkning av Nabonids sykdom, som imidlertid ikke handlet om galskap. Men det stemmer at Nabonid var svært opptatt av drømmer. Han er den eneste nybabylonske hersker som gjengir drømmer i sine innskrifter, og hevder å ha tatt avgjørende beslutninger på grunnlag av drømmevarsler. Han skal ha forlatt Tayma etter et mareritt, og i en innskrift der han erklærer seg som «mine kongelige forgjengere Nebukadnesar og Neriglissars sterke utsending», hevder han å ha møtt forgjengeren Nebukadnesar i en drøm. Nabonid ba ham om å få formidlet heldige varsler før sin tronovertakelse, som en slags posthum godkjennelse fra sin beundrede forgjenger.[6]

Da Kyros den store med utgangspunkt i kongedømmet Anshan beleiret Babylon i 539, kunne han marsjere nærmest uhindret inn i landet uten motstand fra babylonerne. Nabonid overga seg og fikk leve videre i relativ frihet. Enden på hans styre markerer starten på det persiske keiserdømme og avslutningen på jødenes babylonske fangenskap.[7]

Arkeologiske interessererRediger

Nabonid er blitt kalt «verdens første arkeolog»,[8] en interesse han delte med sin datter Bel-Shalti-Nanna som han utnevnte til yppersteprestinne i Ur[9] i tempelet for månegudinnen Sin[10] (sumerisk: Nanna). Der lærte hun overklassekvinner å arbeide som skrivere, og gjenopplivet gamle tradisjoner knyttet til månegudinnen. Kong Nabonid forklarte datteren hvordan hun kunne orientere seg ut fra en stele etter Nebukadnesar I og de 1.200 år gamle skriftene etter en tidligere prestinne som het En-ane-du.[11][12] Prinsessen opprettet et museum med funn fra det sørlige Mesopotamia. Hun katalogiserte samlingen stykke for stykke, på en leirtavle som er kalt «verdens eldste kjente museumsguide».[13]

I 2021 ble det funnet en avbildning av Nabonid i Saudi-Arabia, sammen med den lengste inskripsjon i kileskrift (26 linjer) som er funnet i Saudi-Arabia.[14]

ReferanserRediger

KilderRediger

Denne artikkelen inneholder materiale fra Encyclopædia Britannica Eleventh Edition, en publikasjon som nå er offentlig eiendom.