Wikipedia

Den uendelige historien

Den uendelige historien (originaltittel: Die unendliche Geschichte) er en tysk fantasy- og eventyrfilm fra 1984 regissert av Wolfgang Petersen. Manus er basert på Michael Endes roman med samme navn, fra 1979. De ledende rollene spilles av Barret Oliver, Noah Hathaway og Tami Stronach.

Den uendelige historien
orig. Die uendliche Geschichte
Generell informasjon
SjangerFantasy, eventyr
Utgivelsesår1984
Prod.landVest-Tyskland
Lengde102 min.
SpråkEngelsk
Aldersgrense12 (Norge)
Bak kamera
RegiWolfgang Petersen
ProdusentBernd Eichinger
Bernd Schaffers
Dieter Geissler
ManusforfatterWolfgang Petersen
Herman Weigel
MusikkKlaus Doldinger
Giorgio Moroder
SjeffotografJost Vacano
KlippJane Seitz
Foran kamera
Hovedrolle(r)Noah Hathaway
Barret Oliver
Tami Stronach
Moses Gunn
Thomas Hill
Alan Oppenheimer
FortellerstemmeAlan Oppenheimer
Annen informasjon
Budsjett$27 millioner
Totalomsetning$100 millioner
Premiere6. april 1984 (Vest-Tyskland)
20. juli 1984 (USA)
25. april 1985 (Norge)
Eksterne lenker
IMDb

Filmens tittelmelodi, «NeverEnding Story», fremføres av den britiske popartisten Limahl.[1]

Den uendelige historien ble godt mottatt av kritikerne og ble en stor publikumssuksess. Den ble på 1980-tallet regnet som den største internasjonale suksessen for tysk film.[2]

Den har to oppfølgere: Den uendelige historien II (1990) og The NeverEnding Story III (1994). Begge fikk hard medfart av kritikerne og oppnådde heller ikke samme popularitet som den første filmen.

Handling rediger

Bastian er en skolegutt som ofte mobbes på skolen. Store deler av hans fritid bedriver han til å drømme seg bort i diverse eventyrbøker. En dag klarer han å unnslippe plageåndene ved å søke tilflukt i en bokhandel drevet av den mystiske Koreander. Koreander vil ha ham ut, men når Bastian forteller om alle bøkene han har hjemme, begynner Koreander å like ham. Når Bastian begynner å spørre om en spesiell bok han ser Koreander sitter med, får han beskjed om at denne boken ikke er som andre bøker. Han forteller at når man leser vanlige bøker drømmer en seg bort, men i denne boken blir man virkelig dratt inn i historien og man tar selv del i handlingen som en karakter i historien. Da telefonen ringer hos bokhandleren, benytter Bastian sjansen til å låne boken. Da han ankommer skolen er timen begynt for lengst, og han slår seg til ro på skolens loft og begynner å lese i boken om den endeløse historien.

Bastian blir omsider tatt med inn i en fantasiverden kalt Fantasia. Han gjør sin entre inn i den, akkurat i det kjempen Rock Biter er på vei til slottet for å søke hjelp om hvordan man kan stoppe en mørk kraft som kalles tilintetgjørelsen, som truer med å utslette hele landet om den ikke stoppes. Når han ankommer slottet viser det seg at den unge dronningen er syk og ikke kan hjelpe. Håpet finnes imidlertid i en modig kriger ved navn Atreju. Og når han kommer, viser det seg at han bare er en gutt, men det gjør ham ikke mindre betydningsfull. Man må stole på denne Atreju. Om han ikke lykkes, vil den unge dronningen dø – og verden med henne. Et annet sted i Fantasia begynner en mørk skapning sitt oppdrag med å stoppe Atreju. Bastian blir sugd inn i historien og plutselig er han selv med å påvirke Fantasia sin skjebne på sitt helt eget vis.

Om filmen rediger

Mye av filmen ble innspilt i Bavaria Filmstudio.

Anmelderne

Filmen ble godt mottatt av kritikerne, noe som gjenspeiles i at den har fått 83 % på Rotten Tomatoes.[3] Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den 3 av 4 stjerner.[4]

Anmelderne i VG og Dagbladet gav den terningkast fire.[5]

Publikum

Filmen innbrakte $100 millioner på verdensbasis, hvorav $20 millioner i USA. Produksjonskostnadene er estimert til $27 millioner.[6]

Priser

Filmen vant en Saturn Award i klassen beste unge skuespiller (Noah Hathaway). Den ble i tillegg tildelt en Bavarian Film Award, en German Film Award og en Golden Screen.[7]

Rollebesetning rediger

Musikk rediger

Filmens tittelsang het The NeverEnding Story og ble fremført av den britiske pop-sangeren Limahl. Sangen ble meget populær og skulle bli hans største hit i karrieren.[8] Sangen ble komponert av Giorgio Moroder og skrevet av Keith Forsey.

Sangen havnet på førsteplass i Norge og Sverige, nr. 2 i Tyskland, Østerrike og Italia og nr. 4 i Storbritannia. Den havnet i tillegg på 6.-plass på US Billboard Adult Contemporary chart.[9]

Referanser rediger

  1. ^ Pingitore, Silvia (28. mai 2020). «Interview with Limahl about The NeverEnding Story» (engelsk). Besøkt 5. juli 2023. 
  2. ^ Aftenposten morgen – Kan Hollywood utkonkurreres av München? (9.5.1985, s.6)
  3. ^ «The Neverending Story - Rotten Tomatoes». www.rottentomatoes.com (engelsk). 20. juli 1984. Besøkt 8. oktober 2023. 
  4. ^ «Ebert, Roger». Arkivert fra originalen 26. desember 2011. Besøkt 14. februar 2012. 
  5. ^ Filmfront
  6. ^ IMDb business
  7. ^ IMDb awards
  8. ^ The 80s Empire – Limahl Arkivert 18. februar 2012 hos Wayback Machine.
  9. ^ Lyricsfreak – Limahl

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Den_uendelige_historien&oldid=23879389»