Frognerseteren

(Omdirigert fra «Frognerseteren restaurant»)

Frognerseteren, eller Frognersætra, (Holmenkollveien 200) er et populært helårs turområde i Nordmarka i Oslo. Frognerseteren stasjon er endeholdeplass for Holmenkollbanen og ligger i sørskråningen av Tryvannshøgda ved Holmenkollen, 469 meter over havet. Stedet var opprinnelig en seter som til 1848 lå under Frogner Hovedgård i daværende Aker, og til seteren hørte en del av skogen i Nordmarka, tidligere kjent som Trevollskogen og nå som Frognerseterskogen. Siden 1891 har det vært drevet restaurant på eiendommen. Frognerseteren og Frognerseterskogen ble solgt til Christiania kommune i 1889 og ble den første kommunalt eide skogen.[1]

Frognerseteren
Beliggenhet
AdresseHolmenkollveien 200
LandNorge
OmrådeNordmarka
StedOslo
Kart
Frognerseteren
59°58′41″N 10°40′38″Ø

Historie rediger

 
Bygninger på Frognerseteren i Nordmarka i Oslo omkring 1936; fra venstre sees blant annet Hovedrestauranten (Frognerseteren restaurant, reist 1891), Heftye-villaen (1867), det gamle Skimuseet (1923) og Sportshallen (Sporten, 1896). Øverst i bildet skimtes Frognerseteren stasjon (anlagt 1916), endestasjon på Holmenkollbanen.
 
Frognerseteren stasjon åpnet som endestasjon på Holmenkollbanen i 1916. Foto fra våren 1956.
Godseier Benjamin Wegner skilte Frognerseteren fra Frogner Hovedgård i 1848.Til høyre husmannskontrakt for Frognerseteren inngått mellom Wegner og husmannen Ole Knudsen i 1837.

Frognerseteren og Frognerseterskogen lå opprinnelig under Frogner Hovedgård (derav navnet Frognerseteren). Eierne av Frogner Hovedgård drev blant annet sagbruk ved Frognerbekken, og eiendommen i Nordmarka skaffet rikelig med tømmer til denne virksomheten. Etter at godseier Benjamin Wegner solgte hovedgården i 1848, beholdt han Frognerseteren og skogen, som dermed ble skilt fra hovedgården. Wegners arvinger solgte Frognerseteren i 1864 til finansmannen og friluftsmannen Thomas Heftye.

Thomas Heftye oppførte i 1867 Heftye-villaen etter tegninger av arkitekt Herman Major Schirmer.[2] Heftye anla også en bedre vei til Frognerseteren for å lette byfolks adkomst til Nordmarka, og han anla i tilknytning til villaen et lite friluftsmuseum med tilflyttede bygninger fra norske fjellbygder.

Heftyes arvinger solgte Frognerseteren til Kristiania kommune i 1889. Kommunen hadde allerede året før medvirket til stiftelsen av Selskabet for Anlæggene paa Holmen- og Voxenkollen, med formål å legge til rette for utvidet bruk av Nordmarka ved å bygge utfartssteder og idrettsanlegg. Kjøpet av Frognerseteren ble et ytterligere bidrag til formålet, og den første skogen i Oslo som kom på kommunens hender.[1]

Det første forslaget om en nasjonalpark i Norge kom i 1902 fra direktøren i Norges geologiske undersøkelse, Hans Reusch. Det var da Frognerseterskogen han ønsket å frede. Men først i 1909 kom man videre med fredningstanken, da professor Nordal Wille i et foredrag i Norsk Geografisk Selskap anbefalte at Norge begynte å gjøre som i utlandet: vernet naturen gjennom lovgivning.[3]

Frognerseteren restaurant rediger

 
Frognerseteren restaurant.
 
Frognerseteren restaurant i Holmenkollveien 200.

Oslo kommune oppførte i 1891 Frognerseteren restaurant på området, først «Hovedrestauranten» og i 1896 «Sportshallen». Begge bygningene er i dragestil etter tegninger av stilens fremste utøver, arkitekt Holm Munthe, som også var byarkitekt. Tømmerbygningene har bonderomantisk preg og peis i flere av rommene. Menyen i restauranten er basert på tradisjonelt norsk kjøkken. «Sporten» brukes som selskapslokale av hovedrestauranten på Frognerseteren.

Restauranten ble utvidet i 1909.

Holmenkollrennene rediger

 
Publikum i tåka på Frognersetra under Ski-VM 2011

Frognerseteren var i mange år starts- og innkomststed for 50-kilometeren under Holmenkollrennene.

Holmenkollbanen rediger

 
Frognerseteren stasjon er endestasjon på Holmenkollbanen, ligger i sørskråningen av Tryvannshøgda ved Holmenkollen og nærmeste stasjon til Frognerseteren og Tryvann. Stasjonen ligger 469 meter over havet og ble åpnet i 1916. Akebakken Korketrekkeren er like ved.

Frognerseteren ble et enda mer benyttet utgangspunkt for turer i Nordmarka sommer og vinter etter at Holmenkolbanen ble åpnet i 1898, og særlig etter at den ble forlenget til Frognerseteren stasjon i 1916.

Referanser rediger

  1. ^ a b Andreas Vevstad: Det begynte med Frognerseterskogen: Oslo kommunes skoger 1889-1989. Aschehoug, 1989
  2. ^ Eldal, Jens Christian: «Herman Major Schirmer». Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1986, bind 3, s. 475-76
  3. ^ Karl Brox: «Naturvern i hundre år», kronikk i Adresseavisen 30. juni 2010

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger