Åpne hovedmenyen
Den germanske sagnhelten Sigurd Fåvnesbane er framstilt i flere motiver i treskurdenHylestadportalen. Utsnittet her viser hvordan Sigurd dreper dvergen Regin, Fåvnes bror og smeden som Sigurd vokste opp hos. Portalen fra Hylestad gamle stavkirke i Setesdal, som ble revet i 1664, er den mest berømte av flere stavkirkeportaler fra 1200-tallet. Sigurdristninger med scener fra diktningen om Sigurd forekommer på både runesteiner og utskårne trearbeider.

Sigurd Fåvnesbane var en germansk helt som ifølge legenden var sønn av Sigmund og Hjørdis. Sigurd klarte å drepe dragen Fåvne med sverdet Gram og sikret seg dermed en stor skatt. Hans liv er beskrevet i heltediktene i Den eldre Edda, der han kalles Sigurðr Fáfnisbani, og i det tyske Nibelungenlied (diktet om Nivlungene), der han kalles Siegfried, og i Volsungesaga, en islandsk fornaldarsaga basert på heltediktene i Den eldre Edda.

En kan gå ut fra at sagnet er spunnet sammen av forskjellige historiske hendelser fra forskjellig tid. Motivet går igjen på kunstverk fra middelalderen, spesielt er det i norsk kontekst kjent en portal fra Hylestad stavkirke hvor det er utskåret flere motiver fra sagnet.

Dersom sagnet om Sigurd ses symbolsk er det ifølge nyere litteraturforskning mye som taler for at Sigurd Fåvnesbane er identisk med cheruskerkongen Arminius (16 f.Kr.21 e.Kr.).[1] I år 9 lokket han tre av keiser Augustus' legioner (lindorm, ca. 6 km lange tog av soldater) i et bakhold, ved Teutoburger Wald (Gnitaheide, rundt 1150 stadfestet av den islandske abbeden Nikulás) og tilintetgjorde disse, senere kjent som slaget ved Teutoburgerskogen. Etter dette nederlaget ga romerne opp å utvide romerriket nordover. Arminius var det romerske navnet, det germanske navnet er ikke kjent, men en vet at de fleste menn i ætten på denne tiden hadde navn som begynte med Segi. Et interessant indisium er at Sigurd i diktene ofte blir symbolisert av en hjort, noe som egentlig ikke passer riktig til en hærfører - men hjorten var kjeruskenes totemdyr.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «Den germanske Asterix». Morgenbladet. 7. oktober 2005. Arkivert fra originalen 24. desember 2005. Besøkt 9. september 2011. 

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger