12. egyptiske dynasti
12. egyptiske dynasti er ofte kombinert med ellevte, trettende og fjortende dynastier under betegnelsen mellomriket. Det tolvte dynasti varte i tiden omkring 1991-1783 f.Kr. De meste velkjente faraoer fra tolvte dynasti var Senusret III som delte en lang samkongeepoke med sin sønn Amenemhet III. Det tolvte dynasti representerer et av de absolutte høydepunkter i oldtidens Egypts historie.
Under dette dynasti ble rikets sentrum flyttet tilbake til Memfis og Faiyum, og bygging av pyramider ble igjen tatt opp. Nye byer vokste opp ved pyramideprosjektene, Itjtawy (El-Lisht?) og Ha-Senusret-Hotep (El-Lahun) og bylivet fikk en ny betydning for samfunnet. Teben beholdt sin religiøse posisjon fra foregående dynastier med guden Amon som riksgud. Under dette dynastiet ble Sinuhes fortelling skrevet, en fortelling med politiske antydninger.
Herskere rediger
Kjente faraoer fra det tolvte dynasti er som følgende:[1]
| Kongenavn | Horusnavn | Dato | Pyramide | Dronning(er) |
|---|---|---|---|---|
| Amenemhat I | Sehetepibre | 1991 f.Kr. - 1962 f.Kr. | Pyramide ved El-Lisht | Neferitatjenen |
| Senusret I (Sesostris I) | Kheperkare | 1971 f.Kr. - 1926 f.Kr. | Pyramide ved El-Lisht | Neferu III |
| Amenemhat II | Nubkhaure | 1929 f.Kr. - 1895 f.Kr. | Den hvite pyramide | Kaneferu Keminub? |
| Senusret II (Sesostris II) | Khakheperre | 1897 f.Kr. - 1878 f.Kr. | Pyramide ved El-Lahun | Khenemetneferhedjet I Neferet II Itaweret? Khnemet |
| Senusret III (Sesostris III) | Khakaure | 1878 f.Kr. - 1839 f.Kr. | Pyramide ved Dahshur | Meretseger Neferthenut Khnemetneferhedjet II Sithathoriunet |
| Amenemhat III | Nimaatre | 1860 f.Kr. - 1814 f.Kr. | Pyramide ved Dahshur | Aat Hetepi Khenemetneferhedjet III |
| Amenemhat IV | Maakherure | 1815 f.Kr. - 1806 f.Kr. | ||
| Dronning Sobekneferu | Sobekkare | 1806 f.Kr. - 1802 f.Kr. |
Kronologien for det tolvte dynasti er det meste stabile for alle perioder før det nye rike. Ramses' papyruskanon (1290 f.Kr.) i Turino oppgir 213 år (1991–1778 f.Kr.). Manetho hevdet at kongedømmet var basert i Teben, men fra samtidige nedtegnelser er det klart at den første kongen flyttet hovedstaden til en ny by som ble kalt for «Amenemhat-itj-tawy» («Amenemhat som grep de to land»), enklere kalt for Itjtawy. Lokaliseringen av Itjtaway har ikke blitt etablert, men det er antatt at det var i nærheten av Faiyum, antagelig i nærheten av de kongelige graver ved el-Lisht. Egyptologer betrakter dette dynastiet som høydepunkt for mellomriket.
Rekkefølgen av dets herskere er velkjente fra en rekke kilder — to lister nedtegnet ved templene i Abydos og en ved Saqqara, foruten også tekstene til Manetho fra 200-tallet f.Kr. En nedtegnet dato i løpet av styret til Senusret III kan bli korrelert til Siriussyklusen (en periode på 1 461 oldtidsegyptiske år, hver på 365 dager).[2][3]
Amenemhat I og Senusret I rediger
Det tolvte dynasti ble grunnlagt av Amenemhat I, som kan ha vært en visir for den siste farao i det ellevte dynasti, Mentuhotep IV. Hans hær drev krigføring så langt sør som til det andre katarakt av Nilen, og østover inn i sørlige Kanaan. Han etablerte på nytt diplomatiske relasjoner med den kanaanittiske bystaten Byblos og de greske herskerne i Egeerhavet. Hans sønn Senusret I fulgte sin fars militære triumfer med krigstokt sør til tredje katarakt, men de neste herskerne var fornøyd med å leve i fred fram til styret til Senusret III.
Senusret II rediger
Etter at Nubia hadde vokst seg strie og rastløse under tidligere faraoer, besluttet Senusret I å sende straffeekspedisjoner sørover. Han sendte også en militær ekspedisjon inn i Midtøsten. Disse krigstoktene fødte legenden om en mektig kriger ved navn Sesostris, en fortelling formidlet av Manetho, Herodotos, og Diodorus Siculus. Manetho hevdet at den mytiske Sesostris ikke bare undertrukket landene slik også Senusret I gjorde det, men også erobret deler av Kanaan, og til og med krysset over til Europa for å underlegge seg Trakia. Imidlertid er det ingen samtidige nedtegnelser, verken egyptiske eller andre samtidige skrifter som støtter disse påstandene, heller ikke er det nevnt en faktisk konge eller hærfører ved navn Sesostris.
Amenemhat III rediger
Senusrets etterfølger Amenemhat III fortsatte sine forgjengeres politikk overfor utlandet. Imidlertid etter ham var energien til dette dynastiet i storgrad brukt opp, og de voksende vanskelighetene etterlot dynastiet med en siste hersker, dronning Sobekneferu, å løse. Amenemhat ble husket for sitt gravtempel ved Hawara som han bygde, kjent for Herodotos, Diodorus, og Strabon som «labyrinten». Også i hans regjeringstid ble sumpområdene ved Faiyum for første gang utnyttet.
Oldtidens Egypts litteratur rediger
Det var i løpet av det tolvte dynasti at den egyptiske litteraturen blomstret. Kanskje det best kjente verket fra denne epoken er Sinuhes fortelling, og var uten tvil populært i tiden etter da flere hundre papyruskopier har blitt funnet. Av andre verket som ble skrevet var et antall didaktiske eller læretekster, blant annet Instruksjonene til Amenemhat og Fortellingen om den veltalende bonden
Faraoene fra tolvte til attende dynasti er også kreditert for å ha etterlatt de fleste bemerkelsesverdige papyri:
- 1900 f.Kr. – Prisse-papyrusen
- 1800 f.Kr. – Berlin-papyrusen
- 1800 f.Kr. – Moskva-papyrusen
- 1650 f.Kr. – Rhindpapyrusen
- 1600 f.Kr. – Edwin Smith-papyrusen
- 1550 f.Kr. – Ebers-papyrusen
Referanser rediger
- ^ Dodson, Aidan; Hilton, Dyan (2004): The Complete Royal Families of Ancient Egypt. The American University in Cairo Press, London
- ^ Parker, Richard A. (1977): «The Sothic Dating of the Twelfth and Eighteenth Dynasties» (PDF) i: Studies in Honor of George R. Hughes
- ^ «Egyptian chronology», Ancient Egypt Wiki
Litteratur rediger
- Björman, Gun (1981): De gamla egyptierna, Stockholm: Natur och kultur
Se også rediger
Eksterne lenker rediger
- (en) 12th dynasty of Egypt – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- «12th Dynasty (1991-1783)», Ancient Egypt
- «Twelfth Dynasty», Crystalinks
