6. egyptiske dynasti

Artikkelen inngår i serien om

Oldtidens Egypt


Egyptisk kronologi
Liste over faraoer
Førdynastisk tid
Protodynastisk tid
Tidlig dynastisk tid
1. egyptiske dynasti

2. egyptiske dynasti

Det gamle rike
3. egyptiske dynasti

4. egyptiske dynasti

5. egyptiske dynasti

6. egyptiske dynasti

Første mellomepoke
7. egyptiske dynasti

8. egyptiske dynasti

9. egyptiske dynasti

10. egyptiske dynasti

11. egyptiske dynasti
(Kun i Teben)

Mellomriket
11. egyptiske dynasti
(Hele Egypt)

12. egyptiske dynasti

13. egyptiske dynasti

14. egyptiske dynasti

Andre mellomepoke
15. egyptiske dynasti

16. egyptiske dynasti

17. egyptiske dynasti

Det nye rike
18. egyptiske dynasti

19. egyptiske dynasti

20. egyptiske dynasti

Tredje mellomepoke
21. egyptiske dynasti

22. egyptiske dynasti

23. egyptiske dynasti

24. egyptiske dynasti

25. egyptiske dynasti

Senepoken
26. egyptiske dynasti

27. egyptiske dynasti (persisk)

28. egyptiske dynasti

29. egyptiske dynasti

30. egyptiske dynasti

31. egyptiske dynasti(persisk)

Gresk-romersk Egypt
Ptolemeerne

Romersk Egypt

6. egyptiske dynasti i oldtidens Egypt er sammen med det 3., 4. og 5. dynasti gruppert i hva som kalles det gamle kongerike. Dette dynastiet varte omtrentlig fra 2323 til 2152 f.Kr.

Kanskje den meste kjente farao i det sjette dynasti var Pepi II som det hevdes hadde en særdeles lang regjeringstid, hele 94 år. Faraoene i dette dynasti oppførte sine pyramider på Saqqara. Provinsenes betydning økte og flere graver tilhørende ikke-kongelige stormenn ble oppført ikke langt fra de kongelige gravene, i motsetning til tidligere. I disse gravene ble stormennenes egne bedrifter omtalt. Konflikter med nabofolkene økte i denne epoken.

Faraoer rediger

De kjente faraoer fra det sjette dynasti er som følger (de absolutte datoer er hentydninger framfor absolutte datoer). Faraoene i dette dynasti styrte i bortimot 164 år til sammen. Horus-navnene og navnene på dronningene er tatt fra Dodson & Hilton.[1]

Navn Horusnavn Regjeringstid Pyramide Dronning(er)
Teti Seheteptawy 2345 – 2333 f.Kr. Tetis pyramide i Saqqara Khent(kaus III)
Iput I
Khuit
Userkare 2333 – 2331 f.Kr.
Pepi I Nefersahor/Merenre 2331 – 2287 f.Kr. Pepis pyramide i sørlige Saqqara Ankhesenpepi I
Ankhesenpepi II
Nubwenet
Meritites IV
Inenek-Inti
Mehaa
Nedjeftet
Merenre I Merenre 2287 – 2278 f.Kr. Merenres pyramide i sørlige Saqqara Ankhesenpepi II
Pepi II Neferkare 2278 – 2184 f.Kr. Pepi IIs pyramidekompleks i sørlige Saqqara Neith
Iput II
Ankhesenpepi III
Ankhesenpepi IV
Udjebten
Merenre II Merenre 2184 f.Kr.
Neitiqerty Siptah 2184 – 2181 f.Kr.
 
Gravrelieff av Iny

Det sjette dynasti er betraktet av mange autoriteter til å være det siste dynasti i det gamle kongerike, skjønt engelske The Oxford History of Ancient Egypt[2] inkluderer både 6. og 7. dynasti som en del av det gamle riket. Den egyptiske oldtidshistorikeren Manetho har skrevet at disse faraoene styrte fra hovedstaden Memfis ettersom deres pyramider ble bygget i Saqqara, meget nært til hverandre.[3]

Teti rediger

Det sjette dynasti ble opprettet av Teti som hadde giftet seg med Iput, generelt antatt å være datter av farao Unas fra femte dynasti. Manetho hevder at Teti ble til sist myrdet av sin egen livvakt, men ingen samtidige kilder bekrefter dette.[4]

Pepi I rediger

I løpet av dette dynasti ble det sendt ekspedisjoner til Wadi Maghara på Sinaihalvøya for å drive gruvedrift etter turkis og kobber, foruten også gruver ved Hatnub og Wadi Hammamat. Farao Djedkara sendte handelsekspedisjoner til Punt I sør og nord til Byblos. Pepi I sendte ekspedisjoner ikke bare til disse stedene, men også så langt unna som Ebla i nordlige Syria.

Pepi II rediger

Det meste kjente medlemmet av dette dynastiet var Pepi II som er beæret med et styre på 94 år,[5] så sant det er riktig er det også den lengste herskende monark i historien.

Nitiqret rediger

Nitiqret er også kjent under det greske navnet Nitokris, og denne kvinnen er antatt av en del egyptologer å ha vært ikke bare den første kvinnelige farao, men også den første (kjente) dronningen I verden, skjønt det er i dag akseptert at hennes navn er faktisk en feiloversettelse av kong Neitiqerty Siptah.

Adelens framvekst rediger

Med det voksende antallet av biografiske inskripsjoner i ikke-kongelige graver,[6] har kunnskapen om de øvrige Egypts historie blitt bredere.[7] Eksempelvis får vi vite om et ikke vellykket konspirasjon mot farao Pepi I.[8] Det eksisterer også et brev skrevet av den unge farao Pepi II, begeistret over at en av hans ekspedisjoner ville komme tilbake med en dansende pygmé fra landet Yam,[9] lokalisert sør for Nubia.[10]

Disse ikke-kongelige gravinskripsjonene er ett eksempel på den voksende makten til adelen, som ytterligere svekket makten til den eneveldige farao. Som et resultat, er det antatt at ved døden til langvarige farao Pepi II, hadde hans vasaller bygget nok motstand til å utjevne autoriteten til hans mange etterfølgere, noe som kan ha bidratt til den raske nedgangen til det gamle kongerike.

Referanser rediger

  1. ^ Dodson, Aidan; Hilton, Dyan (2004): The Complete Royal Families of Ancient Egypt: A Genealogical Sourcebook of the Pharaohs, Thames & Hudson
  2. ^ Shaw, Ian red. (2000): The Oxford History of Ancient Egypt
  3. ^ Gardiner, Alan (1964): Egypt of the Pharaohs, Oxford University Press, s. 91
  4. ^ Kanawati, Naguib (2003): Conspiracies in the Egyptian Palace: Unis to Pepy I, Routledge, s. 157
  5. ^ Shaw, Ian (2000): The Oxford History of Ancient Egypt, Oxford University Press, s. 116
  6. ^ Breasted, J. H. (1906): Ancient Records of Egypt, Part One, Chicago, s. 282-390
  7. ^ Shaw, Ian (2000): The Oxford History of Ancient Egypt, Oxford University Press, s. 115
  8. ^ Breasted, J. H. (1906): Ancient Records of Egypt, Part One, Chicago, s. 310
  9. ^ Fabled Land of Yam revealed in Western Desert Arkivert 21. februar 2014 hos Wayback Machine., Past Horizons 1. januar 2008
  10. ^ Breasted, J. H. (1906): Ancient Records of Egypt, Part One, Chicago, s. 350-354

Litteratur rediger

  • Baines, John & Málek, Jaromir (1984): Atlas of Ancient Egypt, Oxford: Equinox
  • Björkman, Gun (1981): De gamla egyptierna, Stockholm: Natur och kultur
  • Dodson, Aidan; Hilton, Dyan (2004): The Complete Royal Families of Ancient Egypt: A Genealogical Sourcebook of the Pharaohs, Thames & Hudson
  • Shaw, Ian, red. (2000): The Oxford History of Ancient Egypt. Oxford University Press. ISBN 0-19-815034-2