Tunsberg bispedømme
Tunsberg bispedømme er et bispedømme innen Den norske kirke som omfatter menighetene i Vestfold og Buskerud, med Tønsberg domkirke som bispesete. Det er organisert i 9 prostier, 25 kirkelig fellesråd og 113 kirkesokn. Bispedømmet ble opprettet i 1948, etter at Odelstinget den 24. november 1947 vedtok at Buskerud og Vestfold skulle utgjøre et nytt bispedømme, og at Tønsberg skulle være bispesete. Disse fylkene lå tidligere under Oslo bispedømme.
Alt i 1936 ble det reist spørsmål om Oslo bispedømmes størrelse og håndterlighet, og et bispemøte foreslo å skille ut Buskerud og Vestfold for å lette arbeidet der. Det ble imidlertid ikke noe mer før etter at andre verdenskrig var over, da 250 prester i bispedømmet sendte en henstilling om å ta opp igjen spørsmålet. Blant annet ble det vurdert om et eventuelt nytt bispedømme skulle legges til Drammen eller Tønsberg. Når det ble Tønsberg skyldtes trolig dette byens lange forhistorie, og kanskje det faktum at Drammen var litt for nær Oslo. På Teie utenfor Tønsberg hadde det dessuten vært biskop i middelalderen.
Den 8. mars 1948 nominerte det nyvalgte bispedømmerådet tre kandidater til det forestående bispevalget. Residerende kapellan Bjarne Skard fikk flest stemmer og ble utnevnt til Tunsbergs første biskop. Han trådte i funksjon 1. juli 1948, og kong Haakon VII var til stede ved bispevigslingen i Tønsberg domkirke 20. juni samme år.