Edelkreps

Edelkreps (Astacus astacus) eller elvekreps er en ferskvannslevende tifotkrepser som lever i elver, innsjøer og tjern over store deler av Norden og nordlige Europa inklusive Storbritannia. I Norge fins den hovedsakelig på Østlandet, hvor bestanden er særlig stor i Steinsfjorden (som er en del av Tyrifjorden). Arten er særs sårbar overfor forurensing, og er særlig avhengig av kalk for å kunne bygge opp skallet sitt.

Edelkreps
Nomenklatur
Astacus astacus (Astacus fluviatilis) Linnaeus, 1758
Populærnavn
edelkreps (flodkreps, elvekreps, jomfrukreps, kreps, vanlig ferskvannskreps)
Klassifikasjon
Rike		Dyr
Rekke		Leddyr
Underrekke		Krepsdyr
Klasse		Storkrepser
Orden		Tifotkrepser
Underorden		Eggbærereker
Familie		Astacidae
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1 VU - Sårbar VU — Sårbar
Norsk rødliste:
EN — Sterkt truet Artsdatabanken (2021)
Økologi
Habitat:		ferskvann
Utbredelse:		Europa

Edelkreps er ført opp på den internasjonale og den norske rødlisten over truede arter.

Norge er én av få nasjoner som fortsatt har livskraftige bestander av edelkreps.

Kjennetegn

Edelkrepsen har, som alle andre tifotkrepser, todelt kropp, en forkropp cephalothorax og en bakkropp abdomen eller pleon. Forkroppen har fem par gangbein, hvor de første er omdanna til klør. På bakkroppen sitter det fem par mindre svømmebein og en hale med uropoder. Når krepsen føler seg trua, kan han bruke halen til å svømme bakover og slik unnslippe hurtig.

Edelkreps er blant de største ferskvannskrepsdyra i Europa, hunnene kan bli 12 cm og hannene kan bli opptil 18 cm lange med ei vekt på 350 g. Unntaksvis blir de enda større. Fargen på dyret er oftest grønn eller brun, av og til blå eller svart.

Levesett

Edelkrepsen er nattaktiv, og tilbringer dagen gjemt i holer eller under røtter. Den spiser for det meste åtsel, små vanndyr som snegler, ferskvannsmuslinger, vanninsekt, leddormer, flatmark og litt planter.

Hannen hevder revir bare om høsten, når de parer seg. Hunnen ligger på ryggen mens hannen befrukter egga, som henger på utsida av kroppen hennes. Størsteparten av larveutviklinga foregår mens egga henger på hunnen. De klekker om våren og likner da de voksne, bare uten fullt utvikla klør. I begynnelsen lever de av plommesekken sin, men snart må de forlate mor si for å fange sin egen mat. På denne alderen er de hovedsakelig rovdyr, og spiser det de kommer over.

Krepsepest

Klørne hos edelkreps har ikke hvite flekker, men en liten rød prikk

Foto: Magne Flåten

Kreps på brygge

Krepsepest (Aphanomyces astaci) er en soppsykdom som rammer edelkreps. Sykdommen kom til Europa med innføringen av signalkreps til Sverige fra Nord-Amerika. Signalkrepsen blir ikke rammet av sykdommen selv, men er bærer av denne. Soppen rammer heller ikke mennesker eller andre dyr.

Edelkrepsen er en svært truet dyreart, og fins i dag i livskraftige bestander kun i Norge og Estland. Sykdommen førte mellom 1971 og 1991 til at store deler av edelkrepsbestanden i Norge døde ut. Først og fremst har Glomma-, Halden-, Store Le- og Vrangselva-vanndragene blitt angrepet.

Mattilsynet har iverksatt en rekke tiltak for å hindre spredning, blant annet stenging av sluser, restriksjoner på flytting av utstyr mellom vanndrag og lokale forbud mot krepsing.

Steinsfjorden

Steinsfjorden er en del av Tyrifjorden og ligger i Hole og Ringerike kommuner i Buskerud. Fjordarmen regnes som den viktigste lokaliteten for edelkreps i Norge. Den har gunstige forhold for kreps, med et middeldyp på 10 m og gunstige grunnforhold med mange gjemmesteder for krepsen. Krepsebestanden i Steinsfjorden har blitt overvåket siden 1979.

Overvåkningen har blant annet bestått i at prøvefiske har blitt utført før og etter krepsesesongen (det årlige krepsefisket), registreringer av antall teiner som har vært i bruk, og innsamling av fangstjournaler. Fiske etter kreps i Steinsfjorden er fritt for alle, innenfor regler fastsatt av fylkesmannen. Invasjonen av vasspest i 1978 har hatt negativ effekt på krepseproduksjonen, selv om vasspestens utbredelse har vært stabil siden 1982. Dette har ført til at fangstsesongen har blitt gradvis redusert fra 147 dager før 1981 til 8 dager årlig fra 2011.

Siden 1998 har fangsten av kreps i Steinsfjorden vært stabil på omkring 2 000 kg kreps årlig. Tidligere har den variert mellom 935 og 6 773 kg. Krepsens minstemål er fastsatt til 9,5 cm for å sikre at hunnkreps kan gyte minst en gang før de blir fanget. Hver fisker han lov til å bruke inntil 200 teiner under krepsefisket i fjorden.

Kreps som mat

Kreps har blitt spist som mat sannsynligvis i uminnelige tider.^{[trenger referanse]} De eldste kildene som viser til det er fra middelalderen, da det var populær kost i svensk adel. På 1600- og 1700-tallet spredde det seg til alle sosiale klasser.

Krepsen blir fanga i feller (for det meste teiner), sjøl om det også til en viss grad blir drevet oppdrett av dem i Sverige. Særlig i Sverige er krepsen et viktig dyr, med krepselagen som et vanlig fenomen.

Eksterne lenker

• (en) edelkreps – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
• (en) edelkreps i Encyclopedia of Life
• (en) edelkreps i Global Biodiversity Information Facility
• (no) edelkreps hos Artsdatabanken
• (sv) edelkreps hos Dyntaxa
• (en) edelkreps hos Fauna Europaea
• (en) edelkreps hos ITIS
• (en) edelkreps hos NCBI
• (en) Kategori:Astacus astacus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• (en) Astacus astacus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Astacus astacus – detaljert informasjon på Wikispecies
• Miljøstatus i Norge: Edelkreps
• Global Crayfish Resources - The Carnegie Museum of Natural History (eng). Besøkt 27. januar 2014.