Amme
 |
| Andel ammer i folketellingene i Norge (antall per 100 000 kvinner).[1] |
- For verbet å amme, se amming.
En amme er en kvinne som ammer andre kvinners barn. Bruk av amme var i Europa vanlig for kvinner av høy sosial status helt frem til begynnelsen av 1900-tallet. Ammer kunne også overta ved ammekomplikasjoner. På grunn av sosiale endringer og utviklingen av melkeerstatning har yrket i dag blitt overflødig. I enkelte ikke-europeiske land benytter mødre med ammekomplikasjoner seg fremdeles av ammer.
Ammer er vanligvis kvinner som har fått barn selv. Mens brystene deres produserer morsmelk, kan de begynne å amme et annet (eventuelt et ytterligere) barn. Brystenes melkekjertler vil da tilpasse produksjonen til behovet. Ammen kan på denne måten amme ulike barn over mange år, forutsatt at hun fortsetter å amme uten større avbrekk.
I visse kulturer (inkludert historiske europeiske sådanne) ble det forventet at kvinner av høy status, spesielt adlige kvinner, overlot ammingen til ammer. En av grunnene var at de etter en fødsel fortere skulle bli fruktbare igjen, slik at de kunne føde flere arvtagere. I slike situasjoner hadde barnet ofte er mer fortrolig forhold til ammen enn til moren sin.
Terrakottafigur fra gresk oldtid som forestiller en gammel amme med to barn
Romersk votivstatuett fra 100-tallet som forestiller amme med reivunge
Profeten Muhammed som barn med ammen Halimah bint Abi Dhuayb. Illustrasjon til Siyer-i Nebi, en tyrkisk bok om profetens liv, i en utgave fra omkring 1594. Profetens ansikt er skjult i henhold til billedforbudet. Ildtungene symboliserer Allahs kraft.
Carlo Marattas maleri «Jomfru Marias fødsel» fra 1685 viser den nyfødte Maria i fanget hos ammen, med mora Anna av Jerusalem i barselseng bak
Alfred Philippe Roll: «Ammen» (ca. 1890)
ReferanserRediger
Eksterne lenkerRediger
- (en) Kategori:Wet nurses – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
