Glorie, også kalt nimbus og annet, er i kunsten en markering av personers hellighet, ofte i form av en skive eller strålekrans rundt en persons hode som symboliserer guddommelig lys.

Leonardo da Vincis «Madonna Benois» («Madonna og barn med blomster») fra omkring 1475 der jomfru Maria og Jesusbarnet, de helligste menneskene i kristendommen, er framstilt med svevende, gjennomsiktige hodeglorier som sirkler malt i perspektiv.

I kristen kunst har glorien vanligvis form av en gyllen rund skive bak den avbildedes hode. Kristi glorie skiller seg fra andres gjennom tre markerte radier. Den pleier å kalles korsglorie, men er egentlig et treenighetssymbol. Under renessansen forsvant bruken av glorie som en svevende ring over hodet.

Se ogsåRediger

  • Aura, (tenkt) utstråling
  • Aureola, i billedkunsten en strålekrans som omslutter hele kroppen
  • Mandorla, i billedkunsten et mandelformet omriss rundt kroppen til hellige personer

Eksterne lenkerRediger