Mandorla

Mandorla er et mandelformet omriss rundt kroppen med et guddommelig lys som ofte finnes i fremstillinger av hellige personer. Mandorla er en oval aura av stråler som omkranser guddommelige figurer og er spesielt vanlig i Kristus-fremstillinger.

Majestas Domini i en mandorla, omgitt av evangelistenes attributter. Elfenbenplakett på skrin av tre, Köln, første halvdel av 1200-tallet i Musée de Cluny

Det fremkommer ved at to sirkler overlapper hverandre og danner en mandelform i midten.

Symbol for motsetninger

Majestas Domini avbildet i mandorla i et manuskript fra middelalderen.

Selve begrepet mandorla er det italienske ordet for mandel. Mandorla er også kjent som Vesica Piscis og symboliserer interaksjonene og avhengighet av motstridende verdener og krefter. Symbolet er eldre enn kristendommen, men de tidligste kristne benyttet symbolet for å symbolisere porten mellom himmel og jord, mellom det guddommelige og det menneskelige. Sirklene står for samspill og komplementære motsetninger. Området i overlappingen er stedet hvor man forlater den ene sfæren, men ennå ikke har gått inn i den andre. På dette stedet befinner man seg på terskelen og det krever tro. All transformasjon finner sted i dette grenserommet. Mandorla er uttrykk for mystikerens standpunkt, den symboliserer spenningene i livet, spenningene mellom komplementære motsetninger: Mandorla avbilder det enhetlige i åpenbare motsetninger, den samme enheten som mystikeren omtaler. Ego-bevisstheten deler virkeligheten i subjekt og objekt, mens mystikerens sinn erfarer enhet og harmoni.

I kristen ikonografi

I kristen kunst ble mandorla særlig benyttet til å ramme inn Kristusskikkelsen og jomfru Maria. Den er spesielt brukt til ramme i fremstillingene av Majestas Domini i tidlig middelalderkunst, romansk kunst og i bysantinsk kunst i samme perioder. De tidlige kristne ga seg til kjenne overfor hverandre ved å risse i veggen to overskjærende buer som dannet en stilisert fisk (Ichtus). Man risset en liten sirkel og deretter en ny, delvis overlappende sirkel som på denne måten dannet en mandorla. I romansk tid blir Kristus ofte representert av disse to sirklene tilsvarende Sakayama Buddha i buddhistisk kunst. Det antas at mandorla er eldre enn begge disse trosretningene. Jesus og jomfru Maria portretteres ofte innenfor rammen av en mandorla. I feltet der de to sirklene overlapper hverandre befinner det guddommelig-menneskelige seg, hvor begge aspekter ved tilværelsen faller sammen til et hele. Det symboliserer at vi er aktører i en verden av himmel og jord. Kristus blir menneskelig og mennesket kan bli guddommelig.

I middelalderen symboliserte mandorla i alminnelighet Ichthys (fisken), Kristi sår, Marias fødselskanal som førte Jesus inn i den fysiske verden. Et senere eksempel finnes på veggen av den katolske sognekirken St. Jude i Canberra, bygget i 2002. Det er et ikon fremstilt i glassmosaikk og viser den oppstandne Kristus rammet inn i en mandorla.

Den norske maleren Henrik Sørensen fremstilte flere reliøse motiver med Den unge Kristus i mandorla.

I ortodoks ikonografi

I ikoner i den østlige ortodokse kirken brukes mandorla for å skildre hellige øyeblikk som overskrider tid og rom slik som oppstandelsen, Jesu forklaring på berget og Marias innsovning. Disse mandorlaer er malt med flere konsentriske fargemønstre med mørkere toner inn mot sentrum. Denne fremstillingsmåten er i tråd med kirkens bruk av apofatisk teologi (tilnærming til Gud ved at Gud beskrives gjennom hva han ikke er). Ettersom helligheten øker er det ingen måte å beskrive dens stråleglans, unntatt gjennom mørke.

I ikke-kristen ikonografi

Symbolet er også benyttet i ikke-kristne sammenhenger. I en rekke religioner assosieres mandelfrøet med guddommelig jomfrufødsel. Et eksempel er den jomfruelige nymfen Nana (ifølge gresk mytologi en nymfe i Sangarius) som mirakuløst fødte Attis ved å sette en moden mandel i skjødet.

Kilder

• Kunsthistorie.com Arkivert 6. august 2016 hos Wayback Machine.