Rødhøne

fugleart
(Omdirigert fra «Alectoris rufa»)

Rødhøne (Alectoris rufa) inngår i slekten steinhøns som er en gruppe i fasanfamilien. Arten består som tre underarter og er utbredt i Sørvest-Europa, inkludert på Balearene og Korsika.

Rødhøne
Nomenklatur
Alectoris rufa
(Linnaeus, 1758)
Synonymi
Tetrao rufus
Populærnavn
rødhøne[1]
Klassifikasjon
Rikedyr
Rekkeryggstrengdyr
Klassefugler
Ordenhønsefugler
Familiefasanfamilien
Slektsteinhøns
Miljøvern
IUCNs rødliste:[2]
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

NT — Nær truet

Fremmedartslista:[3]
Svært høy risikoHøy risikoPotensielt høy risikoLav risikoIngen kjent risikoIkke vurdert

NK — Ingen kjent risiko 2023

Økologi
Habitat: terrestrisk, variert tørt, kupert landskap
Utbredelse: Sørvest-Europa
Rødhønas utbredelse i fiolett

Biologi rediger

 
Rødhønas habitatvalg er mer variert enn hos sine artsfrender.
 
Egg etter rødhøne

Rødhøna blir 34–38 cm lang og har et vingespenn på 47–50 cm. Hannen blir størst og veier 480–547 g, mens hunnen veier 391–540 g. Bortsett fra størrelsen er det lite som skiller kjønnene, men hunnen har litt blekere hode og strupe og mangler spore.[4]

Rødhønas fjærdrakt er mer grålig jordbrun på oversiden enn hos de nærmeste artsfrendene. Arten har karakteristiske svarte flekker på brystet og sidene av nakken som danner et halskjede med flekker og striper. Blir av og til forvekslet med rapphøne (Perdix perdix), men man legger merke til en svartkantet hvit hals, umerket overside, dristigere flankemarkeringer og hvitaktig supercilium hos rødhøna.[4]

Rødhøne synes å være mindre spesialisert enn andre steinhøns hva habitatvalg angår. Arten utnytter alt fra middelhavsterreng til fuktige tempererte soner, men ikke boreale, oseaniske og tørre soner; foretrekker lavlandsområder og finnes generelt i tørrere habitater enn for eksempel rapphøne. Unngår store skogområder og våte områder hvis mulig; bruker ellers habitater med et bredt spekter av jordsmonn og arealbruk, igjen mer variert enn sine nærmeste slektninger. Trives i tørt, kupert landskap med spredte små busker opp til cirka 1 300 moh ved foten av fjellene, men tilsynelatende en gang i blant også opp mot 2 000 moh, spesielt i sør; samt alt fra ugjestmildt tørt terreng i lavere fjellskråninger til marginalt kultivert mark, dyrket mark, frukthager (for eksempel olivenlunder), skog, med mer.[4]

Arten er blitt satt ut som jaktbytte, og forvillede bestander finnes i Vest-Europa nordover til Storbritannia og Nederland. Rødhøne er også blitt satt ut i Norge, men det er bare gjort ett hekkefunn, så langt tilbake som i 1990. Arten er antagelig for varmekrevende til å kunne etablere seg i Norge nå, men klimaendringer kan endre dette.[3]

Inndeling rediger

Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).[5] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen m.fl. (2008, 2017, 2020).[6][7][8]

Treliste

Referanser rediger

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger» . Artsdatabanken. 15. april 2023. Besøkt 15. april 2023. 
  2. ^ BirdLife International. 2020. Alectoris rufa. The IUCN Red List of Threatened Species 2020: e.T22678711A183481909. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2020-3.RLTS.T22678711A183481909.en. Accessed on 29 May 2022.
  3. ^ a b Solvang R, Gjershaug JO og Stokke BG (11. august 2023). «Fugler. Vurdering av økologisk risiko for rødhøne Alectoris rufa som NK for Fastlands-Norge med havområder» . Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 2. oktober 2023. 
  4. ^ a b c McGowan, P. J. K., G. M. Kirwan, and P. F. D. Boesman (2020). Red-legged Partridge (Alectoris rufa), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.relpar1.01
  5. ^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I. J. Lovette (2020). Pheasants, Grouse, and Allies (Phasianidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.phasia1.01
  6. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  7. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
  8. ^ Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/

Eksterne lenker rediger