Wikipedia

Svartstrupehøne

fugleart

Svartstrupehøne (Alectoris philbyi) inngår i slekten steinhøns som er en gruppe i fasanfamilien. Arten regnes som monotypisk og er utbredt i fjellstrøkene fra Jeddah i det sørvestre Saudi-Arabia og sørover til Nordvest-Jemen.

Svartstrupehøne
Nomenklatur
Alectoris philbyi
Lowe, 1934
Populærnavn
svartstrupehøne
Klassifikasjon
Rikedyr
Rekkeryggstrengdyr
Klassefugler
Ordenhønsefugler
Familiefasanfamilien
Slektsteinhøns
Miljøvern
IUCNs rødliste:[1]
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig

Økologi
Habitat: terrestrisk, steinete of fjellrike områder og semi-tørre vegeterte skråninger
Utbredelse: fra Jeddah i Saudi-Arabia til Nordvest-Jemen
Svartstrupehønas utbredelse i rødt

Biologi rediger

Svartstrupehøne blir 33–36 cm lang og veier rundt 441 g. Bortsett fra at hannen blir litt større er kjønnene nærmest identiske, men hunnen har dusere tegninger i hodet og mangler hannens stumpe spore.[2]

Svartstrupehøna ligner berghøne og har gråbrun fjærdrakt med flankene dekket av distinkte tverrbåndet i svart og blekbrunt. Den skiller seg fra den berghøna ved å ha svart strupe og svarte kinn, og en tynn hvit linje skiller dette fra det gråblå hodet og nakken. Nebbet og bena er rosa.[2]

Arten trives i tørre, steinete fjellområder, fra 1 280 moh til 2 950 moh i Saudi-Arabia og fra 2 300 moh til 3 600 moh i Jemen. Svartstrupehøne observeres bare sjelden under 2 000 moh noen steder. Forekommer også i kultiverte høylandsområder, som den spesielt besøker tidlig på morgenen og sent på ettermiddagen. Den har et lignende habitat som araberhøne (A. melanocephala), men gjerne i skråninger med mer buskdekke; tilsynelatende stort sett fraværende fra einerskog og områder på vestsiden av den arabiske skråningen.[2]

Inndeling rediger

Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).[3] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen m.fl. (2008, 2017, 2020).[4][5][6]

Treliste

Referanser rediger

  1. ^ BirdLife International. 2016. Alectoris philbyi. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T22678698A92784515. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-3.RLTS.T22678698A92784515.en. Accessed on 30 May 2022.
  2. ^ a b c McGowan, P. J. K. and G. M. Kirwan (2020). Philby's Partridge (Alectoris philbyi), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.phipar1.01
  3. ^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I. J. Lovette (2020). Pheasants, Grouse, and Allies (Phasianidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.phasia1.01
  4. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  5. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
  6. ^ Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Svartstrupehøne&oldid=23190168»