1900
år
(Omdirigert fra «Økonomiåret 1900»)
1900
MCM
MCM
◄ ·
18. århundre
◄ 19. århundre ►
20. århundre ·
►
◄ ·
1880-årene ·
1890-årene
◄ 1900-årene ►
1910-årene ·
1920-årene ·
►
◄◄ ·
◄ ·
1895 ·
1896 ·
1897 ·
1898 ·
1899
◄ 1900 ►
1901 ·
1902 ·
1903 ·
1904 ·
1905 ·
► ·
►►
Begivenheter i 1900 |
---|
Dødsfall – Fødsler |
Emner |
Arkeologi | Arkitektur | Film | Filosofi | Konflikt | Kunst |
Litteratur | Musikk | Politikk | Sport | Meteorologi | Vitenskap |
Ledere |
Statsledere |
1900 (MCM) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Gregoriansk kalender | 1900 MCM |
Ab urbe condita | 2653 |
Armensk kalender | 1349 ԹՎ ՌՅԽԹ |
Kinesisk kalender | 己亥年 (Jord Gris) 4596 eller 4536 — til — 庚子年 (Metall Rotte) 4597 eller 4537 |
Etiopisk kalender | 1892–1893 |
Det jødiske året | 5660–5661 |
Hindukalendere | |
- Vikram Samvat | 1956–1957 |
- Shaka Samvat | 1821–1822 |
- Kali Yuga | 5000–5001 |
Iransk kalender | 1278–1279 |
Islamsk kalender | 1317–1318 |
Nengō | Meiji 33 (明治33年) |
Juliansk kalender | Gregoriansk minus 12 eller 13 dager |
Koreansk kalender | 4233 |
Hendelser
redigerFørste kvartal
rediger- 1. januar – Lov om behandling av forsømte børn – vergerådsloven – trer i kraft (den første lov om barnevern både nasjonalt og internasjonalt).
- 1. januar – Nigeria blir et britisk protektorat.
- 5. januar – Den irske lederen John Edward Redmond oppfordrer til opprør mot britene.
- 6. januar –
- Boerkrigen: Over 1000 faller ved boernes angrep på Ladysmith
- Det blir rapportert at millioner av mennesker sulter i India.
- 8. januar – USAs president William McKinley setter Alaska under militært styre.
- 2. januar – Boerkrigen: Slaget ved Spion Kop
- 3. februar – Guvernørkandidat William Goebel myrdes i Frankfort i Kentucky
- 14. februar – Boerkrigen: 20 000 britiske soldater invaderer Orangefristaten
- 17. februar – Boerkrigen: Slaget ved Paardeberg
- 27. februar – Det britiske Arbeiderpartiet blir grunnlagt.
- 13. mars –
- Boerkrigen: Britiske styrker inntar Bloemfontein i Orangefristaten
- 11-timers arbeidsdag innføres i Frankrike
- 16. mars – Arthur Evans finner ruinene av palasset i Knossos på Kreta
- 16. mars(natt til) – Bybrann i Sandefjord
Andre kvartal
rediger- 1. april – Det norske Landbruks- og matdepartementet blir opprettet under navnet Det Kongelige Landbruksdepartement.
- 14. april – Verdensutstillingen i Paris ble åpnet av Frankrikes statsminister Pierre Waldeck-Rousseau.
- 2. mai – Kong Oscar II erklærer støtte til britene i boerkrigen.
- 17. mai – Boerkrigen: Britiske styrker kommer den beleirede byen Mafeking til unnsetning
- 18. mai – Tonga blir britisk protektorat
- 21. mai – Russland invaderer Mandsjuria
- 24. mai – Boerkrigen: Storbritannia annekterer Oranjefristaten som Orange River Colony
- 29. mai – Bokseropprøret: Den kinesiske regjeringen fordømmer bokserne
- 30. mai –
- Boerkrigen: Britiske styrker inntar Johannesburg
- Bokseropprøret: Bokserne inntar Tianjin
- 5. juni – Boerkrigen: Britiske styrker inntar Pretoria
- 20. juni – Bokseropprøret: Bokserne dreper flere hundre europeere nær Beijing, inkludert den tyske ambassadøren. Ambassade-strøket i Beijing beleires
- 30. juni – North German Lloyd Steamships pir i Hoboken, New Jersey brenner. 326 omkommer
Tredje kvartal
rediger- 2. juli – Ferdinand von Zeppelin flyr det første luftskipet med motor og propeller, LZ1
- 13. juli – Bokseropprøret: En flernasjonal europeisk styrke tar tilbake Tientsin fra bokserne
- 19. juli – Tunnelbanesystemet Metroen i Paris åpner.
- 29. juli – Umberto I av Italia myrdes av anarkisten Gaetano Bresci
- 8. august – Davis Cup den internasjonale tennisturneringen blir arrangert for første gang i Boston.
- 14. august – Bokseropprøret: Europeiske styrker tar kontroll i Beijing, og får satt fri europeiske gisler
- 8. september – Galveston i Texas utsettes for en orkan av kategori 4 størrelse med 6 000 – 8 000 døde
- 17. september – Den filippinsk-amerikanske krig: Filippinske styrker under Juan Cailles slår amerikanerne ved Mabitac
Fjerde kvartal
rediger- Oktober – Oppfinneren Johan Vaaler tar patent på sin papirklemme, en av mange forløpere for bindersen
- 21. november – Norsk Arbeidsgiverforening stiftes
- 3. desember – Folketelling, 2 239 881 innbyggere i Norge 1 152 402 kvinner og 1 087 479 menn. 1 612 230 (72%) i landkommuner og 627 651 i byene. I Kristiania bor det 225 799 innbyggere.
- 14. desember – Kvantefysikken ser dagens lys idet Max Planck legger frem sin strålingslov
- Nobelstiftelsen innstiftes i (Sverige), som bestemt i Alfred Nobels testamente.
- Kodak introduserer det første masseproduserte fotoapparatet, Brownie
Fødsler
rediger- 4. januar – James Bond, amerikansk ornitolog (d. 1989)
- 2. februar – Gunnar Larsen, norsk forfatter (d. 1958)
- 19. februar – Giorgos Seferis, gresk poet (d. 1971)
- 22. februar – Luis Buñuel, spansk filmskaper (d. 1983)
- 26. februar – Jean Negulesco, rumensk-amerikansk filmregissør og manusforfatter (d. 1993)
- 9. mars – Howard Aiken, amerikansk pioner innenfor informatikk (d. 1973)
- 18 mars- Erik Lundegård, svensk biograf (d. 1982)
- 19. mars – Frédéric Joliot-Curie, fransk fysiker (d. 1958)
- 5. april – Spencer Tracy, amerikansk skuespiller (d. 1967)
- 26. april – Charles Francis Richter, amerikansk geofysiker (d. 1985)
- 17. mai – Ruhollah Khomeini, iransk statsoverhode (d. 1989)
- 23. mai – Hans Frank, tysk krigsforbryter (d. 1946)
- 4. juli – Louis Armstrong, amerikansk jazzmusiker (d. 1971)
- 19. juli – Arno Breker, tysk skulptør (d. 1991)
- 23. juli – Einar Skjæraasen, norsk dikter (d. 1966)
- 29. juli – Eyvind Johnson, svensk forfatter (d. 1976)
- 4. august – Elizabeth Bowes-Lyon, britisk dronning (d. 2002)
- 3. september – Urho Kekkonen, finsk president (d. 1986)
- 6. september – Irene Harand, østerriksk menneskerettsforkjemper (d. 1975)
- 13. september – Viggo Hansteen, norsk politiker (d. 1941)
- 7. oktober – Heinrich Himmler, tysk nazist (d. 1945)
- 10. oktober – Helen Hayes, amerikansk skuespiller (d. 1993)
- 10. oktober – Wilhelm Rediess, tysk general (d. 1945)
- 26. oktober – Karin Boye, svensk forfatter (d. 1941)
- 14. november – Aaron Copland, amerikansk komponist (d. 1990)
- 25. november – Rudolf Höß, tysk krigsforbryter (d. 1947)
- 30. november – Geoffrey Household, britisk forfatter (d. 1988)
Dødsfall
redigerJanuar
rediger- 3. – Dmitrij Grigorovitsj, russisk forfatter (f. 1822)
- 13. – Peter Waage, norsk kjemiker (f. 1833)
- 17. – Luigi Trombetta, italiensk katolsk kardinal (f. 1820)
- 18. – Marcus Selmer, dansk fotograf (f. 1818)
- 19. – Jacob Lerche Johansen, norsk offiser og statsråd (f. 1818)
- 20. – John Ruskin, engelsk forfatter og kunstkritiker (f. 1819)
- 21. – Francis, hertug av Teck, britisk aristokrat (f. 1837)
- 25. – Adelheid av Hohenlohe-Langenburg, tysk kongelig (f. 1835)
- 31. – John Sholto Douglas, 9. marki av Queensberry, aristokrat, bokser (f. 1844)
Februar
rediger- 1. februar – Domenico Maria Jacobini, italiensk katolsk kardinal (f. 1837)
- 22. februar – Jens Braage Halvorsen, norsk bibliotekar og forfatter (f. 1845)
Mars
rediger- 6. – Gottlieb Daimler, tysk bilkonstruktør (f. 1834)
- 10. – J.P.E. Hartmann, dansk komponist (f. 1805)
- 13. – Henri Didon, fransk predikant, pedagog og forfatter (f. 1840)
- 14. – Hans Christian Ørsted Hambro, norsk skolebestyrer (f. 1858)
- 14. – Jens Nicolai Ludvig Schjørring, dansk prest og salmedikter (f. 1825)
- 21. – Daniel Niclasen, færøysk kjøpmann og politiker (f. 1840)
- 26. – Camillo Mazzella, italiensk katolsk kardinal (f. 1833)
- 28. – Vincent Benedetti, fransk diplomat (f. 1817)
- 28. – Piet Joubert, sørafrikansk general (f. 1834)
April
rediger- 2. – Gustaf Åkerhielm, svensk politiker (f. 1833)
- 5. – Joseph Bertrand, fransk matematiker (f. 1822)
- 6. – Georg Christian Freund, dansk billedhugger (f. 1821)
- 7. – Frederic Church, amerikansk maler (f. 1826)
- 18. – Izrael Poznański, polsk forretningsmann og filantrop (f. 1833)
- 22. – Rabih az-Zubayr, sudansk krigsherre (f. 1842)
- 24. – George Campbell, 8. hertug av Argyll (f. 1823)
- 27. – Vasilij Vasiljev, russisk sinolog (f. 1818)
- 29. – Erasmus Zahl, norsk forretningsmann (f. 1826)
Mai
rediger- 2. – Ivan Ajvazovskij, russisk kunstner (f. 1817)
- 2. – Lars Oftedal, norsk prest og politiker (f. 1838)
- 5. – Johann Evangelist Haller, østerriksk katolsk kardinal (f. 1825)
- 9. – Carl Brosbøll, dansk forfatter (f. 1816)
- 13. – Hermann Levi, tysk dirigent (f. 1839)
- 28. – George Grove, britisk musikkskribent (f. 1820)
- 28. – Morten Diderik Emil Lambrechts, norsk høyesterettsjustitiarius (f. 1824)
Juni
rediger- 3. – Mary Kingsley, britisk oppdager og etnolog (f. 1862)
- 5. – Stephen Crane, amerikansk forfatter, poet og journalist (f. 1871)
- 6. – Johannes Westergaard, norsk skipsreder og politiker (f. 1814)
- 20. – Klemens von Ketteler, tysk diplomat (f. 1853)
- 20. – Henry Brougham Loch, britisk offiser (f. 1827)
- 25. – Flora Fallesen, dansk skuespiller og oversetter (f. 1832)
- 28. – Harriet E. Wilson, amerikansk forfatter (f. 1825)
Juli
rediger- 9. – Gregorio Maria Grassi, italiensk misjonær (f. 1833)
- 13. – Ditmar Meidell, norsk redaktør (f. 1826)
- 18. – Johan Kjeldahl, dansk kjemiker (f. 1849)
- 20. – Paul Denn, fransk misjonær (f. 1857)
- 20. – Léon-Ignace Mangin, fransk misjonær (f. 1857)
- 26. – Albert Bonnier, svensk forlegger (f. 1820)
- 29. – Sigbjørn Obstfelder, norsk dikter (f. 1866)
- 29. – Umberto I, italiensk konge (f. 1844)
- 30. – Alfred av Sachsen-Coburg-Gotha, britisk hertug (f. 1844)
August
rediger- 4. – Isaak Levitan, russisk maler (f. 1860)
- 7. – Wilhelm Liebknecht, tysk politiker (f. 1826)
- 12. – Wilhelm Steinitz, østerriksk sjakkspiller (f. 1836)
- 13. – Vladimir Solovjov, russisk filosof (f. 1853)
- 15. – Pascal d'Addosio, italiensk misjonær (f. 1835)
- 19. – Enok Bærentsen, færøysk kjøpmann (f. 1831)
- 20. – Carl Rohl-Smith, dansk-amerikansk billedhugger (f. 1848)
- 21. – Ferdinand Hamer, nederlandsk misjonær (f. 1840)
- 21. – Hélène-Anaïs de Jaurias, fransk misjonær (f. 1824)
- 23. – Kiyotaka Kuroda, japansk statsminister (f. 1840)
- 25. – Friedrich Nietzsche, tysk filosof (f. 1844)
- 31. – Daniel A. Buli, norsk salmedikter (f. 1820)
- 31. – Fjodor Gejden, russisk general (f. 1821)
September
rediger- 11. september – Otto Torell, svensk geolog, zoolog og polfarer (f. 1828)
Oktober
rediger- 15. – Zdeněk Fibich, tsjekkisk komponist (f. 1850)
- 20. – Naim Frashëri, albansk dikter (f. 1846)
- 22. – Anders Askevold, norsk maler (f. 1834)
- 22. – John Sherman, amerikansk advokat og politiker (f. 1823)
- 28. – Max Müller, tysk filolog og orientalist (f. 1823)
November
rediger- 10. – Jean Pierre Armand David, fransk misjonær (f. 1826)
- 19. – Samuel John Stone, britisk prest og salmedikter (f. 1839)
- 21. – Christian Christophersen, norsk forretningsmann (f. 1840)
- 22. – Arthur Sullivan, britisk komponist (f. 1842)
- 22. – Philip Weilbach, dansk forfatter og kunsthistoriker (f. 1834)
- 30. – Oscar Wilde, britisk forfatter (f. 1854)
Desember
rediger- 5. – Henrik Homan, norsk jurist (f. 1824)
- 8. – Max Abraham, tysk forlegger (f. 1831)
- 14. – Paddy Ryan, irsk-amerikansk bokser (f. 1851)
- 20. – Frederick Richard Pickersgill, britisk maler og illustratør (f. 1820)
- 28. – Herluf Kløvstad, norsk lege (f. 1868)
Sport
rediger- 14. mai – 28. oktober – De andre olympiske lekene blir avholdt i Paris, de varer i fem måneder uten åpnings- eller avslutningsseremoni. Norge blir uten gullmedalje men skytteren Ole Østmo tar to sølv- og to bronsemedaljer.
- 9. februar – Tennisturneringen Davis Cup blir opprettet.
- 25. februar – Edvard Engelsaas blir allroundverdensmester på skøyter i Oslo, Norge.
Musikk
rediger- 14. januar – Operan Tosca av Giacomo Puccinis blir uroppført i Roma
- Gustav Mahler – Symfoni nr. 4 i G-dur
- Nikolaj Andrejevitsj Rimskij-Korsakov – Tzar Saltan (Opera)
Litteratur
rediger- Joseph Conrad – Lord Jim
- Sigmund Freud – Die Traumdeutung, på norsk Drømmetydning