Frédéric Joliot-Curie

fransk politiker og fysiker

Jean Frédéric Joliot-Curie (født Jean Frédéric Joliot; 19. mars 1900 i Paris i Frankrike, død 14. august 1958 samme sted) var en fransk atomfysiker og vinner av nobelprisen i kjemi 1935. Joliot-Curie mottok også en rekke andre priser, blant annet Stalins fredspris i 1951.

Frédéric Joliot-Curie
FødtJean Frédéric Joliot
19. mars 1900[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Paris[5][6]
16. arrondissement (gate: rue des Marronniers)[7][8]
Død14. aug. 1958[9][2][3][4]Rediger på Wikidata (58 år)
Paris[10][6]
Hôpital Saint-Antoine (12. arrondissement i Paris)[11]
BeskjeftigelseKjernefysiker, kjemiker, professor, politiker, universitetslærer, fysiker, fransk motstandskjemper Rediger på Wikidata
Embete
  • Directeur général du Centre national de la recherche scientifique (1944–1946)
  • president (Société Française de Physique, 1946–1949)
  • high commissioner for atomic energy (1945–1950)
  • dosent (Faculté des sciences de Paris)
  • professor (Collège de France, 1938–1957)
  • professor (Faculté des sciences de Paris) Rediger på Wikidata
Utdannet vedLycée Lakanal
École supérieure de physique et de chimie industrielles de la ville de Paris ParisTech
Faculté des sciences de Paris
EktefelleIrène Joliot-Curie (1926–)
BarnPierre Joliot
Hélène Langevin-Joliot
PartiParti communiste français[12]
NasjonalitetFrankrike
GravlagtCemetery Sceaux[2][13]
Medlem av
10 oppføringer
Royal Society (1946–)
Akademie der Wissenschaften der DDR
Det franske vitenskapsakademiet (1943–)[14]
Sovjetunionens vitenskapsakademi
Det ungarske vitenskapsakademiet
Det polske vitenskapsakademi
Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen
National Front (1941–)
Académie nationale de médecine
Temporary Consultative Assembly (19441945)[12]
Utmerkelser
17 oppføringer
Kommandør av Æreslegionen (1946)[8]
Nobelprisen i kjemi (1935) (neste: Peter Debye, sammen med: Irène Joliot-Curie, forrige: Harold Clayton Urey)[15][16]
Æresdoktor ved Jagiellon-universitetet i Krakow
Hughesmedaljen (1947) (neste: Robert Watson-Watt, forrige: John Turton Randall)[17]
Matteucci-medaljen (1932) (neste: Wolfgang Pauli, sammen med: Irène Joliot-Curie, forrige: Franco Rasetti)[18]
3. klasse av Grunwald-korsets orden
Stalin-prisen
Utenlandsk medlem av Royal Society (1946)[19]
Honorary doctor of the Maria Curie-Skłodowska University (1950)
Æresdoktor ved Universitetet i Warszawa
Æresdoktor ved Universitetet i Łódź
Kommandørkors med stjerne av Ordenen Polonia Restituta
1. klasse av Arbeidsflaggets orden
Ridder av Æreslegionen (1935)[8]
Offiser av Æreslegionen (1938)[8]
Barnard-medaljen (1940)
Croix de guerre 1939–1945
ArbeidsstedCollège de France (19371958) (verv eller stilling: professor)[20]
Faculté des sciences de Paris
Commissariat à l'énergie atomique et aux énergies alternatives (19451950)
FagfeltKjernefysikk, naturvitenskap,[21] fysikk,[21] kjemi,[21] radiobiologi
Doktorgrads-
studenter
Bruno Pontecorvo
Hamlet Vartapetian

Nobelprisen i kjemi
1935
Stalins fredspris
1951

Joliot fikk sin forskerutdanning hos Marie Sklodowska Curie, oppdageren av radium og dobbel nobelprisvinner. I 1926 giftet han seg med hennes datter, Irène Curie.

I 1932 oppdaget Joliot og hans ektefelle kunstig radioaktivitet. Dette var i seg selv epokegjørende, men Joliot og medarbeiderne forutså også eksistensen av nøytronet (senere oppdaget av briten Chadwick, nobelprisvinner i fysikk 1935), og påviste tilintetgjøring av materie ved reaksjon mellom en partikkel og dens antipartikkel (som elektron og positron) – og kjedereaksjoner i spaltbart materiale, spesielt uran.[trenger referanse]

Grunnlaget for å bygge atomreaktorer var kjent av Joliot-Curie alt på 1930-tallet, og i 1940 fikk han levert 200 kg tungtvann fra Norsk Hydro. Dette ble ført over til Storbritannia ved tyskernes okkupasjon av Frankrike.

Han gikk inn i det illegale franske kommunistpartiet i 1942.[trenger referanse]

Etter frigjøringen ble Joliot-Curie leder for det franske atomenergikommissariatet, men han ble fjernet i 1950 av politiske grunner.[trenger referanse]

Joliot var den første president i Verdensfredsrådet, medlem av sentralkomiteen i Frankrikes kommunistparti fra 1956, og æresdoktor ved Universitetet i Oslo 1946.

Referanser

rediger
  1. ^ Archives de Paris, archives.paris.fr, hefte 345[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c Find a Grave, besøkt 29. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Base biographique, oppført som Jean Frédéric Joliot-Curie, BIU Santé person ID 8885[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, oppført som Frédéric, Jean Joliot, CTHS person-ID 110939, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Жолио-Кюри Фредерик, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Archives de Paris, archives.paris.fr, hefte 345[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c d Léonore database, www.leonore.archives-nationales.culture.gouv.fr, Léonore 19800035/290/38935[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Archives de Paris, archives.paris.fr, hefte 2148[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.lemonde.fr[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ a b Maitron identifikator 88120[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Find a Grave-ID 38021075, besøkt 24. mars 2021[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.academie-sciences.fr[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ royalsociety.org[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ www.accademiaxl.it[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ past Fellow of the Royal Society ID NA7837, catalogues.royalsociety.org[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ liste over professorer ved Collège de France[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ a b c Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19990004068, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 

Eksterne lenker

rediger