Wikipedia

Tosca

Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. Se Mal:Referanseløs for mer informasjon.

Tosca er en opera i tre akter av Giacomo Puccini, med libretto av Luigi Illica og Giuseppe Giacosa. Librettoen baserer seg på Victorien Sardous La Tosca, et drama i fem akter. Puccini så dette stykket på fransk, med Sarah Bernhardt i hovedrollen i Milano i 1889. Forestillingen gjorde et dypt inntrykk på ham, selv om han ikke forsto språket. Han begynte raskt planleggingen av en opera, men han kom ikke i gang med arbeidet før i januar 1898. Dette kom blant annet av at rettighetene først var blitt solgt til komponisten Alberto Franchetti. Parallelt med komponeringen dro Puccini også til blant annet Paris der han traff Sardou, og til Roma for å se stedene der handlingen foregikk. Premieren på Tosca fant sted i Teatro Costanzi i Roma 14. januar 1900.

Tosca
Utgitt1900
SjangerOpera
Lengde00:00:02
SpråkItaliensk
Komponist(er)Giacomo Puccini
Tosca på Commons
Plakat av Adolfo Hohenstein til uroppføringen av Tosca

Handling rediger

Handlingen foregår i Roma i juni 1800.

Akt I rediger

 
Interiør fra Sant'Andrea della Valle

Første akt finner sted i kirken Sant'Andrea della Valle. Den politiske fangen Angelotti har flyktet fra fengslet Castel Sant'Angelo, og han har søkt tilflukt i slektskapellet i kirken. Hans søster, markisen Attavanti, har tidligere vært i kirken og bedt for Angelotti, om at han skulle løslates. Samtidig har hun uten å vite det stått modell for kunstneren Mario Cavaradossis portrett av madonnaen. Samtidig med at Angelotti gjemmer seg i kapellet, kommer kunstneren til kirken for å fortsette arbeidet med portrettet. Han tar en pause, og sammenligner portrettet med sin elskede, operadivaen Floria Tosca, Recondita armonia (Åh, skjulte harmoni). En kirketjener som har assistert ham forlater kirken, og deretter kommer Angelotti ut fra kapellet. Cavaradossi og Angelotti er venner fra tidligere, og kunstneren lover å hjelpe flyktningen.

Tosca avbryter dem når hun kommer til kirken for å avtale et møte med Cavaradossi etter hennes opptreden om kvelden. Hun roper Mario! Mario! Mario! og Angelotti rekker å gjemme seg. Hun er imidlertid svært sjalu, og fatter mistanke, ettersom hun hørte Cavaradossi snakke med noen da hun kom, og hun kjente igjen portrettet av madonnaen. Hun mistenker ham for å ha en annen kvinne. Cavaradossi forsikrer henne om at det ikke er tilfelle, og til slutt forlater hun kirken.

Angelottis flukt er oppdaget, og det skytes med kanoner fra Castel Sant'Angelo. Cavaradossi gjemmer Angelotti i sin villa. Mens de forlater kirken, fylles den av folk som feirer seieren over Napoleon ved Marengo, også selve politisjefen, baronen Scarpia, kommer med sine menn (Un tal baccano in chiesa! (Hvem bråker her i kirken?)). Han oppdager at familien Angelottis kapell er åpent, og finner der en vifte. Tosca kommer tilbake til kirken for å forklare for Cavaradossi at hun ikke har tid til å treffe ham som avtalt. I stedet vokser hennes sjalusi når Scarpia viser henne viften. Opprørt forlater hun deretter kirken. Scarpia gir da sine menn ordre om å følge etter henne. Tre sbirri, una carrozza (Tre politimenn, én vogn/Ta med deg tre sbirrer, skynd deg), Scarpia: Va' Tosca, nel tuo cuor s'annida Scarpia (Gå, Tosca, i ditt hjerte bor nå Scarpia), koret: Adiutorium nostrum (Min hjelp står i Guds navn), Scarpia: A doppia mira tendo il voler (Dobbel triumf kan jeg kanskje oppnå).

Akt II rediger

 
Palazzo Farnese

Scarpias rom i Palazzo Farnese (i virkeligheten Frankrikes ambassade helt siden 1635). Scarpia spiser middag alene mens musikk fra konserten der Tosca skal synge høres gjennom vinduet. Hans medhjelper Spoletta fører inn Cavaradossi som er tatt til fange. Scarpia forhører fangen, men han avslører ingenting. Scarpia sender bud på Tosca, og når hun kommer, ber Cavaradossi henne om ikke å si noe. Cavaradossi sendes ut for å tortureres, men når hun hører hans skrik avslører hun Angelottis gjemmested. Cavaradossi slepes ut fra torturkammeret.

En annen av Scarpias menn, Sciarrone, kommer for å fortelle at Napoleons nederlag ved Marengo er vendt til seier. Cavaradossi hører det og utbryter Vittoria! (Seier!) før han føres til fengslet.

Tosca spør hva prisen er for at Cavaradossi skal kunne settes fri. Scarpias svarer: hun selv. Hun forsøker da å bevege ham Vissi d'arte, vissi d'amore ("Jeg levde for kunst, jeg levde for kjærlighet" – også kalt Toscas bønn). Spoletta forteller deretter at Angelotti begikk selvmord da han ble pågrepet på nytt. Tosca ser da ingen annen utvei enn å gi etter. Scarpia gir ordre om at kunstneren skal skinnhenrettes, og Tosca får ham til å skrive en passerseddel slik at hun deretter kan flykte med Cavaradossi. Mens Scarpia skriver passerseddelen oppdager hun en kniv, og når Scarpia kommer for å ta sin rett stikker hun ham ihjel.

Akt III rediger

 
Castel Sant'Angelo

Taket på fengselet Castel Sant'Angelo der Cavaradossi skal henrettes. Klokkene ringer, og en gjetergutt synger en sang, Lo de' sospiri. Cavaradossi føres til retterstedet. Fangevokteren informerer ham om at han har en time igjen å leve. Kunstneren ber om å få oppfylt et siste ønske: å få skrive et avskjedsbrev til sin elskede. Han synger da den kjente «Tårnarien» (E lucevan le stelle: og stjernene skinte, og jorden duftet).

Tosca kommer, og beretter at hun har myrdet Scarpia, at Cavaradossi skal skinnhenrettes og at hun har skaffet en passerseddel slik at de kan flykte. Hun forteller ham hvordan han skal falle, og at han må ligge urørlig til soldatene har gått. De synger en duett Senti, l'ora è vicina (Vent. Stunden er nær.) Cavaradossi: Amaro sol per te m'era il morire (Jeg kjente ingen redsel for døden), Tosca: Amore che seppe a te vita serbare (Vår varme kjærlighet gir deg livet tilbake), finaleduett: Trionfal... di nova speme (I triumf, med nytt håp.)

Når klokken slår, kommer eksekusjonspatruljen og stiller seg opp. De avfyrer sine våpen, og Cavaradossi faller. Tosca venter til patruljen har gått før hun går fram til ham, innser at han faktisk er død og at Scarpia har lurt henne. Mordet på Scarpia er dessuten oppdaget, og hans menn kommer for å gripe henne. Tosca kaster seg ned fra taket O Scarpia, avanti a Dio! (O Scarpia, Gud straffer deg!).

Roller rediger

 
Forsiden på den originale librettoen fra 1899.
  • Hovedroller
    • Floria Tosca, en kjent sangerinne – sopran
    • Mario Cavaradossi, en kunstmaler – tenor
    • Baron Scarpia, romersk politisjef – baryton
    • Cesare Angelotti, republikansk rebell – bass
    • En kirketjener – baryton
    • Spoletta, en soldat – tenor
    • Sciarrone, en av baron Scarpias menn – bass
    • En gjetergutt – guttesopran
  • Andre roller
    • En fangevokter – bass
    • Soldater, politimenn, damer, byfolk, korgutter – kor

Diskografi (utvalg) rediger

Filmografi (utvalg) rediger

Litteratur rediger

  • Norbert Christen: Tosca i Pipers Enzyklopädie des Musiktheaters; bind. 5, Piccinni – Spontini. Piper, München und Zürich 1994, ISBN 3-492-02415-7, s. 106–113 ff.
  • Attila Csampai, Dietmar Holland (red): Giacomo Puccini – Tosca. Texte, Materialien, Kommentare, Rowohlt, Reinbek 1987, ISBN 978-3-499-18306-5.
  • Michael Horst: Puccini Tosca; Seemann Henschel/Bärenreiter, Kassel 2012, ISBN 978-3894879136.
  • Kurt Pahlen: Tosca; Wilhelm Goldmann Verlag, München 1984, ISBN 978-3442331116.

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Tosca&oldid=24215007»