Universitetet i Bologna

Universitetet i Bologna (italiensk Alma mater studiorum – Università di Bologna) er et offentlig universitet i Bologna, Italia. Universitetet ble grunnlagt i 1088, og er dermed det eldste universitet i verden i kontinuerlig drift.[4] Det har rundt 100.000 studenter, og er Italias nest største universitet etter La Sapienza i Roma. Universitetet er ofte å finne på førsteplass i nasjonale rankinger, er spesielt sterkt i jus, medisin, og naturvitenskap.[5]

Alma mater studiorum
Università di Bologna
Palazzo Poggi UniBo.jpg
Grunnlagt1088; 933 år siden (1088)
TypeOffentlig universitet
RektorFrancesco Ubertini
BeliggenhetBologna, Italia
Studenter95 711 (2006)
Ansatte7 688 (2018)[1]
Medlemskap
6 oppføringer
Mediterra, Utrecht-nettverket, Coimbragruppen, ORCID[2], Europaeum, European University Association[3]Rediger på Wikidata
Nettstedhttps://www.unibo.it (italiensk, engelsk)

51 nummererte markører
1 = Library of the University of Bologna
2 = Navile's University Library. Section of Chemistry "Giacomo Ciamician"
3 = Navile's University Library. Section of Industrial Chemistry
4 = Veterinary University Library "Giovanni Battista Ercolani"
5 = University Library of Mathematics, Physics, Astronomy and Computer Science. Mathematics Section
6 = Navile's University Library. Section of the Department of Pharmacy and Biotechnology
7 = University Library of Agriculture Gabriele Goidanich
8 = University Library of the Department of Statistical Sciences "Paolo Fortunati"
9 = University Library of Political and Social Sciences "Nicola Matteucci"
10 = University Library of the Department of History Cultures Civilization. Modern History Section
11 = University Library of the Department of Philosophy and Communication. Communication section
12 = University Library of the Department of Biological, Geological and Environmental Sciences. Biology Section
13 = University Library of Engineering and Architecture. Section of Civil Engineering "Giovanni Michelucci"
14 = University Library of Engineering and Architecture. Section of Architecture
15 = University Library of Engineering and Architecture. Engineering Section "Gian Paolo Dore"
16 = Interdepartmental University Library of Mathematics, Physics, Astronomy and Computer Science. Section of Physics
17 = Biblioteca Universitaria del Dipartimento di Scienze Biologiche, Geologiche e Ambientali. Sezione di Geologia
18 = Biblioteca Universitaria di Scienze dell'Educazione Mario Gattullo
19 = Biblioteca Universitaria di Ingegneria e Architettura. Sezione Ingegneria Chimica, Ambientale e Gestionale "F. P. Foraboschi"
20 = Biblioteca Universitaria di Discipline economico aziendali Walter Bigiavi
21 = Biblioteca Universitaria Giuseppe Testoni del Dipartimento di Scienze Aziendali
22 = Biblioteca Universitaria del Dipartimento di Storia Culture Civiltà. Sezione di Archeologia
23 = Biblioteca Universitaria del Dipartimento di Storia Culture Civiltà.Sezione Storia Medievale
24 = Library of Medicine. Clinical Library "F.B. Bianchi". Section of Diseases of the Cardiovascular System
25 = Biblioteca di Medicina. Biblioteca Clinica "F. B. Bianchi". Sezione di Medicina interna "Gasbarrini"
26 = Biblioteca di Medicina. Biblioteca Clinica "F. B. Bianchi". Sezione di Biomedica
27 = Biblioteca di Medicina. Biblioteca Clinica "F. B. Bianchi". Sezione centrale
28 = Biblioteca di Medicina. Biblioteca Clinica "F. B. Bianchi". Sezione di Chirurgia generale e dei trapianti d'organo "L. Possati"
29 = Biblioteca di Medicina. Biblioteca Clinica "F. B. Bianchi". Sezione di Scienze ginecologiche, ostetriche e pediatriche
30 = Biblioteca di Medicina. Biblioteca Clinica "F. B. Bianchi". Fondo di Scienze dermatologiche "L. Martinotti"
31 = Biblioteca di Medicina. Biblioteca Clinica "F. B. Bianchi". Fondo di Microbiologia
32 = Biblioteca delle Arti. Sezione di Arti visive "I. B. Supino"
33 = Biblioteca del Dipartimento di Filosofia e Comunicazione - FILCOM. Sezione di Filosofia
34 = Biblioteca del Navile. Sezione di Astronomia
35 = Biblioteca di Medicina. Sezione di Psichiatria "Carlo Gentili"
36 = Biblioteca del Dipartimento di Lingue, Letterature e Culture moderne - LILEC
37 = Biblioteca di discipline umanistiche
38 = Biblioteca del Dipartimento di Storia Culture Civiltà - DiSCi. Sezione di Storia antica
39 = Biblioteca del Dipartimento di Sociologia e Diritto dell'Economia - SDE. Sezione di Sociologia
40 = Biblioteca delle Arti. Sezione di Musica e Spettacolo
41 = Biblioteca del Dipartimento di Scienze economiche - DSE
42 = Biblioteca del Dipartimento di Storia Culture Civiltà - DiSCi. Sezione di Orientalistica e Antropologia
43 = Biblioteca "Silvana Contento" del Dipartimento di Psicologia - PSI
44 = Biblioteca Giuridica "Antonio Cicu". Sezione Centrale
45 = Biblioteca Giuridica "Antonio Cicu". Sezione di Diritto amministrativo (SPISA)
46 = Biblioteca del Dipartimento di Sociologia e Diritto dell'Economia - SDE. Sezione di Diritto dell'economia
47 = Biblioteca Centrale del Campus di Rimini
48 = Biblioteca del Dipartimento di Storia Culture Civiltà - DiSCi. Sezione di Archeologia. Sede di Ravenna
49 = Biblioteca Centrale del Campus di Ravenna. Sezione Centrale di Palazzo Corradini
50 = Biblioteca Centrale del Campus di Ravenna. Sezione di Scienze ambientali
51 = Roberto Ruffilli central library
Universitetet i Bologna
44°29′38″N 11°20′34″Ø

Universitetet skiftet i 2000 navn til Alma mater studiorum, latin for «studienes fostermor», for å understreke dets spesielle historiske rolle. Det nye navnet brukes nesten utelukkende i kombinasjon med det gamle. Universitetet har utdannet flere kjente personer, deriblant renessansefigurer som Nicolaus Copernicus og Galileo Galilei.

HistorieRediger

Det er uklart nøyaktig når universitetet ble grunnlagt, men historiske studier tyder på at det skjedde mot slutten av 1000-tallet. En gruppe historikere fikk på 1800-tallet i oppdrag å finne en eksakt dato, og kom frem til årstallet 1088, som i dag brukes som offisielt grunnleggingsår. Med dette regnes Universitetet i Bologna som det eldste universitetet i verden som har vært i kontinuerlig drift[6].

Byen Bologna begynte i 1350 å betale professorenes lønn, som tidligere ble betalt av studentene. Dermed ble universitetet offentlig finansiert, og har operert sådan siden.

Universitetet er historisk kjent for sin undervisning i romerretten og den kanoniske rett. Universitetet i Bologna huser dermed ikke overraskende verdens eldste juridiske fakultet.[7] Universitetet var det første til å ta i bruk ordet "studium" om utdanningsfasen, samt ordet "universitas" for å beskrive utdanningsinstitusjonen som helhet. Som sentral i utviklingen av den moderne universitetsutdanningen, med laurea (treårig bachelor) og magistrale (toårig master), var universitetet 1999 vert for Bologna-prosessen, som definerte rammevilkårene for høyere utdanning i Europa[8].

OrganisasjonRediger

Universitetet består av 33 fakulteter (dipartimenti), og har omkring 100 000 studenter innskrevet. Foruten Bologna har universitet også fakulteter i Cesena, Forlì, Ravenna, Rimini og Buenos Aires[9].

ReferanserRediger

  1. ^ http://ustat.miur.it/dati/didattica/italia/atenei-statali/bologna.
  2. ^ orcid.org[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ eua.eu, besøkt 16. juli 2019[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Oldest higher-learning institution, oldest university». Guinness World Records (engelsk). Besøkt 2. mars 2019. 
  5. ^ «Censis, la classifica delle università: Bologna ancora prima». Repubblica.it (italiensk). 3. juli 2017. Besøkt 2. mars 2019. 
  6. ^ «The University from the 12th to the 20th century - University of Bologna». www.unibo.it (engelsk). Besøkt 2. mars 2019. 
  7. ^ «The University from the 12th to the 20th century - University of Bologna». www.unibo.it (engelsk). Besøkt 2. mars 2019. 
  8. ^ «Bologna Process». eua.eu. Besøkt 11. mars 2019. 
  9. ^ «Campuses and structures - University of Bologna». www.unibo.it (engelsk). Besøkt 2. mars 2019. 

Eksterne lenkerRediger

 
Innendørs fra universitetets hovedbygning, som i dag huser Bolognas historiefakultet.
 
Bilde fra et av universitetets bibliotek.