Victorien Sardou

Victorien Sardou
Victorien Sardou (before 1908) - Archivio Storico Ricordi FOTO001650.jpg
Født7. september 1831[1][2]Rediger på Wikidata
Paris[3][4]Rediger på Wikidata
Død8. november 1908[5][6][7][8]Rediger på Wikidata (77 år)
Paris[9][4]Rediger på Wikidata
Far Antoine Léandre SardouRediger på Wikidata
Barn Pierre Sardou, Fred de Gresac, Geneviève SardouRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Dramatiker
Nasjonalitet Julimonarkiet, Den andre franske republikk, Det andre franske keiserdømme, Den tredje franske republikkRediger på Wikidata
MorsmålFransk
SpråkFransk
Medlem av Académie française (1877–)Rediger på Wikidata
Utmerkelser Storkors av ÆreslegionenRediger på Wikidata
DebutLa Taverne des étudiants, 1854

Victorien Sardou (født 5. eller 7. september 1831, død 8. november 1908) var en fransk dramatiker og forfatter.[10]

Sardou skrev historiske dramaer, komedier og libretti for operaer og operetter. I 1877 ble han medlem av Académie française. Han er i dag best husket for hans utvikling, ved siden av Eugène Scribe, av det velgjorte skuespill.[11] Han skreve flere skuespill som ble omformet til populære operaer på 1800-tallet, slike som hans drama La Tosca som førte til Giacomo Puccinis opera av samme navn (1900), og Fedora av Umberto Giordano, et verk som også gjorde fedorahatten populær.[12]

EttermæleRediger

Den irske dramatikeren og litteraturkritikeren George Bernard Shaw sa om La Tosca ved dens premiere: «Such an empty-headed ghost of a shocker... Oh, if it had but been an opera!» («Slikt et tomhjernet spøkelse av en røverroman... Å, hadde den enda blitt gjort til en opera»).[13] Han kom også opp med det nedsettende og avvisende betegnelsen «sardoodledom» i en omtale av Sardous skuespill i Saturday Review for den 1. juni 1895. Shaw mente at Sardous utarbeidede dramatiske maskineri var falleferdig og knirkete, og at hans drama generelt var tomme for tanker. Sardous råd til unge dramatikere om hvordan å bli suksessfull var å «torturere kvinner» som en del av oppbyggingen av ethvert skuespill. Det var et råd som Alfred Hitchcock likte å sitere.[14]

ReferanserRediger

  1. ^ Filmportal.de, 9. okt. 2017, Victorien Sardou, 5ad4c994e6f54d3ca77e714c5398ccc4
  2. ^ Social Networks and Archival Context, 9. okt. 2017, Victorien Sardou, w66t0k4s
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, 14. des. 2014
  4. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), Сарду Викторьен, 28. sep. 2015
  5. ^ Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11923708p
  6. ^ GeneaStar, Victorien Sardou, sardouv0
  7. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Victorien Sardou, 0060973
  8. ^ Store norske leksikon, Victorien Sardou, Victorien_Sardou
  9. ^ Gemeinsame Normdatei, 31. des. 2014
  10. ^ «Sardou, Victorien». Who's Who, 59 1907. A. & C. Black, s. 1556.
  11. ^ McCormick, John (1998): «Sardou, Victorien» i: The Cambridge Guide to Theatre. Red. Martin Banham. Cambridge: Cambridge UP. ISBN 0-521-43437-8. s. 964.
  12. ^ Encarta Dictionary, Microsoft Encarta Premium Suite 2004.
  13. ^ Tosca: The Genesis of the Opera
  14. ^ Haeffner, Nicholas (2005): Alfred Hitchcock, Pearson Education, s. 67

LitteraturRediger

  • Roosevelt, Blanche (2009): Victorien Sardou, BiblioLife, ISBN 1-110-54130-9
  • Stanton, Stephen Sadler (1990): Camille and Other Plays: A Peculiar Position; The Glass of Water; La Dame aux Camelias; Olympe's Marriage; A Scrap of Paper, Hill and Wang, ISBN 0-8090-0706-1

Eksterne lenkerRediger