Henri Louis Didon (født 17. mars 1840 i Le Touvet i Isère i Frankrike, død 13. mars 1900 i Toulouse) var en fransk katolsk predikant av dominikanerordenen, pedagog og forfatter.

Henri Didon
FødtHenri Louis Rémy Didon
17. mars 1840[1][2]Rediger på Wikidata
Le Touvet
Død13. mars 1900[1][2]Rediger på Wikidata (59 år)
Toulouse
BeskjeftigelsePredikant, pedagog og forfatter
Embete
Utdannet vedCollège de France
NasjonalitetFrankrike
GravlagtCimetière de Cachan
SpråkFransk[3][4]
Notable verkCitius, Altius, Fortius – Communiter

Didon er forfatteren bak det olympiske mottoet «citius, altius, fortius» – hurtigere, høyere, sterkere. Mottoet ble brukt av Pierre de Coubertin i 1896 da det beskrev hans visjon for det olympiske ideal.

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Som niåring ble Didon sendt til petit séminaire i Rondeau ved Grenoble. Han gjorde det bra på skolen og likeså i sport.[trenger referanse] Da han var 15 år gammel vant han tre titler under «De olympiske leker i Rondeau», en sportsturnering den katolske skolen for mulige prestekandidater arrangerte hvert fjerde år.

Da han var 18 år gammel avbrøt Didon teologistudiene som han hadde begynt på ved presteseminaret i Grenoble: Han hadde tatt inntrykk av pater Henri Lacordaire,[trenger referanse] og gikk inn i dominikanerordenen i Flavigny. I september 1856 ble han ikledd ordensdrakten.

Prest rediger

To år etter ble han presteviet i Aix-en-Provence, i en alder av 22 år. Han dro til Roma, hvor han fullførte sine studier, og kom tilbake til Frankrike som lektor i teologi. Etter en periode som foreleser, ble han predikant i Paris og stod blant annet for begravelsen til erkebiskop Georges Darboy av Paris, som hadde blitt skutt av kommunarder den 24. mai 1871.

I 1879 fikk han kritikk i pressen for en rekke konferanser han holdt rundt temaet oppløsning av ekteskapet.[trenger referanse] Han avsluttet konferansene etter anmodning fra erkebiskopen, men utga uansett en bok på temaet.

Til tross for sin uortodokse prekestil ble han sendt til CorbaraKorsika.[trenger referanse] Der tilbrakte han syv år mens han skrev på sin Kristus-biografi, hvorpå han dro til Palestina og derfra til Universitetet i Leipzig, Universitetet i Göttingen og Universitetet i Berlin. I 1887 vendte han til Frankrike og i 1890 fullførte han bokverket Jésus-Christ (1891). Boken solgte svært godt og ble snart oversatt til flere språk.[trenger referanse] Han utgav senere flere verker. Også flere av hans prekener er utgitt og oversatt til engelsk.

I januar 1892 var Didon igjen på en fransk prekestol da han i Bordeaux holdt en religiøs-politisk preken til fordel for Republikken. Han holdt så i La Madeleine i Paris en serie fasteprekener om Jesus (Troen på Jesu Kristi Guddom). Deretter holdt han bare av og til prekener eller foredrag. Det meste av sin energi og tid viet han til utdannelsen av ungdommen.

Bibliografi (utvalg) rediger

Franske utgivelser
  • (1875): L'Homme selon la science et la foi, conférences
  • (1876): L'Enseignement supérieur et les Universités catholiques
  • (1878): La Science sans Dieu, conférences
  • (1880): Indissolubilité et divorce, conférences de Saint-Philippe du Roule
  • (1884): Les Allemands
  • (1891): Discours prononcé par le R. P. Didon à la conférence Saint-François de Sales, le 17 juin 1891, à l'occasion des fêtes du centenaire de Saint-Bernard Originalteksten på fransk (PDF)
  • (1891): Discours prononcé par le P. Didon, des Dominicains, à la cérémonie de mariage de M. Pierre Valentin et de Mlle Léontine Devillas, le 23 avril 1891 Originalteksten på fransk (PDF)
  • (1894): La Foi en la divinité de Jésus-Christ, conférences prêchées à l'église de la Madeleine, carême de 1892
  • (1891): Jésus-Christ (2 bind)
  • Influence morale des sports athlétiques, discours prononcé au congrès olympique du Havre, le 29 juillet 1897 (1897) Originalteksten på fransk (PDF)
  • (1901): Lettres du R. P. Didon, de l'ordre des frères prêcheurs, à mademoiselle Th. V. Originalteksten på fransk (PDF)
  • (1902): Lettres du P. Didon à un ami
  • (1930): Lettres à madame Caroline Commanville (2 bind) Originalteksten på fransk, 1 (PDF) Originalteksten på fransk, 2 (PDF)

Referanser rediger

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b AlKindi, Diamond Catalogue ID for persons and organisations 43462[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb129932097; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 129932097.
  4. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 38166371, Wikidata Q16744133 

Eksterne lenker rediger