Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte/Oktober 2019

← Juli 2019 | Oktober 2019 | Januar 2020 →

Oktober 2019

Sør-Dakota

Denne anbefalingen blir bare en variant av min introduksjon til Wikipedia:Kandidatsider/Malaysia: dette er state of the art-AA-arbeid. Det er gjort stødig og ryddig i tråd med stilmanualer, god kildebruk, godt språk og balansert framstilling av mange sider ved et bredspektrert emne. Dette er altså den 45. kandidatartikkelen fra Efloean (diskusjon · bidrag). M O Haugen (diskusjon) 27. sep. 2019 kl. 19:28 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 27. sep. 2019 kl. 19:28 (CEST)
2. For Et nydelig språk i en innholdsrik artikkel. Det er håpefullt med tanke på en UA, at den har så mange røde lenker! --Trygve Nodeland (diskusjon) 27. sep. 2019 kl. 21:04 (CEST)
3. For Meget fin geografiartikkel! Hilsen --Frankemann (diskusjon) 30. sep. 2019 kl. 20:37 (CEST)
4. For Haakon K (diskusjon) 2. okt. 2019 kl. 06:21 (CEST)
5. For Ulf Larsen (diskusjon) 4. okt. 2019 kl. 16:44 (CEST)

Kommentarer

Vi har vel en tradisjon for at det ikke skal være referanser i headingen, så den bør kanskje fjernes og settes inn lengre ned.--Trygve Nodeland (diskusjon) 28. sep. 2019 kl. 10:46 (CEST)

Grunnen til at jeg lot denne stå, er at jeg ikke har funnet det naturlig å gjenta kallenavnene senere i artikkelen. Litt overkill med en sånn delstatssymboler-seksjon, tenkte jeg? Om kallenavnene egentlig trenger noen referanse, eller om dette er en god en, ettersom dette er uformelle navn som går på folkemunne, er et annet spørsmål. Erik F. 29. sep. 2019 kl. 13:56 (CEST)

Veldig bra dette, Erik F.! Lurer på om ikke det lange kapittelet Historie med fordel kunne vært delt opp i noen underkapitler? Har ellers tillatt meg noen omformuleringer i teksten, men er uansett enig med Trygve Nodeland i at språket et meget bra! Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 30. sep. 2019 kl. 20:34 (CEST)

Takk for det, Frankemann! Flere har vært inne og lest korrektur nå, og alle endringene har vært til det bedre. Jeg grublet litt på hvordan jeg skulle dele inn historieseksjonen på en fornuftig måte, men landet på den antagelig kunne periodeinndeles som "Fra førkolumbisk tid til europeisk kolonisering", "Nybyggersamfunnet og indianerkrigene" og "Industrialisering og modernisering". Erik F. 2. okt. 2019 kl. 05:31 (CEST)

En detalj, i tilsvarende artikkel på engelsk er koordinatene angitt ganske grovt, mens her er de mer detaljerte (i grader og minutter). På den ene siden betyr ikke dette noe særlig, i og med at vi i bokmålsversjonen har den smarte koblingen hvor en trykker på kart og så går rett i visning av området, uthevet i rødt, med data fra OpenStreetMap. Samtidig synes jeg det virker litt i overkant med så nøyaktige koordinater, å oppgi kun grader bør holde. Ulf Larsen (diskusjon) 4. okt. 2019 kl. 15:40 (CEST)

I tilsvarende artikkel på engelskspråklig Wikipedia er Black Elk Peak oppgitt som høyeste fjell, mens i denne står Harney Peak listet, bør ikke dette samsvare? Ulf Larsen (diskusjon) 4. okt. 2019 kl. 15:43 (CEST)

Hehe, det viste seg at fjellet hadde skiftet navn. Jeg har rettet det til det nye navnet, Black Elk Peak. Erik F. 4. okt. 2019 kl. 17:58 (CEST)

Areal, både totalt, og land/sjø, er også noe avvikende i denne artikkelen, i forhold til tilsvarende på engelskspråklig Wikipedia. Samme gjelder for befolkningstall. Ulf Larsen (diskusjon) 4. okt. 2019 kl. 15:45 (CEST)

Bra at du så det. De tallene som ble brukt innledningsvis, var nesten ti år gamle (fra folketellingen i 2010), så jeg har byttet dem ut med estimatene for 2018 fra US Census Bureau. Det er det mest nøyaktige vi har inntil vi får en ny folketelling i 2020. Det som står i infoboksen, hentes fra en ekstern kilde, så det er ikke godt å si hvorfor det er et ~2 km² slingringsmonn der, men jeg har fjernet desimalene for å bli noe mer nøyaktig. Erik F. 4. okt. 2019 kl. 17:58 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 8. okt. 2019 kl. 09:27 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Holocaust i Ungarn

En grundig beskrivelse av politikken bak et folkemord, satt inn i et bredt bilde av ungarsk historie og utenrikspolitikk i 1930- og 1940-årene. Dette er en del av holocaustprosjektet til Erik den yngre, og er visst hans 11. kandidatartikkel. M O Haugen (diskusjon) 2. sep. 2019 kl. 22:49 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 2. sep. 2019 kl. 22:49 (CEST)
2. For Litt inhabile, men tar sjansen. --Vennlig hilsen Erik d.y. 3. sep. 2019 kl. 15:03 (CEST)
3. For Ranværing 7. sep. 2019 kl. 06:39 (CEST)
4. For Ulf Larsen (diskusjon) 17. sep. 2019 kl. 20:19 (CEST)
5. For Kan også vurdere UA om påpekte forhold forbedres. --Frankemann (diskusjon) 17. sep. 2019 kl. 21:47 (CEST)

Utmerket

1. For M O Haugen (diskusjon) 2. sep. 2019 kl. 22:49 (CEST)
2. For Ranværing 7. sep. 2019 kl. 06:39 (CEST)
3. For Ulf Larsen (diskusjon) 4. okt. 2019 kl. 11:26 (CEST)

Kommentarer

På grunn av artikkelens historikk har den antakelig enkelte løse tråder. Veldig bra å få bistand fra flere til å sjekke denne artikkelen om et viktig tema. Jeg har ikke så mye tid til å fordype meg med det første, så det er fint om de som sitter på kilder og faktakunnskap retter dette umiddelbart direkte i artikkelen. Uklarheter og andre punkter til diskusjon kan vi ta nedenfor her. --Vennlig hilsen Erik d.y. 3. sep. 2019 kl. 15:25 (CEST)

Frankemanns kommentarer

Her er noen kommentarer helt i starten av lesingen:

• Ingressen bør gjennomarbeides bedre, men dette kan sikkert med fordel tas til slutt.
• Det er mange fotnoter i ingressen, noe vi har tradisjon for å unngå. Forsøk å ta denne informasjonen med tilhørende fotnoter ned i artikkel.
  • Fikset Holder på med rydding i noter og plassering av info. --Vennlig hilsen Erik d.y. 8. sep. 2019 kl. 15:20 (CEST)
• Første kapittel synes jeg er vanskelig å få grep om. Det virker ikke som noen god introduksjon at første avsnitt handler om grenser og territorier i nabolandene. Mulig at dette kan rettes på ved at det gis en kort introduksjon/ingress rett under overskriften Bakgrunn. Uansett er det neppe gunstig, gitt artikkelens tittel, at jødenes situasjon knapt er nevnt før leseren kommer til tredje avsnitt.
  • Delvis Fikset Stokket om på avsnitt og lagt inn noen linjer som forklarer relevans av grenseendringer. Dette er såpass viktig at jeg nevner det helt i begynnelsen av ingressen også. Håper det ble klarere nå. --Vennlig hilsen Erik d.y. 8. sep. 2019 kl. 15:18 (CEST)
• Underkapittelet Bačka sier ingen ting om jødene eller Holocaust, hva er relevansen med denne informasjonen?
  • Fikset
• Underkapittelet Jødenes situasjon synes derimot veldig relevant og virker velskrevet.
• Så kommer enda et stort avsnitt som ikke direkte handler om jødene, nemlig Utviklingen på østfronten. Er det noen (eller kanskje mye) av informasjonen i disse underkapitlene/avsnittene som kan overføres til andre artikler? Eller kan det flettes inn noe om hvordan disse store begivenhetene påvirket jødene? For en som kjenner temaet godt vil en kanskje forstå hvorfor denne bakgrunninformasjonen berører jødene, men for mange, meg selv inkludert, tror jeg det blir for mye perifer tekst.
  • Fikset Kort ned om østfronten og endret overskrift til «militær situasjon».

Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 3. sep. 2019 kl. 22:08 (CEST)

Takk for gode kommentarer.

• Grenseendringer er et viktig tema fordi en stor del av jødene bodde i Karpato-Ruthenia og Transilvania, så en stor del av Holocaust i Ungarn foregikk faktisk i nabolandene (Tsjekkoslovakia/Ukraina og Romania). Men det trengs kanskje en intro som informerer leseren om hvorfor dette er viktig.
  • Fikset Jeg har ryddet og strammet denne seksjonen slik at det nå bare er hovedpunktene som står igjen. --Vennlig hilsen Erik d.y. 16. sep. 2019 kl. 19:15 (CEST)
• Østfronten: Utviklingen på Østfronten er også viktig fordi holocaust i Ungarn pågikk for fullt mens sovjetiske styrker nærmet seg grensene. Massakrene inne i selve Ungarn fortsatte mens sovjetiske styrker var i ferd med å besette landet. Holocaust i Ungarn var den mest systematiske og raskeste delen av holocaust i stor gjennomført av landets eget statsapparat, samtidig som landet var presset fra to kanter. Holocaust i Ungarn var ekstremt, spesielt ekstremt i denne konteksten. Hvordan kan vi snu rundt på ting for å gjøre dette klart?
  • Fikset håper det er OK slik. Vennlig hilsen Erik d.y. 18. sep. 2019 kl. 21:01 (CEST)

Vennlig hilsen Erik d.y. 3. sep. 2019 kl. 22:47 (CEST)

Jeg har lagt inn tekst både i hovedingressen og i innledningen til grenseendring for å vise relasjon til holocaust. Jeg har fjernet den separate seksjonen om Bačka. Vennlig hilsen Erik d.y. 5. sep. 2019 kl. 18:20 (CEST)

Flere kommentarer per 5. september: Synes kapittelet Et selvstendig Ungarn 1938–1944 var godt skrevet. Imidlertid fremstår det som en vel stor tekstbolk. Minst et underkapittel ekstra (og en innledning/inngress), og noen bilder, ville ha hjulpet mye. Fortsetter til helgen, hilsen --Frankemann (diskusjon) 5. sep. 2019 kl. 22:08 (CEST)

Jeg ser nå at den delen kun omhandler Karpato-Rutenia med unntak av noen linjer til slutt. Mulig at det bør struktureres om. Vennlig hilsen Erik d.y. 5. sep. 2019 kl. 22:21 (CEST)

Hei Erik d.y.. Den 12. og i dag, 14. september, leste jeg nøye gjennom hele artikkelen. Vil si at sammenhengen og strukturen nå er mye bedre. Godt gjort at du i løpet kandidatprosessen har greit å bearbeide så mye tekst. Skulle likt å stemt for UA, men noen ting må ordnes først:

• Avsnittet som begynner slik: «Pave Pius XII appellerte til 13 latinamerikanske...» kommer med informasjon som ikke passer med konteksten og overskriften.
  • Delvis Fikset. Opplysningen mangler tidsangivelse og er dermed vanskelig å bruke. Flyttet til diskusjonssiden inntil det er mer opplysninger om tid og kontekst. --Vennlig hilsen Erik d.y. 14. sep. 2019 kl. 16:50 (CEST)
• Flere merknader om manglende referanser eller uklare detaljer.
• Veldig mange røde lenker. Kan du ikke gå gjennom og fjerne så mange du kan? Neppe alle som er like relevante for leseren.
  • Delvis Fikset - jeg plukker bort en del, lager artikler på så mange jeg gidder og lar kanskje noen relevante stå igjen. --Vennlig hilsen Erik d.y. 15. sep. 2019 kl. 15:41 (CEST)
• Kan du ikke mase litt på de av våre slitere med spesiell kunnskap om krigen? Burde vært flere som går gjennom en så viktig artikkel. (Ulempen er nok lengden, en skal sette av mye tid for å lese så store artikler som dette. Kanskje du skulle se om noe kan strammes inn eller flyttes over til andre artikler?)

Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 14. sep. 2019 kl. 10:21 (CEST)

Angående lengde: Fikset (delvis) - jeg fjerner detaljer om den politiske konteksten og flytter tekst til Ungarns historie (som også kan bli for lang slik at det blir behov for en artikkel om Ungarn under andre verdenskrig). Vennlig hilsen Erik d.y. 15. sep. 2019 kl. 21:52 (CEST)

Prosessen videre: @Orland, Frankemann: Frankemann har gode og konstruktive kommentarer. Dette er et stort og viktig tema som jeg ønsker å gjøre skikkelig, men jeg har lite litt tid nå, så fint om vi tar oss god tid med denne kandidatprosessen. --Vennlig hilsen Erik d.y. 15. sep. 2019 kl. 15:41 (CEST)

@Erik den yngre, Frankemann: det er helt ok for meg. Regler og rutiner tilsier at vi ikke bør avslutte kanddiatprosessene før alle involverte er rimelig fornøyd. Mvh M O Haugen (diskusjon) 15. sep. 2019 kl. 15:43 (CEST)

Uheldig disposisjon

Artikkelen har en vanskelig disposisjon. Særlig ved at den er ordnet etter de vekslende makthaverne, det er viktig nok, men det fører til at selve hovedhendelsen Holocaust_i_Ungarn#Deportasjoner_til_Auschwitz_mai–juli_1944 blir gjemt bort som under-under-seksjon. Noen ideer til bedre ordning av stoffet? Vennlig hilsen Erik d.y. 5. sep. 2019 kl. 22:34 (CEST)

Flere bilder mangler byline. Det er flere seksjoner som gjentas, bør sjekkes av hovedbidragsyter. Ulf Larsen (diskusjon) 17. sep. 2019 kl. 18:23 (CEST)

Fikset byline lagt til der det finnes opplysninger. --Vennlig hilsen Erik d.y. 18. sep. 2019 kl. 14:33 (CEST)

I seksjon om Imre Finta står denne setningen: «Ernst Zündel, holocaustfornekter og antisemitt, støttet Finta offentlig.» En nazist som støtter nazistene, har det interesse? Like oppsiktsvekkende som skøyteløpere som går på is, eller skiskyttere som bruker gevær. Setningen bør fjernes. Ulf Larsen (diskusjon) 17. sep. 2019 kl. 20:15 (CEST)

Fikset --Vennlig hilsen Erik d.y. 18. sep. 2019 kl. 11:19 (CEST)

Når det gjelder kilder så skriver GAD følgende om det: «Noen er vant med å bruke «Litteratur» i stedet for «Kilder», men dette er tvetydig og kan ikke tilrås. Det bør i så fall hete «Litteratur brukt som kilder».» Så seksjonen Litteratur bør endre navn til Kilder, alternativt Litteratur brukt som kilder, og bør flyttes til etter Referanser. Ulf Larsen (diskusjon) 17. sep. 2019 kl. 20:18 (CEST)

her er jeg ikke enig. Kandidatsider er vel ikke stedet å diskutere det, men ettersom Ulf L & GAD er såkategoriske: Ettersom no: ikke bruker seksjonen "Videre lesning", er "Litteratur" et mulig sted å putte inn bøker/artikler man ikke har brukt direkte i artikkelen, men som er nyttige for dem som vil leser mer. Om boka/tidsskriftet er brukt som kilde, eller ei, ser man av referanseseksjonen. Egentlig er dette et forsvar for "Videre lesning"! :) Kjersti L. (diskusjon) 18. sep. 2019 kl. 09:52 (CEST)

Fikset Tror jeg. Det som nå står under «litteratur» er i hovedsak slik som det henvises konkret til i referansene, de er koble sammen vha mal (For eksempel Braham2004 eller Bloch1992). Dette er altså ikke generelle kilder, men brukt spesifikt i teksten. Synes det er greit å kalle det «litteratur». Med så omfattende artikkel blir det rart å ha generelle kilder som det ikke henvises til, det bidrar minimalt til verifiserbarhet. --Vennlig hilsen Erik d.y. 28. sep. 2019 kl. 21:01 (CEST)

Ferdigstilling

@Orland, Frankemann, Ulflarsen: mfl. Nå ble det litt mer jobbing på artikkelen enn jeg hadde tenkt. Jeg kom i skade for å tilføye en god del stoff og kildebelagt alt, men også ryddet i løse tråder og fjernet duplisert tekst. Det er fortsatt noen opplysninger som blir gjentatt for å skape kontekst til andre opplysninger, litt gjentak må vi regne med. Håper det nå begynner å se bra ut slik at den store prosessen kan avrundes. Jeg skal lese gjennom på nytt for å strigle og stramme der det går, men det er fint med hjelp til blant annet:

• Disposisjon - noe som er uklart/kan forbedres, for eksempel mer oppdeling for lesevennlighet
• Generelt løse tråder
• Bildebruk - for lite/mye, ubalansert?

Vennlig hilsen Erik d.y. 28. sep. 2019 kl. 21:14 (CEST)

Bildene ser greie ut, bortsett fra Edward Teller, neppe alle som vet hvem han var, så bør legges til et par forklarende ord. Vedrørende bilder generelt, så ser jeg dette på en ganske bred skjerm, det går bra, har også sjekket det på en vanlig bærbar PC. Når det gjelder artikkelen ellers så må jeg ta en full gjennomlesing, og det vil ta noen dager innen jeg får tid til det. Ulf Larsen (diskusjon) 28. sep. 2019 kl. 21:58 (CEST)

Jeg fjernet bildet av Teller, det er litt i overkant med bilder så det er greit å ta bort noen. Intensjonen var å ta med et bilde som knyttet seg til det rike intellektuelle livet blant jøder i Ungarn. Vennlig hilsen Erik d.y. 29. sep. 2019 kl. 20:04 (CEST)

Lite apropos: Dette en:Fasori Gimnázium sv:Fasori Gimnázium gymnaset i Budapest fostret to nobelprisvinnere og andre fremstående personer. --Vennlig hilsen Erik d.y. 2. okt. 2019 kl. 16:51 (CEST)

Jeg synes det bør være en setning eller to i ingressen om hvordan de ungarske styresmaktene etter krigen har nedtonet egne innbyggeres involvering, dette i motsetning til f.eks Norge, hvor staten har tatt ansvar, betalt erstatning og kommet med en unnskyldning. Ulf Larsen (diskusjon) 1. okt. 2019 kl. 18:46 (CEST)

• Fikset Vennlig hilsen Erik d.y. 2. okt. 2019 kl. 17:06 (CEST)

Til Erik d.y.: Jeg har lest hva du har fikset, såvidt jeg kan se er det følgende: «Under Viktor Orbáns ledelse har landets vanskelige forhold til denne traumatiske episoden og til Horthy-epoken igjen blitt et tema.». Beklager, men for å være helt ærlig, (og det bør man vel være) så synes den setningen å kunne være tatt ut av Orwells 1984. Hva du selv skriver i artikkelen tyder, i motsetning til f.eks i Norge, på at Orban etter beste evne forsøker å hvitvaske Ungarns ansvar for massakrene på jødiske borgere i landet. Når det er sannsynlig at de fleste av våre lesere kun får med seg ingressen, så må det som står der være et komprimert sammendrag av artikkelen. Gitt hva du selv har skrevet i artikkelen foreslår jeg følgende: «Under Viktor Orbáns ledelse har landets vanskelige forhold til denne traumatiske episoden, og til Horthy-epoken blitt hvitvasket for å tone ned ungarske borgeres deltakelse i massakrene.». Som du ser er det en ganske solid skjerping av teksten, men gitt det du selv skriver i selve artikkelen synes det å være solid dekning for det. Ulf Larsen (diskusjon) 4. okt. 2019 kl. 01:15 (CEST)

Jeg er enig i at kritikken av Orbans regime er betimelig, problemet er at kritikken har kommet fra enkeltpersoner. Selv om disse enkeltpersonene er (var, de er døde) autoriteter på feltet, både moralsk og faglig, så synes jeg det er vanskelig å fremme dette i ingressen. Jeg synes vi bør ha litt bredere grunnlag for å være så skarpe i ingressen. Tror vi bør fundere litt. Vennlig hilsen Erik d.y. 4. okt. 2019 kl. 11:14 (CEST)

Til Erik d.y.: Jeg ser at dette kan være omstridt, og det er vel den type stoff som en må være forberedt på kan ende i rettsapparatet. Ser også at du har endret noe i formuleringen, men jeg synes fremdeles det er rom for forbedring. Denne setningen: «Statsminister Viktor Orbáns håndtering av denne traumatiske episoden og av Horthy-epoken er kontroversiell.», traumatisk episode høres ut som trakassering i arbeidslivet, ikke massemord. Foreslår dette: «Statsminister Viktor Orbáns håndtering av ungarske borgeres deltakelse i holocaust er omstridt.» Ulf Larsen (diskusjon) 4. okt. 2019 kl. 13:46 (CEST)

Endret til «Statsminister Viktor Orbáns håndtering av historien om ungarske borgeres deltakelse i holocaust er omstridt.». --Vennlig hilsen Erik d.y. 4. okt. 2019 kl. 15:19 (CEST)

Foreslår at dette avsnittet fjernes:

«I 1930-årene var det anti-jødisk diskriminering og voldshandlinger flere steder i Øst-Europa. Romania innførte lover som begrenset jøders yrkesvalg. Jerngarden hindret fysisk jøder å møte til forelesning på universitetene. I Timișoara sprengte jerngarden bomber i det jødiske teateret.[7]» -da det ikke har direkte kobling til utviklingen i Ungarn. Ulf Larsen (diskusjon) 1. okt. 2019 kl. 19:04 (CEST)

Takk Ulf Larsen for grundig og konstruktiv gjennomgang. Dette punktet ser ut som et fragment, men er med fordi jødene i Transilvania ble plaget og diskriminert også før Ungarn tok området tilbake i 1940. Cirka halvparten av Holocaust i Ungarn foregikk i nabolandene. Jeg skal klargjøre/utdype punktet. --Vennlig hilsen Erik d.y. 2. okt. 2019 kl. 17:11 (CEST)

Fikset --Vennlig hilsen Erik d.y. 10. okt. 2019 kl. 21:24 (CEST)

I stedet for ⅓ mener jeg vi konsekvent bør skrive en tredjedel, dette av hensyn til 60+ og andre med begrenset syn. Ulf Larsen (diskusjon) 1. okt. 2019 kl. 19:07 (CEST)

Godt poeng. --Vennlig hilsen Erik d.y. 2. okt. 2019 kl. 11:42 (CEST)

Malene utdypende artikkel og se også brukes om hverandre, uten noen tilsynelatende konsekvens. Jeg synes utdypende artikkel generelt er best egnet. En annen sak, utdypende artikkel og se også er brukt om personer, hvor de heller bør lenkes direkte i artikkelen, har tillatt meg å endre dette. Ulf Larsen (diskusjon) 1. okt. 2019 kl. 19:46 (CEST)

Bra jobba. Lite gjennomtenkt fra min side. --Vennlig hilsen Erik d.y. 2. okt. 2019 kl. 16:39 (CEST)

Denne setningen: «Området var under militært styre til juni 1939 da Horthy og han utpekte i 1940 Miklós Kozma, en politiker fra ytre høyre, til guvernør.», er uklar, hovedbidragsyter bør se på den. Ulf Larsen (diskusjon) 1. okt. 2019 kl. 23:26 (CEST)

Fikset --Vennlig hilsen Erik d.y. 2. okt. 2019 kl. 16:41 (CEST)

Denne setningen: «I stridsspørsmål støttet Veesenmayer utenriksdepartementet og ikke til Schutzstaffel (SS).», er uklar (har utvidet litt på slutten), er det ment at V støttet seg på UD og ikke SS, eller noe annet? Ulf Larsen (diskusjon) 2. okt. 2019 kl. 13:10 (CEST)

• Fikset Endret til «I stridsspørsmål støttet Veesenmayer seg til instrukser fra utenriksdepartementet og ikke fra Schutzstaffel (SS).» Det vesentlige er at det var stadig tautrekking mellom UD (under Ribbentrop) og RSHA/SS (under Himmler), denne konkrete setningen kan muligens fjernes. --Vennlig hilsen Erik d.y. 2. okt. 2019 kl. 19:20 (CEST)

Denne setningen: «Tyskernes krav om gjeninnføring av den gule stjernen...» synes å indikere at jødene tidligere hadde måttet bære klær merket med gul stjerne, men at pålegget var fjernet, kan det stemme? Hvis ikke bør det endres til at tyskerne krevde innføring av osv. Ulf Larsen (diskusjon) 2. okt. 2019 kl. 13:25 (CEST)

Fikset Kilden sier så (uklart om det viser til en nylig periode som 1940-1941, eller eldre tider), men det er ikke viktig at den ble «gjeninnført». --Vennlig hilsen Erik d.y. 2. okt. 2019 kl. 20:35 (CEST)

Denne setningen: «Tyske og ungarske representanter ble der enige om deportasjon av absolutt alle jøder i Ungarn, uten unntak.», altså ingen unntak, men leser vi noen linjer ned, så kommer flere unntak. Hva skjedde, ombestemte de seg? Ulf Larsen (diskusjon) 2. okt. 2019 kl. 13:58 (CEST)

Ja, et vrient punkt, men det står slik i kildene. Jeg antar at «absolutt alle» var et slags prinsipp de ble enige om, men som ikke lot seg entydig gjennomføre i praksis. Det ble ikke gjort unntak for eldre, syke, barn etc., men det var unntak for noen personer i gråsone (for eksempel i «ariske» ekteskap) eller personer på tvangsarbeid. Jeg har omformulert litt. --Vennlig hilsen Erik d.y. 4. okt. 2019 kl. 15:58 (CEST)

Nokså Fikset håper man. --Vennlig hilsen Erik d.y. 10. okt. 2019 kl. 21:24 (CEST)

Begrepet ghetto synes å være skrevet slik gjennom hele artikkelen. Det brukes slik av Store norske leksikon, mens vår egen artikkel om samme bruker getto, det gjør også Bokmålsordboken og Det norske akademis ordbok (NAOB). Jeg ser nå at det ikke er brukt konsekvent, det er også noen tilfeller av getto. Generelt synes jeg vi bør følge Bokmålsordboken og NAOB, så også her. Ulf Larsen (diskusjon) 2. okt. 2019 kl. 14:08 (CEST)

Fikset Konsekvent er bra. Vennlig hilsen Erik d.y. 2. okt. 2019 kl. 19:24 (CEST)

Denne setningen: « Til slutt ble det lagt opp til fem tog i løpet av 48 timer, i stedet for fire tog (hver med 40-50 kuvogner til sammen 3000 til 3500 personer) innenfor 24 timer som opprinnelig planlagt.», gir lite mening. Fem tog ganger 3500 blir 17 500, og slik det står synes det å være alle transportene, kan ikke stemme. Må omskrives av hovedbidragsyter. Ulf Larsen (diskusjon) 2. okt. 2019 kl. 14:17 (CEST)

Fikset? Setningen angir takten eller tempoet, så jeg har endret til «...at deportasjonene skulle foregå i en takt på fem tog...» --Vennlig hilsen Erik d.y. 2. okt. 2019 kl. 19:53 (CEST)

Denne setningen: «All var omfattet av deportasjonen, inkludert gamle, barn, innsatte i fengsler, innlagte på sykehus og i psykiatriske institusjoner.», hvem var All? Ulf Larsen (diskusjon) 2. okt. 2019 kl. 17:18 (CEST)

Fikset Åpenbart en manglende «e» i «alle». Vennlig hilsen Erik d.y. 2. okt. 2019 kl. 20:44 (CEST)

Begrepet «kuvogner» brukes flere stedet i teksten, hva er det? Minst ett sted er også begrepet godsvogn brukt, til det har vi en forklaring i artikkelen godstog. Ulf Larsen (diskusjon) 2. okt. 2019 kl. 17:25 (CEST)

Fikset Med bilde. --Vennlig hilsen Erik d.y. 2. okt. 2019 kl. 19:48 (CEST)

Denne setningen: «...blant overføring av jødene til tyskerne i Košice (Kassa).», blant hva, noe uklar setning. Ulf Larsen (diskusjon) 2. okt. 2019 kl. 17:36 (CEST)

Fikset Her mangler åpenbart ordet «annet». --Vennlig hilsen Erik d.y. 2. okt. 2019 kl. 19:56 (CEST)

Etter denne setningen: «Transporten 7. juni var den siste fra sone I og II (Karpato-Ruthenia, nordøstlige Ungarn og det nordlige Transilvania).», er det først to referanser, så et tall, 137, hva er det? Ulf Larsen (diskusjon) 2. okt. 2019 kl. 17:42 (CEST)

Det er sidetall i kilden. Det er vanlig måte å angi sidetall {{rp|137}} gir . --Vennlig hilsen Erik d.y. 2. okt. 2019 kl. 19:58 (CEST)

Til Erik d.y.: Javel? Første gang jeg har sett det, ellers lenker referansene til referanseseksjonen. Jeg synes du bør se én gang til på dette, denne praksisen synes ikke å være i samsvar med hvordan vi ellers gjør det. Ulf Larsen (diskusjon) 2. okt. 2019 kl. 22:35 (CEST)

Jeg er enig i at dette ikke er ideelt og kan være uklart, men malen er tatt i bruk på NO WP og Spesial:Lenker_hit/Mal:Rp brukes i en del artikler. Etter hvert forsøker jeg å skrive om til denne formen {{Sfn|Braham|2002|p=185}}, men det er litt jobb med koding og holda tunga rett i munnen for å få korrekt. --Vennlig hilsen Erik d.y. 3. okt. 2019 kl. 15:22 (CEST)

Flere stedet er det brukt gendarmeriedistriktene, skal det ikke heller være gendarmeridistriktene, i og med at vi på norsk snakker om gendarmeri - ikke gendarmerie, som på fransk? Ulf Larsen (diskusjon) 2. okt. 2019 kl. 17:49 (CEST)

Fikset --Vennlig hilsen Erik d.y. 2. okt. 2019 kl. 20:00 (CEST)

Noen steder er det brukt seleksjonsplattform, men sorteringsplattform er også benyttet, bør velge én av de. Ulf Larsen (diskusjon) 2. okt. 2019 kl. 17:57 (CEST)

Fikset Jeg valgte «sortering» som er bedre norsk. --Vennlig hilsen Erik d.y. 2. okt. 2019 kl. 19:34 (CEST)

Denne setningen: «Romania gikk over til de allierte Tyskland 23. august 1944 etter at sovjetiske styrker hadde omringet godt over 100 000 (18 divisjoner) tyske og rumenske soldater i Bessarabia.», er uklar, til de allierte Tyskland? Ulf Larsen (diskusjon) 2. okt. 2019 kl. 18:10 (CEST)

Fikset «Tyskland» hadde sneket seg inn. --Vennlig hilsen Erik d.y. 2. okt. 2019 kl. 20:01 (CEST)

Denne setningen: «Omveltningene i Romania førte til at Horthy inntok en fastere posisjon med hensyn til behandling av jødene.», er dessverre nesten Orwellsk. Hva betyr fastere posisjon? Mannen (altså Horthy) hadde vært øverste leder for en stat som tok livet av de fleste innbyggerne av en minoritet, men når dommens dag nærmer seg med stormskritt innser han plutselig at dette ikke var så smart... Bør omskrives, f.eks til endret standpunkt. Ulf Larsen (diskusjon) 2. okt. 2019 kl. 18:14 (CEST)

Fikset Her drister jeg meg til å skylde på dårlig formulering i kilden (som jeg, uff, har oversatt sløvt). Endret til (forhåpentlig) mer entydig: «Omveltningene i Romania førte til at Horthy var mer bestemt i å verne om jødene i landet». Horthy kjørte slalåm mellom tysk press, internasjonalt press og ulike fraksjoner i eget regime. Det er litt uklart hva Horthy egentlig mente, men det er tydelig at han snudde kappen etter vinden. --Vennlig hilsen Erik d.y. 2. okt. 2019 kl. 20:09 (CEST)

I seksjonen Ferenc Szálasis regjeringstid mener jeg den siste setningen - «Mens sovjetiske styrker rykket frem gjennom Romania, og Ungarn ble det gjort en innsats for å deportere både jøder og sigøynere.» - er overflødig og kan fjernes, har blitt sagt før. Ulf Larsen (diskusjon) 2. okt. 2019 kl. 18:40 (CEST)

Fikset --Vennlig hilsen Erik d.y. 2. okt. 2019 kl. 20:13 (CEST)

Det er to ulike avsnitt som begge har har overskriften Bačka og overlapper hverandre. En av de bør fjernes. Ulf Larsen (diskusjon) 2. okt. 2019 kl. 18:53 (CEST)

Hmm, nei det tror jeg ikke blir helt korrekt. Det første ligger under bakgrunn og beskriver grenseendring/okkupasjon med konsekvenser, mens det andre handler om massakrer og deportasjon altså selve holocaust. Forløpet i Bačka var litt ulikt og det er naturlig med egen seksjon. Vennlig hilsen Erik d.y. 2. okt. 2019 kl. 20:19 (CEST)

Jeg flyttet litt rundt på stoffet og endret tittel på den første til «Invasjon av Bačka», alternativt kunne det stå «Invasjon av Jugoslavia» for å understreke konteksten. --Vennlig hilsen Erik d.y. 3. okt. 2019 kl. 16:59 (CEST)

Denne setningen: «Den kristelige majoritetsbefolkningen i Ungarn var stort sett passive tilskuere til tiltakene mot sine jødiske landsmenn.», har dette egentlig noe å gjøre med religion? Holder det ikke med majoritetsbefolkningen? Ulf Larsen (diskusjon) 2. okt. 2019 kl. 19:20 (CEST)

Sant, det er nok et retorisk poeng fra Braham. Vennlig hilsen Erik d.y. 2. okt. 2019 kl. 20:22 (CEST)

Minst ett sted i artikkelen er det brukt betegnelsen rom, i setningen «Derutover ble det myrdet titusener av romer og politiske motstandere», mens det ellers er brukt sigøyner, bør være konsekvent. Ulf Larsen (diskusjon) 4. okt. 2019 kl. 00:21 (CEST)

Fikset Fjernet setningen. Den er for vag og manglet kilde. --Vennlig hilsen Erik d.y. 4. okt. 2019 kl. 16:06 (CEST)

Denne setningen: «I 1999 satte Orban i gang omarbeiding av Ungarn-paviljongen i Auschwitz.». Rett nok var Orban statsminister da, men skjedde dette så tidlig som i 1999? Ulf Larsen (diskusjon) 4. okt. 2019 kl. 01:04 (CEST)

Ja kilden er fra 1999, så det er nok riktig. Vennlig hilsen Erik d.y. 4. okt. 2019 kl. 16:08 (CEST)

En detalj, ved å legge inn en underoverskrift, uten at det ligger en innholdsfortegnelse, blir det lett forvirrende, foreslår at den fjernes (altså Ferdigstilling).

@Orland, Frankemann: Hva synes dere? Er denne klar til arkivering? Vennlig hilsen Erik d.y. 11. okt. 2019 kl. 16:04 (CEST)

Ja, denne er klar. Hvis ingen kommer meg i forkjøpet kan jeg ta det i morgen tidlig når jeg sitter ved en god arbeidsskjerm. Mvh M O Haugen (diskusjon) 11. okt. 2019 kl. 20:33 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 12. okt. 2019 kl. 06:55 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Tilbakekoblingsmekanisme (klima)

En ryddig presentasjon av tung naturvitenskaplig stoff. Godt gjennomført i tråd med våre regler for kildebruk, skrivestil og oppsett. jeg tror det er den 49. kandidatartikkelen hvor Frankemann (diskusjon · bidrag) er hovedbidragsyter. M O Haugen (diskusjon) 25. sep. 2019 kl. 22:46 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 25. sep. 2019 kl. 22:46 (CEST)
2. For Erik F. 2. okt. 2019 kl. 06:06 (CEST)
3. For Ranværing 13. okt. 2019 kl. 09:01 (CEST)
4. For Mewasul (diskusjon) 14. okt. 2019 kl. 14:10 (CEST)
5. For --Vennlig hilsen Erik d.y. 15. okt. 2019 kl. 16:35 (CEST)
6. Imot Feil navn. [får se om det blir stående] — Jeblad 9. okt. 2019 kl. 11:19 (CEST)

Utmerket

1. For M O Haugen (diskusjon) 25. sep. 2019 kl. 22:46 (CEST)
2. For Denne burde flere bryne seg på. Artikkelen er, som Haugen skriver, tungt naturvitenskapelig stoff, og således langt unna mine fagområder, så det viktigste for meg å vurdere, er om jeg forstår hva jeg leser. Artikkelen er, som vanlig av Frankemann, velskrevet og pedagogisk i sin fremstilling, så man som leser blir utstyrt med de definisjonene man trenger, hvis man leser forfra. Tommel opp fra meg. Erik F. 2. okt. 2019 kl. 06:06 (CEST)
3. For – 4ing (diskusjon) 4. okt. 2019 kl. 10:09 (CEST)
4. For Haakon K (diskusjon) 8. okt. 2019 kl. 03:04 (CEST)
5. For Har fremdeles noe igjen å lese, men stemmer for, ingen tvil om at dette holder til UA. Ulf Larsen (diskusjon) 9. okt. 2019 kl. 00:04 (CEST)
6. For Solid faglig artikkel. Frokor (diskusjon) 10. okt. 2019 kl. 23:09 (CEST)
7. For Ranværing 13. okt. 2019 kl. 09:01 (CEST)
8. For Mewasul (diskusjon) 14. okt. 2019 kl. 14:10 (CEST)

1. Imot Feil navn. [får se om det blir stående] — Jeblad 9. okt. 2019 kl. 11:19 (CEST)

Artikkelens tittel

Tittelen bør vel endres? Når jeg hører ordet tilbakekobling, tenker jeg på reguleringsteknikk og forsterkere. «Tilbakekoblingsmekanismer ved klimaendringer» er mer presist. --Trurl (diskusjon) 2. okt. 2019 kl. 16:25 (CEST)

Ja, delvis enig med Trurl, men ville kanskje likt bedre det kompakte ordet «Klimatilbakekobling». Imidlertid valgte jeg dette ordet på bakgrunn av denne termlisten: Språkrådet - Tilbakekoblingsmekanisme. Ta også en titt på snl.no: SNL - Klimaendringer, som du ser bruker de også dette ordet. Test med Google viser også mange treff på «tilbakekoblingsmekanisme». I arbeidet med artikkelen støtte jeg heler ikke på andre ord brukt på norsk, selv om jeg var på jakt etter nettopp det. Tror ikke det er så veldig stort problem at en får assosiasjoner til reguleringsteknikk og forsterkere, dette er jo samme fenomen vi har å gjøre med her (i verdens mest kompliserte reguleringssystem). Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 2. okt. 2019 kl. 21:39 (CEST)

Signerer Trurl: Artikkelens navn, Tilbakekoblingsmekanisme er lite passende. Tilsvarende artikkel i engelskspråklig Wikipedia heter Climate change feedback. Nåværende navn er farlig nær Tilbakekobling. Hvis vi gjør som i tilsvarende artikkel i engelskspråklig Wikipedia så kan det bli noe slik som Tilbakekobling ved klimaendringer. Dette kan synes som en detalj, og er på ett vis det, men samtidig innsnevrer dagens tittel egentlig emnet for artikkelen og er derved misvisende for innholdet.

Når det gjelder Store norske leksikons artikkel så er det i artikkelen om klimaendringer, de har tydeligvis ingen egen artikkel om dette.

Når det gjelder Språkrådets liste over termer mener jeg det blir samme forhold der, dvs. at når dette nevnes innenfor området klimaendringer så er det greit at det står slik det står, men da er det avgrenset, vi vet allerede at det ikke dreier seg om regulering av en dampmaskin. Med andre ord betyr det at begrepet kan stå slik det står gjennom artikkelen, bare vi endrer selve artikkelens navn, da innsnevrer vi rammen for hvordan vi forstår det. Ulf Larsen (diskusjon) 4. okt. 2019 kl. 21:06 (CEST)

Kommentar til Ulf Larsen: Forsøk et søk på ordet Tilbakekoblingsmekanisme med Google. Der vil du se at det er først og fremst artikler innenfor klima og global oppvarming som dukker opp. Men kan se ut til at det innenfor biologi en sjelden gang benyttes. Innenfor teknologi er begrepet veldig mye brukt, men der føyer en ikke til endelsen mekanisme. Hva om vi endrer artikkelnavnet til Tilbakekoblingsmekanisme (klima), det er jo en mye brukt form. Samme er brukt for artikkelen Vippepunkt (klima). Hilsen --Frankemann (diskusjon) 5. okt. 2019 kl. 09:18 (CEST)

M.h.p. ovenstående diskusjon; tldr.

Artikkelen handler om faktorer i klimamodeller. Hvis den skulle omtale tilbakekobling så ville den måtte ta opp slike ting som komplekse tall, stabilitet, og ikke minst problemet med ustabilitet i høyre halvplan. Videre måtte den ta opp forskjellen på dynamiske systemer med kontinuerlig og diskontinuerlig respons. En litt grundigere gjennomgang ville også måtte ta opp fenomenene observerbarhet og kontrollerbarhet.

Jeg tror det enkleste er å justere tittelen slik at artikkelen ikke legger opp til å være noe den ikke er. Den engelske Climate change feedback er langt bedre. — Jeblad 5. okt. 2019 kl. 10:30 (CEST)

Jeg synes også at det engelske begrepet Climate change feedback er et bedre ord. Problemet er bare at om det oversettes til norsk (klimatilbakekobling), så oppstår et ord som i mye mindre grad brukes på norsk. Google gir 104 treff på klimatilbakekobling og Tilbakekoblingsmekanisme gir 2 840 treff (flere av disse 104 og 2 840 treffene gjelder denne artikkelen på WP). Når verden for noen tiår siden har blitt enig med seg selv om at tilbakekoblingsmekanisme skal brukes på norsk, og i samme betydning som Climate change feedback, så blir det merkelig om WP skal velge anderledes. Imidlertid er det helt greit at vi i artikkelen opplyser om at klimatilbakekobling også benyttes. Også greit at vi lager en pekerside med denne tittelen. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 5. okt. 2019 kl. 14:05 (CEST)

Når Google sier at «Tilbakekoblingsmekanisme» gir 2 840 treff så er det resultatet av en sannsynlighetsberegning. Det virkelige resultatet er 78 treff, mens det virkelige resultatet for «klimatilbakekobling» er 35 treff. Ingen av de er såpass mye brukt at det gir mening å velge dem.

Det kan være greit å prøve noen søk, og så se hva folk har søkt på. Ved å være litt kreativ kan en finne titler som dekker de aktuelle søkeordene. I dette tilfellet er «faktorer klima endring» vanlige, men selv dette gir kun 108 treff selv om anslaget er 434 000 treff. — Jeblad 5. okt. 2019 kl. 20:18 (CEST)

I dette tilfellet er det liten tvil om at Tilbakekoblingsmekanisme er den korrekte termen, så meget mer som ordet er anbefalt av Faggruppe for klimaordbok. Hvis man vil endre tittelen på artikkelen, eller stemme imot AA/UA-status på grunn av navnet, bør man enten a) komme opp med et kildebelagt alternativ til begrepet, eller b) sannsynliggjøre ved kildebruk at artikkelen ikke handler om det som ligger i Meteorologisk Leksikon' definisjon. M O Haugen (diskusjon) 10. okt. 2019 kl. 08:44 (CEST)

Dette er noen faktorer for tilbakekobling i en klimamodell, ikke tilbakekobling generelt. Jeg tror igrunnen jeg har såvidt mange fag som sentrerer rundt tilbakekobling at jeg helt greit og uten referanser vil hevde at denne artikkelen ligger på feil oppslag. (Ellers kan jo Morten lese [1]) Dette er ikke noen generell omtale av tilbakekobling. — Jeblad 10. okt. 2019 kl. 13:23 (CEST)

Tilbakekoblingsmekanisme eller bare tilbakekobling er riktig fagterminologi for det denne artikkelen handler om. Men det er også riktig at tilbakekoblingsmekanismer generelt kan gjelde andre forhold enn i klimasammenheng, så det bør nok spesifiseres i tittelen. Men jeg ville absolutt ha beholdt begrepet i artikkelnavnet. Hilsen en meteorolog. --Frokor (diskusjon) 10. okt. 2019 kl. 22:37 (CEST)

Beklager, men her er jeg helt uenig. Hovedoppslaget skal alltid være den generelle betydningen om denne finnes. Det er greit nok at noen i en fagdisiplin bruker en term, men det trumfer ikke termens generelle innhold. Den generelle betydningen er her en mekanisme for tilbakekobling i et dynamisk system. En klimamodell er en instans av et dynamisk system. Den er ikke definisjonen på et dynamisk system og heller ikke definisjonen på tilbakekobling i et dynamisk system. Tror nok jeg beholder min motstemme. Hilsen en matematiker. — Jeblad 11. okt. 2019 kl. 07:32 (CEST)

Så selv etter at artikkelen er flyttet til et nytt navn, beholder (dvs opprettholder) Jeblad sin motstemme. M O Haugen (diskusjon) 11. okt. 2019 kl. 08:10 (CEST)

Til Jeblad: I utgangspunktet (som vist av diskusjonen over) er jeg enig i at «Tilbakekoblingsmekanismer ved klimaendringer» synes mer presist. Samtidig har da den norske termen, av Språkrådet, blitt satt til «Tilbakekoblingsmekanisme». For meg synes det som vi får et brukbart kompromiss ved å gå for «Tilbakekoblingsmekanisme (klima)», slik det står nå. Ulf Larsen (diskusjon) 14. okt. 2019 kl. 21:21 (CEST)

Vi har tidligere diskutert slike domenespesifikke termer. Jeg mener hovedoppslaget skal være det generelle tilfellet, og så gis særtilfellene et domene i parentes. Såvidt jeg har forstått har vi ingen konsensus, og dermed må tittelen skrives ut. Får se på dette senere. Ping meg gjerne når artikkelen er ferdig, den er ikke på overvåking. — Jeblad 15. okt. 2019 kl. 00:11 (CEST)

Kommentarer fra Ulf Larsen

Diagram for tilbakekobling

Bør vi ikke få oversatt diagrammene for tilbakekobling? Hva vil korrekt oversettelse eventuelt være? Data inn, Data ut og Tilbakekobling? Ulf Larsen (diskusjon) 4. okt. 2019 kl. 21:59 (CEST)

Kan forsøke å endre til norsk. Tror beste oversettelser vil være Inputs - Inngang, Outputs - Utgang og Feedbak - tilbakekobling. Men tipper at selv disse engelske ordene er nokså vanlig å bruke på norsk, helt fra yrkesskole til universitet. På den andre siden kjemper vi for bruken av norsk i alle sammenhenger. --Frankemann (diskusjon) 5. okt. 2019 kl. 09:18 (CEST)

Har oversatt bildeteksten. Usikker på hvor nødvendig det er, og tror ikke vi har god oversettelse for «input» og «output», og i mine krester er de engelske begrepene ganske så innarbeidet. Si ifra hvis dere vil ha noe justert på det. Telaneo (Diskusjonsside) 7. okt. 2019 kl. 02:35 (CEST)

Diagram for tilbakekobling med norske tekster

Hei Telaneo, hva mener du? Jeg har laget en figur allerede, se illustrasjon til høyre. Har du også laget en figur nå? Beklager i så fall om vi har missforstått hverandre. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 7. okt. 2019 kl. 19:11 (CEST)

Denne setningen: « I hovedsak representerer tilbakekoblinger de interne prosessene i systemet.», er den ikke overflødig, gitt at foregående setning sier dette: «Per definisjon er et pådriv eksternt i forhold til klimasystemet, mens tilbakekoblinger er interne.»? Ulf Larsen (diskusjon) 4. okt. 2019 kl. 22:16 (CEST)

Tja mulig, når jeg gransker meg selv ser jeg at det er teksten «Climate scientists often separate influences on climate change into forcings and feedbacks. Climate forcings are changes that initiate outside of the naturally evolving climate system, and can be either natural or human-caused (See Table 1.1). Processes in the climate system that can either amplify or damp the system’s response to changed forcings are known as feedbacks. Feedbacks are interactions in the climate system between the variables defining the state of the atmosphere, ocean, and land surface», jeg har bygget på. Men teksten fra den engelskspråklige WP-artikkelen er nok også brukt: «By definition, forcings are external to the climate system while feedbacks are internal; in essence, feedbacks represent the internal processes of the system.» Nå ble jeg også skeptisk til den setningen. Kunne det vært en ide å skiftet den ut med: «Tilbakekoblinger er interaksjoner i klimasystemet mellom de variablene som definerer tilstanden for atmosfæren, havet og landjorden»? --Frankemann (diskusjon) 5. okt. 2019 kl. 09:18 (CEST)

Denne overskriften - Matematisk definisjon av tilbakekoblingsmekanisme - stusser jeg på. Hvis den er hva den sier, så bør den flyttes i sin helhet til artikkel om det generelle fenomenet Tilbakekobling, da alt som er gjengs for alle typer tilbakekobling bør behandles der. Hvis ikke, bør tittelen endres. Såvidt jeg kan se diskuteres forhold knyttet kun til tilbakekobling i klima, følgelig bør vi velge en tittel som viser det. Hva med Definisjon av tilbakekobling i klimasystem, eller Matematisk beskrivelse av tilbakekobling i klimasystem? Ulf Larsen (diskusjon) 4. okt. 2019 kl. 22:52 (CEST)

Ja, god ide. Har endret nå. --Frankemann (diskusjon) 5. okt. 2019 kl. 09:18 (CEST)

Denne setningen: «På den andre siden kan slike modeller gi nyttig innsikt og forståelse.», synes så generell og selvsagt at jeg mener den kan sløyfes, den er et haleheng i et avsnitt som vel står godt uten den. Ulf Larsen (diskusjon) 7. okt. 2019 kl. 23:06 (CEST)

Delvis enig, har fjernet. --Frankemann (diskusjon) 12. okt. 2019 kl. 11:10 (CEST)

Denne setningen: «Vanndamp representerer en tilbakekoblingsmekanisme som primært har betydning for styrken av tilbakekobling.», er ikke slutten smør på flesk? Holder det å korte det inn slik: «Vanndamp representerer en tilbakekoblingsmekanisme som primært har betydning for styrken.»? Ulf Larsen (diskusjon) 7. okt. 2019 kl. 23:13 (CEST)

Ja, selvsakt smör på flesk. --Frankemann (diskusjon) 12. okt. 2019 kl. 11:10 (CEST)

Denne setningen: «Tilbakekoblingsmekanisme relatert til biokjemiske prosesser og karbon representerer tilbakekoblingsmekanismer som primært har betydning for styrken av tilbakekoblinger.», kan den f.eks kortes ned til dette:

«Tilbakekoblingsmekanisme relatert til biokjemiske prosesser og karbon har primært betydning for styrken.»? Ulf Larsen (diskusjon) 7. okt. 2019 kl. 23:28 (CEST) Jo, enig. Har endret. --Frankemann (diskusjon) 12. okt. 2019 kl. 11:10 (CEST) De eksterne lenkene bør beskrives bedre, f.eks den første bør angis at den er fra UiB, hva den inneholder og hvem som har skrevet den osv. Ulf Larsen (diskusjon) 9. okt. 2019 kl. 00:00 (CEST)

Tror det er i orden nå? --Frankemann (diskusjon) 12. okt. 2019 kl. 11:10 (CEST)

Denne setningen: «Tilbakekoblingsmekanisme relatert til karbonsyklusen representerer tilbakekoblingsmekanismer som primært har betydning for styrken av tilbakekoblinger.», blir tre ganger tilbakekobling i en kort setning, er det mulig å fjerne minst én av dem? Hva med f.eks dette: «Tilbakekoblingsmekanisme relatert til karbonsyklusen har primært betydning for styrken.». Ulf Larsen (diskusjon) 9. okt. 2019 kl. 23:42 (CEST)

Ha, ha, ja helt merkelig setning. Har endret. --Frankemann (diskusjon) 12. okt. 2019 kl. 11:10 (CEST)

Tilsvarende setning: «Tilbakekoblingsmekanismen relatert til temperaturfall oppover i atmosfæren representerer tilbakekoblingsmekanismer som primært har betydning for styrken av tilbakekoblinger.» - dvs. 3 X tilbakekobling. Ulf Larsen (diskusjon) 9. okt. 2019 kl. 23:56 (CEST)

Endrett på samme måte som for de andre setningene. --Frankemann (diskusjon) 12. okt. 2019 kl. 11:10 (CEST)

Tilsvarende: «Tilbakekoblingsmekanisme relatert til biokjemiske prosesser representerer tilbakekoblingsmekanismer som primært har betydning for styrken av tilbakekoblinger.» - 3 X tilbakekobling. Ulf Larsen (diskusjon) 9. okt. 2019 kl. 23:58 (CEST)

Endrett på samme måte som for de andre setningene. --Frankemann (diskusjon) 12. okt. 2019 kl. 11:10 (CEST)

Avsluttende kommentar: Meget viktig og god artikkel av Frankemann! Det er én rød lenke i ingressen, den bør enten fjernes, eller dekkes med underliggende artikkel. Når det gjelder artikkelens tittel mener jeg det må være greit å endre det til å ha (klima) i parentes. Ulf Larsen (diskusjon) 10. okt. 2019 kl. 00:29 (CEST) Takk for fine ord! Det du påpeker er nå endret. --Frankemann (diskusjon) 12. okt. 2019 kl. 11:10 (CEST)

Enig med Ulf Larsen at vi lar artikkelen få navnet Tilbakekoblingsmekanisme (klima). Da er det ingen tvil om hva artikkelen gjelder. Kan Morten Olsen Haugen være snill og foreta denne flyttingen/endringen? Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 10. okt. 2019 kl. 17:09 (CEST)

Kommentarer fra Mewasul

Sånn med tanke på detaljer ...

• Avsnittet «Klimasystemet er komplekst med en rekke koblinger mellom forskjellige mekanismer. Noen av disse tilbakekoblingsmekanismene er positive [...]» gjentar en del av det som allerede er skrevet i innledningen. Det er litt andre eksempler, men det føles likevel repetativt. Trenger det skrives i såpass generelle former begge steder? Mewasul (diskusjon) 6. okt. 2019 kl. 14:14 (CEST)

Ja, men nei, altså når vi har en regel om ikke å ha fotnoter i ingressen så blir vi jo nødt til å repetere i selve artikkelen (der referansene kommer). Men mulig summen av alle gangen dette forklares på forskjellige måter blir for mye repetisjon? Først har vi altså ingressen, så har vi avsnittet som starter med «Klimasystemet er komplekst med en rekke...», så «Tilbakekobling oppstår når utgangen (resulterende virkning, signal) fra et system» og enda mer i avsnittet «Positiv tilbakemelding er en prosess som». På den annen side har jeg vel hatt i tankene de som aldri har befattet seg med begrepet tilbakekobling. Mulig dette burde komprimeres? --Frankemann (diskusjon) 6. okt. 2019 kl. 19:01 (CEST)

Til Mewasul: For at ingressen skal fungere som en oppsummering, uten referanser, så må nødvendigvis ulike forhold gjentas i selve hovedteksten. Ulf Larsen (diskusjon) 6. okt. 2019 kl. 22:56 (CEST)

Det jeg mente, var at det kanskje er en unødvendig tredeling – altså først én intro helt øverst, så generell beskrivelse i dette avsnittet, så enda en gjennomgang i den matematiske delen. Det føles som om både første og andre er ment som en intro til del tre. Mewasul (diskusjon) 9. okt. 2019 kl. 09:06 (CEST)

Jeg Har kanskje ikke lenger evnen til å se artikkelen med nye öyne lenger. Kan en måte å unngå så mye repetisjon väre å ta vekk avsnittet som begynner med: «Klimasystemet er komplekst med en rekke koblinger...» Hilsen --Frankemann (diskusjon) 12. okt. 2019 kl. 10:33 (CEST)

• «Det betyr at A produserer mer av B som igjen produserer mer av A. Et negativt system med negativ tilbakekobling har den motsatte virkningen, der en endring av A produserer mindre av B som igjen produserer mindre av A.» – hva er A og B her? Mewasul (diskusjon) 6. okt. 2019 kl. 15:22 (CEST)

Hva med å slette disse to setningene med A og B? Eller å forklare at disse er parametre i prosessen? Hva sier andre lesere som ikke har hatt reguleringsteknikk på pensumlisten? Ulf Larsen, hva mener du? Trengs det såpass mye utdypning av fenomenet tilbakekobling? Har du forslag til hva som kan tas vekk? --Frankemann (diskusjon) 6. okt. 2019 kl. 19:01 (CEST)

Minner om denne @Frankemann. Å bare si hva A og B er burde holde tror jeg :) Mewasul (diskusjon) 14. okt. 2019 kl. 14:10 (CEST)

Utført, se artikkelen og vurder om det ble bra. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 14. okt. 2019 kl. 19:41 (CEST)

• Artikkelen veksler mellom å skrive kjemiske forbindelser helt ut («karbondioksid», «metan»), eller bruke den kjemiske formelen (CO₂, CH₄). Her bør en vel velge én form og holde seg til den. Mewasul (diskusjon) 6. okt. 2019 kl. 15:24 (CEST)

Her har jeg nok vært inkonsekvent. Mener at det beste er å skrive «...karbondioksid (CO₂)», og alle ganger etter dette bare CO₂. --Frankemann (diskusjon) 6. okt. 2019 kl. 19:01 (CEST)

• Jeg klarer ikke helt følge utledelsen av taylorrekken. Vanligvis skriver man taylorrekker som f.eks. $T_{\Delta R}(T_{s},\alpha )=...$ og disse variablene er fortsatt variabler i taylorrekka – hva vil funksjonen som blir definert variere over her? Jeg klarer heller ikke se om dette skal være en første- eller andreordens utvikling? Mewasul (diskusjon) 6. okt. 2019 kl. 16:15 (CEST)

Mener at referansene [17][22][23] er gjengitt korrekt og at utdypende forklaring står der. Jeg brukte papir og blyant sommeren 2018 for å se at det ble i overensstemmelse med det kildene oppga (ingen av kildene skrev rekkeutviklingen presis på den formen som står i artikkelen). Kan jeg ha skrevet noe feil i setningene rett over selve rekkeutviklingen? Er det ikke en andreordens utvikling? Hilsen --Frankemann (diskusjon) 6. okt. 2019 kl. 19:01 (CEST)

Hvis det er en andreordens utvikling mangler den en faktor på ${\frac {1}{2^{n}2^{k}}}$ tror jeg? Jeg er ikke sikker. Det er litt uvant å ta taylorutvikling av to vektorer, vanligvis snakker man bare om én vektor og behander det som en rekke skalarer. Se f.eks. en:Taylor_series#Taylor_series_in_several_variables. Er det en taylorutvikling gitt ved $T_{\Delta R}(T_{s},\alpha )$, altså med $T_{s}$ og $\alpha$ som variable? Eller bare av $T_{s}$? Mewasul (diskusjon) 9. okt. 2019 kl. 09:06 (CEST)

Ja, nei jeg tror ikke det er en annenordens utvikling. Se denne artikkelen (side 3474) som jeg tror forklarer dette best: How Well Do We Understand and Evaluate Climate Change Feedback Processes?. Har lagt den til som fotnote for utviklingen av rekken. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 10. okt. 2019 kl. 17:22 (CEST)

Jeg gikk til en annen kilde, og da ga det litt mer mening – dette virker ikke å være selve taylorutviklingen, bare utledet ved hjelp av den :) Mewasul (diskusjon) 11. okt. 2019 kl. 18:19 (CEST)

Fint at du brukte så mye energi på å komme til buns i dette. Du skriver «en annen kilde», mener du en av de som allerede er brukt i artiklen? Har du funnet enda en kilde som er god burde du kanskje inkludert den i artikkelen?--Frankemann (diskusjon) 12. okt. 2019 kl. 10:33 (CEST)

En av de andre som du allerede har inkludert (nr 2 tror jeg). Url gitt i redigeringsforklaringen :) Mewasul (diskusjon) 13. okt. 2019 kl. 13:43 (CEST)

• «Det finnes en lang rekke positive tilbakekoblinger i jordsystemet, mange er spesielt virksomme på grunn av deres temperaturavhengighet.» – litt småpirk, men det at mange er spesielt virksomme – de du nevner i artikkelen er vel med nettopp fordi de er virksomme? Er det som er viktig her at de sannsynligvis blir sterkere ved høyere temperatur? (Gjetning – bare lurer på om det går an å omformulere dette litt.) Mewasul (diskusjon) 11. okt. 2019 kl. 18:19 (CEST)

Ja, det er nok det som er tilfelle, de öker ikke jevnt med ökende temperatur. Mener at setningene rett etter utdypper dette noe mer. --Frankemann (diskusjon) 12. okt. 2019 kl. 10:33 (CEST)

Tror det kan spesifiseres – hva tenker du om denne formuleringen? Mewasul (diskusjon) 13. okt. 2019 kl. 13:43 (CEST)

Ja, likte denne, takk for bra omskrivning. --Frankemann (diskusjon) 13. okt. 2019 kl. 21:39 (CEST)

• «Derimot er utslipp fra metanklatrat estimert til å spille en liten rolle.» – i forhold til tining av permafrost, eller i forhold til alle faktorer?

Mewasul (diskusjon) 11. okt. 2019 kl. 18:41 (CEST)

Altså i forhold til utslipp fra permafrost. Har omformulert dette. (Beklager svenske bokstaver, men slik ble det denne helgen.) Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 12. okt. 2019 kl. 10:33 (CEST)

• Da er jeg vel ved veis ende, og det var ikke så veldig mye som trengte korrektur her! :) En siste kommentar, lenkene i «Se også» – er alle like relevante? Og der det ikke åpenbart viktig å fremheve akkurat disse, er det mulig å nevne de løpende i teksten istedenfor? Mewasul (diskusjon) 13. okt. 2019 kl. 15:29 (CEST)

Takker for innsatsen! Når det gjelder lenkene i «Se også» er det bare seksjonen «Eksterne lenker» som jeg synes er like vanskelig å vurdere hva som er relevant og interessant nok å nevne. Tenker fortsatt at disse ikke var så relevante i den øvrige teksten, da er det vel mer spørsmål om de er relevante i det hele tatt. Nå la jeg imidlertid til Fysiske konsekvenser av global oppvarming som etter mitt skjønn er mest relevant under «Se også» for denne artikkelen. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 13. okt. 2019 kl. 21:39 (CEST)

At dette er vanskelig å vurdere skjønner jeg godt :) Overlater helt til deg å bestemme dette tror jeg. Mewasul (diskusjon) 14. okt. 2019 kl. 14:10 (CEST)

Til Frankemann: Når det gjelder seksjonen Se også, viser det seg at alle lenkene (bortsett fra EarthClim) også vises i bunnmalen. Jeg synes vi bør være forsiktig med å vise disse dobbelt, og følgelig synes jeg du bør vurdere om de fjernes, så kun EarthClim gjenstår. Ulf Larsen (diskusjon) 14. okt. 2019 kl. 21:13 (CEST)

Åja, ser poenget ditt Ulf Larsen og har fjernet alle unntatt EarthClim. Om du videre har noen tanker om de eksterne lenkene så kom gjerne med dem. Kanskje noen av de som er satt inn er for korte og små? Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 14. okt. 2019 kl. 21:32 (CEST)

Til Frankemann: Hvis mulig så hadde det vært bra med flere relevante lenker på norsk. Den siste lenken er jeg usikker på («Climate Feedback», nettsted for kritisk vurdering av nyheter om klima (engelsk)), tilsynelatende er den knyttet direkte til dette, mens den er til et nettsted med kritisk vurdering av alle nyheter om klima. Så lenken i seg selv er bra, men kanskje ikke til denne artikkelen, mulig den passer bedre til den generelle artikkelen om global oppvarming. Ulf Larsen (diskusjon) 14. okt. 2019 kl. 21:39 (CEST)

Enig Ulf Larsen, det skulle vært noen flere lenker til norske sider som forklarer fenomenet tilbakekoblingsmekanismer innenfor klima, men jeg har problemer med å finne flere. Men sett gjerne inn lenke om du skulle komme over noe, men ikke bruk mye tid på å lete, tror sjansen er liten. Har flyttet «Climate Feedback», nettsted for kritisk vurdering av nyheter om klima (engelsk) til Global oppvarming der den hører bedre hjemme. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 14. okt. 2019 kl. 22:00 (CEST)

Kommentarer fra Frokor

• Jeg har ikke gått gjennom språket, men har lest hele artikkelen og her er mye bra.

Takker! Språket er det flere andre nå som har filt på. --Frankemann (diskusjon) 12. okt. 2019 kl. 11:39 (CEST)

• "...global gjennomsnittlig kortbølget stråling fra solen mot jorden som er på 341 W/m2". Det er helt riktig, men du kunne kanskje presisert at det er solstrålingen fordelt over hele den roterende jordkulen. Solinnstrålingen ved atmosfærens ytterpunkt, normalt på solstrålene, er rundt 1366 W/m2 (solarkonstanten), men fordelt på en roterende kule blir det solarkonstanten delt på fire (341).

Ja, greit å presisere. Har satt inn dette. --Frankemann (diskusjon) 12. okt. 2019 kl. 11:39 (CEST)

• Hvorfor faller temperaturen med høyden? Kanskje nevne at det er fordi lufttrykket faller eller at luften utvider seg/blir tynnere med høyden?

Ok, har satt det inn. --Frankemann (diskusjon) 12. okt. 2019 kl. 11:39 (CEST)

• Når du skriver om metan kunne du kanskje nevnt at metangass er ca. 30 ganger mer effektiv til å fange varme enn karbondioksid. --Frokor (diskusjon) 10. okt. 2019 kl. 23:09 (CEST)

Jo, men finner ut at mentan er så komplisert når en skal si hvor mye det egentlig bidrar. Jeg får overhale artikklene Klimagass og sörge for at disse forholdene blir forklart der. --Frankemann (diskusjon) 12. okt. 2019 kl. 11:39 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 23. okt. 2019 kl. 21:39 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

November 2019

Konsekvenser av global oppvarming for havet

Som vanlig med Frankemann (diskusjon · bidrag): ryddig redigert, viktig klimafaglig stoff. Dette er hans 50. kandidatartikkel, ser det ut til. M O Haugen (diskusjon) 4. nov. 2019 kl. 00:56 (CET)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 4. nov. 2019 kl. 00:56 (CET)
2. For --Vennlig hilsen Erik d.y. 10. nov. 2019 kl. 13:35 (CET)
3. For Ulf Larsen (diskusjon) 10. nov. 2019 kl. 19:15 (CET)
4. For --Trygve Nodeland (diskusjon) 14. nov. 2019 kl. 22:54 (CET)
5. For Ranværing (diskusjon) 21. nov. 2019 kl. 04:28 (CET)

Kommentarer

Stort og viktig tema, takk til Frankemann som har tatt jobben. Ikke noe problem med AA for denne, men litt flikking trengs. Umiddelbar kommentar (må printe for å lese skikkelig): Ingressen, særlig de første linjene, har preg av innholdsfortegnelse og sier ikke så mye konkret om hvordan klimaendringen vil slå ut. Nå sier den litt om hvorfor dette er et viktig tema (et punkt som for øvrig kan styrkes). Ingressen burde få frem flere av hovedpunktene både når det gjelder bakgrunn (for eksempel at 93 % av energien fanges opp av havene) og ventede konsekvenser. --Vennlig hilsen Erik d.y. 10. nov. 2019 kl. 13:43 (CET)

Takk for kommentarer Erik d.y., som jeg er enige i. Har endret noe, men er også litt skeptisk til å utvide for mye. Ta en titt på endringene jeg har gjort nå, synes i alle fall selv at dette har blitt bedre. Ulf Larsen, du er jo god på ingresser, kan ikke du også ta en titt på den nye versjonen? Hilsen --Frankemann (diskusjon) 11. nov. 2019 kl. 18:35 (CET)

Hva med å ta med noe om økning av havets nivå, f.eks Det anslås at i 2100 vil havets nivå være mellom 40 cm og 70 cm høyere enn i dag.. Ulf Larsen (diskusjon) 12. nov. 2019 kl. 09:29 (CET)

Enig med Ulf. Noen konkrete punkter kan godt tas inn i ingressen. Havnivåøkning er noe alle er opptatt av og der er det noen anslags som er angitt med intervall. --Vennlig hilsen Erik d.y. 12. nov. 2019 kl. 16:30 (CET)

Kort Kjersti-kommentar

Bare en kommentar om overskriften/artikkeltittelen. Jeg ser at den er nokså direkte oversatt fra engelsk, men det er noe språklig rart med den. Det er vel konsekvenser for havet av global oppvarming det er snakk om. Dette er vel ikke en Wikipedia-form, men «Global oppvarming, konsekvenser for havet» ville vært klarere. Slik det står nå, er det litt som om den handler om konsekvenser av "global oppvarming for havet". Dette ble vel (heller) ikke helt presist formulert, men det er noe rart/uklart(?) med tittelen. Kjersti L. (diskusjon) 10. nov. 2019 kl. 16:06 (CET)

Kanskje «Konsekvenser for havet av global oppvarming» passer bedre? --Vennlig hilsen Erik d.y. 10. nov. 2019 kl. 16:29 (CET)

Ja, det var det jeg skrev i min setning tre. Det ser bedre ut, synes jeg. Kjersti L. (diskusjon) 10. nov. 2019 kl. 16:47 (CET)

Enig med Erik d.y. i at «Konsekvenser for havet av global oppvarming» er en bedre tittel. Hadde tenkt at Konsekvenser av global oppvarming skal være hovedartikkelen, under den følger Fysiske konsekvenser av global oppvarming, Sosiale konsekvenser av global oppvarming og Biologiske konsekvenser av global oppvarming. Herværende artikkel blir da en underartikkel til både Biologiske konsekvenser av global oppvarming og Sosiale konsekvenser av global oppvarming. Hvem skal foreta navneendringen? Jeg er redd for å gjøre feil. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 11. nov. 2019 kl. 19:14 (CET)

Jeg har tenkt gjennom om jeg skulle flytte artikkelen - og denne diskusjonssiden, men konkludert med at den står best der den står. Den er min språklig-stilistiske magefølelse som slår inn. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 22. nov. 2019 kl. 17:42 (CET)

Kommentarer fra M14

Malen Mal:Sfn er brukt uten at den lenker til litteratur. Det bør fikses. Arístegui m. fl. er ikke listet under Litteratur. M14 (diskusjon) 10. nov. 2019 kl. 16:43 (CET)

Var ikke klar over at en egen mal skulle settes inn i litteraturlisten. Har gjort det, men kan ikke se noen spesiell endring av den grunn? Bra du så at Arístegui m. fl. ikke var listet i litteraturlisten. Det skyldes at jeg brukte han som hovedforfatter av kapittel fem av rapporten fra klimapanelet. Dette fordi jeg hentet ut en del informasjon fra spesielt dette kapittelet. Har nå endret til H.-O. Pörtner m. fl., som de blir stående som hovedforfatter av hele rapporten. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 11. nov. 2019 kl. 19:14 (CET)

Malene Mal:Sfn og Mal:SfnRef støtter ikke annet enn formatet etternavn+årstall, ser det ut til. Så når m.fl. skal være med, må en annen metode brukes, det er mulig en:Template:Sfn#Corresponding edits to the Reference section required kan være til hjelp. M14 (diskusjon) 12. nov. 2019 kl. 11:27 (CET)

Ordet kaskaderende brukes flere steder. Det er ikke så vanlig på norsk, og ikke umiddelbart lett forståelig. Kan det skrives om? M14 (diskusjon) 11. nov. 2019 kl. 14:38 (CET)

Nå er det brukt to steder og med et synonym i parentes. Har satt inn andre ord tre andre steder. Ordet brukes mer og mer, i alle fall i tekniske sammenhenger, men kan være enig i at det generelt er et ukjent ord. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 11. nov. 2019 kl. 19:14 (CET)

Faguttrykk trengs i mange tilfeller, men det så langt som mulig bør vi bruke allment kjente betegnelser. Generelt prøve å dytte de spesielle ordene inn i parenteser eller «så langt ned» i artikkelen som mulig. Dersom det er lånt fra engelsk kanskje gjengi det engelske også? Kanskje poengtere og forklare uttrykket første gang det brukes? «Kaskaderende brukes i faglitteraturen ....» eller «Med kaskaderende menes....» eller noe slikt. --Vennlig hilsen Erik d.y. 11. nov. 2019 kl. 19:27 (CET)

Kommentar fra Ulf Larsen

Denne setningen: «Observasjoner og beregninger viser at omveltningen i Atlanterhavet har blitt svakere sammenlignet med perioden 1850–1900 (medium konfidens).», hva er «omveltningen i Atlanterhavet»? Ulf Larsen (diskusjon) 10. nov. 2019 kl. 18:30 (CET)

Ordet «omveltningssirkulasjonen» brukes en del på norsk og er mer beskrivende. Det dreier seg om store havstrømmer som synker (typisk ved polene) eller stiger (typisk ved ekvator).

Denne setningen: «På grunn av global oppvarming skjer det endringer i sirkulasjonssystemene, spesielt i områder hvor dypvann dannes.», hva er «dypvann»? Ulf Larsen (diskusjon) 10. nov. 2019 kl. 18:31 (CET)

Ok, må være dypvannsdannelse, som forøvrig er benyttet andre steder i teksten. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 11. nov. 2019 kl. 19:14 (CET)

Trygve

Ingressen

Det står: «Påvirkningene kan utløse flere endringer for livet i havet og for klimasystemet,...» Burde det stått «Oppvarmingen kan utløse flere endringer i livet i havet og i klimasystemet»? Endringsforslagene er kursivert. --Trygve Nodeland (diskusjon) 12. nov. 2019 kl. 21:09 (CET)

Hei Trygve Nodeland, preposisjoner er vanskelig. Når jeg ser på dette på nytt lurer jeg på om det heller bør være: «Oppvarmingen kan utløse flere endringer av livet i havet og for klimasystemet»? Kursiv for ordene som er endret relativt til ditt forslag. --Frankemann (diskusjon) 13. nov. 2019 kl. 21:42 (CET)

Det står: «Havforsuring, oksygentap og redusert utbredelse av sjøis, samt andre menneskelige aktiviteter som ikke påvirker klimaet, har potensial til å forverre forholdene som har sammenheng med oppvarming.» Jeg forstår at det dreier seg om beskrivelse av en årsaksrekke, men jeg forstår ikke helt hva som står der. Er det noe i retning av at «Havforsuring, oksygentap og redusert utbredelse av sjøis, samt andre menneskelige aktiviteter som ikke påvirker klimaet direkte, kan indirekte forverre forhold som igjen fører til oppvarming.»--Trygve Nodeland (diskusjon) 12. nov. 2019 kl. 21:16 (CET)

Nei, her ble nok ditt forslag feil, men min tekst er nok heller ikke tydelig. Hva med dette forslaget: «Havforsuring, oksygentap og redusert utbredelse av sjøis, samt andre menneskelige aktiviteter som ikke påvirker klimaet direkte, kan indirekte forverre forhold i havet skapt av oppvarming.» Her menes nok påvirkning av havet i form av overfiske, forurensning, ødeleggelse av våtmarker, etc. Jeg vil også ta vekk de to ordene som ikke er med i den opprinnelige teksten (lengre ned i artikkelen). Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 13. nov. 2019 kl. 21:42 (CET)

«..kan forverre forhold i havet skapt av oppvarming». Det er altså forhold i havet som er skapt av oppvarming, og som forverres? Det går i sirkel for meg. Du må kanskje forklare om det er forskjeller på «klimaet» og «oppvarmingen»? Er det slik at «havforsuring» (etc.) som ikke er menneskeskapte, kan bli verre når temperaturen stiger?--Trygve Nodeland (diskusjon) 13. nov. 2019 kl. 21:59 (CET)

Hei Trygve Nodeland, hva med denne forenklingen: «Havforsuring, oksygentap og redusert utbredelse av sjøis, samt andre endringer, kan forverre forholdene som oppvarmingen forårsaker.» Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 14. nov. 2019 kl. 21:57 (CET)

@Frankemann:Det tror jeg at jeg forstår ihvertfall! Blir det for stivt å skrive: «Havforsuring, oksygentap og redusert utbredelse av sjøis, samt andre endringer, kan ytterligere forverre de forhold som oppvarmingen forårsaker.»? --Trygve Nodeland (diskusjon) 14. nov. 2019 kl. 22:53 (CET)

@Trygve W Nodeland: høres helt fint ut. Jeg har endret. Takk! God natt, hilsen --Frankemann (diskusjon) 14. nov. 2019 kl. 23:01 (CET)

Artikkel

Her er en relevant artikkel av Simen Gaure i Aftenposten (FN-rapporten om hav krisemaksimerer). Dessverre må man logge inn for å lese den.--Ezzex (diskusjon) 18. nov. 2019 kl. 21:27 (CET)

Takk for det Ezzex, og for de som ikke har tilgang til aftenposten forsøker jeg med en oppsummering (uten så mye sitering at jeg blir beskyldt for plagiat). Det er altså Morten Uglum som skriver i Aftenposten den 19. november 2019:

«Oppsummeringen for beslutningstagere omhandler i hovedsak kun de to ytterpunktene RCP2.6 og RCP8.5. I det førstnevnte scenarioet vil temperaturøkningen antagelig holde seg rundt 1 grad. Det vil gi noen negative effekter, men ikke noe dramatisk. Vi er nesten der allerede.»

RCP8.5 prognoserer mange alvorlige konsekvenser, med en temperatur over 4 °C innen år 2100. «Dette er slik jeg ser det, ikke veldig sannsynlig» skriver Uglum. Han argumentere med at det krever brenning av mer olje og gass en de kjente resursene, samt bruke av kull. I tillegg forutsettes høy befolkningsvekst. Scenarier mellom RCP2.6 og RCP8.5 er beskrevet i hovedrapporten, men lite belyst i oppsummeringen for beslutningstagere. Videre sier han: «Selv om vi, avhengig av politiske beslutninger, antagelig havner et sted mellom de to scenarioene».

Uglum mener at det er usannsynlig at scenario RCP2.6 er oppnåelig, fordi det krever for store endringer. Ut fra dette konkluderer han med: «Oppsummeringen for beslutningstagere inneholder altså lite om scenarioene vi sannsynligvis ender opp med.» Han mener at det er en svakhet med rapporten og lett for folk som leser fort over at det blir feiltolkninger. Spesielt ser han seg lei på journalistenes formidling: «Sommeren og høsten kom med overskrifter som 'nå tar havet hevn', 'trenger en krigsinnsats' eller 'planeten er i alvorlig fare'. Krig og sjokk. Havet hevner seg.»

Jeg synes at Uglum kommer med interessante poenger. Selv om jeg på nåværende tidspunkt er enig med ham i at ytterpunktene RCP2.6 og RCP8.5 virker usannsynlige, så er vi bare et lite stykke på veg mot år 2100. Fremtiden er grunnleggende usikker. At scenario RCP2.6 best kan beskrives som «vil gi noen negative effekter, men ikke noe dramatisk. Vi er nesten der allerede» får være hans vurdering. Hovdpoenget hans er at de nokså alvorlige mellomliggende konsekvensene av medium–lav (RCP4.5) og medium–høy (RCP6.0) sannsynligvis vil bli oversett av leserne, mens RCP8.5 tillegges for stor vekt.

Jeg tror imidlertid at noe av utfordringen med å skrive oppsummeringen for beslutningstagere er at tekstmengden vil bli uforholdsmessig stor om alle de fire scenariene skal dekkes, og det for alle temaer. Leseren kan nok selv tenke seg til at en havnivåøkning mellom 0,43 m og 0,71 m innen 2100 gjelder for to ytterpunkter, så vil mellomliggende scenarier være rundt 0,5 m. Men en stor del av endringene, f.eks. for fisk og andre organismer, er uansett oppgitt kvalitativt (uten tall). (Ingen kan lage vurderinger av hvor mange tonn fiskefangstene regionale eller globalt vil øke eller minke. Økosystemene er alt for avanserte for slike prognoser.) Derfor vil en tekst som beskriver mange slike kvantitative nyanser måtte bli svært omfattende. Som wikipedianer innser jeg at forsøk på å forklare disse mellomliggende nyansene (RCP4.5 og RCP6.0) i en artikkel som Konsekvenser av global oppvarming for havet vil være for vidløftig. Vi får være fornøyd med at vi bruker et svært mye mer nøktern språk enn mediafolket (men neppe så spennende). Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 19. nov. 2019 kl. 18:21 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 22. nov. 2019 kl. 17:42 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Desember 2019

Preben von Ahnens felttog til Nasa

Innimellom det klimafaglige er Frankemann (diskusjon · bidrag) opptatt av Nordlands historie. Her er en sak fra 1600-tallet, hvor sagn og virkelighet spriker litt. Artig liten sak, og det er den 50. kandidatartikkelen fra Frankemann. M O Haugen (diskusjon) 26. nov. 2019 kl. 23:35 (CET)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 26. nov. 2019 kl. 23:35 (CET)
2. For --Vennlig hilsen Erik d.y. 27. nov. 2019 kl. 21:29 (CET)
3. For Ranværing 28. nov. 2019 kl. 01:41 (CET)
4. For --Trygve Nodeland (diskusjon) 1. des. 2019 kl. 11:00 (CET)
5. For Ulf Larsen (diskusjon) 3. des. 2019 kl. 11:51 (CET)

Kommentarer

Tid for Frankemanns 50-jubileum! Underlig liten historie. Som vanlig litt pirk: Ingressen kan med fordel ha med en setning om bakgrunnen for angrepet og muligens hvor stor styrken var. --Vennlig hilsen Erik d.y. 27. nov. 2019 kl. 21:29 (CET)

Ja, ikke sant Erik d.y., dette er virkelig en underlig historie. Tror jeg hørte om dette første gang i radioen. En tid trodde altså svenskekongen at Nasa skulle innbringe enorme inntekter, og i København var selvfølgelig myndightene livredde for slike utsikter. Derfor gjaldt det å få kverket gullhøna, men som svenske historikere har påpekt så var Nasa tvert om et stort pengesluk. Svenskene var egentlig heldige som fikk avsluttet denne galskapen i fjellet, langt inne i ødemarka.

Takker for innspill og har endret ingressen slik som du sa. Se gjerne over. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 28. nov. 2019 kl. 17:36 (CET)

--Vennlig hilsen Erik d.y. 29. nov. 2019 kl. 13:03 (CET)

Jeg synes det i ingressen bør stå hvem som sto bak den militære aksjonen. Altså «en militær aksjon beordret av ...». Videre skal vel «Nordenfjeldske» skrives med liten «n». Det er vel ikke et egennavn, slik det står? --Trygve Nodeland (diskusjon) 30. nov. 2019 kl. 23:11 (CET)

Det slås i ingressen fast at amtmannen «har gitt navn» til Junkerdalen, men i teksten nedenfor er det vist til at språkforsker Knut Bergsland har en helt annen teori. I teksten synes det også som om vi skal legge mer vekt på Marit Kulseth enn på Bergsland. Det er riktig å gjengi begge forskernes synspunkter, og de må gjerne utvikles også. Jeg er usikker på hvorfor vi nå velger en av teoriene som den riktige, om det nå er meningen. --Trygve Nodeland (diskusjon) 1. des. 2019 kl. 09:21 (CET)

Jeg har gjort noen endringer i overskriftene som et forslag til presisering. Ordet bakgrunn er bedre enn foranledning synes jeg dessuten. Det siste er mer en direkte årsaksforklaring enn det første.--Trygve Nodeland (diskusjon) 1. des. 2019 kl. 09:37 (CET)

Hei Trygve Nodeland, takker for dine korrigeringer og innspill over. Har nå endret ingressen slik at det kommer frem hvem som beordret aksjonen. Har også tatt vekk påstanden om Ahnen som opphavsmannen til navnet Junkerdalen. Det er ikke et særlig viktig poeng, og bakgrunnen for navnet er usikkert. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 1. des. 2019 kl. 10:52 (CET)

@Frankemann:Så da var det bare N/nordenfjeldske?--Trygve Nodeland (diskusjon) 1. des. 2019 kl. 21:21 (CET)

@Trygve W Nodeland: ja, det er vel ikke noe egennavn for i denne sammenhengen, så setter liten forbokstav. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 1. des. 2019 kl. 21:26 (CET)

Denne setningen: «Det isolerte gruvesamfunnet lå rett innenfor grensen fra Saltdal, selve Nasafjell ligger ca. 5 km øst for dagens Bolna stasjon på Nordlandsbanen.», står på to ulike steder. Det holder vel med å skrive det én gang. Ulf Larsen (diskusjon) 3. des. 2019 kl. 13:53 (CET)

Enig Ulf Larsen. Godt du så dette, jeg har endret! Hilsen --Frankemann (diskusjon) 3. des. 2019 kl. 22:21 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 6. des. 2019 kl. 08:41 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Tammerfors

Denne anbefalingen blir bare en reprise av min introduksjon til Wikipedia:Kandidatsider/Malaysia og Wikipedia:Kandidatsider/Sør-Dakota: dette er state of the art-AA-arbeid. Det er gjort stødig og ryddig i tråd med stilmanualer, god kildebruk, godt språk og balansert framstilling av mange sider ved et bredspektrert emne. Dette er altså den 46. kandidatartikkelen fra Efloean (diskusjon · bidrag). --M O Haugen (diskusjon) 17. nov. 2019 kl. 23:46 (CET)

Etter oppfordringer under stemmegivningen, legger jeg også til rette for at artikkelen kan vurderes for UA-status. Det betyr at artikkelen må stå til vurdering i 2 uker uker fra dags dato. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 26. nov. 2019 kl. 23:41 (CET)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 17. nov. 2019 kl. 23:46 (CET)
2. For --Vennlig hilsen Erik d.y. 18. nov. 2019 kl. 12:35 (CET)
3. For Ulf Larsen (diskusjon) 19. nov. 2019 kl. 22:23 (CET)
4. For Znuddel (diskusjon) 20. nov. 2019 kl. 00:02 (CET)
5. For Jeg vurderer også å stemme for UA. Ranværing (diskusjon) 21. nov. 2019 kl. 04:28 (CET)
6. For Kjersti L. (diskusjon) 21. nov. 2019 kl. 14:43 (CET). Enig med Frankemann (se nedenfor). Artikkelen har utviklet seg en hel del siden den ble satt opp som AA-kandidat. Jeg stemmer for, hvis dette endres til UA! Kjersti L. (diskusjon) 23. nov. 2019 kl. 15:25 (CET)
7. For Flott og interessant artikkel! Mon tro om den ikke kunne gått som UA? Frankemann (diskusjon) 22. nov. 2019 kl. 18:57 (CET)
8. For Haakon K (diskusjon) 26. nov. 2019 kl. 00:05 (CET)

Utmerket

1. For --M O Haugen (diskusjon) 26. nov. 2019 kl. 23:41 (CET)
2. For --Kjersti L. (diskusjon) 27. nov. 2019 kl. 09:36 (CET)
3. For --Frankemann (diskusjon) 27. nov. 2019 kl. 20:33 (CET)
4. For Ranværing (d) 27. nov. 2019 kl. 23:19 (CET)
5. For – 4ing (diskusjon) 5. des. 2019 kl. 12:14 (CET)
6. For –--Vennlig hilsen Erik d.y. 11. des. 2019 kl. 00:14 (CET)

Kommentarer

Beskrivelse av land og steder er den viktigste type artikler på WP. Veldig bra at disse løftes til solid kvalitetsnivå. Men litt flikk er det som vanlig behov for:

• Ingressen: Forenkle litt ved å fjerne detaljer, se mine små endringer. Fjerne rødlenker fra ingress?
• Bilder: Venstreplasserte bilder skaper litt krøll avhengig av skjermstørrelse og forstørrelse. Plassere i galleri eller til høyre i stedet?

Det var tingene jeg merket meg i forbifarten. --Vennlig hilsen Erik d.y. 18. nov. 2019 kl. 12:46 (CET)

@Erik d.y.: Gjort noen flere lenker blå nå, og flere kommer det til å bli, men det er iallfall ingen røde lenker igjen i ingressen. Enig i at vi bør være forsiktige med venstreplasserte bilder, men mener samtidig at vi bør ha denne muligheten, så lenge det skjer med omhu (typisk øverst i en stor tekstblokk) og uten overdrivelser. Endringene du har gjort i artikkelen så langt, er fine alle sammen. Erik F. 18. nov. 2019 kl. 17:45 (CET)

Kjersti-kommentar

Før jeg evt. tar en grundig gjennomlesning, måtte jeg se om du hadde fått med viktig Tampere-arkitektur. Den er der, men under overskriftene «Litteratur, musikk og billedkunst» og «Religion og livssyn». Tammerfors er ofte mål for arkitekturekskursjoner, både pga tidligere og nyere arkitektur (upresis tidsangivelse …) bl.a. de gamle kirkene du har nevnt; teatret – og pga Tammerforshuset (Arkitekter: Piironen & Aartelo) og R. & R. Pietiläs særpregede bygninger: Metso (betyr tiur, og skal visstnok ligne en tiur når man ser den ovenfra. Uviss …) og Kalevakirken (ja, jeg ser du har nevnt den, og rødmerket den). IMO: Akkurat Tammerfors fortjener en egen seksjon som heter Arkitektur, evt kan du føye arkitektur til en annen seksjonsoverskrift. Ikke gjem bygningene under andre tema. En vakker dag kanskje noen skriver om de rødlenkede bygningene, hvem vet … Kjersti L. (diskusjon) 18. nov. 2019 kl. 16:19 (CET)

@Kjersti L.: Ja, jeg ser enda tydeligere nå at det å behandle for eksempel kirkearkitektur sammen med menighetsliv, ikke fungerer så godt som jeg opprinnelig hadde tenkt. Skal se på en egen seksjon. Oversiktsartikler som denne er også en fin innfallsport til hvilke artikler vi burde ha, ser jeg. De skal nok få egen artikkel, de bygningene som er viktige nok til å nevnes her, men jeg har ikke kunnskap til å beskrive dem veldig inngående. Det er forresten skrevet en del om byplanlegging i historieseksjonen. Erik F. 18. nov. 2019 kl. 17:45 (CET)

@Kjersti L. Ta gjerne en titt på arkitekturseksjonen nå. :-) Erik F. 21. nov. 2019 kl. 13:53 (CET)

@Erik F.: Sånn, ja! Duverden! Hvis alle artikler om byer hadde like fyldig omtale av stedets arkitektur, hadde det vært en stor forbedring! Jeg kunne tenke meg en omtale av den utrolige utsmykningen i domkirken. Kanskje skriver jeg en setning om den en gang. Flott utvidelse av artikkelen! Jeg slutter her for å skrålle meg opp og stemme for AA! Kjersti L. (diskusjon) 21. nov. 2019 kl. 14:42 (CET)

Prøver å lese mer senere. Noen kommentarer allerede nå:

1. Ettersom "den svenske kronen" ikke er forklart, og heller ikke finnes som artikkel på norsk, kanskje det skal sies KORT noe om dette, evt ikke bruke begrepet (på norsk, ihvertfall).
2. Informasjonen om Manchester og Manse er ikke kildebelagt i artikkelen. «er blitt kalt». Av hvem?
3. «Den grenser …» Språklig. Endre «den» til «kommunen», eller synes du det blir for mye med "kommunene" rett etterpå?
4. Landareal dekket av byplan? Ikke helt klart for en gammel byplanlegger
5. Med forbehold om at det står under historie: Det var litt merkelig for meg at du starter med 2010 under overskriften Demografi. En liten setning først om utviklingen frem til da, selv om det står andre steder?
6. Og dit kom jeg nå. Jeg har stemt for, så du trenger selvsagt ikke ta hensyn til noe av dette! :D Kjersti L. (diskusjon) 21. nov. 2019 kl. 15:07 (CET)

@Kjersti L. De fleste av disse skal være ordnet opp i nå, enten ved stryking eller omformulering. Når det gjelder «Finlands Manchester» og «Manse», så blir det litt som Trondheim og Bartebyen. Vanskelig å finne opphavet, men brukt av veldig mange, og spesielt utenfor byen, så vidt jeg forstår. Både kommunen og handelskammeret bruker det i informasjonsmateriell. Historikeren Pertti Haapala, som er brukt som kilde flere ganger i artikkelen, nevner «Finlands Manchester» som noe byen var stolt av, så det skal jeg i det minste kunne belegge i artikkelen. Erik F. 22. nov. 2019 kl. 18:01 (CET)

Ulf Larsen-kommentarer

Denne setningen: «Tammerfors kommune har en utstrekning på 689,59 km²», samme som artikkelen på finsk, mens infoboksen sier 689,53. Ulf Larsen (diskusjon) 19. nov. 2019 kl. 15:36 (CET)

-og denne: «hvorav 164,58 km² (24 % av arealet) er vann.», der sier Wikipedia på finsk 164,64 km². Det er selvfølgelig pirk, men vi bør vel ha samsvar med den finske, om den er korrekt. Ulf Larsen (diskusjon) 19. nov. 2019 kl. 15:39 (CET)

Synes ingressen er noe kort, fint om den kan utvides litt. Ulf Larsen (diskusjon) 19. nov. 2019 kl. 15:43 (CET)

Bra at du så det. Finsk Wikipedia brukte tall fra samme kilde (Lantmäteriverket), men oppdatert for 2019. Nå er også vår artikkel oppdatert med de nyeste tallene. Jeg skal se på en fornuftig utvidelse av innledningen. Erik F. 19. nov. 2019 kl. 16:12 (CET)

Burde det ikke vært med et bilde fra slaget mellom de røde og hvite under borgerkrigen?

https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Battle_of_Tampere

Commons har jo en rekke bilder fra de dramatiske dagene. Ulf Larsen (diskusjon) 19. nov. 2019 kl. 21:29 (CET)

@Ulf Larsen Enig, da er det ordnet. Erik F. 22. nov. 2019 kl. 18:33 (CET)

Frankemanns kommentarer

Bra du er igang med gode geografiartikler Erik F.! Leser bare litt i kveld og kommer med disse kommentarene:

• Det står «Tammerfors var den første og er den største industribyen i Finland». Hva med «Tammerfors var den første og er fremdels den største industribyen i Finland»?
• Denne setningen flyter vel ikke helt godt: «Dette har gitt byen dens finske kallenavn, «Manse», og uttrykk som «manserock» om musikk herfra»? Noen fyllord tror jeg ville gjort seg.
• Ut fra denne setnignen «Pynike (80 m over Pyhäjärvi, 160 moh.) er verdens høyeste grusås» blir jeg usikker på hvor høy Pynike egentlig er. Ser at det oppgis en eller to relasjoner mot en annen ås, og antar at Pynikes høyde over havet er 160+80 = 240 moh. Bør skrives rett ut hvor høy denne Pynike er.
• Denne setningen får leseren til å lure på årsak og virkning: «Sykdomsbekjempelsen lot byen vokse». Var det bare dette som fikk byen til å vokse? Eller var det helsefremende tiltak som gjorde at veksten, som sannsynligvis allerede hadde sterke driver, kunne fortsette uten sykdomsproblemer? Altså at setningen burde omskrives til «Sykdomsbekjempelsen lot byen vokse uten at befolkningen ble rammet av smittesykdommer»? Hilsen --Frankemann (diskusjon) 19. nov. 2019 kl. 19:15 (CET)

Takk så langt, disse skal nå være kvittert ut. Erik F. 20. nov. 2019 kl. 01:16 (CET)

Litt mer i kveld 21. november:

• Det står «...,mens 29 % i samme aldersgruppe stod utenfor arbeidslivet av andre årsaker, hvorav de fleste var skoleelever, studenter eller pensjonister». Er ikke dette grupper som uansett aldri tas med i statetikker over arbeidsledige? Er det noen grunn til å problematiser at de er utenfor arbeidslivet? Litt pussig at dette nevnes slik i gjeldende avsnittet. Gjelder også den neste setningen i avsnittet. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 21. nov. 2019 kl. 22:36 (CET)

Det er riktig at skoleelever, studenter eller pensjonister ikke regnes som arbeidsledige. Tanken var å gjøre det klart at nettopp disse gruppene ikke inngikk i statistikken, men ikke går ledige av den grunn. Jeg ser at den ikke fungerte helt, og har strøket leddsetningen for å unngå misforståelser. Årsakene til arbeidsledighet blant de som faktisk regnes til arbeidsstyrken, er de samme, så de har jeg latt stå. Erik F. 22. nov. 2019 kl. 01:58 (CET)

Om utmerket

Jeg leser av kommentarene fra Kjersti L. og Frankemann at de kunne tenke seg å stemme for status som utmerket artikkel, om det blir et alternativ. Jeg har som hovedbidragsyter til artikkelen ingen innvendinger mot det. Her er det mange som har bidratt den siste uken til å heve kvaliteten betraktelig. Jeg har aldri vært i Tammerfors, og utgangspunktet for at jeg tok tak i artikkelen, var en wikipedisk innskytelse om at vi burde dekke dette emnet bedre. I arbeidet med artikkelen har jeg måttet støtte meg på skriftlige kilder på de språkene jeg behersker, som regel svensk og engelsk, og se etter fellesnevnerne å gi et rettvist bilde av byen. Av det jeg har kunnet lese på andre språkversjoner av Wikipedia, inkludert på haltende, maskinoversatt finsk, tror jeg at vi er der vi bør være. Men tradisjon tro så vil jeg avstå fra selve stemmegivningen. Erik F. 23. nov. 2019 kl. 19:24 (CET)

Noen seksjoner kunne vært utstyrt med en generell innledning, og bærer preg av oppramsing (f.eks. "Arkitektur" og "Film og teater"), men jeg synes vi legger lista for høyt hvis ikke denne artikkelen kvalifiserer for utmerket. - 4ing (diskusjon) 5. des. 2019 kl. 12:13 (CET)

En takk til gode hjelpere

Jeg ønsker bare å rette en takk til alle som har bidratt til korrekturlesing og utvidelser i hovedartikkelen, og til beslektede artikler. En spesiell takk til Ranværing, som har sørget for at mange av de røde lenkene som hovedartikkelen avslørte, nå er dekket med egne artikler. Erik F. 3. des. 2019 kl. 08:09 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 11. des. 2019 kl. 09:49 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Junkerdalen

Grei og ryddig beskrivelse av en dal i Nordland, med vekt på historiske forhold. Kandidatartikkel nr 52 fra Frankemann (diskusjon · bidrag) M O Haugen (diskusjon) 14. des. 2019 kl. 18:41 (CET)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 14. des. 2019 kl. 18:41 (CET)
2. For --Trygve Nodeland (diskusjon) 15. des. 2019 kl. 10:17 (CET)
3. For Geanixx (diskusjon) 16. des. 2019 kl. 12:59 (CET)
4. For Ulf Larsen (diskusjon) 17. des. 2019 kl. 16:26 (CET)
5. For Ranværing (diskusjon) 18. des. 2019 kl. 05:47 (CET)

Kommentarer

Kommentarer fra Trygve Nodeland

Historisk presens er en vanskelig form, og jeg mener vi bør unngå den. Følgelig har jeg rettet noe. Av det gjenværende er jeg med på «Dyring beskriver det samiske forrådshuset...», og jeg er ikke så sikker på om det er historisk presens engang, men jeg i det videre leser at «Boden står så høyt at en voksen mann kan stå under den, og hensikten er å unngå at jerv skal få anledning til å stjele matvarer» blir jeg forvirret. Står boden der nå, eller gjorde den det, dengang? Generelt tror jeg kanskje hovedforfatteren er inhabil, så begeistret som han åpenbart er i denne dalen, men det får «passere» som de sier i riksrevisjonen! Veldig fint. --Trygve Nodeland (diskusjon) 15. des. 2019 kl. 10:17 (CET)

Helt enig Trygve Nodeland, historisk presens er vanskelig og er vel noe vi ikke bruker på WP. Skrev artikkelen for en del år siden og var nok ikke så nøye med å unngå formen den gange. Har forsøkt å omskrive konsekvent gjennom hele artikkelen. Andre som leser over må gjerne se om jeg har lyktes. Usikker på om den boden på påle står der enda, men det skal være noen slike restaurerte eksemplarer rundt omkring. Har du noen gang anledning til å reise innom denne dalen så anbefales det sterkt, du vil øyeblikkelig skjønne min begeistring. Salige Søren Christian Sommerfelt var nok vilt begeistret da han dro opp ditt i 1820-årene! --Frankemann (diskusjon) 15. des. 2019 kl. 18:15 (CET)

Et spørsmål: Heter dalen og elva «Skaiti-» eller «Skaidi-», altså t eller d, eller er det tale om ulike steder?--Trygve Nodeland (diskusjon) 15. des. 2019 kl. 10:50 (CET)

Statens kartverk sier: Skaitielva, samme dal/elv hele tiden. Har endret bokstaveringen nå. Takker for korrekturlesning og kommentarer! Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 15. des. 2019 kl. 18:15 (CET)

Kommentar fra Frakemann

Det er en artikkel som heter Junkerdal som handler om selve tettstedet. Inneholder denne nok informasjon til at den er berettiget, eller burde den flettes inn i Junkerdalen? Hva mener Geanixx som opprettet Junkerdal? Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 15. des. 2019 kl. 18:20 (CET)

Artiklene om bosetningen Junkerdal og landskapet Junkerdalen bør ikke flettes. Selv om det kan synes greit å ha all informasjon på et sted så vil nok en fletting lage flere problemer enn den løser, ettersom vil lage rot med hensyn til kategorisering, wikidata/interwiki etc. Blant annet så har Junkerdalen/Junkerdal separate oppføringer på både SSR og GeoNames (under Autoritetsdata). Med to artikler vil det naturligvis bli endel overlapping og vurdering av hva som bør nevnes hvor. For eksempel kunne nok deler av avsnittet «Junkerdalen i dag» like gjerne legges til artikkelen om bygda.

@Geanixx: OK, skjønner systemet, da må det være på denne måten. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 16. des. 2019 kl. 17:57 (CET)

Jeg hadde selv gleden av å besøke Junkerdalen sist på 1980-tallet en gang og skjønner godt Frankemanns begeistring for området. Når det gjelder artikkelen så er den oversiktelig og logisk oppbygd og godt innenfor kriteriene for «anbefalt». En liten ting: Under referansen Johan Dyring henvises det til sidetall 52 til 56, mens det i litteraturlista for samme verk vises til side 255-307. Her er det vel noe som ikke helt stemmer? Mvh Geanixx (diskusjon) 16. des. 2019 kl. 12:59 (CET)

@Geanixx: sidetallene som Frankemann bruker for å henvise til Dyring er nok fra opptrykket i 1986. Kanskje det bør presiseres i referansen? Feilen er nok litt min, siden jeg ville at litteraturlista skulle gjenspeile originalutgivelsen. Mvh M O Haugen (diskusjon) 16. des. 2019 kl. 13:52 (CET)

@Orland: Har satt inn en presisering om sidetallene i litteraturlisten. Snakkes, hilsen --Frankemann (diskusjon) 16. des. 2019 kl. 17:57 (CET)

Kommentarer fra Ulf Larsen

Har lagt inn koordinater, bør sjekkes av en lokalkjent. Ulf Larsen (diskusjon) 16. des. 2019 kl. 19:24 (CET)

Takk for det Ulf Larsen, jeg tillater meg å ta statusen «lokalkjent»; var der sist i sommer. Ser at koordinatene du har lagt inn ligger omtrent midt i dalen, cirka der det er flest gårder og rett ved side av navnet Jukerdal på gjeldende kart. Koordinaten burde da være god på tre forskjellige måter. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 16. des. 2019 kl. 22:20 (CET)

Denne setningen: «Videre uttalte han at nomadiserende fjellsamer holdt til i Junkerdalen.», usikker siden det kan synes som et delvis sitat, men ellers ville vi vel skrevet «nomadiske fjellsamer». Ulf Larsen (diskusjon) 17. des. 2019 kl. 16:22 (CET)

Bra artikkel! Noen mindre punkter: Bildene i høyremargen har ulik bredde, virker litt rotet, og på min skjerm går de ned og forbi referanseseksjonen, bør vurdere å bruke et billedgalleri. Noen røde lenker, bra om de blir dekket. Ulf Larsen (diskusjon) 17. des. 2019 kl. 17:10 (CET)

Takk for det Ulf Larsen, artig med slike små artikler om interessante steder utenfor allfarvei. Enig i at de røde lenkene burde vært dekket, men planter er liksom ikke mitt innsatsområde. Ser at bildene er litt skjeve, selv etter at alle ble satt til «mini». Er det noe mer som kan gjøres egentlig. En annen ting: Ranværing, er det greit om vi fjerner bildet du satte inn med tittel Jo Jonkens hus i Junkersdalen? Det er jo et ikke særlig vellykket bilde, og faktisk så er det vel veldig vanskelig å se at det i det hele tatt er et hus med. Ellers takk for de andre pene bildene du har satt inn. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 17. des. 2019 kl. 19:51 (CET)

Jo jeg ser det. Og selv om bildet er uklart er huset til Jo Jonken historisk, for det er beskrevet som det eldste huset i Junkerdalen. Jeg lurer på om det ikke hadde ville mulig med et lite galleri nederst. Det er flere bilder på commons fra eldre tid som er uklare. De kunne likevel bevares i et galleri. Der kunne vi også plassere bilde av den nyåpnede tunnelen gjennom Tjernfjellet, og bilder av det som Junkerdalen er mest kjent for: Flora og fauna. Det er jo flere plantearter og arter av sommerfugler der. Junkerdalen er en naturperle. Ranværing (d) 18. des. 2019 kl. 05:55 (CET)

Til Frankemann: Har gjort et forsøk på å flytte bilder inn i et galleri. Hvilke bilder som eventuelt bør plasseres der, og hvor galleriet eventuelt bør plasseres, overlater jeg til deg - og om du ikke synes det er noen heldig løsning så må du bare tilbakestille - dette er kun et forslag. Ulf Larsen (diskusjon) 18. des. 2019 kl. 14:08 (CET)

Til Ulf Larsen: Flyttet billedgalleriet helt ned til slutten av historieseksjonen. Tok også vek det dårlige bilde som viser et gammelt hus. Satte også lik syntaks for alle bildene slik at de nå er like store. Det ser penest ut. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 19. des. 2019 kl. 18:50 (CET)

Til Frankemann: Den er god. Men igjen, om du (eller andre) ikke synes at galleri passer i artikkelen, så er det opp til deg (eller andre) å fjerne det, jeg vil ikke motsette meg det. Min hensikt med å legge det inn var å vise hvordan problemet med mange bilder i høyre marg kunne løses, og det er ikke gitt at mitt forslag er det beste. Ulf Larsen (diskusjon) 19. des. 2019 kl. 20:16 (CET)

Det var bra galleriet ble flyttet lenger ned. Jeg har en forkjærlighet for at bilder gallerier nederst. Slik det er nå, viser det historiske bilder. Og det er bra. Det kunne også være på sin plass å vise nåtidige bilder, så vel som en del av artsmangfoldet i dalen. Dalen er blant Norges mest uberørte områder. Og det er faktisk arter der som er utrydningstruet. Historien om Dunderlandsdalen er også en historie om et artsmangfold som vi risikerer å miste.Ranværing (d) 20. des. 2019 kl. 10:22 (CET)

Kommentarer fra Haakon K

«Vei» og «veg» er brukt om hverandre, til og med i samme setning. Det må velges én form. Haakon K (diskusjon) 19. des. 2019 kl. 01:12 (CET)

Ja Haakon K, dessverre litt typisk meg å tulle rundt med disse to formene. --Frankemann (diskusjon) 19. des. 2019 kl. 18:52 (CET)

Det hadde vært fint med noen bilder i de siste avsnitta også. Kanskje det kan tas et par fra galleriet lenger oppe i artikkelen? Haakon K (diskusjon) 19. des. 2019 kl. 01:16 (CET)

Ja, har omorganisert og sørget for samme bildelstørrelse. Tror det ble bedre nå. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 19. des. 2019 kl. 18:52 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 22. des. 2019 kl. 08:24 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Barry Lyndon

Dette er en film som er svært interessant for film-kjennere og som eksempel på utprøving av filmmediets fortellerteknikk. Dette er pent og ryddig beskrevet av Erik den yngre (diskusjon · bidrag), i hans 12. kandidatartikkel. Bredden og fagligheten i omtalen gjør at jeg tester denne som UA-kandidat også. M O Haugen (diskusjon) 14. des. 2019 kl. 18:47 (CET)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 14. des. 2019 kl. 18:47 (CET)
2. For Inhabil, men AA må være greit. --Vennlig hilsen Erik d.y. 14. des. 2019 kl. 18:55 (CET)
3. For Later til å være innenfor AA (med forbehold anng. stoff fra WD) Ezzex (diskusjon) 18. des. 2019 kl. 20:23 (CET)
4. For Asav (diskusjon) 21. des. 2019 kl. 13:22 (CET)

Utmerket

1. For M O Haugen (diskusjon) 14. des. 2019 kl. 18:47 (CET)
2. For Asav (diskusjon) 21. des. 2019 kl. 13:22 (CET)
3. For Mener at dette er innenfor UA! --Frankemann (diskusjon) 22. des. 2019 kl. 19:21 (CET)
4. For --Kjetil_r 23. des. 2019 kl. 08:18 (CET)
5. For Ulf Larsen (diskusjon) 26. des. 2019 kl. 23:25 (CET)

Kommentarer

Det er noen subjektive eller blomstrende formuleringer, dette er ment som sitater med tydelig avsender. Dersom dere kommer over noen slike formuleringer plassert i den nøkterne faglige gjennomgang så si fra. Ellers ville det vært fint med hjelp til mer inndeling i avsnitt og seksjoner, nå er det litt for lange tekstblokker. Samt pen plassering av bilder - det er få bilder fra selve filmen jeg har forsøkt å snuse opp relaterte bilder. --Vennlig hilsen Erik d.y. 14. des. 2019 kl. 19:01 (CET)

Ser ut som en solid artikkel, men én sak slår meg, ingressen er svært kort. I en så omfattende artikkel ville jeg anta at ingressen burde vært minst dobbelt så lang, kanskje mer. Ulf Larsen (diskusjon) 19. des. 2019 kl. 18:35 (CET)

Er i arbeid! --Vennlig hilsen Erik d.y. 19. des. 2019 kl. 20:48 (CET)

Synes denne kandidaten kan settes på hold iom at det er redigeringskrig i den. Er fristet å stemme imot så lenge dette pågår. — Jeblad 21. des. 2019 kl. 21:47 (CET)

Flere røde lenker i infoboksen. De bør enten dekkes av artikler, eller avlenkes, synes jeg. Ulf Larsen (diskusjon) 26. des. 2019 kl. 19:21 (CET)

Denne oversettelsen:

Epilog: It was in the reign of George III that the aforesaid personages lived and quarrelled; good or bad, handsome or ugly, rich or poor, they are all equal now. (Det var i George IIIs regjeringstid de nevnte personene levde og kranglet; gode eller onde, vakre eller stygge, rike eller fattige, de er alle like nå.)

Jeg stusser over oversettelsen de er alle like nå, slik jeg leser den engelske originalteksten, og med bakgrunnen, så synes den siste delen av setningen å bety at de alle er like i betydning at de er døde. Hvis det er en rett forståelse, så bør det vel komme tydeligere frem, f.eks ved å skrive at de er alle døde nå. Ulf Larsen (diskusjon) 26. des. 2019 kl. 19:26 (CET)

Fikset Vennlig hilsen Erik d.y. 26. des. 2019 kl. 23:06 (CET)

I oversikten over musikk er det brukt fet skrift, det er vel i motstrid til vår stilmanual. Er det verk så skal det benyttes kursiv, er det enkeltstykker i et verk er det anførselstegn som gjelder (se stilmanualen). Ulf Larsen (diskusjon) 26. des. 2019 kl. 22:25 (CET)

Fikset Vennlig hilsen Erik d.y. 26. des. 2019 kl. 22:31 (CET)

Denne billedteksten: «Kubrick være nær hverandre og trekker brått kamera langt unna slik at de blir isolerte i det store rommet fylt av malerier.». Noe som skurrer i begynnelsen. Ulf Larsen (diskusjon) 26. des. 2019 kl. 22:28 (CET)

Fikset Vennlig hilsen Erik d.y. 26. des. 2019 kl. 22:31 (CET)

Frankemann

Veldig bra og interessant dette her, Erik d.y.! Tenk at jeg en gang begynte å se denne filmen, men hadde ikke roen og stoppet etter bare noen få minutter. Må gi den både en og to sjanser til.
Jeg tør påstå at det ikke er noen påfallende subjektive eller blomstrende formuleringer i den nøkterne faglige gjennomgangen. Det jeg har forsøkt på er kommatering, men etter å ha lest forrige Morgenbladet skjønner jeg at det trengs med en ordentlige gjennomgang av reglene. (Må prøve å lære meg grammatikk og komma en gang for alle). Så du må gjerne gå meg etter i sømmene og kontrollere om kommaene er riktig satt inn. Enig med Ulf Larsen i at ingressen bør økes betydelig. En annen ting jeg lurer på, er om ikke boksene med sitater burde oversettes til norsk? Du kan jo gjerne ta med den engelske originale teksten i fotnote. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 22. des. 2019 kl. 19:19 (CET)

Takk! Skal forsøke å oversette sitatene i stille stunder i julen. Vennlig hilsen Erik d.y. 23. des. 2019 kl. 12:37 (CET)

Signerer Frankemann mht. oversettelser, i og med at dette er Wikipedia på bokmål bør i prinsipp alt oversettes. Ulf Larsen (diskusjon) 26. des. 2019 kl. 23:27 (CET)

Andre

Synes det var en bra artikkel jeg, har ingen problemer med å stemme for. Eneste lille spørsmålet jeg sitter igjen med er rundt dette utsagnet:

«Det svake lyset i innendørsscenene ga svært lite dybdeskarphet slik at skuespilleren lett kom ut av fokus når de beveget seg. Til innendørsscener med svakt naturlig lys brukte fotografen en uvanlig lyssterk linse (f/0.7) fra Zeiss»

Sikker på at det var det svake lyset som gjorde at skuespillerne kom ut av fokus? Jeg vil heller tro at det var f/0.7-objektivet som førte til at de kom ut av fokus, siden jo lavere f-tall, jo mindre område hvor ting er skarpt. På f/1.2 kan man oppleve at en persons øyne er i fokus mens nesen ikke er det, og med f/0.7 vil dette være enda mer ekstremt. Mvh. Kjetil_r 23. des. 2019 kl. 08:18 (CET) P.S.: Er dette oversatt fra en engelskspråklig kilde som sier «f/0.7 lens»? Engelsk lens skal i såfall oversettes til norsk objektiv, ikke «linse» (som er engelsk «lens element» i denne sammenhengen). Kjetil_r 23. des. 2019 kl. 08:18 (CET)

Godt observert! Det var naturligvis blenderåpningen som ga lite dybdeskarphet, ikke det svake lyset i seg selv. Vennlig hilsen Erik d.y. 23. des. 2019 kl. 12:33 (CET)

Det var (og er) flere produsenter av linser på f0,7, så følgende må ha referanse «Til innendørsscener med svakt naturlig lys brukte fotografen et uvanlig lyssterkt objektiv (f/0.7) fra Zeiss. Dette var den mest lyssterke objektivet som fantes. Noe slikt hadde ikke tidligere blitt brukt til spillefilm, og Mitchell-kameraet måtte bygges om for å gjøre det mulig.» Spesielt den uthevede setningen. [Det er i alle fall én annen produsent i samme tidsrom som hevder de er tettest på den teoretiske grensa.] — Jeblad 23. des. 2019 kl. 16:26 (CET)

Opplysningen har referanse(r). Dersom det er kilder som bestrider opplysningen så kan det legges inn og påstanden nyanseres. Vennlig hilsen Erik d.y. 23. des. 2019 kl. 20:28 (CET)

Nå er sikkert jeg fryktelig enfoldig, for jeg sjekket alle referansene slik litt enfoldige gjør, og det nærmeste jeg kom var at han brukte et objektiv med f/0.7. Jeg har fulgt litt med på den her typen linser, og jeg har flere planar-objektiver fra Zeiss i skuffen. Ingen f/0.7 riktignok. Hvis du kan dokumentere at dette var det mest lyssterke objektivet som fantes på det tidspunktet så ville det være morsomt. Selv er jeg ganske sikker på at det fantes flere. [Note «one of the largest relative aperture» på siden w:Carl Zeiss Planar 50mm f/0.7. Enkelte mener den burde omtales som en 70mm f/1 med en fastmontert 0.7x converter.] Den engelske artikkelen w:Barry Lyndon sier ikke noe om objektivet utover at det er «superraskt». De som NASA hadde var lagd for Hasselblad-kameraer, dvs med sentrallukker, [2] så er det samme serien så var nok dét grunnen for at objektivet måtte bygges om. Grunnen til at kameraet måtte bygges om var i hovedsak plassproblemer knyttet til objektivet, og da avstanden fra bakre linseelement og til filmplanet. Kilder oppgir avstanden litt forskjellig, men det kan være refert til apertureplaten. (Aperture i denne konteksten er ikke blenderen, men en avblending av strølys.) — Jeblad 24. des. 2019 kl. 09:39 (CET)

Fikset --Vennlig hilsen Erik d.y. 25. des. 2019 kl. 15:14 (CET)

Greit nok, målet er verifiserbart. Et annet objektiv var en 50mm f/0.95 fra 1961, som jeg mener ble laget i f/0.7 på 70-tallet. Produsenten lister ikke f/0.7-varianten blant ordinære linser, så har ikke eksakt produksjonsdato. Dette var imidlertid en reell 50mm, og ikke en 70mm med converter. — Jeblad 25. des. 2019 kl. 15:48 (CET)

• Kort kommentar: Jeg synes språket i artikkelen til tider kan være ganske preget av gjentakelser og litt kjedelige formuleringer. I ingressens siste paragraf får vi f.eks. variasjoner av «kritikere har blant annet fremhevet at» ikke mindre enn tre ganger. Fölsz (diskusjon) 23. des. 2019 kl. 23:41 (CET)
  • Forstår det, men i et leksikon skal stilen være nøktern og presis (altså kjedelig). Vennlig hilsen Erik d.y. 23. des. 2019 kl. 23:46 (CET)

Jeg synes det var et merkelig svar. Det finnes mange måter å formulere seg nøkternt og presist på. Norsk er et rikt språk med mange muligheter for variasjon. Se også under krav for UA: «[Artikkelen må] ha et feilfritt språk, med god flyt». Det er ikke god flyt i en paragraf når man får den samme formuleringen servert tre ganger. Fölsz (diskusjon) 23. des. 2019 kl. 23:59 (CET)

Hei Fölsz, ja kanskje litt kort svar fra Erik d.y., men det er lett å bli blind for egne formuleringer. Kan også tenkes at Erik d.y. antok at med min nokså omfattende gjennomgang av teksten, skulle det ikke lenger være «gjentakelser og litt kjedelige formuleringer». Min oppfordringer er å endre setninger til det bedre, ikke noe problem om du kun endrer formuleringer, ikke meningsinnhold. Er du god på kommareglene er det kjærkomment. Skriv i redigeringsforklaringene en kort forklarende tekst slik at det er lett å kontrollere for Erik d.y. Med vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 24. des. 2019 kl. 07:23 (CET)

Et litt lengre svar: Det har vært noen kommentarer om blomstrende formuleringer, derfor har jeg tilstrebet nøkterne formuleringer og med vilje plukket bort friskt språk (så sant det ikke er en navngitt avsender som Steven Spielberg). Ellers er det et tilbakevendende tema på Wikipedia å tilstrebe en leksikalsk stil som innebærer å ha en konstaterende stil, teksten skal ikke snakke til leseren og heller ikke fortelle en historie. Da blir formen naturlig litt tørr, stakkato og ensformig. Alle er velkomne til å forbedre teksten, Wikipedia er et kollektivt prosjekt, men som Frankemann påpeker så kan selv tilforlatelig korrektur endre meningsholdet. Fortsatt god jul til alle! Vennlig hilsen Erik d.y. 25. des. 2019 kl. 15:28 (CET)

• I tillegg: Jeg synes Bjørkelys bok fortjener en plass under litteratur, med konkrete sidehenvisninger. Fölsz (diskusjon) 23. des. 2019 kl. 23:51 (CET)
  • Gjort Vennlig hilsen Erik d.y. 24. des. 2019 kl. 00:16 (CET)

• Synes i allefall at artikkelen er mer en lang nok (nesten 100Kb). Det tar jo i bunn og grunn for seg et begrenset tema - én film.--Ezzex (diskusjon) 26. des. 2019 kl. 23:42 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 28. des. 2019 kl. 22:33 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside