Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte/Juni 2009

← Mai 2009 | Juni 2009 | Juli 2009 →

Juni 2009

Astor Piazzolla

Musikkartikkel nr sju fra bruker:Kaitil, om et litt nytt emne denne gang. Interessant stoff, godt framstilt. MHaugen 25. mai 2009 kl. 08:16 (CEST)

Anbefalt

1. For MHaugen 25. mai 2009 kl. 08:16 (CEST)
2. For God artikkel. Utvik 25. mai 2009 kl. 08:31 (CEST)
3. For Ranværing 25. mai 2009 kl. 18:17 (CEST)
4. For Haakon K 25. mai 2009 kl. 22:49 (CEST)
5. For Ingen evne til å vurdere det faglige, men oppsett og bredde ser riktig bra ut. Bjoertvedt 26. mai 2009 kl. 20:38 (CEST)
6. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 30. mai 2009 kl. 19:21 (CEST)
7. For Ser riktig bra ut. Flott at vi får tyngde på en del musikkartikler. Finn Bjørklid 30. mai 2009 kl. 19:31 (CEST)

Kommentarer

Denne setningen:

«Men Astor Piazzolla var ikke klar for oppmerksomheten, han ville kjempe til siste åndedrag for at tango nuevo skulle få den anerkjennelse han mente den fortjente.»

-virker selvmotsigende, han ville kjempe for tango nuevos anerkjennelse, som den i følge artikkelen fikk og samtidig var han ikke klar for oppmerksomheten? Bør omskrives/klargjøres. Ulf Larsen 30. mai 2009 kl. 18:50 (CEST)

Dessuten er setningen intetsigende, og er er fjernet. Kaitil 1. jun 2009 kl. 17:03 (CEST)

Denne setningen:

«I løpet av sitt liv komponerte Piazzolla over 300 tangoer, nesten 50 soundtracks og spilte inn rundt 40 plater.»

-har vi ikke noe passende norsk ord for soundtrack? Er det lydspor for film? Ulf Larsen 30. mai 2009 kl. 18:53 (CEST)

Soundtrack = filmlydspor eller lydspor for film, i henhold til Clue. Første referanse har en ekstern lenke som ikke virker, eller at forbindelsen fra min PC er for svak. Kan andre sjekke den? Finn Bjørklid 30. mai 2009 kl. 19:33 (CEST)

Kan bekrefte at lenka i første referanse ikke virker. Haakon K 1. jun 2009 kl. 10:08 (CEST)

Virker som hele http://www.is-koeln.de er nede. Skal holde et øye med den og fjerne referansen om den ikke kommer opp i løpet av kort tid. Sitatet det refereres til er svært kjent (for eksempel husker jeg å ha lest det i en biografi jeg ikke har tilgang til nå), så jeg finner sikkert en referanse et eller annet sted.

Soundtrack trodde jeg var innarbeidet "norsk". Kaitil 1. jun 2009 kl. 17:03 (CEST)

Jo, og nei. Jeg tror soundtrack er et innarbeidet ord i sammenhengen «Jeg har nettopp kjøpt soundtracket til Änglagård», men jeg føler det ikke naturlig å si «Maj og Gunnar Sønstevold komponerte soundtracket til Bussen». da føles det mer naturlig å bruke substantivet filmmusikken, eller omskrive skrev musikken til filmen... Mvh MHaugen 1. jun 2009 kl. 22:35 (CEST)

Jeg er enig i at ordet "soundtrack" like godt kan unngås i en leksikonartikkel, men ordet er nok på vei inn i norsk, og med små hemninger mot nye ord føles "soundtrack" temmelig naturlig for meg i begge tilfellene du nevner. Men i et ords overgangstid vil det jo variere hvor "naturlig" det føles å bruke det (for eksempel: "caps" med s som betegnelse på et stykk skyggelue synes ikke jeg smaker bra selv om ordet er trygt forankret i dagens norsk). "And Now for Something Completely Different": Tok ut sitatet som ble støttet av http://www.is-koeln.de, adressen kan betraktes som ikke-fungerende. Sitatet er ikke så viktig, men dersom noen gjerne vil bruke det og har tilgang på biografien Le Grand Tango: The Life and Music of Astor Piazzolla av Maria Susana Azzi og Simon Collier skal det såvidt jeg husker stå der. Mvh Kaitil 2. jun 2009 kl. 11:53 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 3. jun 2009 kl. 21:59 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Haakon Lie

Artikkelen ble raskt utvidet i forbindelse med Lies dødsfall, først av Beagle og etterhvert i enda større grad av Bjoertvedt. Den virker grundig, dokumentert, og nyansert. MHaugen 27. mai 2009 kl. 19:40 (CEST)

Anbefalt

1. For MHaugen 27. mai 2009 kl. 19:40 (CEST)
2. For – Erik, 27. mai 2009 kl. 21:48 (CEST)
3. For 3s 27. mai 2009 kl. 23:17 (CEST)
4. For Bjoertvedt 28. mai 2009 kl. 08:17 (CEST)
5. For Kaitil 28. mai 2009 kl. 08:49 (CEST)
6. For - Mr. Hill 28. mai 2009 kl. 11:04 (CEST)
7. For Floyd 28. mai 2009 kl. 11:32 (CEST)
8. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 28. mai 2009 kl. 19:18 (CEST)
9. For Utvik 29. mai 2009 kl. 14:44 (CEST)
10. For Ezzex 30. mai 2009 kl. 13:28 (CEST)
11. For Ranværing 31. mai 2009 kl. 00:06 (CEST)
12. For Laaknor 3. jun 2009 kl. 10:09 (CEST)

Kommentarer

Dette avsnittet i introduksjonen:

«I samtaleboken Slik jeg ser det nå, som ble lansert på Haakon Lies 103-årsdag i 2008 og ført i pennen av historikeren Hans Olav Lahlum og journalisten Hilde Harbo, framsto Lie mer forsonende overfor gamle motstandere. Han hadde da allerede i flere år støttet regjeringssamarbeid med SV og dannelsen av den rødgrønne regjeringen. Samme dag deltok han i aktualitetsprogrammet Redaksjon En på NRK 1 og tok til orde for at Norge burde velge svenske Saab 39 Gripen kampfly framfor det amerikanske alternativet.»

-foreslår jeg slettes, introen er lang nok og jeg mener det hører hjemme i hovedteksten. mvh - Ulf Larsen 27. mai 2009 kl. 22:15 (CEST)

Etter bibliografi står det i parantes ufullstendig, vi bør ha en fullstendig bibliografi så parantesen kan fjernes, regner med at Morten kan fikse dette. mvh - Ulf Larsen 27. mai 2009 kl. 22:22 (CEST)

Done. MHaugen 27. mai 2009 kl. 22:53 (CEST)

Har flyttet ned den teksten fra ingressen som Ulf påpeker. Bjoertvedt 28. mai 2009 kl. 08:17 (CEST)

Jeg er imponert over kvaliteten som er produsert på svært kort tid - honnør! - Mr. Hill 28. mai 2009 kl. 11:05 (CEST)

Denne setningen:

«Til tross for at Haakon Lie beskrev sin barndom som lykkelig var familien fattig, og inntil 1916 arbeidet faren inntil 112 timer i uken.»

-112 timer i uken er 16 timer pr dag, hver eneste dag. At det var lange økter før tviler jeg ikke på, men selv da - eller særlig da, så var det søndag, er vi sikre på at dette stemmer? mvh - Ulf Larsen 28. mai 2009 kl. 11:23 (CEST)

Denne setningen:

«De bitre stridighetene mellom disse to fraksjonene påvirket i stor grad hans livslange antikommunistiske standpunkt,»

-mener det var to ulike partier etter bruddet i 1923, i så fall var det altså ikke snakk om fraksjoner (fløyer innen samme parti) men altså to ulike partier innen venstresiden av norsk politikk. Ulf Larsen 28. mai 2009 kl. 11:27 (CEST)

La inn referanse til Sørmarka, arbeiderpartiet og LOs kurssenter, senteret på Malmøya var jo begynnelsen på det som ble Sørmarka. Ulf Larsen 28. mai 2009 kl. 14:50 (CEST)

Kommentarer

• Farens arbeidsdag - nei her er vi ikke sikre. Det var en setning som stod der fra før da jeg startet å redigere.
• Fraksjoner - jeg tror fraksjoner er riktigst å skrive. Først var det to partier 1923-27, så ble enda et parti skilt ut (NKP), mens de to første ble samlet igjen i 1927. men partimedlemskap og fraksjonsmedlemskap var ikke det samme. Jeg tenker da på Mot Dag, som bestod av Arbeiderparti-medlemmer, men som i realiteten var kommunister (eller det vi i dag vil kalle venstresosialister). mange av dem forble i partiet, men var en helt klar fraksjon. Flere av dem satt på Stortinget for Ap før og etter krigen. I 1923, da Einar Gerhardsen ble partisekretær, skjedde det gjennom seier i kampvotering mot Erling Falk. Sistnevnte var anføreren for Mot Dag, og altså partimedlem men også fraksjonsleder.
• Sørmarka - ja det er helt korrekt. Med sørmarka fikk partiet et langt større kurssenter i roligere og mer landlige omgivelser.

Mvh, Bjoertvedt 28. mai 2009 kl. 15:16 (CEST)

Denne setningen:

«Haakon Lie støttet og forsvarte staten Israel etter vennskapet med Ben-Gurion og erfaringen med varm støtte fra jødiske arbeiderpartiledere i USA[37], selv om han var høyst kritisk til den israelske regjeringens behandling av Palestinerne og til bosettningen ved Vestbredden.»

-mener jeg er feil og må omskrives, såvidt jeg vet var det først i svært høy alder at Lie ble kritisk til okkupasjonen av Vestbredden, før det støttet han den helhjertet, han var blant annet tidlig inne i den østlige delen av Jerusalem med Israelske styrker i 1967. Ulf Larsen 28. mai 2009 kl. 15:21 (CEST)

Ja det er også helt riktig. Det er andre som har omtalt det med vestbredden, jeg har ikke sjekket det selv. Her må det skrives om, naturligvis. Han tok en "Willoch" i høy alder hva angår palestinerne... Mvh Bjoertvedt 28. mai 2009 kl. 16:14 (CEST)

Avsluttende kommentar: Stemmer for i det jeg regner med at noen med tilgang på dokumentasjon (har ikke det her i Tallinn) sjekker setningen med Lie og palestinerne. Jeg antar han endret mening i dette ganske sent, i løpet av 1990-tallet, kanskje etter år 2000. En sak til, jeg mener å ha hørt at Lie var en av de som fikk skilsmisse etter den såkalte Bigamiloven:

http://norgeslexi.com/krigslex/b/b2.html#bigamiloven

-om det er tilfelle så bør det vel nevnes i artikkelen, «Bigamiloven» var omstridt og ble såvidt jeg vet sterkt kritisert etter krigen var over, Lie var en meget sentral offentlig person og om dette er tilfelle kan det vel neppe dekkes av privatlivets fred. Ulf Larsen 28. mai 2009 kl. 19:16 (CEST)

Kommentarer

• Det med palestinerne og Israel er nå dokumentert og rettet opp. Det var i en samtale i 2005 at han opplyste at han hadde tatt kontakt med Shimon Peres med bønn om å stoppe nybyggingen på vestbredden.
• Det med bigami - det skal veldig sterk dokumentasjon til, og gode grunner i tillegg til å referere det. Har ikke sett dette bevnt, men man kan jo lete etter det.

Mvh Bjoertvedt 28. mai 2009 kl. 21:19 (CEST)

Bilder

Kjapp overblikk på artikkelen sier meg at det er alt for få bilder, og teksten virker alt for kompakt, med noen bittesmå bilder en gang i blant og lite luft. En kikk i commons:category:Haakon_Lie sier at vi ikke har noe særlig bilder, men det bør være mulig å oppdrive. Laaknor 1. jun 2009 kl. 16:30 (CEST)

Noen merknader

• Ingressens andre avsnitt: Formulering som kan gi inntrykk av at brorens død hadde sammenheng med HLs rømning. Stemmer det?
• Ingressens nest siste avsnitt omtaler «utbryterne». Men dette var vel i utgangspunktet eksklusjoner?
• Samme avsnitt: «viste ... stor evne til å fornye og reorientere seg» – av saker som nevnes seinere i artikkelen er Israel, jagerfly og koalisjonsregjering. Er dette nok til å snakke om «stor evne»?
• Ingressen omtaler ikke HL som organisasjonsbygger og valgkampleder, kanskje av de viktigere ting han dreiv med.
• «Blant partibyggere», tredje avsnitt, siste setning: Hadde HL en urealisert ambisjon om plass i storting eller regjering?
• Ellers opplever jeg det som en svakhet i teksten at en rekke utsagn som framstår som nøytrale/leksikalske har HL sjølv som kilde.

Hilsen GAD 1. jun 2009 kl. 19:36 (CEST)

Svar

Da er svært mye av dette rettet opp. Bilder lagt inn. Bjoertvedt 2. jun 2009 kl. 22:07 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 4. jun 2009 kl. 22:38 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Estlands utenriksrelasjoner

Jeg tror at dette er AA-nivå, men jeg er ikke skråsikker. (Dessuten lurer jeg på om den like gjerne skulle hett Estlands utenrikspolitikk?). Men jeg er sikker på at den er verdt å vurdere. Den gir en god og oversiktelig oppsummering. MHaugen 28. mai 2009 kl. 16:17 (CEST)

Anbefalt

1. For MHaugen 28. mai 2009 kl. 16:17 (CEST)
2. For – Erik, 1. jun 2009 kl. 21:56 (CEST)
3. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 7. jun 2009 kl. 09:07 (CEST)

Kommentarer

Jeg synes navnet er greit, det impliserer vel noe mer enn Estlands utenrikspolitikk, dessuten er det en serie med artikler som vi kan henge oss på fra enwiki som dekker mange andre europeiske land. Ulf Larsen 30. mai 2009 kl. 19:28 (CEST)

Vet ikke om det er god tone å avgi stemme over en artikkel en selv har bidratt til, så jeg kan kanskje i stedet si hva jeg synes om artikkelen med ord. Artikkelen har nå en grunnleggende oversikt over hovedpunktene i Estlands utenrikspolitikk, med hovedvekt på medlemskapene i NATO og EU, forholdet til Russland og forholdet Estland-Norge. Jeg har nettopp skrevet noen tillegg om noen punkter jeg synes manglet, nemlig Estlands deltakelse i internasjonale militære operasjoner, som er en konsekvens av NATO-medlemskapet. Et par mindre poenger om SUS og Georgia er også lagt til, men kunne gjerne utdypes i forhold til estisk politikk i forhold til andre land som tidligere var en del av Sovjetunionen. Baltisk samarbeid har vi noe på (selv om røde lenker kunne gjøres blå). Om jeg skulle ønske enda noen flere tillegg, måtte det bli noe om estisk handelspolitikk og det internasjonale økonomiske regime (utover EU), om Estland har noe politikk i forhold til stormakter i andre deler av verden enn de som er nevnt (Kina? Japan) og om forholdet til landene i sør (om relevant). Dette til tross, artikkelen er løftet langt over det som var utgangspunktet. – Orzada 3. jun 2009 kl. 13:04 (CEST)

Min smule tvil til artikkelen er blåst bort etter Orzadas utvidelser, og han peker på ytterligere utvidelser som også vil være interessante, spesielt det som gjelder forholdet til EU. Mvh MHaugen 3. jun 2009 kl. 13:38 (CEST)

Denne setningen i introduksjonen:

«Estlands internasjonale dreining mot vest har resultert i forverring av forholdet til Russland.»

er jeg skeptisk til. Om en f.eks ser på Finland så har de klart orientert seg mot vest uten at det har undergravd forholdet til Russland, vil jeg påstå. Så jeg tror ikke forverringen i forholdet til Russland kommer av dette, tror det er andre faktorer i bildet. mvh - Ulf Larsen 3. jun 2009 kl. 23:29 (CEST)

Jeg er både enig og uenig med Ulf om dette: Jeg er ikke enig i at Finlands vestorientering har vært smertefri, men det er sikkert et gradsspørsmål. Og vår ulike vurdering her understreker at den type analyse som ligger i den omstridte setning bør ha en referanse knyttet til seg. Mvh MHaugen 4. jun 2009 kl. 01:35 (CEST)

Finland er nok ikke et helt parallelt tilfelle, tror jeg. Men det er klart at det er andre faktorer som også har bidratt til å gjøre forholdet mellom de to landene vanskelig: Grensespørsmålet, den russisktalende befolkningen i Estland, tilstedeværelsen av russiske tropper. Alt i alt ser det likevel ut til at vestvendingen med konsekvensen at Russland har fått grense til nye NATO-land er en vesentlig faktor. Kilder på dette finnes også nede i artikkelen. Dersom setningen fortsatt oppfattes som problematisk, så kunne alternativet være å skrive: «Estlands forhold til Russland har til tider vært vanskelig». Orzada 4. jun 2009 kl. 09:15 (CEST)

Det er viktige forskjeller mellom Estland og Finland, ikke minst fordi Estland har vært lenger og dypere under russisk herredømme. Den russiske minoriteten har også vært et stadig problem og har også gitt Estland kritikk fra vestlig hold. Jeg synes derfor at «Estlands forhold til Russland har til tider vært vanskelig», eventuelt med et par punkter for å utdype det, som russiske minoriteten og orientering mot vest. Ulf Larsen 4. jun 2009 kl. 16:43 (CEST)

Det er to setninger om støtten til NATO-medlemskap, denne:

«Støtten til estisk NATO-medlemskap i den estiskspråklige delen av befolkningen ligger på opptil 90 %.[8]»

-og denne:

«Støtten til medlemskap er sterkest i den estiskspråklige delen av befolkningen, mens motstanden er markant blant de russiskspråklige.[8]»

Foreslår at de sammenfattes i en, virker litt mye å ha det samme på to steder i avsnittet. Ulf Larsen 4. jun 2009 kl. 20:36 (CEST)

Denne setningen:

«Estiske og russiske forhandlere oppnådde en teknisk grenseavtale i desember 1996.»

-tror jeg bør utdypes/presiseres, antar at det går på grenseavtale som ikke betyr noen vesentlige endringer, bør eventuelt nevnes i en parantes. Ulf Larsen 4. jun 2009 kl. 21:01 (CEST)

Denne setningen:

«Riigikogu, det estiske parlamentet, ratifiserte avtalen 20. juni 2005 og Estlands president Arnold Rüütel proklamerte den 22. juni 2005.»

-presidenten proklamerte hva? Det var vel ratifiseringen av avtalen, men henger litt i luften. Ulf Larsen 4. jun 2009 kl. 21:22 (CEST)

Denne setningen:

«På den andre siden skiller det estiske politiske systemet seg fra de nordiske landene og de fleste andre europeiske landene, med sin flate inntektsskatt og sin ikke-velferdsstatsmodell.»

-er vel ikke helt korrekt, at Estland har mindre grad av utbygd velferdsstat enn f.eks Norge er vel så, men den er neppe ikke-eksisterende som det antydes her. Ulf Larsen 4. jun 2009 kl. 23:19 (CEST)

Generelt virker det som artikkelen konsentrerer seg om perioden fra Estland ble uavhengig fra Sovjetunionen, dvs fra 1991, men i avsnittet om Estland og Norge trekkes linjene tilbake til Estlands første uavhengighet, det bør kanskje gjøres for hele artikkelen så det er konsekvent? Ulf Larsen 5. jun 2009 kl. 07:11 (CEST)

Her var det mange gode innspill. Har forsøkt å gjøre noe med dette. Derfor et nytt avsnitt som drar opp hovedlinjene i mellomkrigstidens utenrikspolitikk, stort sett de samme poengene som finnes i artikkelen Estlands historie.

Når det gjelder formuleringen «På den andre siden skiller det estiske politiske systemet seg fra de nordiske landene og de fleste andre europeiske landene, med sin flate inntektsskatt og sin ikke-velferdsstatsmodell.», så dominerte avsnittet denne setningen sto i opprinnelig hele artikkelen (basert på engelskspråklig versjon) på en slik måte at estisk utenrikspolitikk mest handlet om hvorvidt Estland er en del av Norden eller ikke. Det skapte et snevert fokus. Å rette opp dette var egentlig min hovedmotivasjon for å skrive mer på denne artikkelen. Jeg synes setningen bør utgå og har derfor slettet den.

Har også lagt til et par små poenger om overgangen til euro og medlemskap i Schengen.

Siden artikkelen nå har med mer om mellomkrigstiden, har jeg skrevet en ny introduksjon til artikkelen. Med alt dette kan det være behov for en ny gjennomlesing... Orzada 5. jun 2009 kl. 10:41 (CEST)

Så har det også blitt enda noen færre røde lenker enn det Ulf Larsen har sørget for. Det er bra. Jeg lurer på om vi egentlig trenger artikler på alle Estlands ambassadører i Norge. Norske ambassadører bør det kanskje finnes artikler på, men gjelder det omvendt også? Orzada 5. jun 2009 kl. 15:35 (CEST)

Jeg skal begynne på artikkelen om Arti Hilpus, men om vi har stoff på de andre så kan vi vel godt ha de også, men den første og den nåværende er kanskje de mest interessante. Jeg skal ta en ny fullstending gjennomlesning. mvh - Ulf Larsen 5. jun 2009 kl. 15:52 (CEST)

Endret til norsk navn på et par av de internasjonale organisasjonene som Estland er medlem av. Ulf Larsen 5. jun 2009 kl. 19:02 (CEST)

Omskrev innledning, oppdaget plutselig at artikkelen ikke startet med artikkelnavn, noe som er et tilnærmet absolutt krav. Fint om noen ser spesielt på det, kan være språket der kan forenkles. mvh - Ulf Larsen 6. jun 2009 kl. 14:30 (CEST)

Jeg har lett etter fotomateriale til å illustrere denne og andre artikler med. Det estiske utenriksdepartementet har mye liggende på flickr. Noen av bildene er merket "all rights reserved". Svært materiale er derimot merket med "some rights reserved", spesifisert til Creative Commons "Navngivelse-Ingen Bearbeidelse 2.0 Generisk". Er dette bilder det er tillatt for oss å benytte? Orzada 6. jun 2009 kl. 14:40 (CEST)

Nei, Creative Commons-bilder med et «Ingen Bearbeidelse»-element bruker vi ikke. Mvh. —Kjetil_r 6. jun 2009 kl. 19:50 (CEST)

Til Orzada: Det gir neppe noe resultat, men det er uansett gunstig om du sender e-post til estisk UD og spør de om de kan legge ut de bildene under en åpen lisens. Jo flere som tar opp dette, jo bedre og det hadde utvilsomt vært bra med flere bilder til artikkelen. Ulf Larsen 7. jun 2009 kl. 07:53 (CEST)

Avsluttende kommentar: Har påbegynt noen underliggende artikler som jeg skal utvide i løpet av dagen og skal forsøke å skrive ytterligere noen i løpet av neste uke, det er noen sentrale artikler her som vi absolutt bør ha, som IHO. Ellers synes jeg artikkelen har blitt bra og håper Orzada fortsetter å bidra med gode artikler til anbefalt og utmerket. mvh - Ulf Larsen 7. jun 2009 kl. 09:10 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 7. jun 2009 kl. 15:44 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Claudio Monteverdi

Èn ting er at Kaitil skriver/oversetter mange og gode musikkartikler, en annen at artiklene lykkes med å skildre den faglige innsatsen til vedkommende, ikke bare livsløpet. Jeg har også etterhvert oppdaget at han ser ut til å velge ut de komponistene som representerer overgangsfaser i musikkhistorien. Spennende! (Og hvis jeg ikke har kommet av tellinga er dette den sjuende fra Kaitil) MHaugen 5. jun 2009 kl. 19:25 (CEST)

Anbefalt

1. For MHaugen 5. jun 2009 kl. 19:25 (CEST)
2. For Haakon K 6. jun 2009 kl. 03:37 (CEST)
3. For - ja dette er imponerende produksjon av Kaitil. Vi andre får bare ta oss selv i nakken... Bjoertvedt 6. jun 2009 kl. 15:55 (CEST)
4. For Ranværing 6. jun 2009 kl. 16:45 (CEST)
5. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 11. jun 2009 kl. 18:23 (CEST)
6. For Ctande 14. jun 2009 kl. 15:16 (CEST)

Kommentarer

Håper Kaitil står på videre i samme tempo! Haakon K 6. jun 2009 kl. 03:37 (CEST)

Artikkelen har et vedlegg for media, etter referanser og før litteratur. Om vi skal følge mal for standard vedlegg så bør vel det enten komme som en underseksjon under Verk, alternativt under Eksterne lenker. Ulf Larsen 8. jun 2009 kl. 07:54 (CEST)

Plassert under Eksterne lenker, synes det passer bedre der enn under Verk så lenge det ikke er enkelteksempler som viser til omtalte verk. Mvh Kaitil 8. jun 2009 kl. 08:51 (CEST)

Retter meg selv, det er den åttende. MHaugen 16. jun 2009 kl. 23:11 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 16. jun 2009 kl. 23:11 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Jóannes Eidesgaard

Har gravd endel for å få til denne artikkelen, og kan nå presentere en (forhåpentligvis) fyldig artikkel om den piperøykende sosialdemokraten som regnes som en av Færøyenes sterkeste politikere de siste 10 årene. Bildelisensene ble avklart med Nordisk Råd i god tid, så nå ser alt ut til å være i boks. – Erik, 1. jun 2009 kl. 21:56 (CEST)

Anbefalt

1. For – Erik, 1. jun 2009 kl. 21:56 (CEST)
2. For Haakon K 1. jun 2009 kl. 22:45 (CEST)
3. For – Bjoertvedt 2. jun 2009 kl. 21:48 (CEST)
4. For – Ordensherre 3. jun 2009 kl. 17:29 (CEST)
5. For MHaugen 3. jun 2009 kl. 18:47 (CEST). Se kommentarer
6. For - Ooo86 4. jun 2009 kl. 00:25 (CEST)
7. For - Ranværing 8. jun 2009 kl. 18:32 (CEST)
8. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 14. jun 2009 kl. 17:04 (CEST)

Kommentarer

Det står i ingressen at han ble utnevnt til storridder av Den islandske falkeorden i 2007, men dette står det ikke noe mer om i artikkelen. Hvorfor ble han det? Haakon K 1. jun 2009 kl. 22:38 (CEST)

«fyrir framlag til að styrkja samvinnu Íslendinga og Færeyinga», i følge nettstedet til Islands president. – Ordensherre 1. jun 2009 kl. 22:41 (CEST)

Det stemmer. Altså: «Jóannes Eidesgaard, Færøyenes statsminister, storridder med stjerne for aktivt å styrke samarbeidet mellom islendingene og færøyingene.» Jeg føyer til i artikkelen. – Erik, 1. jun 2009 kl. 22:42 (CEST)

Jeg har allerede stemt for status som anbefalt, men vil likevel komme med noen innspill. Først av alt en stjerne til hovedbidragsyter for innsatsen på artikkelen. Fotografiene er også svært gode, ikke minst det som står i infoboksen. Mine innspill til eventuelle justeringer er disse:

Jeg savner tydeligere markering av hvor Eidesgaard står politisk. Kanskje kunne det markeres tydeligere i innledningen at vi har å gjøre med en sosialdemokratisk politiker. I færøysk sammenheng er det gjerne også relevant at partiet hans tradisjonelt har stått på riksfellesskapets side. Om Eidesgaard også gjør det, vet jeg ikke helt om jeg får tak på. Det som står om måten han opptrådte i valget av folketingspresidenten gjør at en kanskje kan si at han ikke er helt uten reservasjoner. Om det hadde latt seg gjøre å formulere noe om hvor han står mht riksfellesskap og selvstyre, ville det i det minste hjulpet en leser som meg. Dersom det finnes en kilde som sier noe om hvorfor Eidesgaard opptrådte som han gjorde i valget av folketingspresident, ville det kunne føye seg til som en grei oppklaring i avsnittet Folketinget.

Setningen om den islandske orden ville jeg flyttet til slutt, i tråd med norsk biografisk tradisjon, eventuelt under et avsnitt med tittelen utmerkelser.

Under avsnittet minister får jeg ikke helt tak på kronologien. Første avsnitt handler om regjeringsdannelser i 1991 og 1993, i andre avsnitt er vi tilbake til valget i 1990. I første avsnitt vet jeg heller ikke om jeg helt forstår dette med Maria Petersens regjering. Datoen 18. januar nevnes som datoen da Petersen ble statsminister, men regjeringen ble «endelig innsatt» 24. april? Hvordan skal dette forstås?

Er det riktig at Færøyene nå har ambassader i utlandet? Eller er dette noe som eventuelt kan komme i framtiden? Bakgrunnen for disse spørsmålene er at jeg ser at den utenriksrepresentasjonen Færøyene nå har går under navnet sendistovur eller representations.

Under avsnittet Nye regjeringspartnere ser koblingen mellom de to arge konkurrentene og fjernsynsdokumentaren litt rar ut språklig sett . Kanskje det burde være punktum mellom de to leddene?

Andre språklige momenter kan jeg gjerne ta direkte i artikkelen. Igjen: En fin og oversiktlig artikkel! – Ordensherre 3. jun 2009 kl. 17:29 (CEST)

Det med 1990 var en skriveleif (som man oppdager hvis man følger lenken), det korrekte er naturligvis 1994. Jeg skjønner du stusset over det med TV-dokumentaren, men jeg føyd til en delsetning som jeg vil tro virker oppklarende. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke klarer å få helt tak på hvor Eidesgaard selv står i selvstyrestriden jeg heller. Jeg vil tro han har noe samme innstilling som partiet, altså at partiet aksepterer en løsrivelse hvis folket stemmer for, men at det ikke vil foreta noe som kan forringe færøyingenes levevilkår; altså er nok både Eidesgaard og Javnaðarflokkurin midlertidige passive i spørsmålet. Noe likt Lars Sponheim og Venstres «tja»-innstilling til EU.

Forholdet mellom Marita Petersen og de to regjeringene Dam VI og Petersen er forvirrende, men jeg kan forklare det slik (som presisert i artiklene): Marita Petersen tok over som statsminister i regjeringen Dam (JF+FF) den 18. februar 1993, og hennes tidligere oppgaver ble da fordelt på de øvrige ministerne. Petersen dannet sin egen regjering den 24. april samme år (JF+TF+SF). Oppholdet mellom kan nok skyldes forhandlingene mellom partiene i regjeringen Petersen, slik at regjeringen Dam i realiteten var et forretningsministerium fra 18. februar til 24. april 1993. Dams avgang har jeg ikke funnet noen forklaring på, men det var finanskrise, så jeg regner med at Dam trakk seg med umiddelbar virkning, men at Petersen førte Dams regjering videre inntil hun fikk på plass sin egen. Dette har jeg imidlertid ingen referanser til, men det virker mest logisk.

Legger til utmerkelser i eget avsnitt, men jeg har ikke funnet noen andre utmerkelser som han har mottatt. Du ser ut til å peiling på feltet, klarer du å finne noe? Det med ambassader (sendistovur = representasjoner/delegasjoner) var en språklig mistolkning fra min side. Skal rette det opp. – Erik, 3. jun 2009 kl. 18:08 (CEST)

Fint! Jeg sjekket borger.dk for eventuelle andre utmerkelser, men det viser seg at kongen i København ikke en gang har fått med seg Eidesgaards Falkeorden. – Ordensherre 3. jun 2009 kl. 18:29 (CEST)

Grei framstilling, men hvis jeg skal være kresen vil jeg peke på at den er enkelt fortellende («så skjedde dét, så gjorde han dét»), uten å synliggjøre store linjer eller pågående konflikter i færøysk politikk. F.eks. kom vel ikke Fámjinserklæringen rekende på ei fjøl, men er et (foreløpig del)resultat av en langvarig færøysk selstendighetsambisjon som har vært diskutert både internt i Løgtingið og vis-a-vis Danmark. Det hadde vært et løft om artikkelen også viste Eidsgaards og andres kamp for å få realisert erklæringen. MHaugen 3. jun 2009 kl. 18:47 (CEST)

Jeg kan si meg helt enig i det, men jeg har dessverre ikke funnet noen kilder som kan foretelle meg noe som helst utover det jeg har skrevet i artikkelen. Jógvan Sundstein var den første færøyske politikeren som skrev en selvbiografi, og om ikke Eidesgaard gjør noe slikt, så håper jeg virkelig at noen andre gjør det for ham ... Politiske biografier er kort og godt fraværende i færøysk litteratur, og avisartikler forteller utrolig lite om det jeg også ville hatt der. – Erik, 3. jun 2009 kl. 19:39 (CEST)

Når jeg leser denne om igjen nå, så ser jeg at artikkelen har et litt for trivielt preg, preget av ujevn kildetilgang og skjevt fokus. Den forteller om da Eidesgaard måtte avskjedige én minister pga «lurvete fortid som investor», og en annen minister pga en lokaliseringssak. Men altså ingen ting om statsministerens politiske visjoner, eller noen sitater fra prosessen rundt Fámjinserklæringen, som trolig er øyenes viktigste sak de siste 20 årene.
Jeg vil gå som langt som til å si at artikkelen ikke bør bli anbefalt før slike perspektiv er føyet til i artikkelen. Jeg har mailet hovedbidragsyter noen avisartikler, og hvis det ikke er tilstrekkelig, får han ta en tur på biblioteket og lete videre i atekst. Det er trolig mer å hente ved å søke i åpne avisarkiver også. MHaugen 6. jun 2009 kl. 01:50 (CEST)

Det er utrolig vanskelig å finne det du etterspør, selv om jeg gjerne skulle ha gjort det, da nyhetsartikler (eller heller -notiser) på færøysk ikke akkurat er fullspekket med visjoner, tanker og ideer, men kort og godt handlingsreferat. Norske kilder, som jeg har tilgang til per i dag, har hittil vist seg å være ubrukelige: Ta VG og Dagbladet som gir ett treff hver på Eidesgaard, på henholdsvis selvstyreseier i 2002 (VG) og Stord-ulykken 2006 (Dagbladet). Forstår jeg deg riktig at biblioteker har tilgang til Atekst? For færøysk litteratur om politikk er, som nevnt, fullstendig fraværende med unntak av én bok, som her er irrelevant. – Erik, 7. jun 2009 kl. 23:38 (CEST)

Jeg kan ikke love noe på vegne av alle bibliotek, men det er sannsynlig at ditt bibliotek har Atekst. Det er også mulig å gogle danske aviser (f.eks. information.dk), selv om de er mer opptatt av hans innsats i Folketinget enn i Lögtinget.
Og ikke ta dette med «visjoner» alt for bokstavelig. Det bør som et minimum være mulig å finne ensetnings kommentarer og statements fra ham i forbindelse med hovedsaker som regjeringstiltredelse og Fajminerklæringen. MHaugen 7. jun 2009 kl. 23:57 (CEST)

Og dessuten har vi jo faktisk en unik, uutnyttet kilde på http://www.tinganes.fo, mer spesifikt denne undersiden, med pressemeldinger og taler. Dette lille utdraget fra JEs tale i London 25.4.2006: «Let me share with you our plans and visions for the role of the Faroes in the international community in the years to come..», viser hva vi kan finne her. Mvh MHaugen 8. jun 2009 kl. 00:12 (CEST)

Jeg har prøvd å implementere det beste fra avisartiklene du sendte meg, men fant dessverre ikke noen egentlige visjoner fra Eidesgaard selv i festtalen hans, som du refererte til. Dog skal jeg prøve å bli flinkere til å bruke tinganes.fo til den slags informasjon. Er du fornøyd med artikkelen slik den fremstår nå, eller er det noe spesifikt du savner? – Erik, 11. jun 2009 kl. 22:20 (CEST)

At jeg pekte på akkurat den talen var ment mer som et eksempel, jeg beklager hvis jeg lurte deg til å fokusere utelukkende på den. Jeg tenkte at det burde være mulig å finne visjoner og statements i flere av talene. I f.eks. denne talen fra okt 04 framhever han tre felt som viktige for hans regjering: «high priority to the independence issue», «industries» og «welfare». Slike oppsummeringer kan vel siteres? Et par slike, så er vi i boks, tenker jeg. Mvh MHaugen 11. jun 2009 kl. 22:52 (CEST)

Denne setningen:

«Han jobbet fra da av som lærer ved Tvøroyrar skúla, og ble valgt inn i kommunestyret i Tvøroyri i 1980 (og satt der inntil 2000). Eidesgaard var i tillegg fisker fra 1987 til 1988. Han sluttet som lærer da han i 1990 ble valgt inn i Lagtinget for Javnaðarflokkurin.»

-er det mulig å sitte i kommunestyre og lagting samtidig? Ulf Larsen 13. jun 2009 kl. 10:12 (CEST)

Ja. Se også [1]. – Erik, 13. jun 2009 kl. 12:43 (CEST)

Det er brukt faste billedstørrelser i artikkelen. I følge retningslinjer for billedbruk bør vi unngå det og hovedbidragsyter bør se på om det er mulig å fjerne de faste billedstørrelsene. Ulf Larsen 14. jun 2009 kl. 17:03 (CEST)

Jeg valgte faste bildestørrelser da det ser best ut i denne artikkelen. Du kan endre og forhåndsvise, og deretter bedømme selv. Etter min smak tar artikkelen seg best ut om vi beholder bildestørrelsene jeg har satt. – Erik, 14. jun 2009 kl. 18:53 (CEST)

Denne har nå stått i 2 uker. – Erik, 15. jun 2009 kl. 15:43 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 16. jun 2009 kl. 23:13 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

FA Premier League 2008/09

Som de to foregående sesongene (2006/07 og 2007/08) nominerer jeg denne. Denne er ikke veldig ulik de to andre nevnte. Kjetil (D : B) 1. jun 2009 kl. 12:43 (CEST)

Utmerket liste

1. For Kjetil (D : B) 1. jun 2009 kl. 12:43 (CEST)
2. For MHaugen 1. jun 2009 kl. 16:30 (CEST) Men gjerne noen bilder høyere i artikkelen.
3. For Nydelig! – Erik, 2. jun 2009 kl. 17:21 (CEST)
4. For - Imponerende. Bjoertvedt 2. jun 2009 kl. 21:50 (CEST)
5. For Haakon K 3. jun 2009 kl. 10:38 (CEST)
6. For Solas 3. jun 2009 kl. 10:46 (CEST)
7. For Jon Salte (d) 3. jun 2009 kl. 22:28 (CEST)
8. For 3s 4. jun 2009 kl. 16:58 (CEST)
9. For Ranværing 8. jun 2009 kl. 18:30 (CEST)

Kommentarer

I statistikk-avsnittet:Kan punktet "Blanding" skifte navn til "Diverse" eller noe slikt, evt at en kan putte dette punktet en annen plass. "Blanding" klinger rart for meg... MVH 3s 2. jun 2009 kl. 23:36 (CEST) Som pirker siden noen må gjøre det og...

Jeg kom ikke på noe bedre i farta, men diverse høres mye bedre ut enn blanding. Kjetil (D : B) 3. jun 2009 kl. 06:57 (CEST)

Artikkelen er god, men jeg ville absolutt foretrukket lokaltid istedenfor norsk tid for kamptidspunkter. Haakon K 3. jun 2009 kl. 10:38 (CEST)

Alle tidene på forsida er nå lokale tider. Undersidene får vente litt. Kjetil (D : B) 3. jun 2009 kl. 18:10 (CEST)

• For å sitere VG, mye nerdesnacs - for mye?
• Introen har svært mye informasjon, og da nesten kun om starten og avslutningen på ligaen. Kan gjerne lage en kortere intro og lage et eget avsnitt som beskriver sesongen med tekst. Den sier svært lite om hvordan tabellen var midtveis i sesongen.
• Opprykk: Bør stå kort hvordan opprykksordningen fungerer, og noe så fundementalt om hvem som var i første div og permier leauge.
• Mener fortsatt en tabell som i Tippeligaen 2008 bør holde, MF og MM bør i alle fall endres til +/-. Da vil også forklaringene være greie nok at de kan utelukkes.
• Jf. norsk eller britisk tid legger jeg meg ikke borti, men man bør være konsekvent. Tidligere år er norsk tid.

Så oppfordrer jeg hovedbidragsyterne til å lese gjennom nominasjonen fra 2007/08, hvor en del momenter ble tatt opp. Mer spesifikt gjelder dette mangelen på norske lenker, men de andre innspillene kan sikkert også tas med.

Syns siden drukner litt i ulik statistikk og kåringer, men det er vel vanskelig å unngå. Mvh Røed (d) 7. jun 2009 kl. 23:04 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. MHaugen 16. jun 2009 kl. 23:17 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Masashi Hamauzu

Oversatt fra engelsk Wikipedia hvor artikkelen er anbefalt. Den er kort, men omfattende. Deadman 14. jun 2009 kl. 01:19 (CEST)

Anbefalt

1. For Deadman 14. jun 2009 kl. 01:19 (CEST)
2. For MHaugen 16. jun 2009 kl. 23:09 (CEST)
3. For Haakon K 19. jun 2009 kl. 23:01 (CEST)
4. For Bjoertvedt 20. jun 2009 kl. 20:31 (CEST)
5. For Ranværing 21. jun 2009 kl. 19:12 (CEST)
6. For Lillingen 22. jun 2009 kl. 23:21 (CEST) Håper at mr. Nobuo Uematsu etter hvert også blir like bra.

Kommentarer

Umidelbart syntes jeg at «musikkstil»-avsnittet var påfallende kort, sammenlignet med karriere-avsnittet, men ved nærmere lesning ser jeg at det er endel innholdsstoff (ment som motsetning til ytre livsløp og priser mottatt) i karriereavsnittet. Det trengs likevel noe mer språkvask (uttrykk som «vil returnere til» og «impressjonistkomponistene» virker litt for direkte oversatt).
Dessuten er dette området helt ukjent for meg, og det hadde muligens vært nyttig å sette Hamauzu inn i en tydeligere kontekst: Hvor mange spillkomponister av en viss betydning finnes, og hvor unik er hans faglige profil, sammenlignet med andres? Mvh MHaugen 16. jun 2009 kl. 23:09 (CEST)

• Jeg synes det er en utfordring at artikkelen er såpass kort kombinert med at det er mange røde lenker. For eksempel navnet på et helt orkester - det bør det være mulig å blålenke med en artikkel. Ellers er jeg imponert over detaljrikdommen og vil stemme for når det er litt mindre rødlenker. Bjoertvedt 17. jun 2009 kl. 17:16 (CEST)

  Jeg har nå gjort alle røde lenker blå. FYI, så er Yellow Magic Orchestra et band, ikke et orkester. Deadman 18. jun 2009 kl. 20:38 (CEST)

  • Ja, alt man ikke vet! Bjoertvedt 20. jun 2009 kl. 20:31 (CEST)

Jeg var i ferd med å arkivere denne som AA, men vil gjerne først utfordre Deadman til å forsøke å si noe (helt kort) om det jeg spurte om i forrige uke: «sette Hamauzu inn i en tydeligere kontekst: Hvor mange spillkomponister av en viss betydning finnes, og hvor unik er hans faglige profil, sammenlignet med andres?». Lar det seg gjøre? Mvh MHaugen 23. jun 2009 kl. 00:29 (CEST)

Heisann, det glemte jeg visst... Hamauzu er en komponist som ikke har fått like mye anerkjennelse som f. eks. Nobuo Uematsu eller Koji Kondo (de to mest kjente spillkomponistene i dag), men han er en av de mest respekterte. Han er den komponisten som fikk mest ros av anmeldere for sin innsats i å komponere det kjente videospillet Final Fantasy X (de to andre komponistene var Uematsu og Junya Nakano). Han har også fått jobben om å komponere det kommende Final Fantasy-spillet, Final Fantasy XIII, på egenhånd. Alt i alt vil jeg si at de fleste som ikke kan så mye om spillmusikk generelt sikkert ikke har hørt om ham, så han er på en måte en litt "obscure". Det var i hvert fall veldig lite informasjon om ham tilgjengelig på internett. Håper det svarte på spørsmålet. Deadman 23. jun 2009 kl. 01:21 (CEST)

Jo, absolutt. Klarer du å flette dette inn i artikkelen på en naturlig måte? MHaugen 23. jun 2009 kl. 01:31 (CEST)

Ser dette ok ut? Deadman 23. jun 2009 kl. 01:48 (CEST)

Ja og jo, jeg vil ikke være vanskelig, meeen: Det ble litt kort, og litt {{trenger referanse}}. Jeg avslutter uansett, så får du se om du kan utvikle denne biten videre. MHaugen 23. jun 2009 kl. 08:20 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 23. jun 2009 kl. 08:20 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Heinrich Schütz

Denne komponisten var ukjent for meg, men artikkelen viser at Schütz hadde en viktig posisjon i musikkhistorien. Niende artikkel fra Kaitil. MHaugen 17. jun 2009 kl. 01:51 (CEST)

Anbefalt

1. For MHaugen 17. jun 2009 kl. 01:51 (CEST)
2. For -mats 17. jun 2009 kl. 22:44 (CEST)
3. For Ranværing 18. jun 2009 kl. 16:30 (CEST)
4. For Ooo86 18. jun 2009 kl. 17:10 (CEST)
5. For Ctande 19. jun 2009 kl. 17:58 (CEST)
6. For Haakon K 19. jun 2009 kl. 23:23 (CEST)
7. For Bjoertvedt 20. jun 2009 kl. 20:34 (CEST) En god artikkel!

Kommentarer

• Veldig bra artikkel, selv om jeg ikke kan bedømme det faglige.. Jeg savner bare to ting: 1) Hvorfor tok han navnet «Sagittarius», og 2) hvorfor signerte han med Henrich og ikke Heinrich. Mvh, Bjoertvedt 17. jun 2009 kl. 17:14 (CEST)

Gode spørsmål, men jeg kan dessverre bare svare med antakelser. Schütz betyr jo "skytter", dvs "Sagittarius" som i stjernebildet, og latiniserte navn var noe fintfolk gjerne smykket seg med. "Henrich" har sikkert vært en navnevariant den gangen, men så har formen "Heinrich" blitt enerådende hos tyskerne slik at de nå ikke kan tenke seg noe annet. Mvh Kaitil 17. jun 2009 kl. 18:47 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 24. jun 2009 kl. 14:47 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Helligtrekongersaften (skuespill)

Muligens litt kort, men jeg tror at de fleste relevante sider ved stykket burde være dekket. Jeg er beredt til å utvide i de retningene som eventuelt måtte ønskes. Samtidig må jeg innrømme at dette er noe av et eksperiment fra min side: er det mulig å skrive en AA på under et døgn? (Jo, jeg vet at FinnB klarer det i én redigering, men hva med oss andre?). MHaugen 19. jun 2009 kl. 17:37 (CEST)

Anbefalt

1. For MHaugen 19. jun 2009 kl. 17:37 (CEST)
2. For - jeg synes dette er «bestått», og imponerende på ett døgn. Det er mulig! Bjoertvedt 20. jun 2009 kl. 20:30 (CEST)
3. For Ssu 21. jun 2009 kl. 09:30 (CEST)
4. For Finn Bjørklid 21. jun 2009 kl. 15:35 (CEST)
5. For Ranværing 21. jun 2009 kl. 19:14 (CEST)

Kommentarer

• Jeg starter heldigvis ikke dagen med å sette meg som mål å skrive en anbefalt. Denne er godt innenfor grensene, og lang nok. Vi bør ikke gjøre grensesetting for anbefalt så stram at det ikke kan skilles mellom anbfalt og utmerket. Artikkelen dekker det meste (og hvor vet man hva man ikke kan si om Shakespeare? Emnet er jo utømmelig!), er godt illustrert, og etterlater heldigvis noen røde lenker nederst for oss andre. Det neste bør være å få Hamlet opp på hederlig nivå. Finn Bjørklid 21. jun 2009 kl. 15:35 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 27. jun 2009 kl. 22:28 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Henrik II av England

Lenge siden vi har hatt noe her fra FinnB. Han holder på med engelsk middelalder, både denne artikkelen her, artikkelen om Rikard I av England, om Eleanora, hertuginne av Aquitaine og selvsagt alle spinoffartikler. Disse vil nok bli presentert som kandidater etterhvert. Men nå altså Henrik. Jeg er trygg på at det er AA med god margin, men tar sjansen på å foreslå den som UA også. MHaugen 5. jun 2009 kl. 00:08 (CEST)

Anbefalt

1. For MHaugen 5. jun 2009 kl. 00:08 (CEST)
2. For -Bjoertvedt 7. jun 2009 kl. 04:17 (CEST)
3. For Generalstaben 20. jun 2009 kl. 14:34 (CEST)

Utmerket

1. For MHaugen 5. jun 2009 kl. 00:08 (CEST)
2. For Ranværing 5. jun 2009 kl. 13:10 (CEST)
3. For - Bjoertvedt 7. jun 2009 kl. 04:17 (CEST) På meg virker dette veldig solid!
4. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 7. jun 2009 kl. 19:21 (CEST)
5. For Ooo86 18. jun 2009 kl. 17:08 (CEST)
6. Mot. Artikkelen trenger fremdeles en del arbeid. Spesielt min første kommentar nedenfor er viktig å få ryddet opp i. Rettetast 18. jun 2009 kl. 22:02 (CEST)
7. Nøytral Generalstaben 20. jun 2009 kl. 14:48 (CEST) Anbefalt ja, utmerket nei. Den originale artikkelen på en.wikipedia er gradert til B, noe som er en grei vurdering ut i fra artikkelens faglige kvalitet. (Må ellers si meg enig i Eriks påpekning angående referansene.)

En ærlig sak å mene at denne holder kun som anbefalt, men det er feil å gi inntrykk av denne artikkelen er en blåkopi av den engelske. Ved å benytte den engelske artikkelen som rammeverk er denne artikkelen omskrevet og utvidet betydelig, særlig kapitlet om Thomas Becket, som må betraktes som en vesentlig konflikt, er bare så vidt berørt og gir ingen bakgrunn til hvorfor det ble en kontrovers i den engelske artikkelen. Finn Bjørklid 21. jun 2009 kl. 12:29 (CEST)

Kommentarer

Kommentarer fra Rettetast

1. <tekst><mellomrom><fotnote><tegnsetting> bør endres til <tekst><tegnsetting><fotnote>. I alle tilfelle må mellomrommene bort.
2. Det er tendenser til overlenking i artikkelen. Lenker til almennt kjente begreper som sjakk er unødvendige. Dette har liten verdi for leseren og blir derfor forstyrrende. Samme med lenker til årstall som 1611. Årstallartikkelen kan enkelt nås for de som vil der, men gir liten merverdi ift denne artikklen.
3. Noen fotnoter er identiske. Dette bør gås gjennom på nytt. (f.eks. Fotnote 11 og 40)
4. Alle webrefereanser bør ha dato for når de er besøkt. Dette hjelper når de dør. Har du vurdert å bruke WebCite?
5. En god del påstander er uten referanser. Avsnittet "Henrik i bøker og filmer" har ingen.
6. Bra med mange bilder, men eg liker ikke at det er så mange som er høyrejustert direkte under seksjonsoverskrifter. Det gjør at tekst og overskrift blir separert. Kanskje noen bilder kan ofres. Mange er ganske like
7. Veldig mange av bildene har fastsatt billedstørrelse. Dette bør ikke brukes, med mindre det er gode grunner til det, da brukere har mulighet for å stille billedstørrelse i sine innstillinger. Husk at det som ser perfekt ut i en nettleser og skjermoppløsning blir elt annerledes i andre.

Rettetast 5. jun 2009 kl. 01:21 (CEST)

Det er de færreste bilder som har fastsatt billedstørrelse. Det er kun ett breddebilde med mange detaljer som har behov for å bli sett større. De bilder ligger til venstre har derimot gitt en fast størrelse for å bli skalert ned. Alle andre bilder som ligger til høyre har ikke fast størrelse. Det er altså en klar tanke bak disse valgene. Ettersom funksjonen med skalering finnes bør de brukes, men med omhu, noe jeg mener er tilfelle her. Finn Bjørklid 7. jun 2009 kl. 14:23 (CEST)

Mange gode observasjoner her, og det bør følges opp. Mht referanser er det ikke alle opplysninger som er av en slik karakter at de trenger å «bevises», og i avsnittet om bøker/filmer er det såvidt jeg kan se ikke noen. MHaugen 5. jun 2009 kl. 08:56 (CEST)

Svar til motstemmene
De to siste døgnene er det kommet inn to motstemmer til artikkelen, like før den hadde stått 14-dagersperioden ut med kandidatvurdering. Vi har valgt å ha 14 dagers vurderingstid for UA, fordi det er en høy status som krever grundig vurdering av flest mulig. I det følgende vil jeg kommentere de innvendingene som Rettetast og Generalstaben kommer med, punktvis. Innledningsvis vil jeg først peke på summen av endringer siden Rettetasts første merknader. Dernest vil jeg minne om de retningslinjene som gjelder for kandidatvurderingsprosedyrene:

• «De som stemmer mot en nominasjon må begrunne sin stemme, så artikkelen kan revideres med sikte på å passere nominasjon.» Jeg kan ikke se at Bruker:Generalstaben har begrunnet hva det er ved artikkelen, i forhold til våre kriterier for AA/UA, som gjør at han mener den ikke når opp til UA. Jeg synes også at Bruker:Rettetast bør spesifisere hva han mener med «trenger fremdeles en del arbeid» for at den innvendingen skal være gyldig.
• «Ingen artikkel kan bli godkjent før alle vesentlige innvendinger er tilfredsstillende utbedret eller imøtegått.»

I det følgende vil jeg kommentere Rettetasts innvendinger punktvis, og for å gjøre dette lettere har jeg endret hans kulepunkt (*) til nummer (#)

1. I Wikipedia:Stilmanual#Referanser er det beskrevet hvordan fotnoter skal settes opp, og innvendingen er sånn sett gyldig og relevant. Finn har (nedenfor) svart hvordan han tenker om dette. Jeg synes uansett at dette er en for liten innvending til at dn kan kalles en stoppende innvending alene, og vi har dertil presedens for at artikler som har inkonsekvent praksis mht dette har blitt AA (her), GL (her) og UA (her) det siste halvåret.
2. Wikipedia:Stilmanual#Bruk_av_krysslenking gir råd og regler om internlenking. Jeg er enig i at hovedbidragsyteren har en tendens til overlenking, i strid med råd og regler, men er usikker på om det er en feil som kan regnes som diskvalifiserende til UA-status
3. Problemet med den identiske fotnoten ble løst 5. juni
4. Jeg er enig i at alle webfotnoter bør dateres, men vi har solid presedens for at det ikke er noe krav til AA/UA-status
5. Det er nødvendig å påvise hvilke påstander som trenger referanser. Jeg har allerede (ovenfor) hevdet at det ikke er noen påstander eller opplysninger i avsnittet "bøker/filmer" som er av en slik karakter at de trenger å referansebelegges. Ingen har hittil vært uenig med meg i dét.
6. Plassering av bilder er vanskelig, fordi det slår ut ulikt ved ulik skjermoppløsning og ulike nettlesere. Finn liker å plassere bildene ett og ett der det aktuelle avsnittet begynner, jeg liker å samle dem i klynger slik at de flyter med uavhengig av tekstbrytning, og jeg hadde allerede før nomineringen gjort en jobb med å samle bilder. Ut over det er jeg ikke helt sikker på hvordan Rettetast mener at dette bør gjøres for å få artikkelen optimal, men han er selvsagt velkommen til å selv gjøre endringer i artikkelen for å forbedre den.
7. Finn har allerede (ovenfor) svart at svært få av bildene har fast billedstørrelse: det gjelder ett panoramabilde i breddeformat, og de bildene som er venstrestilt, og han har forklart hvorfor.

Med dette mener jeg at jeg har kommentert alle Rettetasts innvendinger, som hovedsaklig gjelder redigeringstekniske forhold - ikke realinnholdet. Noen er utbedret (nr 3) og noen er imøtegått (nr 4, 5, 7). Og jeg påstår dertil at de øvrige innvendingene ikke er av en slik art at de kan regnes som stoppende innvendinger. Andre er selvsagt velkomne til å være uenig med meg i dét.
Etter min vurdering er merknadene fra UlfL (nedenfor) mer relevante, fordi de viser til uklarheter i realinnholdet. Disse må rettes opp før kandidatvurderingen kan avsluttes positivt. Mvh MHaugen 20. jun 2009 kl. 19:33 (CEST)

Mine første kommentarer var ting eg så bare ved å se gjennom artikkelen uten å lese den grundig. Planen var å komme tilbake når slike åpenbare ting var løst. Det har ikke skjedd mye og eg opprettholder derfor "stemmen". AA tar eg ikke stilling til. Rettetast 20. jun 2009 kl. 20:58 (CEST)

Punkt 1 er fikset. Det har nå «skjedd mye» med teksten. MHaugen 22. jun 2009 kl. 03:02 (CEST)

---

Kommentarer fra Erik
Jeg vil egentlig bare påpake, bortsett fra det med bildene, at alle referanser er plassert mellom siste ord og punktumet i en setning. Det er feil, da referanser til en hel setning, og ikke bare det siste ordet, skal plasseres bak kommaet. – Erik, 5. jun 2009 kl. 11:26 (CEST)

Om det er en feil, tja, det er en «greie» for meg, punktumet avslutter setningen, referansen inkludert. Finn Bjørklid 7. jun 2009 kl. 14:23 (CEST)

Mellomrommet mellom siste ord og punktumet må i alle fall fjernes, det skal aldri være mellomrom før punktum. Haakon K 22. jun 2009 kl. 02:21 (CEST)

Fikset! Mvh MHaugen 22. jun 2009 kl. 03:02 (CEST)

---

Kommentarer fra Ulf Larsen
Introduksjonen bør være lenger. Den skal ideelt sett gi et overblikk over artikkelen og det er viktige deler som ikke er med, så et avsnitt til bør vel skrives der, syns jeg. mvh - Ulf Larsen 7. jun 2009 kl. 15:06 (CEST)

• Det er nå lagt til en lengre introduksjon som jeg håper gir inntrykk av hovedlinjene i hans regime. Finn Bjørklid 21. jun 2009 kl. 12:37 (CEST)

Denne setningen: «Da erkebiskopen av Canterbury døde i 1161 så Henrik II en utveg å håndtere kirken ved å få valgt sin egen kansler og gode venn Thomas Becket til den nye erkebiskopen av den høyeste kirkelig posisjon i landet.»

-er ikke helt klar mot slutten, forsøkte å omformulere den men er ikke sikker på hva hovedbidragsyter mener. Ulf Larsen 7. jun 2009 kl. 18:54 (CEST)

• Omformulert. Finn Bjørklid 21. jun 2009 kl. 12:37 (CEST)

Denne setningen: «Hva som fikk Thomas Becket til å endre seg har vært et spørsmål som har vært diskutert siden fra historikere til forfattere og diktere som Alfred Tennyson og T. S. Eliot.»

-siden fra hva? Ulf Larsen 7. jun 2009 kl. 19:04 (CEST)

• En klossete setning, enig - omformulert. Finn Bjørklid 21. jun 2009 kl. 12:37 (CEST)

Disse setningene: «Becket synes født på nytt, men beholdt politikeren i seg. Kompromiss var ikke innenfor hans rekkevidde.»

-synes noe selvmotsigende, han beholdt politikeren samtidig som kompromiss var utenfor hans rekkevidde. Kompromiss er vel noe av essensen i politikk, eller? Ulf Larsen 7. jun 2009 kl. 19:08 (CEST)

• Omformulert. Becket var politiker, og ble geistelig, og var like kompremissløs som begge deler, faktisk mer uforsonelig som erkebiskop. Becket var sannelig et psykologisk tilfelle. Min personlige mening, hvilket ligger utenfor denne artikkelen, er at han ikke var særlig from og knapt levde som en helgen, men ble det, og kanskje faktisk også arbeidet med det for øye. Finn Bjørklid 21. jun 2009 kl. 12:37 (CEST)

Denne setningen: «De allierte tok nordvestlige , angrep Le Mans og erobret Maine og Tours.»

-tok nordvestlige hva? Ulf Larsen 7. jun 2009 kl. 19:16 (CEST)

• Nordvestlig veg, sorry. Finn Bjørklid 21. jun 2009 kl. 12:37 (CEST)

Avsluttende kommentar: Dette er hva vår konkurrent har å si om samme: http://www.snl.no/Henrik_2/datters%C3%B8nn_av_H._1

-bemerk at det er kvalitetssikret, så da så. mvh - Ulf Larsen 7. jun 2009 kl. 19:24 (CEST)

• Jeg leser aldri Store norske. Finn Bjørklid 21. jun 2009 kl. 12:37 (CEST)

Det er synd. SNL har mye bra, særlig NBL har mange gode artikler.

Det er ingen programerklæring fra min side, mer et retorisk utsagn. Men generelt forsøker jeg å unnga nettstedet slik at jeg heller ikke rapper fra det, selv ubevisst. Da er det bedre å bla i gamle Salamonsens leksikon. Finn Bjørklid 30. jun 2009 kl. 00:04 (CEST)

Noen ytterligere kommentarer

• Det har blitt antydet i John Speeds bok fra 1611, History of Great Britain, at det ble født ytterligere en sønn, Filip, men dennes kilder eksisterer ikke lenger, om det i tilfellet var riktig må dette barnet ha dødd som spedbarn - Dette var en setning jeg måtte lese tre ganger for å få med meg poenget. Bør skrives om og gjerne deles opp.
  • Omarbeidet. Finn Bjørklid 30. jun 2009 kl. 00:01 (CEST)
• Han var en talentfull lingvist og snakket ypperlig latin, han kunne sitte i råd i egen person når det var mulig. - Her er jeg usikke på hva som menes. an det omformuleres?
  • Omarbeidet. Finn Bjørklid 30. jun 2009 kl. 00:01 (CEST)
• Han var fordringsløs og menget seg like lett med alle klasser. «Han tok ikke på seg å tenke høye tanker, hans tunge svellet aldri av opprømt språk; han forherliget ikke seg selv som mer enn en mann». - Her bør hvem sitatet kommer fra inn i teksten og det bør vises hvorfor dette sitatet er viktig.
  • Hvem er lagt inn i teksten. Finn Bjørklid 30. jun 2009 kl. 00:01 (CEST)
• Henrik hadde også en god sans for humor og ble aldri rasende over å være den som humoren rammet. - Er litt usikker på denne. Skal det at han ikke ble rasende brukes som et bevis på at han hadde god humor?
  • Det er riktig. Finn Bjørklid 30. jun 2009 kl. 00:01 (CEST)
    • I tilfelle et dårig bevis. Eg har dårlig humor, men blir sjelden rasende. :-) Rettetast 30. jun 2009 kl. 00:09 (CEST)
• «Hans minne var eksepsjonelt: han feilet aldri i å gjenkjenne en mann som han hadde sett tidligere, eller å huske noe som senere kunne komme til nytte. Mer gjennomgående kunnskapsrik enn noen annen konge i hans tid i den vestlige verden». - Er dette et sitat?
  • Ja. Finn Bjørklid 30. jun 2009 kl. 00:01 (CEST)
• Referanse 29, «Harvey, Richard I, s. 58» mangler i litteraturlisten
  • Her fjernet sitatet og referansen. Finn Bjørklid 30. jun 2009 kl. 00:01 (CEST)
• er http://www.katolsk.no en pålitelig kilde?
  • Selvfølgelig. Jeg er ikke selv katolikk, men som referanse er dette akkurat like god kilde som hva som helst annet. Du vil kanskje antyde at som katolsk er de subjektive, men det er irrelevant - enhver kilde må leses med forbehold, og for kunnskap om katolisisme og katolske emner har jeg funnet dette nettstedet godt egent. Finn Bjørklid 30. jun 2009 kl. 00:01 (CEST)
    • Det var ikke akkurat det eg tenkte på. Eg tenkte mer på at jeg ikke fant noe om kvalitetsikring etc. på nettsidene. Rettetast 30. jun 2009 kl. 00:09 (CEST)

Rettetast 28. jun 2009 kl. 22:25 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. MHaugen 30. jun 2009 kl. 00:19 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Lady Jane Grey

Romantisk-dramatisk biografi om «nidagersdronningen» fra de engelske reformasjonsstridighetene. FinnB, igjen. MHaugen 22. jun 2009 kl. 09:48 (CEST)

Anbefalt

1. For MHaugen 22. jun 2009 kl. 09:48 (CEST)
2. For – Erik, 24. jun 2009 kl. 13:23 (CEST)
3. For – Ranværing, 26. jun 2009 kl. 01:29 (CEST)

Kommentarer

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 30. jun 2009 kl. 00:20 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Eurosonen

Nomineres etter oppfordring fra flere. Bruker:Helt har gjort en pen oversetterjobb. MHaugen 22. jun 2009 kl. 03:07 (CEST)

Anbefalt

1. For MHaugen 22. jun 2009 kl. 03:07 (CEST)
2. For Ranværing 26. jun 2009 kl. 01:28 (CEST)

Kommentarer

Har skjelet mye til denne gode artikkelen. Men: Etter å ha vært en del i Montenegro, så savner jeg litt mer drøfting enn to setninger. De og Kosovo burde med på en av tabnellene, og det bør redegjøres litt nærmere hva som er grunnlaget deres for å bruke euro. Siden de ikke har noen annen valuta, så må de enten ha rett til å utstede euro, eller de må få "tilført" likviditeten fra en sentralbank som har rett til å utstede den. Hva er rollen til deres egen sentralbank? Jeg mener dette bør finnes ut av før artikkelen er komplett. Mvh, Bjoertvedt 22. jun 2009 kl. 23:36 (CEST)

Jeg har skrevet litt mer om innføringsfasen i Montenegro og Kosovo, men hva en sentralbank uten valuta driver med går over min forstand også. MHaugen 24. jun 2009 kl. 09:37 (CEST)

De driver tydeligvis med litt av hvert. Solas 25. jun 2009 kl. 10:29 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 30. jun 2009 kl. 00:20 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside