Wikipedia

Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte/Januar 2012

< Wikipedia:Kandidatsider‎ | Vedtatte

← Desember 2011 | Januar 2012 | Februar 2012 →

januar 2012 rediger

Verdens Hellige Skrifter rediger

Arbeidet med denne bokserien har tatt 19 måneder siden jeg laget den første artikkelen om antologien I begynnelsen den 11.6.2010. Hvis jeg hadde visst at det skulle ta så lang tid, så hadde jeg neppe begynt på dette prosjektet med å skrive om religiøse tekster. Men jeg angrer ikke, heller. Det har vært lærerikt for meg, og jeg tror det har vært nyttig for wikipedia å få forbedret dekningen av religionshistorie.

Underveis i arbeidet har jeg opprettet 378 nye artikler, og utvidet godt over 100 eksisterende artikler. Noen av artiklene er vi foreløpig den eneste wikiutgaven som har (slik som Kefalaia, forunderlig nok), mange finnes bare på en:wp og 1-2 andre språk, og noen ganger (som med Boken om mitt liv) var det litt av en utfordring å finne iw.

Det finnes selvsagt tusenvis av hellige skrifter i verden, men fordelen med denne bokserien var fra et leksikonsynspunkt at det var gjort et kompetent utvalg i regi av norske fagfolk mht hvilke tekster som er de mest interessante og relevante å trekke fram. Derved ble det også mulig å gjøre det til ei liste i wp-forstand. M Haugen 4. jan 2012 kl. 08:53 (CET)

God liste rediger

  1.   For M Haugen 4. jan 2012 kl. 08:53 (CET)
  2.   For NAPkjersti 4. jan 2012 kl. 13:19 (CET)
  3.   For - Ooo86 4. jan 2012 kl. 13:34 (CET)
  4.   For - 3s 4. jan 2012 kl. 16:20 (CET)
  5.   For Trygve Nodeland 4. jan 2012 kl. 19:59 (CET)
  6.   For Bjoertvedt 4. jan 2012 kl. 23:07 (CET)
  7.   For --Finn Bjørklid 4. jan 2012 kl. 23:08 (CET)
  8.   For --SOA 5. jan 2012 kl. 10:27 (CET)
  9.   For Cocu (d) 5. jan 2012 kl. 18:12 (CET)
  10.   For H@r@ld 5. jan 2012 kl. 20:11 (CET)
  11.   For – Danmichaelo 6. jan 2012 kl. 10:34 (CET)
  12.   For - Bksm 6. jan 2012 kl. 12:16 (CET)
  13.   For Erik F 6. jan 2012 kl. 23:23 (CET)
  14.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 8. jan 2012 kl. 22:09 (CET)
  15.   For Haakon K 8. jan 2012 kl. 23:56 (CET)
  16.   For - Aso 9. jan 2012 kl. 00:06 (CET)
  17.   For - Halvard 9. jan 2012 kl. 00:23 (CET)
  18.   For - Petter Per (diskusjon) 10. jan 2012 kl. 00:42 (CET)

Kommentarer rediger

Jeg finner ikke lisensieringsinformasjon på bildene fra bokklubben ([1]). Dersom du har fått tillatelse til å benytte dem, bør du sende en melding til OTRS før de blir slettet på Commons. - 4ing 4. jan 2012 kl. 09:13 (CET)

Burde det være en fotonote til Gilgamesh og Atrahasis da tittelen avviker fra standard skrivemåte? --Finn Bjørklid 4. jan 2012 kl. 09:19 (CET)
Bildene er selvsagt brukt etter avtale. Jeg har tenkt på det med OTRS, og har bedt om bekreftelsesmail nå. Når det gjelder Gilgamesh/Gilgamesj så mener jeg at det er greit slik det står i lista. Fotnoten om skrivemåter kan eventuelt legges i artikkelen Gilgamesj. Mvh M Haugen 4. jan 2012 kl. 09:35 (CET)
For en jobb! Gratulerer til både deg og resten av wp-verden! hilsen NAPkjersti 4. jan 2012 kl. 13:19 (CET)

Enda vikigere enn selve listen og bokserien, må den omfattende gjennomgangen av sentrale, manglende underartikler på området være. Det gir en viss sikkerhet for at lesere finner oppslag på viktige temaer. Jeg la merke til en lenket artikkel, Bhakti. Den er merket som uforståelig. Forstår MH seg på denne, etter all skrivingen? Mvh Ooo86 4. jan 2012 kl. 13:34 (CET)

Når jeg ser på Spesial:Bidrag/158.38.19.137 lurer jeg på om det kan være jeg selv som har tagget bhakti; jeg skal forsøke å gjøre noe med den. Mvh --M Haugen 4. jan 2012 kl. 15:02 (CET)
Bhakti er fikset. --M Haugen 4. jan 2012 kl. 22:49 (CET)

Er det sagt noe om serien er avsluttet? Kan det i så fall skrives noe om det? Evt må artikkelen holdes ajour, noe jeg ikke tror blir et problem. Det kommer tross alt ikke så ofte ut slike bøker. Flott arbeid! 3s 4. jan 2012 kl. 16:20 (CET)

Jeg har ingen spesiell innsidekunnskap om seriens framtidsplaner, men jeg regner med at den fortsetter så lenge det bærer seg for forlaget. Jeg tror (men fremdeles altså uten innsideinformasjon) at serien allerede har gått lenger enn redaktørene og forlaget tenkte seg fra starten; det var en periode i 2007-09 (fra nr 46 (Enneadene til nr 59 (Dhammapada)) at halvparten av utgivelsene var gjenutgivelser av bøker som allerede fantes på norsk (i motsetning til det uttalte idealet om å bare utgi nyoversettelser), og det har jeg tolket som at man ikke hadde nok løpende prosjekter under arbeid. En alternativ teori er at noen av bokprosjektene tok lenger tid å fullføre enn planlagt, så dette blir uansett bare gjetninger.
Jeg har ambisjoner om å fortsette arbeidet med lista/serien så lenge bøkene kommer ut. Men spørsmålet om ajourhold er jo ikke unikt for denne lista, det er mange av de gode listene som må ajourføres: statsråder, frimerkefolk, nasjonalparker, prisvinnere. Mvh M Haugen 4. jan 2012 kl. 22:49 (CET)

Kjempejobb! To uviktige men interessante savn. 1. Kanskje det er praktisk mulig å kunne sortere skriftene på tid via sorteringskolonne basert på veldig runde år. 2. Har det vært noen debatt i aviser eller fagtidsskrift om utvalg eller oversettelser? Kunne en skrevet et «mottakelsesavsnitt» på samme måte som med enkelte artikler om romaner eller filmer? H@r@ld 5. jan 2012 kl. 20:14 (CET)

Jeg har lett etter den typen kommentarer til og overordnede anmeldelser av serien som du etterspør, men har til min forundring ikke funnet noe særlig. Jeg skal fortsette å lete.
Ideen om en dateringskolonne er fristende, selv om den er vanskelig. Noen av bøkene i serien er lette å datere, slik som f.eks. Luthers og Augustins tekster og Svart Messias; men det karakteristiske for antologiene er at de representerer et tidsspenn: Østkirken (bok) spenner fra 300- til 1800-tallet, og mytene i Polynesia (bok) og Inuit er kanskje umulige å datere? (Og apropos datering: min favoritt er legenden om Jorddykkeren, som sannsynligvis er mer enn 16 000 år gammel, og dermed verdens eldste fortelling!?) Men likevel; det kan være verdt å prøve legge inn en kolonne som kan datere de aller fleste av bøkene. Og en sak i den forbindelse, finnes det noen god mal for å gjøre årstall med 3 og 4 siffer og fra før og etter Kristus sorterbare? Jeg lette uten hell etter en slik mal til lista Mesterverk fra verdenslitteraturen Mvh --M Haugen 5. jan 2012 kl. 20:34 (CET)
Se i (den nyopprettede) Kategori:Sorteringsmaler, og spesielt på {{sts}}. Jeg har tatt den i bruk i Mesterverk fra verdenslitteraturen. Helt elegant er det ikke, siden sorteringsnøkler må defineres for enten alle eller ingen av radene for at det skal virke. Ideelt sett burde det bare vært nødvendig å definere sorteringsnøkler for «problematiske» rader, men det ser ikke ut som dette lar seg gjøre med den nåværende wikimedia-programvaren. – Danmichaelo 6. jan 2012 kl. 12:15 (CET)
Ser ut som en både fin og nyttig mal i mine øyne! :-) Mvh --M Haugen 6. jan 2012 kl. 15:57 (CET)


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M Haugen 11. jan 2012 kl. 10:12 (CET)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

København rediger

Brukerne Aso og UlfLarsen har gjort en formidabel jobb med denne viktige Danmarksartikkelen, og presenterer en artikkel med stilsikker formatering, solide kilder, lenker og litteraturliste, og bare blålenker. Nivået er så høyt at jeg nominerer denne til utmerket. Innspurten har pågått i noen uker nå, her har hovedforfatterne Aso, UlfLarsen og andre bidragsytere gjort for skikkelig juledugnad. Bjoertvedt 29. des 2011 kl. 00:13 (CET)

Anbefalt rediger

  1.   For Bjoertvedt 29. des 2011 kl. 00:13 (CET)
  2.   For Haakon K 29. des 2011 kl. 19:16 (CET)
  3.   For Berntisso 1. jan 2012 kl. 00:56 (CET)
  4.   For Helge Høifødt 4. jan 2012 kl. 22:01 (CET)
  1.   Imot Se kommentar Pkw 2. jan 2012 kl. 16:58 (CET)

Utmerket rediger

  1.   For Bjoertvedt 29. des 2011 kl. 00:13 (CET)
  2.   For Ser veldig komplett ut! Haakon K 29. des 2011 kl. 19:16 (CET)
  3.   For Cocu (d) 29. des 2011 kl. 23:43 (CET)
  4.   For Forbilledlig. Erik F 31. des 2011 kl. 19:13 (CET)
  5.   For Solid og overveldende. --M Haugen 1. jan 2012 kl. 17:24 (CET)
  6.   For Om det er én ting jeg savner er det en litt spissere og sammenfattende innledning, siden artikkelen er så omfattende. Ellers et imponerende stykke arbeid! – Danmichaelo 2. jan 2012 kl. 16:20 (CET)
  7.   For Trygve Nodeland 4. jan 2012 kl. 19:57 (CET)
  8.   For + komm. Ooo86 6. jan 2012 kl. 00:25 (CET)
  1.   Imot Se kommentar Pkw 2. jan 2012 kl. 16:58 (CET)

Kommentarer rediger

Infoboksen viser både areal og befolkningstetthet, men intet innbyggertall – det må med. Jeg kan samtidig benytte anledninga til å etterlyse et felt for innbyggertall i storbyområdet (i tillegg til i kommunen) i geografi-infoboksene, slik de har på de fleste andre store wikipediaene. Det hadde vært fint hvis noen får lagt til det i {{Infoboks geografi grunnmal}}. Haakon K 29. des 2011 kl. 19:22 (CET)

  • Ser veldig bra ut! Jeg så gjennom, og pirket litt i, historieseksjonen. To små kommentarer til København#Forhistorie_frem_til_1100-tallet:
    • Satt inn {{tr}} etter grov man for noen år siden frem et tykt lag flintavfall fra noe som nærmest kan kalles en flintindustri. Her hadde det både vært fint med en referanse, ikke minst fordi dette er noe det kunne vært interessant å lese mer om. Samtidig kunne kanskje «for noen år siden» vært byttet ut med årstall?
    • Clemenskirken skal være byens eldste, men det står ingenting om når den ble bygget. Finnes det ikke noen estimater? Det er kanskje også litt uheldig at en kuriositet fra 1587 nevnes i samme avsnitt?
– Danmichaelo 29. des 2011 kl. 21:14 (CET)
Til Haakon K; jeg har satt inn tallet i infoboksen. Når et gjelder grov man for noen år siden frem et tykt lag flintavfall fra noe som nærmest kan kalles en flintindustri finner jeg ikke det omtalt slik ved et hurtigsøk. Københavns Museum legger stadig ut informasjon fra utgravingene sine på hjemmesiden; et par eksempler: http://www.copenhagen.dk/dk/udgravninger/ved_metrostationerne/kongens_nytorv og http://www.copenhagen.dk/dk/udgravninger/ved_metrostationerne/kongens_nytorv/byens_begyndelse Setningen kan gjerne fjernes. Når det gjelder en gravpurke tar jeg det ut. Clemenskirken er sannsynligvis fra 1100-tallet, jeg setter inn en kilde. Mvh.Aso 29. des 2011 kl. 21:34 (CET)
Flott! Jeg tok ut det med «nærmest en flintindustri», siden det var skrevet såpass vagt at det var veldig vanskelig å sjekke opp hva det egentlig dreide seg om. – Danmichaelo 2. jan 2012 kl. 16:20 (CET)

Enkelte avsnitt er litt vel korte, f.eks. etymologien og "områder i København", kunne vært utvidet. Førstnevnte har et lengre avsnitt på dansk, mens jeg på sistnevnte kunne ønsket meg en ryddigere oversikt, som en liste over bydeler. Sistnevnte har riktignok et bilde med kart. Ellers en veldig rik artikkel, jeg er absolutt klar til å gi {{for}}-stemme til utmerket hvis dette blir ordnet. --Berntisso 1. jan 2012 kl. 00:56 (CET)

Solid og overveldende; men kanskje i overkant detaljert, med setninger som «København har stabile leveranser av vann, el, telefoni og annet som sikrer at byen kan fungere.». Mvh --M Haugen 1. jan 2012 kl. 17:24 (CET)

Takk skal du ha, Morten. ;-) Til Berntisso; jeg setter inn en oversikt over de administrative bydelene, jeg går ut fra at det er det du mener. Når det gjelder det kartet du viser til synes jeg det er litt misvisende ettersom det ikke viser dagens navn på bydelene. Mvh.Aso 1. jan 2012 kl. 18:42 (CET)

Jeg tror artikkelen kunne ha godt av at historiedelen ble skilt ut som utdypende artikkel, og at en forkortet historiedel i hovedartikkelen innledes med en ingress. - 4ing 1. jan 2012 kl. 22:29 (CET)

Ja, jeg ser danskene har gjort det. For min egen del må jeg stå over å gjøre det akkurat nå, dessverre. Mvh.Aso 1. jan 2012 kl. 22:59 (CET)
Hva med å legge inn en oversettelse av ingressen fra den utdypende artikkelen på dansk? Da får man en kortversjon av historien, dersom man ikke har interesse av å lese hele teksten. - 4ing 2. jan 2012 kl. 08:29 (CET)
Hvis det er ønskelig med en slik løsning så kan jeg eventuelt ordne det, men fint om andre også kommenterer det så det vises at det er grunnlag for endringen. mvh - Ulf Larsen 2. jan 2012 kl. 16:07 (CET)
Jeg synes 4ings forslag høres greit ut. mvh M Haugen 2. jan 2012 kl. 16:19 (CET)
Jeg synes egentlig ikke historie-delen er uproporsjonalt lang ift. de andre seksjonene… Jeg ville derfor ikke skilt den ut, men hvis andre vil gjøre det ser jeg overhodet ikke noe galt i det. Den står også fint på egne ben. – Danmichaelo 2. jan 2012 kl. 16:22 (CET)
Jeg syns også det ville vært greit å la hele historiedelen stå, den er ikke altfor lang. Haakon K 2. jan 2012 kl. 17:30 (CET)
Så langt synes det å være to for å gjøre om på historiedelen (4ing og M Haugen), en mot (Haakon K) og en delvis mot (Danmichaelo), jeg avventer derfor med å gjøre noe med det inntil flere gir sin mening om saken. mvh - Ulf Larsen 3. jan 2012 kl. 09:22 (CET)
Ser greit ut som det står, IMHO. Historie-delen er ikke uproporsjonalt lang sammenlignet med andre seksjoner som «Geografi» og «Infrastruktur og transport». Eisfbnore {disk • bidrag} 3. jan 2012 kl. 11:30 (CET)


Kort spm: Er det ikke overflødig å ha «byens historie» som underoverskrift? Kan man ikke bare ha «Historie»? Man har da ikke «landets historie» på artikler om land. – Kristian Vangen (d) 5. jan 2012 kl. 18:23 (CET)

  • Jeg kunne, med tanke på artikkelens funksjon som en portal for videre lesning, tenkt meg en lengre liste over relatert litteratur. Jeg har ingen oversikt, men antar at det må være skrevet mye mer enn tre bøker om København, herav noen som burde nevnes. Mvh Ooo86 6. jan 2012 kl. 00:25 (CET)

Jeg har ikke stemt for artikkelen, da jeg har bidratt en del til den. Jeg ser imidlertid nå at det er oppgitt et tall for innbyggere som jeg ikke kan finne referanse for. Inntil det er løst så mener jeg artikkelen ikke kan arkiveres som AA/UA. Mens det ikke er noen referanse for antall innbyggere i ingressen 1 199 224(2011) så er det under demografi brukt et annet tall, 1,17 millioner(2009), eventuelt kan vi bruke det tallet både i den seksjonen og i ingressen. Ulf Larsen 8. jan 2012 kl. 17:55 (CET)

Innvending utgår, har funnet tallet. Ulf Larsen 8. jan 2012 kl. 18:24 (CET)

Avsluttende kommentar: Jeg har ikke mer jeg kan tilføre artikkelen nå, i og med at jeg har bidratt en del til den så stemmer jeg ikke. Det er flere gode punkter fra Helge Høifødt som fremdeles ikke er dekket, jeg har tatt hva jeg kan og det får enten stå til noen andre, eller stå udekket. mvh - Ulf Larsen 8. jan 2012 kl. 20:12 (CET)

Innspill fra Helge H rediger

Dette er en lesverdig artikkel med mye fint innhold, men jeg har noen innvendinger og spørsmål til hovedbidragsyterne før jeg stemmer. (Jeg er ikke enig i at AA/UA-artikler skal måtte være nyskrevet for bokmål/riksmål, men ser at der oversetterne ikke har god kjennskap til temaet kan oppdateringen bli en akilles-hæl. Men det er en diskusjon for et annet sted.)

  1. befolkningstetthet på over 570 000 per kvadratkilometer i infoboksen må være feil – alle 1,2 mill. bor ikke i indre by på 2 kvadratkilometer?
    • Oppdatert med data fra tilsvarende artikkel på danskspråklig Wikipedia. Ulf Larsen 3. jan 2012 kl. 11:43 (CET)
  2. jeg savner noe mer om befolkning / sosialhistorie (historiske befolkningstall finnes under Demografi lenger bak, men hva var dødeligheten og fattigdommen – også målt mot andre store byer i Norden?) og næringsliv (hva levde folk av) i historiekapitlet. I en utmerket artikkel om en gammel by mener jeg det bør være en utdypende artikkel om historie, selv om det her er flere sider med stoff som dekker politisk historie og byutvikling bra.
    • Avventer kommentar fra flere bidragsytere før jeg eventuelt lager en egen artikkel om Københavns historie. Ulf Larsen 3. jan 2012 kl. 22:27 (CET)
  3. artikkelen har mange sterke adjektiver uten at det gis spesifikk informasjon, eks.: «I løpet av 1800-tallet kom det omsider fart på økonomien og dette medførte en enorm utvikling». og «I 1960-årene syntes utviklingen i Københavns Kommune å være gått i stå, mens man i forstadskommunene bygget på livet løs.» «I dag er København en storby i rivende utvikling», «et vell av andre teatre» (er det to, fire, åtte andre enn de som er nevnt)? Jeg har strøket noen tilfeller av «enorm», men synes hovedbidragsyterne bør se over om det kan strykes flere slike generelle beskrivelser.
    • Har moderert endel av språkbruken i artikkelen. Ulf Larsen 5. jan 2012 kl. 23:54 (CET)
  4. flere steder er det gitt tall for «i dag (2009)» og noen steder 2006. Når artikkelen skal få kavlitetsmerke bør tallene være så oppdatert som offisiell statistikk gjør mulig nå. Under Regionene refereres en folkevalgt i region Sjælland valgt i 2005. Hvem sitter nå? Under Kollektiv transport brukes tall for 2006, slik at metroen ikke kommer med i trafikktallene – det virker ubegrunnet, metroen er jo det mest interessante kollektivmiddelet siden det er nytt.
    • Jeg har sett på statistikkdelen og finner ikke referanser for befolkningen for byen, dvs 1 199 224, hverken i denne artikkelen eller i tilsvarende på dansk. Ei heller klarer jeg å finne dette tallet på sidene til Danmarks Statistikk. Artikkelen kan ikke settes til AA/UA før vi har et tall for befolkningen, som kan belegges med referanse. Ulf Larsen 8. jan 2012 kl. 17:52 (CET)
      • Har funnet tallet for 2011 og skal se etter flere tall som eventuelt kan og bør oppdateres. Ulf Larsen 8. jan 2012 kl. 18:24 (CET)
      • Finner ikke noe mer oppdatert tall for kollektivtransport. Finner heller ikke nevnte folkevalgte i region Sjælland, mulig andre har tatt ut den informasjonen. Ulf Larsen 8. jan 2012 kl. 20:05 (CET)
  5. «I bobleperioden var det populært å bosette seg i Malmö i Sverige og arbeide i København.» Dette er et mye omtalt fenomen. Hvor mange var det snakk om? Har antallet gått vesentlig ned etter bobleperioden?
  6. «lønninger per innbygger» – er det BNP/verdiskaping per innbygger eller lønnsnivå som menes?
    • Har skrevet om avsnittet. --M Haugen 15. jan 2012 kl. 23:02 (CET)
  7. om forstedene: «Disse områdene har nesten alle en selvstendig profil og et naturlig sentrum.» Hva betyr det?
    • At de har et sentrumsområde som fungerer. Ulf Larsen 6. jan 2012 kl. 00:16 (CET)
  8. «Ved stasjonene er det i stor grad bygget blokker som i noen tilfeller har fått et ghettopreg.» København har så vidt jeg vet en kommunal definisjon av ghetto, omstridt men verd å referere. Hva menes her: Ligger disse blokkene i en ghetto (begrepet kan omfatte mange apekter ved sysselsetting, kriminalitet, helse m.m.) eller er det preget blokkene som bygninger gir som omtales (som er noe mindre)? Skal ordet ghetto brukes, bør det være veldig spesifikt hva det betyr og at det ikke er wiki-skribenten som mener. Avsnittet mangler referanse.
    • Fjernet Brøndby Strand som tydeligvis ikke er så belastet, men Ishøj finnes det til gjengjeld mengder av gode referanser på, har lagt inn en fra Berlingske og mer er å hente der, om ønskelig. Ulf Larsen 5. jan 2012 kl. 12:01 (CET)
  9. Miljø og forurensning: «En stor del av byens miljøsuksess kan tilskrives en sterk kommunalpolitikk kombinert med en fornuftig nasjonalpolitikk.» Jeg finner ikke hvilken sammenheng disse karakterene deles ut i, og synes ikke ordbruken er leksikalsk.
    • Ser ut som det er fjernet. Ulf Larsen 6. jan 2012 kl. 00:14 (CET)
  10. Politikk på tvers av grensene: Hva er HUR (finner ikke forkortelsen forklart)?
  11. Demografi: Det bør sies noe om aldersfordelingen i byens ulike deler. Er unge voksne-dominansen svært sterk i de indre bydelene, slik den ofte er i store utdanningsbyer? Og hva er andelene innvandrere fra andre EU-land, Europa utenfor EU og andre verdensdeler – og hvordan har de utviklet seg i de siste fem-ti årene?
  12. Musikk, teater og opera: Hva er «et improvisert treringssirkus»~
  13. Når kommunene har «samlede politiske utspill», tenkes det da på høringsuttalelser og andre forslag overfor nasjonale myndigheter, eller har de samarbeid og felles vedtak om saker der kommunene selv bestemmer?
  14. Restauranter og cafeer: Kafekulturen kom for alvor fra 1976, det er sikkert riktig. Kafeer fantes sikkert også før vår tids kafeer og kaffebarene (københavnerne har alltid sittet mye på serveringsswteder og drukket og snakket, tror vi?, og vi tenker på kroene som danskenes serveringssted – er de et viktig innslag i hovedstaden? Hvor mange seter finnes på serveringsstedene i forhold til Stockholm og Oslo – det har vært sagt i aviser her i landet at Kbh. har langt færre enn Oslo og det er interessant å få tall som viser om Kbh er den utelivsbyen mange oppfatter at den er.
  15. Utdanning: med «forskere» menes vitenskapelig ansatte, som er det vanlige uttrykket brukt om undervisningsinstitusjoner – de det gjelder underviser jo omtrent like mye som de forsker?
    • Rettet --M Haugen 15. jan 2012 kl. 22:54 (CET)
  16. Økonomi: Noe om sysselsetting og innpendling mangler
  17. Arkitektur og byplanlegging: «Den høyeste menneskeskapte bygning» – hva menes?
  18. Sykkel: Hva er utviklingen de senere år ift. andre sykkelbyer som Amsterdam? Det er etter min mening mer interessant enn høye mål i en kommunal strategi, særlig når vi ikke får vite mer om hva strategien går ut på enn vi gjør her.
  19. Forsyning og avfallshåndtering: Hvor stor andel av boligene er det som nå varmes opp av fjernvarme – «en stor del» sier ikke så mye? Ligger Kbh. langt fremme blant byer i f.eks. Sverige og Tyskland?

Dette var mye, og hovedbidragsyterne kan selvsagt ikke trekke tall og ferdig tekst om alt jeg spør om ut av ermet, å svare at dette har man ikke data på nå er jo respektabelt. Men jeg mener det er nødvendige kommentarer å ta stilling til for å presse kvaliteten opp til høyeste nivå. Helge Høifødt 2. jan 2012 kl. 21:26 (CET)

Helge Høifødt har gode og konkrete punkter og selv og selv om jeg ikke direkte har bidratt til artikkelen (jeg har skrevet en del underliggende artikler) så skal jeg forsøke å bidra til å korrigere de. mvh - Ulf Larsen 3. jan 2012 kl. 09:22 (CET)

Denne artikkelen har nå stått mer enn 14 dager til kandidatvurdering, og ut fra en snever forståelse av gyldige motstemmer kan den arkiveres som både AA og UA; det er bare Pkw som har stemt mot, og det med en begrunnelse som er avvist som ikke-relevant. Samtidig er det også et krav i kandidatprosessene at «Ingen artikkel kan bli godkjent før alle vesentlige innvendinger er tilfredsstillende utbedret eller imøtegått.»

Helge Høifødt har gitt en serie av gode og relevante spørsmål til artikkelen (jeg har for oversiktens skyld endret fra kulepunkt til nummererte punkter). Av Helges 19 punkter er 11 besvart og eller fulgt opp av bl.a. Ulf Larsen. Når jeg skal avslutte kandidatprosessen gjenstår det å vurdere om de gjenstående 8 punktene er «vesentlige innvendinger» som burde vært utbedret. Noen av dem er av typen «Dette er vel litt upresist beskrevet», mens andre er av typen «Dette skulle jeg gjerne visst mer om». Selv er jeg mest stemt for å gi artikkelen UA-stjerne nå, evt etter at 2-3 av de gjenstående punktene er fulgt opp. Men det er også en mulighet å gi en AA-stjerne nå, og komme tilbake med artikkelen om en måned eller sju, når alle punktene er fulgt opp. Hva tenker dere andre? Mvh M Haugen 15. jan 2012 kl. 22:54 (CET)

Ulf har gjort mye med punktene. Nr. 5: Jeg har spurt Nordisk ministerråd om kilder på innpendlingen fra Malmø. Nr. 11: Jeg har skrevet om innvandringen, men mangler data på aldersfordeling. Det er ikke kritisk for AA, hadde vært fint for UA, men ike kritisk? Nr. 13 er en utydelig formulering, ingen stor sak. Nr. 14 om spisesteder har jeg ingen kilder på ved alminnelig surfeinnsats og én tur på Deichman, men skal ha det på listen for litt lengre perspektiv. Bredden i og historien til kroer og andre spisesteder bør være med i en UA om en storby som Køben? Nr. 16 om sysselsetting og innpendling blir nok dekket med Malmø, se nr. 5 rett ovenfor, mens resten trenger mer surfeinnsats skal jeg dekke det. Sysselsetting og fordeling på næringer (verdiskaping og sysselsetting) mener jeg bør være med i en UA. Alt i alt: Artikkelen er veldig bra, klar AA, ingen skarp mening om UA. Helge Høifødt 16. jan 2012 kl. 18:17 (CET)
Jeg ser at innvendingene til avsnittet om økonomi er relevante; her er det mange firmanavn, mens noen strukturtall kunne ha gitt et mer overordnet perspektiv over sysselsetting og næringsliv. I lys av dette avslutter jeg prosessen med AA nå, men vil samtidig understreke at det er en AA++, og at det er få forbedringer som trengs før denne ved neste korsvei blir en UA. Mvh --M Haugen 17. jan 2012 kl. 08:00 (CET)

Motstemme rediger

Artikkelen er et imponerende stykke oversettelse og klipp-og-lim fra den danske versjonen. Jeg synes imidlertid denne typen artikler kvalifiserer til betegnelsen "utmerket oversatt artikkel" eller liknende. Oversatte artikler gjenspeiler en tilstand på en artikkel på et annet språk på et gitt tidspunkt og blir sjelden vedlikehold i oversatt versjon. Oversetteren har som regel størst kompetanse som oversetter, ikke som fagperson. Utmerkede og anbefalte artikler på bør etter min mening være originale. mvh Pkw 2. jan 2012 kl. 16:58 (CET)

Det er artikkelens nåværende versjon vi stemmer over. Vi kan ikke prøve å spå nå om det blir utdatert eller ikke en gang i framtida. Om den blir det, får den heller bli nedgradert. Det har vi malen {{UA-vedlikehold}} for. Dessuten tror jeg de som har oversatt akkurat denne artikkelen har både interesse for emnet og kompetanse til å oppdatere den. Hvis en artikkel er god på et annet språk, er det oftest raskere og bedre å oversette denne enn å skrive en ny en fra bunnen selv om den er innenfor ens eget kompetanseområde. Haakon K 2. jan 2012 kl. 17:25 (CET)
Kravet om at en AA- eller UA-artikkel skal være originalskrevet for bokmålsutgaven av wp er i og for seg interessant, og jeg hadde selv noen lignende tanker for 4-5 år siden. Det er imidlertid et unaturlig krav, i og med at det ikke gjør noen forskjell for leseren om en artikkel er oversatt eller originalskrevet - så lenge det er en nyttig artikkel og en tilfredsstillende oversettelse. Stjerne for UA gis til artikkelen i den tilstand den befinner seg, og er ikke en medalje til hovedbidragsyteren som takk for at han/hun har tilegnet seg såpass meget kunnskap på egen hånd.
Kravet om originalarbeid er heller ikke et av de gjeldende kriteriene for en AA/UA, så jeg kan derfor med forholdsvis stor sikkerhet si at Pkws motstemme (med denne begrunnelsen) ikke vil være avgjørende for denne kandidatprosessen. Hvis det derimot – mot formodning – skulle vise seg å bli konsensus på Tinget for at originalarbeid er et gyldig kriterium for AA/UA, så vil det selvsagt stille seg annerledes. Ettersom jeg denne gangen ikke er involvert i kandidatprosessen, verken som bidragsyter til artikkelen eller som forslagsstiller tør jeg å være såpass tydelig avvisende til Pkws innvending. Mvh M Haugen 2. jan 2012 kl. 17:38 (CET)
Motstemmen er av prinsipiell karakter. Oversetting fra et par store språkområder, klipping fra internettsider for en sammenstilling til en artikkel er en strategi som er forlatt på de store språks wikipedier, men synes fortstt å være fremherskende på bokmålswikipedia. Det bør vekke bekymring. Det er naturligvis av stor betydning for en leser som får seg forelagt en artikkel med merkelappen "utmerket" at hun vet at den dermed er skrevet av person(er) med dybdekunnskap om stoffet og således blir holdt løpende oppdatert med nye momenter. Jeg beklager å måtte si at så er ikke tilfelle med majoriteten av disse artiklene her. Pkw 2. jan 2012 kl. 18:43 (CET)
Dersom innvendingen din er av prinsipiell karakter bør den tas et annet sted enn her. Denne sidens formål er å vurdere hvorvidt artikkelen København er av anbefalt- eller utmerketstatus, ikke å bestemme kriteriene for utvelgelsen av utmerkede og anbefalte artikler. Dersom du vil endre kriteriene er nok Wikipedia-diskusjon:Kandidatsider det rette stedet. Ellers stiller jeg meg litt spørende til hva du skriver; hvordan kan du vite at de som har oversatt artikkelen ikke vil utvide den og holde den oppdatert? Alle «mine» AA-artikler er oversatt, hvilket ikke har hindret meg i å utvide/forbedre dem senere. --Eisfbnore {disk • bidrag} 2. jan 2012 kl. 19:06 (CET)
En innvending mot argumentene til Pkw er at de bør fremmes andre steder, kriteriene for AA/UA er vedtatt og det er de som skal følges her. En annen innvending er at de ser bort fra Wikipedig som en global kunnskapsressurs, med samarbeide på tvers av språkversjoner. Jeg mener derfor at Pkws motstemme umiddelbart bør strykes, den er ikke gyldig. For egen del kan jeg tilføye at om det skjer en slik innsnevring i kriteriene for AA/UA mener jeg det vil være svært negativt for Wikipedia på bokmål/riksmål. Ulf Larsen 2. jan 2012 kl. 20:34 (CET)
Jeg stiller det samme spørsmålet som Eisfbnore, og vil i tillegg si at jeg ikke engang forstår innvendinga; en oversatt artikkel er jo nettopp skrevet av persone(er) med dybdekunnskap om stoffet, bare på et annet språk først. Hvis du har lest en norsk eller engelsk oversettelse av en bok av Tomas Tranströmer, har du ikke da lest en bok av en anerkjent forfatter? Hvis det med fremtidig oppdatering av artiklene skulle være et argument, kunne vi ikke utnevnt noen artikler til AA/UA, for man kan aldri være sikker på at den som skrev den kommer til å fortsette å bidra på Wikipedia. Haakon K 2. jan 2012 kl. 20:36 (CET)
Jeg er uenig med Pkw. Selv har jeg oversatt to artikler fra tysk som begge er AA: Fristaten Preussen og provinsen Westfalen, og jeg holder på med den tredje, hertugdømmet Westfalen.
Wikipedia er ikke en ferdig skrevet bok - og AA og UA er ikke til hinder for at artiklene forbedres fortløpende. Når slike artikler oversettes, betyr det også at de forbedres der det er mulig. Artiklene blir ikke bare oversatt og dermed «gamle over» og «finito finale». De lever sine liv både under oversettelsen og også etter at de er AA eller UA. Og her er det ingen forskjell mellom oversatte og egenkomponerte artikler - jeg ser ingen grunn til å gi de førstnevnte en egenartet status.
I provinsen Westfalen opererer f.eks. tysk wikipedia med feil i folketallet for 1925. I en seriøs referanse, som jeg først brukte, var det oppgitte folketallet for 1875 feil. Referansen brukte folketallet fra 1871 sammen med annen informasjon om 1875, som var korrekt. Det kan synes som flisespikeri, men feilen forplanter seg når vi bruker kalkulatoren. Når en person først tar seg bryet å oversette en artikkel, så må vi også forutsette at han/hun tenker selv og er istand til å videreutvikle artikkelen. Det kan jo tenkes at artiklene senere utvides med relevante og bortglemte emner. Som sagt, jeg ser ingen grunn til å lage en kunstig forskjell mellom oversatte og egenkomponerte artikler, når evne til kildekritikk og seriøs interesse for materialet er tilstede. Ranværing 3. jan 2012 kl. 03:31 (CET)


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M Haugen 17. jan 2012 kl. 08:00 (CET)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Di. 6 rediger

Artikkelen er en oversettelse av den engelske artikkelen, som jeg skrev selv tidligere i uken. Det finnes ingen gode, dekkende artikler eller bøker om Di 6 og jeg har i stedet måttet bruke ulike referanser som kun gir biter av det hele. Totalt bør artikkelen likevel gi en god oversikt over det som trolig er NSBs mest mislykkede lok. Jeg er helt ny her på AA-siden og har lite erfaring med å skrive mye på norsk Wikipedia, selv om jeg har skrevet over 130 engelske GA-artikler. Dere får bare si ifra hvis jeg har tatt med noen særegenheter fra engelsk Wikipedia som er anderledes på den norske. Arsenikk (talk) 19. jan 2012 kl. 23:04 (CET)

Jeg har ryddet litt i artikkelen, fikset på referanser og språkvasket litt. Ellers var det meste veldig bra.   -- Solbu 22. jan 2012 kl. 11:03 (CET)

Anbefalt rediger

  1.   For Arsenikk (talk) 19. jan 2012 kl. 23:04 (CET)
  2.   For - (selv om jeg tror det henger igjen en del overflødige kommaer fra engelsk) – 4ing 20. jan 2012 kl. 13:25 (CET)
  3.   For Flott at en så aktiv bruker på enwp bidrar her også. Haakon K 21. jan 2012 kl. 04:46 (CET)
  4.   For --M Haugen 21. jan 2012 kl. 08:56 (CET)
  5.   For - Bjoertvedt 21. jan 2012 kl. 14:24 (CET)
  6.   For -- Solbu 22. jan 2012 kl. 10:58 (CET)
  7.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 24. jan 2012 kl. 23:41 (CET)
  8.   For - en interessant artikkel, som ser ut til å dekke emnet godt. mvh, --Apple farmer 25. jan 2012 kl. 13:35 (CET)

Kommentarer rediger

Det er en interessant historie, som jeg ikke visste om før jeg leste denne artikkelen. Jeg ser at du har fått noen tekniske oppfølgerspørsmål på en:Talk:NSB Di 6/GA1, og regner med at du følger opp dette. For min del er jeg mer interessert i kontekstuell kunnskap. Sammenlignet med en:wp har no:wp en tendens til å ønske seg artikler som setter samferdelstekniske artikler inn i en kontekst (slik som her). Hvis du kan si noe mer om hvorfor NSB mente det var nødvendig å erstatte Di. 3, hvor mange loktyper NSB har gående parallelt og hvorfor, og hvordan feilene i Di. 6 evt påvirket NSBs trafikkavvikling, så hadde jeg følt meg litt klokere på emnet.
En avgjørende setning («En av hovedårsakene til feilene lå i prosessen rundt Siemens kjøp av MaK i 1992, hvor en stor andel erfarne ansatte, som hadde nøkkelkompetanse i å bygge diesellok, ble førtidspensjonert.») har ingen referanse, men den er kanskje dekket opp av en av de to ref senere i avsnittet? Her er litt småpirk også: I setningen «at de skulle kjøpe elleve av lokene, men ikke 664» så kan det se ut som om NSB på et tidspunkt skulle kjøpe 664 lokomotiv, men ombestemte seg. Jeg antar at 664 er et serienr på ett av lokomotivene? Mvh --M Haugen 20. jan 2012 kl. 08:11 (CET)

Det at en artikkel gir en god oversikt over et emne, gjør den ikke automatisk til en AA. For en ikke-ekspert hadde det gjort seg med noen flere overskrifter. M.Haugens kommentarer er viktige for forståelsen. Stemmer ikke umiddelbart 'for' - ennå! mvh NAPkjersti 20. jan 2012 kl. 09:10 (CET)
Takk for kommentarene. Jeg har skrevet litt mer om Di. 3-lokene, hvor gamle de var og hvorfor de måtte byttes ut. Videre har jeg delt historie-seksjonen i to. Pensjoneringssentningen er referert senere i avsnittet. Når det gjelder driften av Nordlandsbanen, føler jeg at dette er dekket: som det står så ble driften i stor grad avviklet med Di. 3 og regulariteten sank. Har også nevnt spesifikt hvilke kjennetegn lokene fikk. Som nevnt så er det lite annet skrevet om lokene, så artikkelen presenterer stort sett det som er tilgjengelig. Den engelske reviewen handlet først og fremst om oversettelse av begrep og det at det mangler tilgjengelig informasjon om en del tekniske spesifikasjoner, det siste som det er lite å gjøre noe med. Arsenikk (talk) 20. jan 2012 kl. 13:03 (CET)

Hva er sporkrefter? Hadde vært fint med en forklaring på det, eventuelt som en fotnote. mvh - Ulf Larsen 24. jan 2012 kl. 23:13 (CET)

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M Haugen 28. jan 2012 kl. 09:50 (CET)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte/Januar_2012&oldid=20419107»