Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte/Februar 2012

Januar 2012 | Februar 2012 | Mars 2012

februar 2012 rediger

Overvintringsteorien rediger

bruker:Trurl har etterhvert blitt en av de biologi-bidragsyterne som er med på å løfte leksikonet vårt. Dette emnet var nytt for meg, men presentasjonen er godt skrevet, veldisponert og godt kildebelagt, slik det skal være. M Haugen 29. jan 2012 kl. 09:44 (CET)

Anbefalt rediger

  1.   For M Haugen 29. jan 2012 kl. 09:44 (CET)
  2.   For Erik F 29. jan 2012 kl. 13:46 (CET)
  3.   For Kjetil_r 29. jan 2012 kl. 16:23 (CET)
  4.   For Kaitil 29. jan 2012 kl. 17:52 (CET)
  5.   For Jeg stemmer for på bakgrunn av artikkelen jeg leser. Med min bakgrunn har jeg ingen kompetanse til å vurdere innholdet, men wikimessig er det bra, og innholdet er ryddig og forstålig, også for folk som meg. Mvh 3s 29. jan 2012 kl. 20:48 (CET)
  6.   For - Bjoertvedt 29. jan 2012 kl. 23:11 (CET)
  7.   For - henger meg på. Forståelig forklart teori er noe jeg setter pris på. --Bjørn som tegner 29. jan 2012 kl. 23:25 (CET)
  8.   For Haakon K 30. jan 2012 kl. 08:19 (CET)
  9.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 30. jan 2012 kl. 23:11 (CET)
  10.   For Tbjornstad 5. feb 2012 kl. 23:12 (CET)

Kommentarer rediger

To punkter som jeg ser raskt, ingen litteraturliste og ingen interwiki, er det ikke noe på engelsk eller noe annet språk om dette? Om så er så burde kanskje ingressen som et minimum oversettes raskt. mvh - Ulf Larsen 29. jan 2012 kl. 14:30 (CET)

Dette har blitt diskutert ved tidligere nominasjoner der det ikke har vært interwikilenker. Slike lenker er ikke et krav for å bli AA/UA, og bør heller ikke bli det. Det er ikke noen grunn til å gjøre det til det heller. Om det kommer artikler om temaet på andre wikier er det fint, men en rask oversettelse av ingressen til engelsk eller nynorsk eller hva som helst hever ikke nivået på denne artikkelen noe som helst. «Vår» artikkel står seg bra på egenhånd. Vi må ikke konstruere kunstige krav for stjerneartiklene våre. IW er et slikt kunstig krav. Mvh 3s 29. jan 2012 kl. 20:48 (CET)

Jeg synes dette var en interessant og velskrevet artikkel om et tema jeg dessverre kan alt for lite om. Ser man på kriteriene på Wikipedia:Kandidatsider#Kriterier_for_vurdering_av_artikler er fem av seks punkter åpenbart oppfylt; det sjette, «være faglig holdbar», er jeg egentlig ikke kompetent til å vurdere. Jeg stemmer derfor   For med et lite forbehold om faglig holdbarhet. Hilsen --Kjetil_r 29. jan 2012 kl. 16:23 (CET)

Først noen kommentarer til Ulfs kommentarer: det hadde selvsagt vært enda bedre om online-tidsskriftene som det vises til i referansene var samlet i en egen litteraturliste, men jeg synes det fungerer bra slik det er gjort. Når det gjelder iw ser det ikke ut til at det finnes egne artikler om teorien på andre andre språk, men så er jo dette en artikkel om den skandinaviske halvøya med fokus på Norge, så det er kanskje naturlig. Ingressen er uvanlig kort, men gir en konsis definisjon som jeg synes er tilstrekkelig for en artikkel om en teori. Så noen kommentarer til selve artikkelen: Slike artikler er en berikelse for ethvert leksikon, og denne er en helt egenskrevet og flott artikkel. Likevel sitter jeg med en følelse av at den er litt «uferdig». Kanskje burde overvintringsteorien bryne seg mer mot alternativene? Det er også noen løse tråder, for eksempel burde denne setningen følges opp: «Zoologen Arne Fjellberg har bidratt med alternative forklaringer.» (til overvintringsteorien). I artikkelen det refereres til (Mangerud) finner ihvertfall ikke jeg noen umiddelbar sammenheng mellom alternative forklaringer til overvintringsteorien og bisentrisitet som resultat av svingninger i breenes utbredelse i Dryas som framkommer i Mangerud. Det er sikkert bare jeg som trenger å få det inn i teskjeporsjoner, men litt mer om Fjellbergs syn lagt under avsnittet «Alternative botaniske forklaringer» hadde vært fint. En annen ting er terminologibruk: for den uinteresserte legmann og -kvinne er begrepet «siste istid» utvetydig, men denne bruken av «istid» blir fort veldig upresis når en går inn i materien. Derfor mener jeg en faglig korrekt terminologi burde tilstrebes: «istid» om fenomener av typen Kenozoiske istid; glasial om det som på folkemunne kalles «istid»; interglasial om varmetider av den typen vi er inne i; og (inter)stadial om tilbaketrekning og framstøt av brefronter under glasialer. Jeg kan se at Trurl kjenner denne terminologien, men den er ikke helt gjennomført i artikkelen, sannsynligvis på grunn av et ønske om å gjøre det mest mulig forståelig for legfolk. «Amfiatlantisk» burde vært forklart (det finnes noen setninger på nn:Amfi-atlantisk eller de:Amphiatlantisch). Alt i alt synes jeg artikkelen forsvarer en AA. Kaitil 29. jan 2012 kl. 17:52 (CET)

Dersom det ikke er noe litteratur og/eller alt er på nett så kan vi selvfølgelig klare oss kun med eksterne lenker, men manglende litteratur, eventuelt manglende norsk litteratur er et av mine standard sjekkpunkter til AA. Interwiki er et annet, det er nå relativt sjelden at det ikke er artikler om et emne på andre språk, og derfor undres jeg om det er sjekket på f.eks tysk, fransk osv. Om så ikke finnes, så synes jeg fremdeles at det raskt bør oversettes en før vi ser oss ferdig med denne til AA. Ingressen må gjerne også utvides noe, den skal jo ideelt gi en oversikt over artikkelen og jeg vil tro at den bør ta med litt mer enn hva som står der nå. Avslutningsvis vil jeg som Kjetil si at jeg er ganske blank på dette, men synes det ser veldig bra ut, og vil utvilsomt stemme for, etter at jeg har tatt en grundig gjennomlesning de nærmeste dagene. mvh - Ulf Larsen 29. jan 2012 kl. 19:24 (CET)
Artiklene som Trurl oppgir har stått på trykk i fagtidsskrift eller blitt publisert i onlineversjoner av fagtidsskrift. Også norske. Så lenge det er snakk om anerkjente tidsskrift synes jeg skillet mellom avsnittene litteratur- og eksterne lenker blir kunstig. Personlig har jeg ikke noe i mot måten referansene er satt opp på, men det helt ideelle hadde vært en litteraturliste med tidsskriftenes navn og nummer pluss lenke til online-versjonen. Iw: jeg har sjekket svensk, engelsk og tysk wp etter eventuelle tilsvarende artikler, men ikke funnet noe. Kanskje har jeg ikke sett nøye nok etter, men akkurat denne teorien er knyttet til forholdene i Skandinavia under Weichsel-glasialen, så det er ikke så overraskende om nowp skulle være alene om den. Forholdene i Mellomeuropa var helt annerledes under Weischel, noe de kvartærgeologiske artiklene på Wikipedia på tysk avspeiler ved at de konsentrerer seg om forholdene rundt brefrontene som beveget seg fram og tilbake over området. Flora og fauna hadde hele tiden refugier i fleng sør for fronten slik at behovet for en egen artikkel om overvintringsteori blir liten. Kaitil 29. jan 2012 kl. 20:30 (CET)~
Den er god, jeg vil absolutt ikke tvinge gjennom at det legges inn litteraturliste, bare at det er vurdert og det synes som så er tilfelle. Samme med interwiki - dvs det synes som så ikke finnes. Får håpe noen tar utfordringen med å oversette denne fine artikkelen til engelsk - av flere grunner (det øker tilgjengeligheten dramatisk, i tillegg åpner det for oversettelse til andre språk) så er det svært ønskelig! mvh - Ulf Larsen 30. jan 2012 kl. 22:16 (CET)

Jeg ønsker meg også en litt lengre ingress, for eksempel en setning om hvem som lanserte teorien, et par setninger om bakgrunnen for den og en setning om de mulige refugiene. Slik blir det lettere for leseren å få bedre oversikt uten å måtte gå gjennom hele artikkelen. Haakon K 30. jan 2012 kl. 08:19 (CET)

Artikkelen lenker til Artsbeskrivelse, dette er en artikkel som kun har en interwiki, nemlig nynorsk. Samtidig har vi en omfattende artikkel om Biologisk systematikk, er det noe overlappende her? Det er besynderlig at artsbeskrivelse ikke har interwiki på f.eks engelsk. mvh - Ulf Larsen 30. jan 2012 kl. 22:50 (CET)

Denne setningen:

«På Møre og i Troms finnes det spisse fjelltopper med tegn på sterk frostsprenging. Det er vanskelig å tenke seg at isen kunne ha gått over disse toppene uten å slipe dem ned.»

Den bør vel belegges med et passende sitat. Selv om det synes plausibelt, så virker det på meg som det grenser mot original forskning slik det står. mvh - Ulf Larsen 30. jan 2012 kl. 23:06 (CET)

Om Artsbeskrivelse: På dewp brukes ordet «Artbeschreibung» på en måte som viser at det er det samme som menes, og i mange artikler uten at det lenkes. Det nærmeste jeg kommer er de:Erstbeschreibung, men emnet avviker ved at det dreier seg om førstegangsbeskrivelser (og at medisinske fenomener som sykdommer/syndromer/syndromkompleks nevnes i forbifarten). Når det gjelder setningen «På Møre og i Troms...» oppfatter jeg det slik at referansen til T.O. Vorren og J. Mangerud (2006) gjelder hele avsnittet, men siden jeg ikke har tilgang til boka får jeg ikke sjekket. Det blir dessverre litt omtrentlige svar, men det jeg forsøker å formidle er at det ikke virker som det er problemer i forbindelse med de to punktene du påpeker. Kaitil 31. jan 2012 kl. 08:08 (CET)
Om «På Møre og i Troms»: Hele dette avsnittet bygger på s. 512 hos Vorren og Mangerud, også de to nevnte setningene. Trurl 31. jan 2012 kl. 21:48 (CET)

Jeg har innarbeidet noen av kommentarene nå:

  • Har tatt med en setning om hva Fjellbergs bidrag er.
  • Masimjelt er navnet på underarten som bare finnes i Kautokeino, arten Oxytropis deflexa har ikke noe norsk navn
  • På dansk heter det «nunatakker» med to k-er. Det er kanskje mest korrekt å skrive «Jensens nunatakker», selv om det heter «nunataker» på norsk?
  • Har lagt til en litteraturliste der jeg gjentar de fire viktigste referansene. Leser man dem får man en godt overblikk over teorien. Det som mangler er en sammenfatning av den nye botaniske forskningen til Inger Greve Alsos og Heidi Solstad.
  • Jeg er som Kaitil sier, kjent med terminologien som bruke i artikkelen istid, men jeg er i sterk tvil om den bør brukes. Landet blir til: Norges geologi bruker «istid» i begge betydningene. En av redaktørene, Inge Bryhni, er fagansvarlig hos konkurrenten vår, SNL, og har kommentert wikipedia http://snl.no/.comments/index/101225 Trurl 31. jan 2012 kl. 23:10 (CET)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M Haugen 5. feb 2012 kl. 23:28 (CET)


Mesterverk fra verdenslitteraturen rediger

En serie med litterære klassikere fra Gyldendal, utgitt på 70-tallet. Serien omfattet 26 bind, og denne lista viser til 82 artikler (hvis jeg har talt riktig) om forfattere og bøker. I forbindelse med lista har jeg opprettet 22 artikler og utvidet 21, og derved forhåpentligvis forbedret vår dekning på litterære klassikere. M Haugen 5. feb 2012 kl. 11:20 (CET)

God liste rediger

  1.   For M Haugen 5. feb 2012 kl. 11:20 (CET)
  2.   For H@r@ld 5. feb 2012 kl. 13:03 (CET)
  3.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 5. feb 2012 kl. 19:36 (CET)
  4.   For - imponerende arbeid bak artiklene på listen! Bjoertvedt 6. feb 2012 kl. 23:31 (CET)
  5.   For Haakon K 7. feb 2012 kl. 01:58 (CET)
  6.   For --Trygve Nodeland 7. feb 2012 kl. 20:11 (CET)
  7.   For --Petter Per (diskusjon) 10. feb 2012 kl. 23:58 (CET)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M Haugen 12. feb 2012 kl. 14:49 (CET)


Løpebiller rediger

Jeg har lovet meg selv å aldri mer si at vi er underrepresentert på biologi, og æren for vår gode dekning ligger hos stadig flere, og når det gjelder insekter er det som kjent særlig JohnSka (diskusjon · bidrag) og Halvard (diskusjon · bidrag) som er energiske. Det er karakteristisk for deres grundighet at denne artikkelen lenge (siden januar 2009) har holdt solid høyt nivå, og at det bare trengtes en finish for å gjøre den klar til AA-nominasjon. Og som alltid med disse oversiktsartiklene om insektsgrupper finnes det et solid underlag av artikler om enkeltarter: i Kategori:Løpebiller med udnerkategorier finnes over 400 artikler. M Haugen 12. feb 2012 kl. 15:11 (CET)

Anbefalt rediger

  1.   For M Haugen 12. feb 2012 kl. 15:11 (CET)
  2.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 12. feb 2012 kl. 16:18 (CET)
  3.   For - i påvente av noe om evolusjon. Bjoertvedt 12. feb 2012 kl. 19:35 (CET)
  4.   For - okay, jeg har alt skiftet mening og stemmer for, fordi jeg ser at det jobbes godt ;-) Tbjornstad 13. feb 2012 kl. 18:25 (CET)
  5.   For Trurl 13. feb 2012 kl. 21:48 (CET)
  6.   For H@r@ld 15. feb 2012 kl. 19:54 (CET)
  7.   For - er rom for forbedring, men artikkelen er lett å anbefale nå. Grrahnbahr 19. feb 2012 kl. 02:46 (CET)

Kommentarer rediger

  • Løpebiller er ikke mitt ekspertområde, men har noen kommentarer. Det kan se ut til at artikkelen mangler hele avsnitt som er naturlig å ha med. Burde ikke en slik artikkel inneholde informasjon om evolusjon, kanskje i forbindelse med systematikk? Står bare en setning om løpebiller i forhold til andre dyr, under levevis. Hvordan er menneskers påvikning på løpebillers liv, evt samspill mellom løpebiller og mennesker, evt andre dyrearter? Det er også relativt få løpende inlinereferanser. Det er vel en stund siden det var greit å ha fire inlinereferanser i en anbefalt artikkel? Ble noe pepper her, men artikkelen er godt skrevet på de omtrådene hvor den behandler emnet. Artikkelen framstår som meget bra og oversiktelig. Grrahnbahr 12. feb 2012 kl. 17:07 (CET)
    Jeg er enig; både evolusjon og økologi er rimelige forventninger. Jeg håper at Halvard har noe mer stoff på lager. Mvh --M Haugen 12. feb 2012 kl. 17:25 (CET)
    Endret avsnittoverskriften Nyttige dyr til Løpebiller og mennesker, samtidig som det ble noe utvidet. Evolusjonen får bli senere i løpet av uken. --Halvard 13. feb 2012 kl. 00:50 (CET)
  • Bra, men jeg savner referanser. De få som finnes er ofte mangelfulle, i den grad at de er verdiløse. Under delgrupper i taksoboksen er det dessuten en salig sammenblanding av vitenskaplige og norske navn. Noen fører til samme artikkel. Dette må det ryddes opp i før artikkelen får min stemme. Tbjornstad 12. feb 2012 kl. 20:18 (CET)
    Hm, ja det hadde blitt noe galt for delgruppene i taksoboksen. Fint at du la merke til det. Det er en utdypende artikkel for Løpebillenes systematikk, der er det forhåpentligvis riktig. Har sett over noe av det samtidig som jeg enderet delgruppene i taksoboksen. Det skal være ganske oppdatert nå, enn så lenge. De norske og vitenskapelige navnene skyldes «problemet» at wikipedia skal bruke norske navn om de finnes. Det «roter» det jo til. --Halvard 12. feb 2012 kl. 22:23 (CET)
    Bra, men det er fortsatt et større potensiale i nøyaktigheten på referansene. Jeg har rettet på et par av dem, og de blir typisk lange når de er fullstendige. Tbjornstad 13. feb 2012 kl. 18:25 (CET)
    PS! Er det en sammenblanding av litteratur og referanser i avsnittet for Litteratur? Tbjornstad 13. feb 2012 kl. 18:31 (CET)
    Har brukt å gjøre det (omtrent) som i blant annet Norwegian Journal of entomology, der det inne i artikkelen kun står «kortversjonen»: forfatter og åstall (evnt sidetall), og legge den «lange/fullstendige» litteraturhenvisningen i litteraturlisten. Men, det er nok mange måter å gjøre dette på. Nå blir noe overflødig/dobbelt opp kanskje. Mulig noe kan lukes ut av litteraturlisten. Jeg ser du tar bort min kortversjon og legger inn den lange. Forresten så er det ikke like lett å finne referanser, men noen har det blitt det siste døgnet .... --Halvard 13. feb 2012 kl. 20:56 (CET)

Jeg stemmer foreløpig imot fordi de fleste avsnitta ikke har en eneste referanse, og det er flere opplysninger som kan trenge det. Jeg er heller ikke overbegeistra for det sterke norgesfokuset, men det er vel ikke noe jeg kan gjøre noe med. Haakon K 13. feb 2012 kl. 07:01 (CET)

  • En interessant artikkel, men jeg har noen kommentarer:
    • Jeg ser at det holder på å komme flere referanser, men avsnittene om utseende og levevis mangler fortsatt referanser. Bør være enkelt å finne referanser, helst noe av nyere dato.
    • Jeg stusser på bruken av «predator» som adjektiv. Det kan jeg ikke huske å ha sett utenom norsk wikipedia. I følge Bokmålsordboka er predator kun et substantiv.
    • Bør vel skrive litt mer om larvenes levevis. Løpebillelarvene er aktive predatorer i motsetning til mange andre billelarver Trurl 13. feb 2012 kl. 21:48 (CET)
  • Litt pirk når det gjelder norske navn:
    • I artikkelen brukes sandjegere brukes både om slekten Cicindela og underfamilien Cicindelinae. Det er vel det siste som er korrekt.
    • Jordløpere er tradisjonelt brukt som norsk navn kun på slekten Carabus, se f.eks. SNL. Både artikkelen og Artsnavnebasen bruker jordløpere om hele underfamilien Carabinae. Jeg er enig i at den nye bruken er fornuftig, men navneskiftet bør kanskje nevnes i artikkelen om Carabus?
    • Frode Ødegaard bruker norske navn på alle «våre» fire sandjegere. [1] Artsnavnebasen har bare elvesandjeger, men jeg ser ingen grunn til ikke å ta med skogsandjeger (C. silvestris) og brun sandjeger (C. hybrida). Trurl 14. feb 2012 kl. 22:39 (CET)
  • Når det gjelder norske navn kan det fort gå galt, men det er vel riktig det du nevner i punkt 1 om sandjegere. Det er vel bare den ene slekten i Norge og alle har/får jo navn på norsk som slutter på sandjeger - så derfor er det lett å blande det litt sammen. Jeg tror alle de norske sandjegerne kan legges under de norske navnene - slik du nevner. Det er riktig å følge Artsnavnebase når det gjelder jordløpere for underfamilien Carabinae (SNL ligger litt etter). Jeg finner ikke gode referanser for levevis, så der forblir det trolig litt mangelfullt. --Halvard 15. feb 2012 kl. 00:47 (CET)
  • Hver eneste opplysning i artikkelen var ukjent for meg, så jeg kan bare stemme for AA utfra det språklig-litterære, ikke det faglige. Ellers var et bilde merket med "Copyright" og bør erstattes med gjenbrukbart. H@r@ld 15. feb 2012 kl. 19:54 (CET)
    To bilder er merket copyright, men slike ligger det mange av på Commons, og de har jeg gjort bruk av flere ganger. Bildene fra entomart har ofte en litt bedre kvalitet enn mange av de andre. Bildene må krediteres ©entomart. Men for løpebiller er det nok tusenvis av andre bilder å velge i. Jeg har gjort et halveis tilfeldig utvalg basert på 'noen forskjellig utseende arter - sammmen med noen vanlige (norske) arter'. --Halvard 15. feb 2012 kl. 20:48 (CET)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M Haugen 19. feb 2012 kl. 22:00 (CET)


Mads Johansen Lange rediger

Jeg har oversatt denne fra dansk, hvor den er en anbefalt artikkel. Jeg nominerer den til anbefalt fordi den såvidt jeg kan se oppfyller alle kravene, inkludert en litteratur- og referanseliste. --Petter Per (diskusjon) 13. feb 2012 kl. 14:17 (CET)

Anbefalt rediger

  1.   For Petter Per (diskusjon) 13. feb 2012 kl. 14:17 (CET)
  2.   For M Haugen 13. feb 2012 kl. 14:54 (CET) Litt blomstrende språk, men godt innenfor kravene til AA
  3.   For --Finn Bjørklid 14. feb 2012 kl. 12:48 (CET) Interessant artikkel, morsomt å følge historien om hans datter videre.
  4.   ForAnne-Sophie Ofrim 14. feb 2012 kl. 18:23 (CET) Jeg synes det er en artig artikkel, hadde ikke hørt om han.
  5.   For Ranværing 14. feb 2012 kl. 18:56 (CET)
  6.   For Ssu 14. feb 2012 kl. 21:03 (CET)
  7.   For solid. Bjoertvedt 14. feb 2012 kl. 23:53 (CET)
  8.   For Haakon K 16. feb 2012 kl. 10:58 (CET)
  9.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 16. feb 2012 kl. 15:29 (CET)
  10.   For -- – Danmichaelo 20. feb 2012 kl. 00:39 (CET)

Kommentarer rediger

Interessant artikkel, et par raske punkter; Det er en del lange avsnitt og de bør deles opp. Lesing på skjerm er generelt tyngre enn papir og blir det for mye innhold i et avsnitt (dvs over 3-4 linjer) så får en lett problemer med å følge teksten. Det er også en svært lang referanse til en bok under litteratur, det gjør at hele siden får en sideveis scrollbar, prøvde å se på det, men noen med mer innsikt enn meg bør «pakke inn» den bokreferansen på en passende måte. mvh - Ulf Larsen 13. feb 2012 kl. 16:48 (CET)

Den lange bokreferansen fikset jeg i denne redigeringen. --Eisfbnore 13. feb 2012 kl. 16:58 (CET)
Så bare raskt på artikkelen, men nå lenkes det til artikkelen kun fra en annen artikkel (Aage Krarup Nielsen). Klarer du å knytte den til en litt større sammenheng? Slik som den er nå er sjansen for at folk bare klikker seg inn på den artikkelen heller liten. Mvh Røed (d) 13. feb 2012 kl. 19:43 (CET)
Ordnet nå. --Petter Per (diskusjon) 13. feb 2012 kl. 21:59 (CET)
Blanding av blå og svarte datoer og årstall. Foreslår alle svarte. KjellG 13. feb 2012 kl. 23:40 (CET)
Ja, bortsett fra født og død i ingressen. Mvh.Anne-Sophie Ofrim 14. feb 2012 kl. 18:21 (CET)
Jeg har ordnet det i min siste redigering. Jeg unnlot imidertid og fjerne lenkingen til hele tiår, men hvis det trengs kan jeg fikse det og. --Petter Per (diskusjon) 14. feb 2012 kl. 18:44 (CET)
  • Kanskje litt utenfor saken, men det hadde vært supert om denne kunne vært lenket opp fra Bali, f.eks. som del av et lite historieavsnitt, og gjerne også fra andre relevante artikler. Det er alltid fint at gode og lange artikler kan nåes ikke bare gjennom oppslagsordet direkte. – Danmichaelo 14. feb 2012 kl. 12:31 (CET)

Det er lenket til artikkelen Englandskrigene, den artikkelens eksistens er imidlertid omstridt, samme for artikkel om tilsvarende periode benevnt Kanonbåtkrigen. Vi bør finne det korrekte historiske navnet, og legge innholdet inn under det. Dette er en viktig periode i norsk historie, både fordi det endte med en mer selvstendig stilling for Norge, men også fordi det var siste gang det var virkelig nød i landet. mvh - Ulf Larsen 15. feb 2012 kl. 23:20 (CET)

Etter et par søk på google virker det som om englandskrigene er et hovedsakelig dansk uttrykk, og at man på norsk bruker kononbåtkrigen. (se f.eks. Forsvarets museer). --Petter Per (diskusjon) 16. feb 2012 kl. 00:06 (CET)

Det er brukt en mal med «ikkerød» flere steder, blant annet på Puputan og Langelands Avis, jeg ser ikke helt hensikten med det. mvh - Ulf Larsen 16. feb 2012 kl. 14:28 (CET)

Den malen la jeg inn etter et “tips” fra Orland (se andre avsnitt i denne diskusjonen). Flere av de er sannsyneligvis unødvendige og kan nok fjernes. Spørsmålet er imidlertid hvor grensn skal gå for hvor det skal lenkes, hvor {{ikkerød}} skal brukes, og hvor det ikke skal lenkes. Håper noen kan referere til en etablert praksis, evt. innlede en ny diskusjon om saken. Mvh Petter Per (diskusjon) 16. feb 2012 kl. 15:25 (CET)
Jeg fjerna ikkerød fra puputan, siden vi godt kan oppfordre til å skrive en artikkel om det, men er enig at malen kan være nyttig i noen tilfeller, spesielt for personer som er litt på grensen av å være interessante/notable, men som i kraft av å være personer er egnede oppslagsord. Jeg tror ikke det lar seg gjøre å dra opp noen klar grense. Kanskje kunne det vært utviklet noen retningslinjer, men kanskje lar det seg også gjøre å styre etter magefølelsen. Hvis malen brukes for mye kan jo andre brukere bare fjerne den igjen, så det er vel bare å prøve seg frem. – Danmichaelo 20. feb 2012 kl. 00:56 (CET)

Håper Bakindia kan bli blå :) – Danmichaelo 20. feb 2012 kl. 00:40 (CET)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. Petter Per (diskusjon) 20. feb 2012 kl. 18:24 (CET)