Jorddykkeren

Jorddykkeren er en skikkelse fra indiansk mytologi som forekommer i svært mange utforminger og variasjoner hos ulike amerikanske urfolk og stammefolk i Canada og USA.

Sothøna smaker vondt som en beskyttelse mot å bli jaktet på; dette er ifølge indiansk mytologi en vernegave fra skaperguden.

Utgangspunktet er at verden er dekket av vann, og at skaperguden, som noen kaller Manitou, ønsker å skape landjorden. Han trenger et utgangspunkt, eller råmateriale, og engasjerer en hjelper til å hente jord, eller mudder, fra havets bunn. Hjelperen kan være en and, en ravn, en sothøne, en lom, en ørn, en skilpadde eller en bisam; eller i noen tilfeller skaperguden selv, slik som i modocindianernes legende om Kumokums. I noen tilfeller får hjelperen en belønning av skaperguden: cheyenneindianerne fortalte at sothøna smakte mudder fordi hun hadde dykket etter mudder for skaperguden, og fått «uspiselighet» som beskyttende gave fra guden. Noen varianter forteller at dyret ofrer seg, og dør etter å ha hentet opp jorden; i andre varianter er det tre dyr som forsøker, og de to første dør før det tredje lykkes.

Den lille mengden jord som hentes opp fra havbunnen er ofte så lite som det rommes i et nebb; men det vokser raskt til å dekke jorden. I noen varianter er det vingeslag fra en ørn som bidrar til å forme jorden med fjell og daler.

Legenden om jorddykkeren finnes også hos ainofolket i Sibir, og det er mulig at de nordamerikanske indianerne har ført med seg legenden da de vandret inn i Nord-Amerika over Beringstredet for ca 16 000 år siden.

Flere varianter av legendene er gjengitt på norsk i samlingen Jorden – vår mor, 2002.