Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte/Februar 2015

← Januar 2015 | Februar 2015 | Mars 2015 →

Februar 2015

Ståltau

Jeg har aldri foreslått noen artikler til Anbefalt-status før, men jeg syns denne artikkelen er forbilledlig. Det er et teknisk emne, men forklart på godt norsk. Det har også relevante illustrasjoner og er godt utstyrt med presise referanser. Asav (diskusjon) 9. jan. 2015 kl. 14:48 (CET)

Anbefalt

1. For Asav (diskusjon) 9. jan. 2015 kl. 14:48 (CET)
2. For Ulf Larsen (diskusjon) 5. feb. 2015 kl. 14:16 (CET)
3. For Ranværing (d) 6. feb. 2015 kl. 20:18 (CET)
4. For Haakon K (diskusjon) 6. feb. 2015 kl. 20:27 (CET)
5. For Pmt (diskusjon) 7. feb. 2015 kl. 19:36 (CET)

Kommentarer

Enig i at dette er en kandidat til anbefalt artikkel. Det bør imidlertid tas noen grep, først og fremst bør hovedbidragsyter varsles. Jeg savner også en utvidet ingress og det bør inn et seksjon om historie, dvs. når ble ståltau tatt i bruk. Om en ser på tilsvarende artikkel på engelskspråklig Wikipedia så er begge elementer tilstede der. Om en ser på tilsvarende på svenskspråklig Wikipedia så er det mer eksempler på bruksområder, noe jeg tror det bør være en egen seksjon om. Slik artikkelen står nå er det stort sett om oppbygging og tekniske detaljer rundt slitasje osv. mens det for de fleste vanlige mennesker kanskje er mest interessant at broen de kjører over og heisen på jobb, eller kanskje seilbåt på fritiden, benytter ståltau. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 10. jan. 2015 kl. 22:40 (CET)

Gode poenger, jeg har varslet hovedbidragsyderen, så kan vi kanskje ta det derfra! Asav (diskusjon) 10. jan. 2015 kl. 23:01 (CET)

Jeg er enig med Asav og Ulf i at dette kan være AA-materiale. Ulfs momenter til forbedring er gode, og jeg er enig i dem. Når det gjelder hovedbidragsyter bør kanskje både Arnekvitrud (diskusjon · bidrag) og Kvitrud (diskusjon · bidrag) kontaktes? Jeg vil også peke på et par andre momenter i artikkelen:

• Knut Dorsey forekommer flere steder blant kildene, men det er uklart hva slags type kilde dette er, eller hvordan den er lagret og distribuert. Rask gogling kan gi inntrykk av at det er snakk om kurs, og da kan det vel enten være snakk om muntlige kilder eller kurskompendier i begrenset distribusjon?
• Jeg er ikke absolutt avvisende til å organisere teksten i kulepunkt, men i denne artikkelen ser det fremdeles ut til å være flere kulepunkt som står som (foreløpige?) stikkord, og ikke er skrevet ut til fullstendige setninger (eks: Fuglereir – bird cageing). Andre steder ser kulepunktene ut til å dekke nesten overlappende tilfeller, og kan kanskje redigeres sammen (eks: Spleiste endefester. og Løkker …)

Med god oppfølging og litt ekstra tid i kandidatprosessen kan dette godt ende opp som en AA. Takk til Asav for å ha «oppdaget» en artikkel litt utenfor de emnene vi vanligvis arbeider med. Mvh M O Haugen (diskusjon) 11. jan. 2015 kl. 17:37 (CET)

Jeg sier nja. Artikkelen er for all del bra, men er ikke blant det beste å vise til på norsk wikipedia. Er enig i M O Haugens bekymringer angående kildene. Inline-referansene er blanding av tilleggsopplysninger og andre oppføringer, og større deler av artikkelen er ikke avsluttet med passende inline referanser. Jeg synes artikkelen er lite konkret med tanke på tallsetting/styrkeberegning og lignende, og artikkelen mangler også beskrivelse av historie og framstilling. Grrahnbahr (diskusjon) 11. jan. 2015 kl. 20:32 (CET)

Det jeg ikke var klar over da jeg nominerte saken, var i hvor stor grad den fortsatt er under arbeide. Men jeg har som sagt ikke så stor (les: ingen) erfaring fra AA-prosessen. Jeg antok at den også er til for at man skal samarbeide om å gjøre en artikkel «AA-verdig» med kritikk og bidrag? M O Haugen har forresten helt rett i at en av grunnene jeg hadde for å nominere saken, er at den rent tematisk ligger litt utenfor allfarvei. Asav (diskusjon) 11. jan. 2015 kl. 21:28 (CET)

Til Asav: Prosessen er absolutt til for å samarbeide om kritikk og bidrag og ser jeg noe jeg mener jeg kan korrigere der og da så gjør jeg det, som vist også i denne artikkelen. Samtidig vil jeg gi rom for hovedbidragsyter til å ta de større bolkene + der hvor jeg ikke er inne i fagtermer. Selv om jeg i mine år som sjømann har brukt og bruker wire (ståltau) så ser jeg at det er mye å lære. Uansett håper jeg vi får løftet den til AA. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 11. jan. 2015 kl. 23:31 (CET)

Artikkelen ser fin ut med første øyekast, men jeg foreslår at denne nominasjonen blir lagt på is til Arnekvitrud sier seg ferdig. Jeg føler det blir feil å vurdere en artikkel der det for meg ikke ser ut som om hovedbidragsyteren er ferdig (Tolket ut fra de store tekstbolkene som er lagt inn i dag). Det kan fort føre til både unødvendig press og unødvendig kritikk og påpeking av mangler som er tenkt rettet opp. Så kan vi heller komme tilbake til artikkelen når Arnekvitrud er ferdig. Om du er ferdig, Arnekvitrud, må du bare rette på meg. Da har jeg bare mistolket historikken. Mvh 3s (diskusjon) 12. jan. 2015 kl. 23:35 (CET)

Jeg er helt enig i den vurderingen, 3s. Som jeg sa over, var jeg ikke klar over i hvor høy grad denne saken fortsatt er under arbeide. Asav (diskusjon) 13. jan. 2015 kl. 03:27 (CET)

Er i gang med å bidra noe på artikkelen så den forhåpentligvis kan passere til anbefalt. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 5. feb. 2015 kl. 14:17 (CET)

Jeg har valgt å stemme for artikkelen, på tross av at det er flere ubesvarte punkter og at hovedbidragsyter ikke har kommentert hva som har kommet opp. Når det gjelder kontakt med hovedbidragsyter så har jeg lagt inn melding på den ene av de to kontoene som har redigert (virker som det benyttes to). Jeg har videre oversatt en seksjon om bakgrunn fra tilsvarende artikkel på engelsk og skal ta en ny gjennomlesing. Jeg skal også prøve å se på ingressen og prøve å utvide den noe.

Uansett så virker det på meg som dette med litt pussing er en artikkel som kan passere om vi legger trykk på anbefalt. Med det mener jeg at det selvfølgelig gjenstår arbeide til utmerket og det kunne også vært gjort mer for å få den på et høyere nivå mht anbefalt, men det er en artikkel om et viktig emne og bør være god nok, syns jeg. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 5. feb. 2015 kl. 19:40 (CET)

Jeg mener også at artikkelen holder AA-nivå nå. Haakon K (diskusjon) 6. feb. 2015 kl. 20:27 (CET)

Manglende opplysninger; Jeg savner opplysninger om vekt av ståltau per meter i forhold til dimensjon. Også begrensninger om bruk på store havdyp mangler. Mvh--Pmt (diskusjon) 6. feb. 2015 kl. 21:11 (CET)

Vel, greit om det hadde vært med, men jeg synes ikke det er så sentralt at det stopper artikkelen fra å bli anbefalt. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 7. feb. 2015 kl. 14:00 (CET)

Er jo kritisk i Offshore operasjoner på store dyp f.eks i Brasil eller som f.eks denne ...melder at dette prosjektet vil demonstrere at løfteoperasjoner på dypt vann kan utføres ved bruk av det nye såkalte CTCU™-systemet og med bruk av fibertau. En fordel er at dette åpner for bruk av mindre fartøy for tunge løft, der egenvekten til stålwirer vil være for høy. ' Og så lenge opplysningene finnes bør de jo med. mvh --Pmt (diskusjon) 7. feb. 2015 kl. 14:12 (CET)

Jeg har lagt inn et kort avsnitt om vekt med referanse til en mer utførlig tabell. Asav (diskusjon) 7. feb. 2015 kl. 17:31 (CET)

Artikkelen gir fremdeles ikke svar på absolutt alle spørsmål som er stilt i kandidatprosessen, men jeg mener likevel at den alt i alt er innenfor våre forventninger til en AA-artikkel. Det er derfor i beste mening at jeg avslutter prosessen slik:

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 8. feb. 2015 kl. 15:16 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Verdenscupen i skihopping

Bruker:Løken tok steget inn i det nye året med denne og fem andre lignende lister/artikler/oversikter over idrettsresultater og -utøvere; de andre fem er allerede ferdige med kandidatprosessen. Dette er en detaljrik, grundig og ryddig liste, både i kraft av resultatoversikten og som en helblå liste over vinnere. Det er en glede å bla seg gjennom stikkprøver av biografiene, og se at vi har gode, ryddige biografier om så mange utøvere. Jeg tror at Bruker:Blue Elf har mye av æren for dét når det gjelder hoppere. Stor honnør til Løken, Blue Elf og alle andre som har jobbet med lista og alle disse biografiene! Mvh --M O Haugen (diskusjon) 31. jan. 2015 kl. 17:15 (CET)

God liste

1. For M O Haugen (diskusjon) 31. jan. 2015 kl. 17:15 (CET)
2. For Ulf Larsen (diskusjon) 2. feb. 2015 kl. 06:03 (CET)
3. For Haakon K (diskusjon) 5. feb. 2015 kl. 23:54 (CET)
4. For Ranværing (d) 6. feb. 2015 kl. 20:18 (CET)
5. For Besøksstatistikken tyder på at dette er et arbeid som mange lesere vil sette pris på. Erik F. 7. feb. 2015 kl. 18:00 (CET)

Kommentarer

Seksjonene Individuelt og Lag har tabeller som ligger etter hverandre, det gjør siden så bred at jeg må bla sideveis. Om den siste tabellen plasseres under så antar jeg vi slipper dette. Ser at det er tilsvarende problem for seksjon Arenaer/Menn, en fordel om det også kan løses. En mulighet er å slå sammen By/Arena, en annen er å «snu tabellen», men begge stanger vel snart mot taket. Tror det beste vil være å dele den i passende bolker, f.eks seksjoner på omlag tyve år, det er nok også det enkleste/minst arbeidskrevende og som gir rom for utvidelse i årene som kommer. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 2. feb. 2015 kl. 05:56 (CET)

• «den beste sesonglange sammenlagtturneringen i vinterhalvåret» skurrer på flere måter. Hva gjør en sammenlagt turnering bra? Kan ev. jevn konkurranse i kontinentalcupen gjøre den til en bedre turnering? --Avilena (diskusjon) 5. feb. 2015 kl. 19:41 (CET)
• Tabellen med liste over verdenscupvinnere har en del i fet skrift. Jeg gjetter at det er aktive utøvere, men er det beskrevet noe sted? --Avilena (diskusjon) 5. feb. 2015 kl. 19:41 (CET)
• Den andre skiflygingstabellen ser jeg ikke helt behovet for. Det finnes heller ingen tilsvarende for totalcupen. --Avilena (diskusjon) 5. feb. 2015 kl. 19:41 (CET)
• En del tabeller er veldig brede. Jeg tror det blir penere uten å oppgi bredde. --Avilena (diskusjon) 5. feb. 2015 kl. 19:45 (CET)

Takk for dine endringer, trengtes en gjennomgang denne ja. Punkt 1 er diskutert her: Diskusjon:Verdenscupen i skihopping, uten at hverken jeg eller Orland klarte å finne på en bedre setning. Jeg tenker at kanskje høyest rangerte konkurranse er mer riktig å bruke, men er usikker på språket her.

Punkt 2 skal jeg få fikset, din antagelse stemmer.

Punkt 3: Det er mulig at den kan fjernes. Alt er tatt fra deWP.

Punkt 4: Jeg har med denne artikkelen kombinert to av tingene jeg kan minst av på wikipedia, tabeller og tysk. Kan du nok om det til å få det rett? --- Løken (diskusjon) 5. feb. 2015 kl. 20:06 (CET)

Jeg har nå justert bredden på de fleste tabellene slik at den er tilpasset innholdet. Jeg mener det ble bedre, men dette er vel en smakssak. --Avilena (diskusjon) 5. feb. 2015 kl. 20:32 (CET)

Ble bra det! --- Løken (diskusjon) 5. feb. 2015 kl. 20:34 (CET)

Tabellen for menn under arenaer er for bred og blir bredere i årene som kommer, like greit å dele den som jeg har skissert over, først som sist. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 5. feb. 2015 kl. 22:47 (CET)

Jeg har nå slått sammen by og arena, og fjernet nummereringskolonnen. Å dele den i bolker vil gjøre den lite oversiktlig. --Avilena (diskusjon) 6. feb. 2015 kl. 17:12 (CET)

• Det hadde gjort seg med litt bilder. --Avilena (diskusjon) 6. feb. 2015 kl. 22:01 (CET)

Jeg kan ta en runde på det. Takk igjen for å fikse tabellene. Tyske tabeller funket visst ikke på norsk, så ble litt triksing og miksing der! --- Løken (diskusjon) 6. feb. 2015 kl. 22:12 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M O Haugen (diskusjon) 8. feb. 2015 kl. 15:19 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Enver Hoxha

Enda en interessant artikkel innen politikk/nyere historie fra Efloean; med bred og god kildebruk. M O Haugen (diskusjon) 27. jan. 2015 kl. 20:28 (CET)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 27. jan. 2015 kl. 20:28 (CET)
2. For Asav (diskusjon) 29. jan. 2015 kl. 16:50 (CET)

Utmerket

1. For M O Haugen (diskusjon) 27. jan. 2015 kl. 20:28 (CET)
2. For Asav (diskusjon) 29. jan. 2015 kl. 16:50 (CET)
3. For -- veldig bra. Bjoertvedt (diskusjon) 30. jan. 2015 kl. 18:47 (CET)
4. For Ranværing (d) 31. jan. 2015 kl. 13:01 (CET)
5. For Ulf Larsen (diskusjon) 2. feb. 2015 kl. 05:17 (CET)
6. For 3s (diskusjon) 3. feb. 2015 kl. 07:33 (CET)
7. For Haakon K (diskusjon) 5. feb. 2015 kl. 23:59 (CET)

Kommentarer

I ingressen står følgende:

«Under hans ledelse frigjorde Albania seg fra italiensk og tysk okkupasjon uten hjelp fra Sovjetunionen.»

Det blir tildels gjentatt i seksjonen «Partisan og frigjøring» hvor det står følgende:

«Sovjetunionens rolle i Albania var ubetydelig, og Albania ble derfor krigens eneste okkuperte land der en stormakt ikke avgjorde dets fremtidige uavhengighet.»

-og tilsvarende dette:

«I november 1944 ble Albania frigjort fra fremmed okkupasjon, og frigjøringshæren tok makten i landet.»

Det er ingen referanse på de to setningen og jeg stiller jeg tvilende til påstanden. Om en ser på kartet så var Albania på den tiden omgitt av Jugoslavia i øst og nord og Hellas i sør. Når Sovjetunionen ikke spilte noen særlig rolle i Jugoslavia så vil jeg anta at grunnen til at Sovjet ikke var involvert i Albania var at de ikke hadde noen mulighet for å komme dit.

Mens Jugoslavia var definert som del av den østlige sfæren var Hellas definert som den vestlige, altså ingen inntrengning derfra. At de italienske og tyske okkupantene trakk seg tilbake fra et fattig lite område og heller konsentrerte styrkene ved mer sentrale avsnitt er vel rimelig å forvente, men om så er tilfelle ble de altså ikke kastet ut.

I sum mener jeg vi bør ha gode kilder på dette, alternativt bør det omskrives, den siste setningen kan f.eks bli slik:

«I november 1944 trakk tyske styrker seg ut av Albania og frigjøringshæren tok makten i landet.»

Da står det ikke mer enn hva som er almen kjent og ikke omtvistet. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 31. jan. 2015 kl. 12:49 (CET)

Takk. Jeg har nå ryddet opp i avsnittet om okkupasjonen. Jeg tror det skal være mer "to the point" nå. Det skal sies at mange kilder er preget av å sette Albania og Hoxha i sentrum for begivenhetene. Som du påpeker, er det grunn til å stille spørsmål ved det. Erik F. 1. feb. 2015 kl. 15:51 (CET)

Denne setningen i ingressen:

«Frem til det kinesisk-albanske bruddet i 1978 var Hoxhas politikk inspirert av maoismen, og holdt som ideal av blant andre det norske AKP(m-l). Deretter erklærte noen maoister seg som hoxhaister.»

Ingressen skal jo ideelt sett gi en oversikt over det sentrale i en artikkel og det norske mikropartiet AKP kan neppe sies å være sentralt i Hoxhas liv, foreslår at det tas ut, det holder at det nevnes i hovedteksten. Hva med f.eks denne versjonen:

«Frem til det kinesisk-albanske bruddet i 1978 var Hoxhas politikk inspirert av maoismen.»

De vestlige maoistenes nesegruse beundring for Albania blir uansett en detalj i bildet av Hoxha. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 31. jan. 2015 kl. 17:18 (CET)

Min tanke bak dette var å si noe kort innledningsvis om Hoxhas internasjonale betydning, tatt i betraktning at de fleste som leser artikkelen, er nordmenn. Men jeg antar at det holder å si det i brødteksten. Erik F. 1. feb. 2015 kl. 15:51 (CET)

Selv om person i kraft av statsleder og land henger tett sammen i dette tilfellet synes jeg det er litt i overkant om landet Albania, fint om hovedbidragsyter ser på det. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 2. feb. 2015 kl. 05:19 (CET)

Jeg synes jeg har truffet bedre denne gangen med å balansere opplysninger om hans person og de omstendighetene som han var en del av. Jeg har likevel forsøkt å gå gjennom artikkelen på jakt etter rent overflødige opplysninger om landet. Jeg har strøket en overflødig og tvetydig opplysning om høyere utdannelse. Selv et brutalt regime behøver en viss folkelig oppslutning for å overleve, så det er et poeng å vise hvilke endringer Hoxha stod i spissen for. Hvis du kan peke på noe som med fordel kan strykes, så skal jeg være lutter øre. Erik F. 7. feb. 2015 kl. 17:55 (CET)

Den er god, har ingen konkrete punkter og synes artikkelen står til UA med god margin. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 7. feb. 2015 kl. 19:19 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 10. feb. 2015 kl. 23:16 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

RMS «Titanic»s forlis

Har jobbet med denne artikkelen en stund, og synes den ser fin og grei ut nå. Den er oversatt, det kan man vel ikke skjule? Og jeg tror det er en del rester igjen etter oversettelsen, selv etter at så flotte personer som Orland og Dyveldi har hjulpet meg i mellomtiden. Nå vet ikke jeg helt hvor grensen går for de ulike kriteriene, men jeg håper den i alle fall er god nok til anbefalt. // Mvh Torfilm (diskusjon) 27. jan. 2015 kl. 21:14 (CET)

Anbefalt

1. For // Mvh Torfilm (diskusjon) 27. jan. 2015 kl. 21:14 (CET)
2. For --M O Haugen (diskusjon) 27. jan. 2015 kl. 21:16 (CET)
3. For Grundig arbeid og godt språk. Erik F. 30. jan. 2015 kl. 13:14 (CET)
4. For Ranværing (d) 31. jan. 2015 kl. 13:02 (CET)
5. For 3s (diskusjon) 10. feb. 2015 kl. 00:00 (CET)
6. For Haakon K (diskusjon) 10. feb. 2015 kl. 07:26 (CET)

# Imot - For dårlig språk. 3s (diskusjon) 3. feb. 2015 kl. 23:42 (CET)

Utmerket

1. For --M O Haugen (diskusjon) 1. feb. 2015 kl. 20:38 (CET)
2. For Ranværing (d) 2. feb. 2015 kl. 23:55 (CET)
3. For Haakon K (diskusjon) 10. feb. 2015 kl. 07:26 (CET)

# Imot - For dårlig språk. 3s (diskusjon) 3. feb. 2015 kl. 23:42 (CET)

Kommentarer

Burde ikke dette være en utmerket artikkel? Ranværing (d) 31. jan. 2015 kl. 13:03 (CET)

Jeg ser heller ingen grunn til at dette ikke skulle være en UA. Erik F. 31. jan. 2015 kl. 14:42 (CET)

Er tittelen korrekt norsk? Grrahnbahr (diskusjon) 1. feb. 2015 kl. 20:25 (CET)

Godt spørsmål. Og i fortsettelsens av det: våre lesere ville antagelig forventet at artikkelen hadde tittelen Titanics forlis, mens vi har utviklet noen navnekonvensjoner for skipsnavn som jeg er redd for at bare de aller mest interesserte forstår nytten av. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 1. feb. 2015 kl. 20:38 (CET)

Jeg ville gått for «Titanics forlis». Også «Titanic-ulykken» ville vært mer i tråd hva jeg ville funnet fornuftig å søke etter. Grrahnbahr (diskusjon) 3. feb. 2015 kl. 01:23 (CET).

Det er riktig, ja, men jeg er enig i at de fleste vil nok søke etter «Titanics forlis» eller «Titanic-ulykken». // Mvh Torfilm (diskusjon) 3. feb. 2015 kl. 08:14 (CET)

Jeg beklager å være den kjipe her, men slik artikkelen står nå synes jeg ikke språket er godt nok for verken AA eller UA. Jeg skal forsøke å ta en runde med språket, men jeg har liten tid til slikt nå og hovedmaskinen min har dødd, så jeg jobber fra en dårlig reservemaskin. Jeg vet derfor ikke hva jeg får tid til.
På grunn av at jeg er usikker på hvor mye jeg kan følge opp, stemmer jeg ikke Imot, selv om det desverre er det jeg mener i skrivende stund. Basert på språket, ikke innholdet, som er bra.
Noen eksempler på hva jeg mener, så langt jeg har kommet til nå:
I ingressen: «RMS «Titanic» mottok seks varsler om isfjell 14. april, men seilte med maksimumsfart da mannskapet oppdaget isfjellet. Ute av stand til å svinge unna raskt nok, skapte isfjellet en 90 meter lang flenge langs skroget» - Her ser det ut som om det er isfjellet som var ute av stand til å svinge.
I ingressen: «dårlig forvaltet evakuering.» - «Dårlig utført evakuering» klinger bedre for meg, men jeg kan ikke nok om sjøspråk til å si det sikkert.
I «Bakgrunn»: «I dette øyeblikket hadde «Titanic» 1320 passasjerer» - «I dette øyeblikket» er unødvendig presiserende. «Da skipet dro ut», «På turen» eller noe slikt sier det samme, men uten å slå fast at det var i ett spesielt øyeblikk. Pasasjertallet var vel konstant?
I «Bakgrunn»: «Dette dekket imidlertid omtrent bare halvparten av passasjerkapasiteten. Dårlig pågang kom fra lavsesong og siden frakten fra Storbritannia hadde stoppet på grunn av streik i kullbransjen» - Her er det flere ting. Jeg vil si at «Skipet var imidlertid bare halvfult, da det var lavsesong» er bedre. Jeg forstår heller ikke helt hvordan streiken i kullbransjen spiller inn. Titanic var vel ikke et fraktskip? Og om det fraktet kull, hadde vel ikke det noe å si for passasjertallet?
I «Isfjell»: «Isforholdene i Nord-Atlanteren var den verste for en april-måned i løpet av de siste 50 årene (som var grunnen til at utkikksmennene var uvitende om at de var i ferd med å seile inn i et område med mye isfjell og drivis)» - Hvordan kan det at isforholdene var de verste på lang tid være grunnen til at de som skal se etter is ikke vet at de seiler inn i is?
Jeg beklager å være den kjipe, men jeg tror ikke det er umulig å rette opp i språket. Innholdet er som sagt bra, så langt jeg har lest til nå. Mvh 3s (diskusjon) 3. feb. 2015 kl. 22:03 (CET)

Jo mer jeg leser, jo sterkere blir meningen min om at språket ikke holder. Men noe annet: I avsnittet «Forbredelse til evakuering» blir ti tusen «long ton» oppgitt til ti tusen tonn. Tidligere i artikkelen har det vært en differanse mellom tall i long ton og tonn. Det bør det vel også være her? Mvh 3s (diskusjon) 3. feb. 2015 kl. 22:24 (CET)

Etter å ha lest gjennom hele artikkelen har jeg kommet til at jeg stemmer mot, selv om jeg muligens ikke selv får tid til å gjøre så mye med språket de nærmeste dagene. Språket er rett og slett ikke bra nok i mine øyne. Det bærer i for stor grad preg av å være oversatt fra engelsk, både i ordstilling og ordvalg. Noen plasser gjør dette at meningen i setninger blir uklar, og generelt gjør det at leseren blir usikker på om det man leser er riktig, da man forstår at det er en oversettelse som ikkeThe Sad Parting («Det triste maleriet»), malt i 1912. er bra nok. Sitter man da igjen med riktig gjenngivelse av innoldet, eller er det bare språket som lider, spør nok leseren seg lett da. Enkelte steder ser man også direkte feil i oversettelsen. (Bildeteksten «The Sad Parting («Det triste maleriet»), malt i 1912.» er et godt eksempel.)
Jeg ser dette som en naturlig stjerneartikkel når språkket er pusset skikkelig opp, men slik artikkelen er nå, er det ikke en stjerneartikkel. Det gjennstår fremdeles endel språkarbeid. Innholdet i artikkelen fremstår for meg som solid og informativt, selv om det etter min smak kanskje blir litt for detaljert noen plasser, men det er vel smak og behag.
En liten ting til slutt: Jeg ville ha endret slik at norske måleenheter kommer først (Celcius, meter osv). Jeg vet ikke om vi har en sedvane på dette, men jeg mener i alle fall at det er best for tekster på norsk som vender seg til et publikum som er vant med disse måleenhetene.
Jeg beklager igjen å vere den kjipe, og gleder meg til å kunne stemme For. Mvh 3s (diskusjon) 3. feb. 2015 kl. 23:42 (CET)

Jeg forstår ikke hva som er ment med denne opplysningen: (i ingressen) «(skipstid 02.20 mandag 15. april, 06.18 norsk tid som følge av Apparent Time Ship)» - Hvorfor er norsk tid en følge av denne skipstiden? Kan dette klargjøres? Mvh 3s (diskusjon) 4. feb. 2015 kl. 19:57 (CET)

I «Bakgrunn» blir «Titanic» oppgitt å være verdens største skip i bruttotonn, før det blir sagt om skipene som tidligere var verdens største at de var kortere enn «Titanic».Skal en slik sammenligning ha noe for seg, noe jeg mener den har, må også disse skipene oppgis i bruttotonn. Ellers blir sammenligningen umulig. Mvh 3s (diskusjon) 4. feb. 2015 kl. 20:03 (CET)

Jeg håper du forstår at det å gi konstruktiv kritikk ikke er det samme som å være «kjip».

Nå er det dessverre slik at jeg har noen travle dager selv. Det er som oftest en kort halvtime på slutten av dagen. Men jeg kan i alle fall bidra til å klargjøre en del ting.

• Når det gjelder Apparent Time Ship hadde jeg en lang drøfting med Bruker:Dyveldi rundt dette med skipstider (orker du kan du selv lese det her).
• Den setningen med kullbransjen er jeg jammen meg litt usikker på. Tror jeg forsto den en gang i tiden, men... Kanskje streiken kan ha hindret flere i å dra til USA?
• «Isforholdene i Nord-Atlanteren var den verste for en april-måned i løpet av de siste 50 årene (som var grunnen til at utkikksmennene var uvitende om at de var i ferd med å seile inn i et område med mye isfjell og drivis)» Her tror jeg at man ikke visste at det var fæle isforhold, og at de dermed var uvitende om hvor mye is det var (og ikke at det generelt var is der).
• La til bruttotonn på de to skipene.
• Når det kommer til det svært så triste maleriet må jeg stille meg ydmyk. For en pinlig feil.

// Mvh Torfilm (diskusjon) 4. feb. 2015 kl. 21:57 (CET)

Flott at du tar det sånn. Jeg går gjennom artikkelen nå, og prøver å gjøre nytte for meg og ikke bare være en bremse.

Jeg skal se på ATS. Siden jeg lurer på det, er det sikkert flere som gjør det, så kanskje det bør presiseres på en måte?

Jeg har forsøkt å legge inn en slags forklaring på det med kullstreiken, basert på den engelske artikkelen om streiken. Om det er riktig, er jeg ikke helt sikker på, men det gir i alle fall mening...

Jeg ville nok ha omformulert til noe ala «isforholdene i Nord-Atlanteren var den verste for en april-måned i løpet av de siste 50 årene, noe som gjorde at utkikksmennene ikke var tilstrekkelig forbredt på at de var i ferd med å seile inn i et område med mye isfjell og drivis» eller noe slik. Da gir det mening.

Flott! Med bruttotonn blir det en finfin sammenligning.

Det triste maleriet ville jeg ikke tatt så tungt. Jeg har sikkert massevis av slike blemmer bak meg. Her var det bare et enkelt offer for å finne et eksempel på at det gjennstår noe arbeid med språket.

Jeg fortsetter språkpussen min. Mvh 3s (diskusjon) 4. feb. 2015 kl. 22:06 (CET)

• Vi har vært litt fram og tilbake på det, og jeg forsto det egentlig ikke helt selv. I korte trekk er det vel at slike transatlantiske skip som Titanic får små forandringer i tiden hver gang de krysser en tidssone; disse forandringene gjør utslaget i at det vil være klokken 06.18 i Norge (framfor 06.20 som ville vært mer naturlig). Dette er Apparent Time Ship. Det er nok mye dypere enn som så, men det er nok utenfor min kompetanse...
• Det høres mye bedre ut, ja.

Hehe, det er godt å høre! Supert! Tusen takk for hjelpen. // Mvh Torfilm (diskusjon) 4. feb. 2015 kl. 22:45 (CET)

Hva menes med at mannskapet på «Carpathia» så drivis fra Titanic? Mvh 3s (diskusjon) 9. feb. 2015 kl. 23:05 (CET)

Det skal nok være fra Titanics område (altså isbeltet ved Titanic). Men jeg tror du gjorde riktig i å bare droppe det ut. // Mvh Torfilm (diskusjon) 9. feb. 2015 kl. 23:15 (CET)

Jeg har nå stemt For AA. Jeg skal sove på hva jeg mener om UA. MVH 3s (diskusjon) 10. feb. 2015 kl. 00:01 (CET)

Er det egentlig relevant å nevne i ingressen når skipet sank norsk tid? Det var ingen som satt i Norge og fulgte dette på tv. Haakon K (diskusjon) 10. feb. 2015 kl. 06:50 (CET)

I mine øyne er dette en god artikkel, men ikke en UA. Det er i hovedsak tre grunner til at jeg mener dette. Det første er språket, som jeg fremdeles tror er for preget av å være oversatt. Det andre er at det en del plasser er en del skurring i kronologien, der det hopper fram og tilbake i tid. Et eksempel jeg husker fra gjennomgangen i går er i avsnittet "Ettertid" der det, med litt vrang vilje i lesingen, kan se ut som om minnesmerker ble reist og døde gravlagt før skipet med de overlevende hadde kommet seg til New York. Det siste punktet mitt er at det blir for mange anekdoter, navn og detaljer for min smak. Jeg mener at dette gjør teksten unødvendig lang og tung og lese, og dermed gjør det vanskeligere å finne den informasjonen man er på jakt etter. Slikt stoff er viktig i en bok som skal gå i dybden på det som skjedde, men i en artikkel som dette, blir det for mye for meg.
Artikkelen er bra, det er ingen tvil om det, derfor stemmer jeg med glede for AA. Jeg ser at jeg står i mindretall med mine tanker om UA, og stryker derfor motstemmen min for ikke å blokkere en konsensus. Mvh 3s (diskusjon) 10. feb. 2015 kl. 09:01 (CET)

Jeg synes at 3s har et godt poeng mht detaljer og anekdoter som overskygger de lange linjene i historien; og det var nok også grunnen til at jeg opprinnelig foreslo den «bare» som AA. Selv om 3s nå har strøket sin motstemme er den verbale innvendingen fremdeles til stede og er gyldig. Jeg kommer til å arkivere denne som en AA i løpet av kvelden, hvis det ikke kommer innspill fra andre som argumenterer for UA-status. Mvh M O Haugen (diskusjon) 10. feb. 2015 kl. 13:02 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 10. feb. 2015 kl. 23:12 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Zinken Hopp

På samme måte som med Vestly for en måned siden, er dette en AA-kandidat som ble til underveis i GL-prosjektet Bokklubbens Barnebibliotek; etterhvert forsto jeg at det var liten ekstrainnsats av kildebruk og arbeidstid som skulle til for å løfte fra «anstendig nivå» til en mulig AA. Artikkelen er dekkende forsåvidt som mange av de viktigste kilder til Hopps liv og forfatterskap er brukt, og artikkelen vil bli supplert med en utvidelse av artikkelen om Trollkrittet i løpet av kort tid. Jeg tenker på dette som en grei AA; ikke overdådig god, men trolig innenfor kravene. Spørsmål og innspill underveis vil selvsagt bli fulgt opp. M O Haugen (diskusjon) 15. feb. 2015 kl. 19:45 (CET)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 15. feb. 2015 kl. 19:45 (CET)
2. For Ulf Larsen (diskusjon) 16. feb. 2015 kl. 18:11 (CET)
3. For // Mvh Torfilm (diskusjon) 16. feb. 2015 kl. 19:14 (CET)
4. For 3s (diskusjon) 17. feb. 2015 kl. 22:18 (CET)
5. For Kjersti L. (diskusjon) 18. feb. 2015 kl. 11:12 (CET)
6. For Haakon K (diskusjon) 19. feb. 2015 kl. 23:46 (CET)

1. Imot For vurderings- og anektodisk preget i sin nåværende form; f.eks. at en av hennes bøker «[...]regnes som et høydepunkt i norsk nonsenslitteratur.» (Sml. f.eks. med Bjerke/Keilhau/Eidem, Odd Børretzen, Harald Heide Steen jr., Arild Nyquist, Morten M., Fredrik Stabell) Alle sitatene gjør biografien oppstykket og tunglest, og de bidrar heller ikke til å gi et uhildet, men heller ubalansert hyldestaktig, syn på forfatteren og forfatterskapet. Asav (diskusjon) 16. feb. 2015 kl. 08:20 (CET)

Kommentarer

Asav har noen innvendinger som jeg skal følge opp, og noen som jeg kan svare på. At Trollkrittet regnes som et høydepunkt, skal jeg enten nyansere eller finne en kilde til. Antagelig helst nyansere, slik jeg allerede har gjort én gang.

Det har ikke vært min intensjon å gi en «ubalansert hyldest», så hvis det framstår som et problem, så håper jeg at Asav kan hjelpe meg ved å peke ut noen av det mest åpenbart hyldest-aktige, slik at jeg kan erstatte det med andre sitat.

Bruk av sitat er en del av min metode i artikler om bøker og forfattere, og jeg trodde selv at jeg videreførte dette her på samme måte som i tidligere artikler. Hensikten er å tydeliggjøre hva kilden egentlig sier, og å gjøre på en tydeligere måte enn ved bruk av indirekte sitat. Jeg synes selv at det er uinteressant å velge sitat som har ensidig hyllest-preg, og har som intensjon å velge sitat som peker på det typiske ved personen/bøkene. Når jeg skummer gjennom sitatene i dag, klarer jeg ikke å se at sitat som «egensindig», «eksentrisk», «autodidakt», «vilter», «trivielle motiv» representerer en «ubalansert hyldest», jeg mener at disse sitatene først og fremst er beskrivende og karakteriserende. En formulering som «formelt mesterskap» – som Hageberg bruker om diktene, oppfatter jeg heller ikke som en hyllest fra Hagebergs side, men som en karakteriserende plassering. Alt i alt håper jeg på noen flere konkrete påvisninger som jeg kan følge opp. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 16. feb. 2015 kl. 09:08 (CET)

Jeg personlig ser ikke hva som kan være så galt med en del sitater, så lenge de videreformidler informasjon om temaet; sier de ingenting nyttig er de naturligvis unødvendig. :) // Mvh Torfilm (diskusjon) 16. feb. 2015 kl. 16:28 (CET)

Nå har jeg fjernet den rangeringen av Trollkrittet som Asav reagerte på, og erstattet den med det som kildene ser ut til være enige om: «Boka sies å ha introdusert nonsensdiktning på norsk.» Jeg håper dette kan aksepteres. Så må jeg igjen be om hjelp til å få påvist hvilke anekdoter og hyldester som bør tas ut for å gjøre artikkelen mer balansert. Mvh M O Haugen (diskusjon) 16. feb. 2015 kl. 21:02 (CET)

Denne setningen: «Han var gift fra før, og hadde to barn.» På meg gir det inntrykk av at han var gift og ble gift nok en gang, altså bigami, kanskje bedre å skrive at han var skilt? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 16. feb. 2015 kl. 18:01 (CET)

Jeg er enig i at den setningen ikke er helt god. Jeg oppfatter kilden som om Einar Hopp fremdeles var gift da han innledet et forhold til Signe Marie Brochmann. Lund-Iversen skriver i boka fra 2005 at «Einar Hopp var gift og hadde to barn, så da Zinken og Einar giftet seg ihos byfogden i april 1942 og uten foreldrene til stede, var skandale et nærliggende ord å ty til for det bergenske borgerskap.» Yngvil Armand skriver i den samme boka om Zinken Hopp som «den flotte damen som var en skandale i Bergen. Hun hadde forsynt seg av en mann som både var gift og hadde barn. […] den gang var det en skikkelig sladderhistorie.» Jeg har valgt å tone ned sladder og anekdoter som dette, men endte derved opp med en tvetydighet: at han var gift fra før. Jeg finner ikke med rene ord i kildene at de innledet et forhold mens han fremdeles var gift, og derfor kan jeg heller ikke skrive det. Gitt at bigami er straffbart, så håper jeg at de fleste leser tvetydigheten velvillig. Men jeg skal forsøke å finne en mer presis formulering. Mvh M O Haugen (diskusjon) 16. feb. 2015 kl. 20:15 (CET)

Jeg er enig med Asav i at det var uvanlig mange sitater i artikkelen, men i motsetning til ham, synes jeg det er OK, ihvertfall i dette tilfellet. Jeg har all tiltro til at barnebokkritiker M O Haugen er i stand til å plukke ut relevante sitater, og en artikkel blir ikke nødvendigvis bedre av at WP-artikkelskribenten prøver å tolke og gjengi med egne ord det som har stått i en biografi eller annen bok/artikkel. Noen få ting:

• Ettersom DNS brukes i avsnittet "Hopp i ettertid", bør det ha vært introdusert tidligere, etter teatrets fulle navn.
• I avsnittet som starter med "I 1932 giftet de seg ..." ville jeg ha byttet ut ektemannen og han i de to setningene etter hverandre.
• Het ikke skolen «Bergen kunsthåndverkskole» da hun jobbet der?

Det siste: Jeg synes avsnittet "Hopp i ettertid" bør skifte tittel til "Zinken Hopp i ettertid". Det blir litt for likt uttrykket "hopp i tid". Kjersti L. (diskusjon) 18. feb. 2015 kl. 11:12 (CET)

Innvendingen min gikk primært på at jeg syntes saken ble litt tunglest på grunn av sitatene, men de er jo veldokumentert. Nå er også innledningen jeg pirket ved skrevet om, så jeg har ikke flere innvendinger. Endel av forfatterbiografiene på Wikipedia arter seg som rene hagiografier; det gjør ikke denne, men det er kanskje ikke så meget kritikk man kan utsette Zinken Hopp for, så et er greit, det også! Asav (diskusjon) 18. feb. 2015 kl. 11:38 (CET)

Innspillene dine er fulgt opp, Kjersti. Takk til Asav også, for at vi fikk ryddet bort den unødvendige rangeringen. Mvh M O Haugen (diskusjon) 18. feb. 2015 kl. 12:02 (CET)

Siden har havnet i to skjulte kategorier: «Wikipedia-sider med duplikate malparametre» og «Sider med kildemaler som inneholder ISBN-feil». Det betyr vel at det er noe rusk som må år'nes et eller annet sted? Kimsaka (diskusjon) 18. feb. 2015 kl. 13:56 (CET)

Alle artikler som bruker {{kilde bok}} via bokhylla.no sin funksjon for referere havner i kategori:Sider med kildemaler som inneholder ISBN-feil; det skyldes at ISBN fra bokhylla ikke har bindestreker mellom de ulike siffergruppene i ISBN-nummeret. Mvh M O Haugen (diskusjon) 18. feb. 2015 kl. 14:03 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 22. feb. 2015 kl. 21:26 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Det Tumultuariske Optrin

Denne artikkelen er egentlig et «biprodukt» av arbeidet med Strilekrigen. Jeg har etterhvert kommet til at kanskje artikkelen om dette strilebråket også kan ha noe i en kandidatprosess å gjøre. Jeg tror artikkelen skal være relativt godt gjennomarbeidet, selv om det sikkert er ting å forbedre. Det er ikke et emne det er skrevet særlig mye om, så langt jeg har sett, så vi er blant de bedre på internett med denne artikkelen om rabalderet.

Jeg har litt dataproblemer for tiden, men regner med at jeg skal kunne håndtere kommentarer og innvendinger. Om dataproblemene likevel skulle bli for store, ber jeg om at dere ser i nåde til meg og at vi finner en løsning. Mvh 3s (diskusjon) 17. feb. 2015 kl. 22:16 (CET)

Anbefalt

1. For 3s (diskusjon) 17. feb. 2015 kl. 22:16 (CET)
2. For --M O Haugen (diskusjon) 17. feb. 2015 kl. 22:33 (CET)
3. For Ulf Larsen (diskusjon) 18. feb. 2015 kl. 15:52 (CET)
4. For Haakon K (diskusjon) 19. feb. 2015 kl. 23:45 (CET)
5. For Ranværing (d) 23. feb. 2015 kl. 01:12 (CET)

Kommentarer

Et spørsmål Orland har løftet fram er hvorvidt «Vurdering» skal stå som et eget avsnitt, slik det står. Jeg har ikke sterke meninger om det skal stå slik, fjernes eller flettes inn i andre deler av teksten, men problemstillingen er i alle fall tilstede. Mvh 3s (diskusjon) 17. feb. 2015 kl. 22:16 (CET)

Innholdet i seksjonen «Vurdering» må absolutt være med; en kompetent/faglig vurdering er verdt å ha med, men hvordan den skal plasseres i teksten er et mer åpent spørsmål. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 17. feb. 2015 kl. 22:33 (CET)

Bruken av store bokstaver i navnet på hendelsen er ikke konsekvent. I norsk bruker man ikke store bokstaver på historiske hendelser, men ettersom navnet er på dansk, er det vel greit. Imidlertid fant jeg både «det tumultuariske optrin» og «Det tumultuariske Optrin» i teksten. Haakon K (diskusjon) 17. feb. 2015 kl. 23:53 (CET)

Du peker på noe jeg hadde tenkt å rydde opp i, men glemte. Grunnen til at det er ulik praksis på store/små bokstaver, er at de ulike kildene jeg brukte hadde ulik praksis seg imellom. Jeg ble derfor usikker, og vinglet mellom flere varianter. Jeg skal se på saken. Om noen har sterke meninger for hvordan løsningen bør være, er jeg lydhør. Mvh 3s (diskusjon) 18. feb. 2015 kl. 09:57 (CET)

Sterk og sterk mening? Neppe, men skal jeg slenge inn et synspunkt, så er det at det bør være gode grunner for det om vi ikke holder oss til dagens norsk. Det er det ikke her, trur jeg. Det vil si at jeg ønsker meg små forbokstaver på alle tre ord og opptrinn med to p-er. Også i tittelen. Hilsen GAD (diskusjon) 20. feb. 2015 kl. 23:50 (CET)

Der tror jeg ikke jeg er enig. Myking har valgt denne løsningen, så vidt jeg kan se, men de andre kildene har gått for dansk, med ulike varianter av store/små boksatver. Det er skrevet såpass lite om dette på norsk, kan det se ut som, at det ikke ser ut til å være veldig sterke tradisjoner for å bruke moderne norsk rettskriving. Da mener jeg heller ikke vi bør gjøre det. Mvh 3s (diskusjon) 22. feb. 2015 kl. 19:24 (CET)

@GAD:@Haakon K: Jeg har endret alle forekomster(?) til D.. T.. O... Det er delte meninger om dette er rett, men nå er det i alle fall gjennomført. Mvh 3s (diskusjon) 23. feb. 2015 kl. 19:15 (CET)

Gjennomført er bra. Hilsen GAD (diskusjon) 23. feb. 2015 kl. 20:00 (CET)

Artikkelen begynner med denne setningen: «Det Tumultuariske Optrin var et opptrinn i Bergen 25. og 26. juli 1814.» Er det riktig å kalle det «et opptrinn»? Dels er jeg usikker på om våre lesere forstår hva som kanskje ble lagt i det begrepet før i tiden og dels synes jeg demonstrasjon/opptøyer/opprør passer bedre. En mulig versjon kan da være slik: «Det Tumultuariske Optrin var demonstrasjoner med påfølgende opprør i Bergen 25. og 26. juli 1814.» Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 18. feb. 2015 kl. 09:05 (CET)

Enig, bortsett fra at jeg ikke er sikker på om det er rett å kalle det "demonstrasjoner med påfølgende opprør". Demonstrasjoner gir konotasjoner mot vår tids demonstrasjonstog o.l., noe det ikke var der. Det var et møte, før det ble opptøyer. Jeg tror det er bedre å heller si noe ala «Det Tumultuariske Optrin var opptøyer som fant sted i Bergen 25. og 26. juli 1814.» Mvh 3s (diskusjon) 18. feb. 2015 kl. 09:57 (CET)

Høres bra ut. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 18. feb. 2015 kl. 12:40 (CET)

I det jeg skrev landet jeg på "... var uroligheter som fant sted i...." Funker det? Mvh 3s (diskusjon) 18. feb. 2015 kl. 12:49 (CET)

Har kopiert inn koordinater fra Det gamle rådhuset i Bergen, om mulig mener jeg en artikkel bør ha koordinater. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 18. feb. 2015 kl. 09:07 (CET)

Denne setningen:

«I tumultene i rådhuset ble det også i kraftige ordelag krevd lavere priser på blant annet strye og hamp».

Hva er strye? Kan det være strie? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 18. feb. 2015 kl. 15:00 (CET)

Denne setningen:

«Dette roet begivenhetene, men siden borgervæpningen hadde et dårlig rykte blant folk i byen, var det fremdeles urolig.»

Stusser over at begivenhetene ble roet, var vel mer folkemassen, eller? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 18. feb. 2015 kl. 15:02 (CET)

@Ulflarsen: Strye/strie: Det er en tanke jeg selv har gjort meg, men kilden sier "strye", så jeg har valgt å holde meg til det ordet.

Begivenhetene/folkemassen: Sikkert bedre, ja. Skal endre det. Mvh 3s (diskusjon) 18. feb. 2015 kl. 15:26 (CET)

I seksjonen Etterspill er det en underseksjon, «Takstene blir opphevet». Jeg synes takst blir litt lite treffende, hva det er snakk om er jo prisregulering. Alternativt kan en f.eks skrive «Maksimalpris opphevet» eller «Prisregulering fjernet». Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 18. feb. 2015 kl. 15:45 (CET)

Lurt. Skal se på det. Mvh 3s (diskusjon) 18. feb. 2015 kl. 17:14 (CET)

Har søkt etter «strye» i bokmålsordboken og nynorskordboken og ikke noe treff, finner heller ikke noe annet enn engelske ord når jeg googler det. Ut fra sammenhengen - «lavere priser på blant annet strye og hamp.» - så synes det rimelig for meg at det er ment strie. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 18. feb. 2015 kl. 15:57 (CET)

Mamutsalget har bragt Norsk etymologisk ordbok i hus. Der finnes ordet. «stry: korte, grove trevler av hamp eller lin. Av norrønt strý, kanskje beslektet med norsk strie.» Vi er omtrent like langt, men det er et eget ord. Mvh 3s (diskusjon) 18. feb. 2015 kl. 17:14 (CET)

Den er god, da har jeg lært noe nytt i dag også. :-) Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 18. feb. 2015 kl. 17:16 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 25. feb. 2015 kl. 18:22 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Hammerfest lufthavn

Jeg har den siste tiden skrevet en del om samferdsel i Norge, og forsøkt å løfte denne artikkelen til anbefalt. Jeg fikk inspirasjon, etter å ha sett at om samferdsel i Norge ofte er bedre dekket på engelsk, der Bruker:Arsenikk har bidratt mye. Artikkelen er delvis oversatt fra engelsk, men omskrevet og utvidet en del. Jeg har valgt å utelate rutestatistikk, som blant annet Kristiansund lufthavn, Kvernberget har, da denne var svært vanskelig å regne ut. Artikkelen trenger sikkert en del språkpuss, men håper likevel at den holder til anbefalt. Lillingen (diskusjon) 18. feb. 2015 kl. 14:05 (CET)

Anbefalt

1. For --M O Haugen (diskusjon) 19. feb. 2015 kl. 22:58 (CET) Grei AA; ryddig og dekkende, uten å grave seg ned i detaljer
2. For Haakon K (diskusjon) 20. feb. 2015 kl. 00:10 (CET)
3. For 3s (diskusjon) 22. feb. 2015 kl. 19:49 (CET)
4. For Ranværing (d) 23. feb. 2015 kl. 01:12 (CET)
5. For Ulf Larsen (diskusjon) 23. feb. 2015 kl. 10:17 (CET)

Kommentarer

Artikkelen er informativ og grei. Det er behov for endel språkpuss, og noen ting må oppklares. Jeg skal se om jeg klarer å huske det jeg tenkte da jeg leste artikkelen tidligere i dag.

• Siste avsnitt i ingressen blir litt for kryptisk for meg. Jeg blir sittende å lure på hva denne hendelsen var, og også hva i alle dager "SCAT-1" er for noe, og hvorfor dette fortjener å nevnes i ingressen. Det er vel mange systemer i aksjon på en flyplass. Hva er spesielt med dette?
• I "Trafikk"-avsnittet forstår jeg ikke om de prosenttallene gjelder for Alta eller Hammerfest. Jeg tror de gjelder Alta, siden det ikke går fly til Oslo fra Hammerfest, men jeg forstår ikke helt hvorfor slike detaljerte tall for Alta er med i en artikkel om Hammerfest....
• I rutekartet er Lakselv med. Det går ikke noen rute mellom Hammerfest og Lakselv. Det er ikke noen krise, men Lakselvs plassering på kartet gjør stedet så sentralt at det får mye oppmerksomhet av øyet, og man sitter lett igjen med et inntrykk av at Lakselv er blandt rutene som går frå Hammerfest. Men det er kanskje et standardkart over flyplasser i området?
• Jeg er ikke så begeistret for egne avsnitt om ulykker, men det er sikkert bare meg...
  

Jeg skal ta en grundigere gjennomlesning og språkvask når jeg frå tid. Mvh 3s (diskusjon) 19. feb. 2015 kl. 12:57 (CET)

Hei. "SCAT-1" er et satellittbasert innflygingssystem. Jeg er enig i at det ikke trenger å stå i ingressen og har fjernet setningen. I "Trafikk"-avsnittet gjelder prosenttallene for Hammerfest, og kommer fra reisevaneundersøkelsen. Tallene sier hvor stor andel av passasjerene som har f. eks Oslo og utlandet, som start eller slutt på reisen, til og fra Hammerfest. Jeg forstår at dette er uklart og er usikker på hvordan jeg skal få det fram. Når det gjelder kartet, har jeg endret dette også. Lillingen (diskusjon) 19. feb. 2015 kl. 13:16 (CET)

Jeg lurer på om seksjonen Flyselskap og destinasjoner egentlig burde vært første avsnitt i seksjonen kalt Trafikk. --M O Haugen (diskusjon) 19. feb. 2015 kl. 22:58 (CET)

Jeg har seksjonen foran Trafikk, og dåpt den om til Flyruter. Lillingen (diskusjon) 20. feb. 2015 kl. 23:11 (CET)

Hva er "mateflyvninger"? Mvh 3s (diskusjon) 20. feb. 2015 kl. 20:51 (CET)

Mateflyvninger er en flyrute, som har som hovedformål å inn fly passasjerer, som skal videre med et annet og gjerne større fly. Det som menes her, var at Norving søkte om tillatelse og subsidier for å fly en rute fra Hammerfest til Alta, for å sende passasjerene videre til Oslo med SAS. Jeg forstår at det kan være en vanskelig setning, men er usikker på hvordan setningen burde se ut, for å få fram poenget. Lillingen (diskusjon) 20. feb. 2015 kl. 23:11 (CET)

Kanskje det kan skrives noe om det? for å opplyse andre som meg? Mvh 3s (diskusjon) 22. feb. 2015 kl. 19:45 (CET)

Jeg har forsøkt å forklare det i teksten, slik at det blir mer forståelig. Lillingen (diskusjon) 23. feb. 2015 kl. 10:16 (CET)

Flott. det ble absolutt mer forståelig. 3s (diskusjon) 23. feb. 2015 kl. 10:36 (CET)

Disse opplysningene forstår jeg ikke: «dette gjør Hammerfest til Finnmarks tredje største lufthavn målt i antall passasjerer, og Norges nest største regionale flyplass» - det kan være at en «regional flyplass» er noe helt spesifikt som gjør at dette stemmer, men når man leser det uten å kjenne begrepene (slik jeg gjør) gir det ikke mening i et hele plass. Nest størst i Norge, men tredje størst i Finmark.... Kan dette forklares bedre? Mvh 3s (diskusjon) 22. feb. 2015 kl. 19:45 (CET)

Jeg lurte på det samme som deg, 3s, men fikk hjelp av Mal:Flyplasser i Norge: Regionale flyplasser er en av flere kategorier av flyplasser. Kanskje det kunne vært forklart i teksten? Mvh M O Haugen (diskusjon) 23. feb. 2015 kl. 07:35 (CET)

Jeg har endret det til kortbanelufthavn, i stedet for regionallufthavn og håper det er mer beskrivende. Jeg tror kortbanelufthavn er innarbeidet nok som begrep, slik at jeg ikke trenger å utdype det. Lillingen (diskusjon) 23. feb. 2015 kl. 10:16 (CET)

Flott. Det løste det med en gang. Jeg kopierte setningen din til et senere avsnitt der den samme opplysningen ble gitt. Om det er nyanser som forsvinner, kan det kanskje utdypes litt der? Om jeg har rotet det til, er det bare å tilbakestille meg. Mvh 3s (diskusjon) 23. feb. 2015 kl. 10:36 (CET)

Det så veldig bra ut. Takk for hjelpen. Lillingen (diskusjon) 23. feb. 2015 kl. 11:05 (CET)

Det bør arbeides noe mer med ingressen, av punkter jeg reagerer på:

• For detaljert informasjon, trafikktall siste år blir fort utdatert
• Referanse, ingressen er en oppsummering av hoveddelen av artikkelen og for større artikler bør referansene kun stå der, ikke i ingressen
• I og med begrensninger på flyplassen bør det nevnes at det er svært konkrete planer for flytting

Ellers ser det ut som en artikkel som greit bør passere til anbefalt og jeg har valgt å stemme for, regner med at hovedbidragsyter tar grep om det jeg har nevnt. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 23. feb. 2015 kl. 10:17 (CET)

Jeg har endret skrevet om ingressen og fjernet og trafikktall. Lillingen (diskusjon) 23. feb. 2015 kl. 11:05 (CET)

I ingressen står det at « [l]ufthavnen har en 880 meter lang». Her mangler vel ordet «rullebane»? Og hvis det er tilfelle, stemmer det overens med lengden som er oppgitt i infoboksen (890/866)? Haakon K (diskusjon) 23. feb. 2015 kl. 19:30 (CET)

Jeg har spesifisert dette og utdypt lenger ned i teksten. Lillingen (diskusjon) 23. feb. 2015 kl. 20:06 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 26. feb. 2015 kl. 18:19 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Natalie Portmans filmografi

Dette er enda et ryddig og godt filmprosjekt fra den unge og flittige Torfilm. Den kan ligne på Liste over filmpriser og prisnominasjoner tildelt Natalie Portman som ble GL for en liten stund siden, men innfallsvinkelen er annerledes, og dette omfatter selvsagt langt flere filmer. M O Haugen (diskusjon) 19. feb. 2015 kl. 13:44 (CET)

God liste

1. For M O Haugen (diskusjon) 19. feb. 2015 kl. 13:44 (CET)
2. For Haakon K (diskusjon) 19. feb. 2015 kl. 23:44 (CET)
3. For Ulf Larsen (diskusjon) 21. feb. 2015 kl. 18:36 (CET)
4. For Ranværing (d) 23. feb. 2015 kl. 01:12 (CET)
5. For 3s (diskusjon) 23. feb. 2015 kl. 10:05 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M O Haugen (diskusjon) 26. feb. 2015 kl. 18:18 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside