Åpne hovedmenyen
Hovedpersonen Jon plukker opp et krittstykke som ei heks mister, og med dette krittet tegner han først vennen Sofus, og deretter en port som de går inn gjennom.

Trollkrittet er ei barnebok fra 1948 av den norske forfatteren Zinken Hopp (1905–1987). Malvin Neset illustrerte den første utgaven, mens Reidar Johan Berle stod for en ny, fargeillustrert utgave i 1968.

Sjangermessig er Trollkrittet først og fremst inspirert av engelsk nonsenslitteratur[1][2], men passer også inn i et mønster av nonsensaktige barnedikt og barnebøker i Norden i årene etter 1945: Pippi Langstrømpe, Mummitrollet og dikt av Lennart Hellsing og Halfdan Rasmussen.[1] Boka sies å ha introdusert nonsensdiktning på norsk[3][2][4], og har ført til at Hopp er den eneste internasjonalt kjente norske nonsensforfatter.[5]

Innhold

InnholdRediger

Trollkrittet begynner med at Jon finner et magisk kritt på gaten; med dette krittet tegner han både den nye kameraten Sofus og en port inn i eventyrenes verden. Handlingen i boka «er bygd over en reise gjennom et landskap, i konfrontasjon med forskjellige figurer av menneske- og dyreart.»[3] Blant figurene de møter er en krokodille, en belærende ugle, en bestemor, trollet Komle og ei prinsesse.

Reisen er likevel bare den strukturelle rammen. «I Trollkrittet finnes det et utall av sjangrer. Det er vel knapt skrevet noe om denne boka som ikke nevner akkurat det. Inne i den store fortellingen finnes det dikt, eventyr, sanger og parodier.»[6] Her er «rebus og leker og spill fra barnekulturen, røverspråk, hemmelig språk, litt spansk og tysk.»[1] Her finnes også «gåter, fikserbilder, optiske bedrag og labyrinter. […] Mer enn eventyr- eller drømmeland, konstituerer Trollkrittets fiksjon et fristed, et lekeland, der barna styrer magien med krittet».[3] Boka har også trekk fra aktivitetshefter og ukebladenes barnesider.[1]

Et særlig element i boka er de nonsens-aktige bruddene med «datidens etablerte, voksenskapte barnekultur»: melodiene til kjente barnesanger, som Margrethe Munthes «Herman er en lystig fyr», får en ny tekst, preget av brudd med tradisjon og autoritet.[6]

Historien avsluttes med at Jon ønsker seg ut av fortellingen, og tilbake til mor på kjøkkenet hjemme. Mor steker kjøttkaker og «er trygg og hjemlig, slik mødre skal være, bare litt opptatt av slike ting som orden og renslighet, klokkeslett og ørevask.»[7]

TolkningRediger

Trollkrittet framstår som en verbal lek basert på et annet logisk prinsipp: «Dette er språkets umiddelbare logikk, og den er bokstavelig. Barn kjenner denne logikken godt, den danner grunnlaget for mange vitser og gåter.»[4][8] Noen av gåtene har form av leserhenvendelser.[9]

Boka leses også som en omvendt dannelsesfortelling hvor Sofus framstår som en negativ projeksjon av Jon: Sofus «representerer alle Jons ønskedrømmer og negative sider. Men samtidig sitter Jon så fast i de normer han er oppdratt i, at han prøver å innpode i Sofus de sentenser for veloppdragenhet som han er blitt innprentet.»[5] Harald Bache-Wiig[7] «mener at de to guttenes vandring iscenesetter psykologisk konfliktstoff som Jon er bærer av. […] mellom sensur (Jon) og lyst (Sofus), mellom virkelighet og drøm, mellom rasjonalitet og fantasiutfoldelse.»[10]

Sissel Veggeland finner fire former for «bruksverdi» i boka:[6]

  1. den kulturelle: Boka kommenterer og bryter med trekk i samtidens kultur; noe som er nødvendig i nonsenslitteratur, fordi nonsens trenger kulturens fortellinger for å ha noe å forvrenge.
  2. den eksistensielle: Hovedpersonen(e) opplever farer og vanskelige situasjoner hvor de må søke løsninger
  3. den estetiske: forfatteren utnytter ulike sjangre, bruker rim og andre poetiske språkfunksjoner
  4. den kognitive: forfatteren gir leseren flere utfordringer knyttet til forståelse av tall, språk og andre meningsbærende symboler

I ettertidRediger

Oppfølgeren Jon og Sofus utkom i 1959; her er guttenes kontrasterende personligheter videreført: Sofus er kunstner og opptatt av utfordringer, mens Jon er jordnær. «Boka er mer fabulerende, uten Trollkrittets klare struktur, bortsett fra reisen som det narrative grep.»[3]

Trollkrittet omtales regelmessig som en klassiker, og er gjenutgitt flere ganger.[11] Boka er blant annet inkludert i samlingsverket Bokklubbens Barnebibliotek (2006). Trollkrittet er oversatt til 12[12] eller 20[4] språk.

Trollkrittet er dramatisert av Morten Jostad og oppført på Den Nationale Scene i 1987. Jostads dramatisering ble først satt opp i en tidlig versjon på DS «Skibladner» i 1979 og under Festspillene i Bergen i 1980.[13]

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d Carl Lauritz Lund-Iversen. «Kunnskap, forstand, fantasi. Mønstre i Zinken Hopps barnebøker». I: Zinken : en bok om Zinken Hopp. Eide forlag, 2005. ISBN 82-514-0684-6
  2. ^ a b Tordis Ørjasæter. «Barne- og ungdomslitteraturen» I: Kjølv Egeland. Norges litteraturhistorie. Bind 5: Mellomkrigstid. Cappelen, 1975/1996. ISBN 82-02-15343-3 (ebok)
  3. ^ a b c d Birkeland, Risa, Vold. Norsk barnelitteraturhistorie. 2. utg. Samlaget, 2005 ISBN 82-521-5933-8
  4. ^ a b c Kjell Olaf Jensen. Fantasylitteraturens bestemor Arkivert 14. februar 2015 hos Wayback Machine.; barnebokkritikk.no, 18. januar 2006
  5. ^ a b Sonja Hagemann. Barnelitteratur i Norge 1914-1970. Aschehoug, 1974. ISBN 82-03-06186-9 (ebok fra bokhylla.no)
  6. ^ a b c Sissel Veggeland. «Når et trollkritt og et barn møtes. Da kan vel det meste skje? : nonsenselementer i Zinken Hopps Trollkrittet». I: På terskelen : artikler om nordisk barne- og ungdomslitteratur : festskrift til Åsfrid Svensen. Redigert av Harald Bache-Wiig. Novus forlag, 2006. ISBN 978-82-7099-434-2
  7. ^ a b Harald Bache-Wiig. «Foreldrene på hodet. Zinken Hopps Trollkrittet som nonsens og som psykologisk reise» I: hans Norsk barnelitteratur - lek på alvor : glimt gjennom hundre år. Cappelen, 1996. ISBN 82-456-0064-4. (ebok fra bokhylla.no) Først trykt i Norsk litterær årbok 1987
  8. ^ Marianne Viermyr Barnebokminne: Trollkrittet Arkivert 20. februar 2015 hos Wayback Machine.; barnebokkritikk.no, 3. oktober 2007
  9. ^ Forfatter Tor Åge Bringsværd om Trollkrittet
  10. ^ Bache Wiigs artikkel oppsummert av Carl Lauritz Lund-Iversen (2005)
  11. ^ Forlaget Vigmostad-Bjørke om Trollkrittet 2005
  12. ^ Anne Kristin Lande. «Bibliografi». I: Zinken : en bok om Zinken Hopp. 2005
  13. ^ Kari Gaarder Losnedahl. «Teaterkritiker og dramatiker». I: Zinken : en bok om Zinken Hopp. 2005