Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte/April 2018

Januar 2018 | April 2018 | Juli 2018

April 2018Rediger

LofotfisketRediger

En bred og grundig presentasjon av et vesentlig emne. Pent gjort, med Frankemann (diskusjon · bidrag) som hovedbidragsyter. UA-nivå, synes jeg; og samtidig nomineres også Lofotfiskets historie til UA: Wikipedia:Kandidatsider/Lofotfiskets historie. M O Haugen (diskusjon) 4. apr. 2018 kl. 23:19 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 4. apr. 2018 kl. 23:19 (CEST)

UtmerketRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 4. apr. 2018 kl. 23:19 (CEST)
  2.   For Ulf Larsen (diskusjon) 4. apr. 2018 kl. 23:28 (CEST)
  3.   For Ranværing (d) 6. apr. 2018 kl. 13:06 (CEST)
  4.   For Haakon K (diskusjon) 9. apr. 2018 kl. 06:48 (CEST)
  5.   For 3s (diskusjon) 9. apr. 2018 kl. 20:30 (CEST)
  6.   For Mewasul (diskusjon) 13. apr. 2018 kl. 17:25 (CEST)
  7.   For Kjetil_r 15. apr. 2018 kl. 20:49 (CEST)
  8.   For--Trygve Nodeland (diskusjon) 18. apr. 2018 kl. 22:22 (CEST)
  9.   For Kjempejobb av Frankemann, igjen! --Vennlig hilsen Erik d.y. 20. apr. 2018 kl. 00:29 (CEST)

KommentarerRediger

Disse to artiklene er imponerende. Haakon K (diskusjon) 9. apr. 2018 kl. 06:55 (CEST)

Nå har jeg enn så lenge bare lest denne ene, men jeg er i alle fall enig så langt! Hilsen Kjetil_r 15. apr. 2018 kl. 20:50 (CEST)
Mewasuls kommentarer
Veldig gøy og interessant lesing! Tre mindre kommentarer (flere kommer kanskje):
  • Artikkelen bruker for det meste ordet skrei, men av og til også norsk-atlantisk torsk og nordøstarktisk torsk. Hvis dette er helt synonymt, bør det kanskje brukes skrei overalt? Forøvrig fint at dette forklares i begynnelsen av artikkelen.
  • «I verden finnes flere torskestammer ...» – for en ikke-biologi som meg det det ikke åpenbart om dette refererer til torsk eller torskefamilien. Kanskje det første? I artikkelen om torsk nevnes to varianter, som begge finnes i Norge – så hvis det er dette bør disse setningene omskrives litt.
  • Er det kun skrevet én enkelt bok om dette, med tanke på skjønnlitteratur? Det slår meg som lite – men det kan godt være altså, jeg kan ikke komme på noen selv.
Mewasul (diskusjon) 10. apr. 2018 kl. 04:38 (CEST)
Takk for hyggelige ord Mewasul og gode spørsmål! Her er mine svar:
  • Tror problemet ligger i denne tidlige setningen: «Denne kalles skrei fra det gammelnorske ordet «skreiða», som betyr å vandre». Som endres til «Denne kalles skrei når den kommer ned til norskekysten for å gyte. Dette fra det gammelnorske ordet «skreiða», som betyr å vandre».
  • Den må være en medlem av torskefamilien, dette ut fra den omfattende opplistinger av torske-arter i infoboksen til denne artikkelen.
  • Ja, nei, det kan du si. Knut Hamsund skriver jo mye om relaterte temaer i distriktet rett øst for Lofoten, men aldri så vidt jeg kjenner til noe som er direkte relatert. Mulig at noen nyere forfattere har skrevet romaner om dette, men ikke det jeg kjenner til. Har forsøkt å google også.
Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 10. apr. 2018 kl. 20:33 (CEST)
Da skjønner jeg mer. :) For de to første punktene igjen:
  • Det gir mening, med skrei. Men nord-atlantisk torsk og nordøstarktisk torsk bør være konsekvent, for det er vel det samme?
Vel, men jeg har ikke benyttet ordet nord-atlantisk torsk, du mener vel norsk-arktiske torsk? Dette er det samme som nordøstarktisk torsk, bare se i denne artikkelen Torsk. Har endret slik at det bare står norsk-arktiske torsk gjennom hele teksten. --Frankemann (diskusjon) 13. apr. 2018 kl. 19:49 (CEST)
  • Hvis det er torskefamilien, så henger det ikke helt sammen med neste setning: «I Norge finnes i tillegg til den norsk-arktiske torsken, den nokså stasjonære kysttorsken, også kalt taretorsk.» – flere av artene nevnt i torskefamilien finnes jo i Norge. Så jeg heller mer til å tro at det er torsk det menes, men vet ikke helt hva «stamme» viser til biologisk?
Du har så rett, artikkelen i snl om torsk forklarer dette greit. Har endret lenken tilbake til torsk. --Frankemann (diskusjon) 13. apr. 2018 kl. 19:49 (CEST)
Og litt mer:
  • «De tyske kjøpmennene ga fiskerne nordfra varer eller penger av større verdi enn de varene kjøpmennene kjøpte.» – var dette en mer konkret/bevisst handling fra hansaeternes side, eller resultat av vanlig økonomisk samspill? Og videre: «et spesielt forhold var at fiskerne kom i stadig større gjeld til kjøpmennene», vet du hvor vanlig dette var? Var dette regelen eller kan man gradere ned dette til at de «kunne» komme i en slik gjeldsituasjon?
Først av alt, her har jeg vært tro mot kildene, selv om min oppfatning før jeg begynte å sette meg inn i dette var at fiskerne ble utnyttet på det groveste ved alle anledninger. Det var nok som du sier et resultat av vanlig økonomisk samspill. Neste to setninger forklarer: «Dette var en nyttig og nødvendig ordning, og kunne hjelpe fiskerne gjennom for eksempel uår. Slik fikk fiskerne en viss trygghet». Ja, altså det må jo etterhvert ha oppstått en voldsom gjeld, noe som sikkert fortjener en egen WP-artikkel. Tror nok det er forsket og skrevet en del om dette. Se forøvrig dette avsnittet Nordlandsgjelden i Lofotfiskets historie. --Frankemann (diskusjon) 13. apr. 2018 kl. 19:49 (CEST)
  • «En ny lov i 1816 medførte en liberalisering der line og garn ble tillatt.» – en slik lov impliserer at dette var forbudt tidligere, men dette er ikke nevnt i denne artikkelen. Det står mye om dette i Lofotfiskets historie, går det an å skrive kort om det slik at setningen her blir satt i en sammenheng?
Slik kan det gå når man forkorter en lang tekst, at viktig informasjon faller ut. Tusen takk for at du så dette! Har rettet opp. --Frankemann (diskusjon) 13. apr. 2018 kl. 19:49 (CEST)
  • «Det kan påvises et stort fall i fiskefangstene i neste krise, i 1660-årene ... » – den første krisen er ikke datert, eller beskrives ganske generelt slik at man kan anta at det gjelder hele 1600-tallet. Er det en spesiell periode man snakker om, som kommer før 1660? Prøvde å finne dette i den utdypende artikkelen, men (uten å ha finlest) ser ikke om dette kommer frem der heller.
Tror dessverre ikke kildeteksten heller sa dette veldig presis. Ut fra det jeg har lest virker det også som om historikerne er litt uenige om dette. Men det kom, etter som jeg har forstått dette, en stor krise på begynnelsen av 1600-tallet, det ble bedre på midten av århundre, noe som Petter Dass beskriver, og så den neste store krisen i 1660-årene. --Frankemann (diskusjon) 13. apr. 2018 kl. 19:49 (CEST)
Å skrive om noe som kilder er uklare på er ikke alltid lett, forstår det. :) Men det er en slags logisk brist her: Overskriften sier at jeg skal kunne lese om flere kriser for hele 1600-tallet, krisene beskrives generelt, og så kan jeg lese noe om «neste krise» – hvor var den første? Ville det vært korrekt, ifht. dine kilder, å anta at første del av avsnittet handler om begynnelsen av 1600-tallet? Eller kan den omskrives til det? Og er det da korrekt med to større kriser i løpet av det århundret? Mewasul (diskusjon) 14. apr. 2018 kl. 03:04 (CEST)
Takk til Mewasul for at du har lagt press på meg for å finne ut av dette! Jeg slo opp i det utmerkede historieverket Norges fiskeri- og kysthistorie og ser at dette slettes ikke er uklart, bare veldig komplekst! Har nok ikke lest godt nok på akkurat dette kapitlet i boken som forklarer det best. Det jeg ser nå er at dette er så omfattende, i tillegg interessant, at det kan kreve en egen artikkel. Se om du er mer fornøyd med det jeg har lagt til nå. --Frankemann (diskusjon) 14. apr. 2018 kl. 19:24 (CEST)
Nesten -- dette er jo bare pirk, men: Helt supert med det du la inn for frem til 1630. Om krisen i 1660 står det derimot ingenting annet enn det kan påvises et stort fall i fiskefangstene i neste krise [...] og litt om at man fikk nedgang i antall fiskere. Var dette en noenlunde like stor krise? (Splittet for øvrig opp den setningen nå, se om du er enig. :)) Mewasul (diskusjon) 15. apr. 2018 kl. 10:48 (CEST)
Hei Mewasul! Har lest enda mer i det utmerkede verket Norges fiskeri- og kysthistorie og lagt inn mer forkortet tekst om dette. Boken drøfter forskjellige hypoteser, så det er klart at dette har en ikke god dokumentasjon for. Annet enn at fiskefangstene ble små, de innkrevde skattene ble små, folk sultet og noen døde i hungersnød. Hvorfor ble så fiskefangstene små? På grunn av at fisken forflyttet seg, små årsklasser, landligge, forlis etc.? Skjedde alle disse tingene eller bare noe? Dårlig vær gir i vel i alle fall mye landligge og fare for forlis for de som prøver seg. At mange fiskebåter gikk ned i uvær påpekes å være mangelfullt dokumentert, men at 13 av 30 av de som betalte leidangsskatt på Værøy i 1661 var enker kan jo indikere forlis. Petter Dass har jo også fortalt om sin jekt som gikk ned. Håper i alle fall at teksten nå kortfattet kaster noe lys på dette. Men som jeg sier, dette kunne fylle en hel wikipedia-artikkel alene.
Om du orker å lese over det lange avsnittet om 1600-tallets kriser i Lofotfiskets historie kan du jo se om teksten der bør strammes opp. Jeg er jo redd at det kanskje har blitt noen gjentagelser. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 15. apr. 2018 kl. 21:16 (CEST)
Det ser fint ut! Jeg synes ikke det blir mange gjentagelser, tvert i mot blir alt forklart bedre og mer omstendig, og igjen er det veldig interessant lesning. Mewasul (diskusjon) 17. apr. 2018 kl. 17:35 (CEST)
Gleder meg å høre at du finner dette interessant! Jeg har hatt stor glede av å skrive artikkelen. --Frankemann (diskusjon) 17. apr. 2018 kl. 18:43 (CEST)
  • «I Nordland fylke ble 60–70 % av fiskeressursene dradd opp av havet [i løpet av] årets første tre måneder.» – hvilket år? hvert år?
Ja, hvert år! Mulig dette er anderledes i dag, men avsnittet handlere om etterkrigstiden, så konteksten håper jeg sier dette. Har satt inn «ble typisk» og håper det klargjør. --Frankemann (diskusjon) 13. apr. 2018 kl. 19:49 (CEST)
  • «Dessuten gjør de høye kostnadene for båter med kvote at det er svært dyrt for unge fiskere å komme inn i yrket som fisker.» – som selvstendig næringsdrivende, eller? Og ellers, er det kun heltidsstillinger vi snakker om? Det står litt i kontrast med setningen om at man er blitt avhengig av utenlandsk arbeidskraft, som gjerne er tilfellet når man mangler mennesker.
Ja, som selvstendig næringsdrivende med egen båt. Det er på land man har utenlands arbeidskraft. Har endret setningen slik «Fiskeriindustrien på land er generelt...» for å klargjøre. --Frankemann (diskusjon) 13. apr. 2018 kl. 19:49 (CEST)
  • «Regn og snø er ikke nødvendigvis skadelig for hengt fisk.» – kan det endres til vanligvis ikke? Gjetning fra min side.
Ja! Selv om det sikkert er nyanser her som bare en vraker kan forstå. --Frankemann (diskusjon) 13. apr. 2018 kl. 19:49 (CEST)
Og ellers, har korrekturlest det meste nå – gjør gjerne om på det jeg har gjort om du ikke er enig. :) Mewasul (diskusjon) 13. apr. 2018 kl. 17:25 (CEST)
Tror det er stort sett endringer til det bedre, resten er kanskje litt smaksavhenging. Tusen takk nøye gjennomlesning og gode kommentarer! Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 13. apr. 2018 kl. 19:49 (CEST)
Slik gjennomlesning blir jo gjerne smaksavhengig, så som sagt, endre gjerne tilbake om du vil. Takk for svar! To siste spørsmål fra min side:
  • Klippfisk nevnes i innledningne, og så i avsnittet om etterkrigstiden, under «tradisjonell foredling». Det er igjen noe som kommer frem i Lofotfiskets historie, så kommer sikkert av oppdelingen av artikkelen. Kan dette også nevnes kort et sted? Bare så man får en slags indikasjon på når klippfisk ble introdusert.
  • Relatert til dette: Jeg synes det kanskje kunne være verd å nevne når andre produkter (frossenfisk, fileer, ...?) ble vanlig? Sånn noenlunde samtidig med fabrikkene, men hva slags produkter ble laget her? Det står jo noe om det i den utdypende artikkelen, så trenger ikke være alt for mye – men et par setninger kanskje?
Mewasul (diskusjon) 14. apr. 2018 kl. 03:04 (CEST)
Helt enig, takk igjen for våken gjennomlesning! Se om det er greit nå. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 14. apr. 2018 kl. 19:24 (CEST)
Utover en siste kommentar over, er det ikke mer jeg kan se :) Takk for interessant lesning! Mewasul (diskusjon) 15. apr. 2018 kl. 10:48 (CEST)
Lenke til ikke-eksisterende artikkel i ingressen

Ordet førstehåndsverdi hadde lenke til en artikkel som ikke fantes. Imidlertid er definisjonen på førstehåndsverdi så enkel at jeg vurderer at en slik artikkel ikke er notabel, men passer bedre som en ordbokdefinisjon. Se forøvrig førstehåndsverdi i Det norske akademis ordbok. Har derfor definert ordet i en parentes. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 13. apr. 2018 kl. 22:13 (CEST)

Ah, skjønner. :) Det må ikke være med heller, i parantes, jeg kunne ha slått det opp selv. Og så lagt det inn på Wiktionary .. Mewasul (diskusjon) 14. apr. 2018 kl. 03:04 (CEST)
Kjetil_r kommentarer

Bygdefar og liberal lov, det står: «På grunn av dette gikk bygdefarordningen gradvis i oppløsning utover på 1800-tallet». Dette er første gang ordet bygdefar brukes, og da bør det forklares (eller eventuelt få en liten støtteartikkel). Hilsen Kjetil_r 15. apr. 2018 kl. 20:11 (CEST)

Hei Kjetil_r, jo altså bygdefar = jektefart, og jektefart er forklart langt oppe i artikkelen. Fjernet dette litt uvanlige ordet, som tross alt ikke er viktig for forståelsen. Og du har selvsakt rett i at jektefart fortjener en egen artikkel. Det blir nok jeg som kommer til å skrive den, og kjenner jeg meg selv rett blir det ingen liten artikkel... --Frankemann (diskusjon) 15. apr. 2018 kl. 21:40 (CEST)

«En liberal lov om trålfiske ble behandlet i Stortinget. Selv om flesteparten av Arbeiderpartiets representanter mobiliserte mot loven, ble den vedtatt med de borgerlige partienes medvirking». Jeg tror det er viktig å være mer presis om når dette var, det er ikke så lett å forstå av sammenhengen. Snakker vi om Lov om fiske med trål, fra 20. april 1951? Hilsen Kjetil_r 15. apr. 2018 kl. 20:33 (CEST)

Vel, nå er det dessverre slik at boken som er min kilde befinner seg på Fauske, så dette får jeg ikke sjekket før tidigst i august. Men jeg tror at en skjønner sånn høvelig at det må ha skjedd i 1940- eller 1950-årene. Allikevel enig i at årstallet burde stått i teksten. --Frankemann (diskusjon) 15. apr. 2018 kl. 21:40 (CEST)

En annen ting: Er du så sikker på at det imaginære havområdet Lofothavet skal ha stor bokstav? Jeg oppfatter det både som å være et hav, men samtidig også selve begrepet å delta på lofotfisket. Er det noen supergode rettskrivningsfolk vi kan konsultere? Nå er det imidlertid skrevet både med liten og stor forbokstav. Uansett tusen takk for korrekturlesning og kommentarer! Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 15. apr. 2018 kl. 21:40 (CEST)

Jeg er ikke ekspert på det, men det jeg har sett er vanlig ellers er at geografiske navn beholder stor bokstav, også når de betegner visse områder (Språkrådet er ikke helt klare på det, alle eksemplene de gir er på ikke-geografiske ord). F.eks. skriver man Trøndelagskysten og ikke trøndelagskysten (men man skriver norskekysten og svenskekysten, kanskje fordi de ikke direkte er sammensetninger av navnet på landet). Så hvis Lofothavet brukes om havområder rundt Lofoten ville jeg fulgt dette her, tror jeg. :) Mewasul (diskusjon) 17. apr. 2018 kl. 17:35 (CEST)
Nei, nei Mewasul, det er altså ikke noe geografisk havområde som heter Lofothavet! Det er selveste Vestfjorden som er havet der (det meste av) lofotfisket foregår på. Lofothavet er imaginært, og etter som jeg kan se ved å google og kikke over hva avisene nordpå skriver, så omtales Lofothavet (også) som tilstanden hvor en deltar på lofotfisket. Ser ut som om det brukes stor bokstav, men også journalister kan ta feil. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 17. apr. 2018 kl. 18:43 (CEST)
Men kan ikke et område ha flere navn, også uformelle? Men la det uansett stå for nå, kanskje, hvis vi ikke har gode kilder på det motsatte – i og med at det ser ut til at det er mest brukt. Mewasul (diskusjon) 19. apr. 2018 kl. 07:28 (CEST)
Erik den yngres kommentarer
Eksportverdi

I ingressen bl.a. står det at Lofotfisket i middelalderen var Norges klart største eksportnæring. Jeg er glad i tall og lurer på om det finnes konkrete tall feks i % eller andre størrelser vi forstår i våre dager. --Vennlig hilsen Erik d.y. 23. apr. 2018 kl. 23:23 (CEST)

Hei Erik d.y., vel altså kildene jeg har gir ikke noe kvantitative opplysninger om dette. Du kan jo kontrollere i Lofotfiskets historie, men dette er nok i så tidlig tid at historikerne vet veldig lite konkret. --Frankemann (diskusjon) 24. apr. 2018 kl. 20:26 (CEST)
SNL skriver 80 % av Norges eksport i middelalderen, sikkert et grovt anslag men interessant. --Vennlig hilsen Erik d.y. 25. apr. 2018 kl. 01:02 (CEST)
Ja Erik d.y., et slikt tall ville jeg ha gjettet på, men har ikke sett dette tallet i de bøkene jeg har pløyd gjennom. Er skeptisk til å ta dette inn med referanse til snl.no når de andre meget seriøse bøkene jeg har lest ikke har oppgitt noe tall. Men jeg kan love å være på jakt etter denne opplysningen. --Frankemann (diskusjon) 25. apr. 2018 kl. 18:17 (CEST)
»Lite arbeidsintensiv»

I ingressen står det klippfisk og tørrfisk er en lite arbeidsintensiv produksjon, jeg trodde det at tørrfisk var arbeidsintensiv, i det minste bør man kanskje antyde hva det underforstått sammenlignes med. --Vennlig hilsen Erik d.y. 23. apr. 2018 kl. 23:38 (CEST)

Da sammenlignes det med moderne fiskeforedling, som filetering, pakking, dypfrysing/nedkjøling og distribusjon. Det er meget kostbart, spesielt i et land med høye arbeidskostnader. Men tror du ikke delsetningen rett over er forklaring nok «[] meget kapitalkrevende fiskefilet-fabrikker»? --Frankemann (diskusjon) 24. apr. 2018 kl. 20:26 (CEST)
Hmm, vet ikke om jeg skjønner det helt. Fiskefiletfabrikker er kapitalkrevende noe som vanligvis står i motsetning til arbeidsintensiv. Virker som det mangler noe for å få poenget til å sitte. --Vennlig hilsen Erik d.y. 25. apr. 2018 kl. 01:09 (CEST)
Har omformulert dette. Håper poenget sitter nå? Du kan jo lese det som står lenger ned i artikkelen eller i Lofotfiskets historie, og vurdere om du vi forøke med en ny tekstversjon. --Frankemann (diskusjon) 25. apr. 2018 kl. 18:17 (CEST)
Forbud mot line og garn

I hitorie-seksjonen står at line og garn hadde vært forbudt lenge, her synes å mangle noe kontekst f.eks. hvorfor det var forbudt og den tekniske forskjellen. --Vennlig hilsen Erik d.y. 23. apr. 2018 kl. 23:59 (CEST)

Har forsøkt med en meget kort forklaring, og som vanlig er dette nokså sammensatt. Den intereserte må lese historieartikkelen. --Frankemann (diskusjon) 24. apr. 2018 kl. 20:26 (CEST)
Petter Dass

Bildet av Petter Dass burde kanskje ha en bildetekst som knytter Dass virke mer konkret til Lofotfisket. --Vennlig hilsen Erik d.y. 24. apr. 2018 kl. 00:01 (CEST)

Enig, har lagt til litt om hans tilknyting til lofotfisket. --Frankemann (diskusjon) 24. apr. 2018 kl. 20:26 (CEST)
Tidsangivelse

Enkelte steder er tid tvetydig eller underforstått slik at det skaper tvil om hvilken tidsperiode det dreier seg om, feks:

  • Slutten av seksjon «Fisket på Lofothavet»
Her er nok tidsangivelsen tvetydig med hensikt. En vet nok ikke så mye om hvordan rorbuene hadde utviklet seg. I riktig gammel tid dreide det seg om torvhytter med ljore i taket. Har ikke funnet så mye om dette, og tror at dypp-pløyning her passer bedre i artikkelen Rorbu. Jeg mener allikevel at det lille og generelle jeg har skrevet vil stå seg langt bakover i århundrene. --Frankemann (diskusjon) 24. apr. 2018 kl. 20:26 (CEST)
  • Seksjonen «Opposisjon mot væreiere...»: Væreierne i Lofoten utvidet sin virksomhet - gjelder dette 1700-tallet?
Nei, det gjelder 1800-tallet. Satt inn denne opplysningen. --Frankemann (diskusjon) 24. apr. 2018 kl. 20:26 (CEST)

«...forholdene mye bedre de neste årene...»

Her starter avsnittet med årstallet 1827 så her tror jeg leseren vil koble dette til årene etter denne tiden. --Frankemann (diskusjon) 24. apr. 2018 kl. 20:26 (CEST)
  • Seksjonen «Spørsmålet om industriell...»: Tillatelse til trålfiske var det store stridstemaer - etter krigen? EN liberal lov ble behandlet av Stortinget - når?
Dette var det faktisk en annen wikipedianer som spurte om, og jeg måtte svare som sant var at den boken der dette årstallet muligens står ligger på Fauske. Kommer ikke til å få tak i dette årstallet før i august. --Frankemann (diskusjon) 24. apr. 2018 kl. 20:26 (CEST)

--Vennlig hilsen Erik d.y. 24. apr. 2018 kl. 19:31 (CEST)

Takker for mange innspill! Hilsen --Frankemann (diskusjon) 24. apr. 2018 kl. 20:26 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 25. apr. 2018 kl. 16:15 (CEST)


Lofotfiskets historieRediger

En bred og grundig presentasjon av et vesentlig emne. Pent gjort, med Frankemann (diskusjon · bidrag) som hovedbidragsyter. UA-nivå, synes jeg; og samtidig nomineres også Lofotfisket til UA: Wikipedia:Kandidatsider/Lofotfisket. M O Haugen (diskusjon) 4. apr. 2018 kl. 23:21 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 4. apr. 2018 kl. 23:21 (CEST)

UtmerketRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 4. apr. 2018 kl. 23:21 (CEST)
  2.   For Ulf Larsen (diskusjon) 4. apr. 2018 kl. 23:29 (CEST)
  3.   For Ranværing (d) 6. apr. 2018 kl. 13:06 (CEST)
  4.   For 3s (diskusjon) 10. apr. 2018 kl. 08:40 (CEST)
  5.   For --Trygve Nodeland (diskusjon) 18. apr. 2018 kl. 22:23 (CEST)
  6.   For Selvsagt, men mulig jeg kommer med små merknader når jeg en gang har lest hele! --Vennlig hilsen Erik d.y. 22. apr. 2018 kl. 14:23 (CEST)
  7.   For Mewasul (diskusjon) 23. apr. 2018 kl. 14:53 (CEST)

KommentarerRediger

Kommentarer fra 3s
  • Jeg reagerer litt på setningen «Tørrfisk fra Norge ga dermed en løsning på den nye religionens krav.» (Den står i begge artiklene om jeg husker rett.) Vi er her bortimot år 1100, og for de største delene av vest- og sør-Europa var ikke kristendommen en ny religion, som i Norge. Den hadde vært der i hundrevis av år. Setningen får dermed et sterkt fokus på Norge,selv om det er snakk om eksport til Europa. Mvh 3s (diskusjon) 9. apr. 2018 kl. 21:03 (CEST)
Jo 3s, men altså avsnittet innledes med å si at lofotfisket sannsynligvis etableres på 1000-tallet, så det er ikke entydig at forholdene som beskrives er bortimot år 1100. Dessuten er det ikke vest- og sør-Europa som er mottagere av tørrfisk, men først og fremst England, og på kontinentet langs kysten av Nordsjøen og Østersjøen. Her er det oppgitt flere kilder, og jeg kan da umulig ha greid å rotet til i dette med kristendommen som ny religion. Eller kan kildene kanskje ha vært for unyansert, at England hadde kristendommen ved år 1000, men at det var områdene rundt Nordsjøen og Østersjøen som var sent ute? --Frankemann (diskusjon) 10. apr. 2018 kl. 21:06 (CEST)
Østersjøområdet vart kristna rundt tida det skjedde i Norge, og ofte litt seinare, om eg hugsar rett. Nordsjøområda som Danmark, Nederland osb var tidlegare. England rundt 600 og framover, meiner eg. [1] Mvh 3s (diskusjon) 11. apr. 2018 kl. 10:11 (CEST)
  • «Bosetningsstrukturen ser ikke ut til å ha blitt vesentlig endret på grunn av lofotfiske og tørrfiskhandelen gjennom middelalderen. Gårdene ble vesentlige, men det vokste også opp fiskevær fra Vesterålen og oppover langs kysten fra slutten av middelalderen» - Kan ikke fremveksten av fiskevær sies å være en vesentlig endring i bosetningsstuktur? Jeg bare spør, for jeg stusset da jeg leste dette. Mvh 3s (diskusjon) 9. apr. 2018 kl. 21:12 (CEST)
Jeg blir ikke mindre i stuss når dette kommer litt senere: «Prisoppgangen ga impuls til en folkeforflytning ut mot kysten og de beste fiskefeltene. Etter at svartedauden hadde herjet ble det viktigere for folk å sikre seg god fortjeneste fra fiske enn å dyrke jorden med godt resultat. Fiskeværene, altså øyer og holmer, ofte i grupper langt fra land, vokste derfor frem langs norskekysten». Vi er fremdeles i middelalderen. Mvh 3s (diskusjon) 9. apr. 2018 kl. 21:33 (CEST)
Vel, men det er flere hundre år mellom disse hendelsene som du siterer til, så det siste sitatet utdyper nok ikke det første. Også her håper jeg at jeg har sitert kilden riktig. (Har ikke boken her nå, så det er ikke lett å få sjekket opp.) Mener å huske å ha lest at på denne tiden bodde de fleste nordlendinger i bygder midtfjords, altså områder som både hadde fiske og landbruksmuligheter. Få bodde i innlandet (bortsett fra samene) og få bodde langt ut mot havet. Er det noe som kan gjøres med denne setningen for å forbedre forståelsen? --Frankemann (diskusjon) 10. apr. 2018 kl. 21:06 (CEST)
Er det så lang avstand? Slik eg les det som står, handlar det første om det som skjedde i løpet av middelalderen, medan det andre snakkar om det som skjedde etter svartedauden, som var i middelalderen. For meg ser det ut som same periode, men eg kan ta feil. Mvh 3s (diskusjon) 11. apr. 2018 kl. 10:13 (CEST)
  • En svært god artikkel! Selv om den absolutt er lang nok, kunne jeg kanskje ønske meg at noe av det som står om dagens situasjon i Lofotfisket blir tatt inn her også. Det er blant annet tall for deltagere de siste årene, fangst og mottak. Slik det er nå slutter artikkelen litt brått. Men uten tvil en super artikkel! Mvh 3s (diskusjon) 10. apr. 2018 kl. 08:40 (CEST)
Tusen takk for hyggelige ord og gode innspill på kort varsel! Har forsøkt å legge til et avsnitt til slik som du etterspør. Tror du det er dekkende nå? Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 10. apr. 2018 kl. 21:06 (CEST)
Veldig bra!  Liker Mvh 3s (diskusjon) 11. apr. 2018 kl. 10:15 (CEST)
Kommentarer fra Mewasul

Vet ikke om jeg får lest denne før den blir utnevnt – men generelt er det mindre å si på denne enn Lofotfisket, sikkert fordi dette var den sammenhengende teksten du skrev. :) Har kun to kommentarer til nå:

  • «Hansaforbundet hadde hatt stor makt i Nord-Europa i 200 år, ved at denne sammenslutningen mellom storbyer i Nord-Tyskland kontrollerte handelen.» – og så videre; hvordan påvirket dette lofotfisket? Avsnittet omhandler bare Hansaforbundet, så slik det står nå mangler relasjonen til lofotfisket.
Nåja, det påvirket ikke selve lofotfisket, men transport og omsetningen av ferdigvaren. Dette er viktig å ha i bakhode når leseren kommer til avsnittet Mot moderne tider, men det blir gjerne for subtilt. Legger til en endring. --Frankemann (diskusjon) 17. apr. 2018 kl. 18:54 (CEST)
  • «... da ungdom i tjeneste enten avsluttet eller startet.» – hva da? hva startet de dersom lofotfisket var over?

Mewasul (diskusjon) 17. apr. 2018 kl. 17:26 (CEST)

Jo, altså avslutning av sitt engasjement (som arbeidstager). Satt inn endring. Og takk for nøye gjennomgang, dette er gull verdt! Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 17. apr. 2018 kl. 18:54 (CEST)
Fortsatt litt usikker på hva som kunne starte? Hvilket engasjemang startet de? Mewasul (diskusjon) 23. apr. 2018 kl. 14:53 (CEST)
Vel, egentlig var det vel flest arbeidstagere som avsluttet engasjemang denne dagen, siden den heter faredagen. Men kilden oppga altså at noen også startet et nytt, f.eks. på en gård, gruve eller noen annen form for tjeneste. For å gjøre teksten lettere å gripe forenklet jeg dette til å bare konstantere at folk avsluttet på denne dagen. Altså de avsluttet lofotfisket og sitt arbeidstagerforhold til høvedsmannen. Litt pussig at de ikke gjorde det da de kom hjem til hjembygden sin, men mulig de ikke dro hjemover med båten de hadde vært mannskap på, men ble med en jekt. --Frankemann (diskusjon) 23. apr. 2018 kl. 17:47 (CEST)
  • «Senere på 1100-tallet ble høvdingene helt borte, og fra da av var det kongen som hadde makten.» – samme som over, egentlig; hvordan påvirket det at kongen hadde makten lofotfisket? Mewasul (diskusjon) 19. apr. 2018 kl. 08:15 (CEST)
Nei, altså kongens eventuelle påvirkning var ikke poenget her, poenget er hvem som må organisere vinterfiske etter at høvdingene trer ut av historien. Historikerne strides: Enten bare fiskerbøndene selv, eller fiskerbøndene sammen med stormenn som kan stå for utredning. Eller at stormenn organiserer sitt eget fiske og småbøndene dilter etter så godt de kan som Kiil forsøker å sannsynliggjøre. Har forsøkt å skrive inn litt mer om dette. --Frankemann (diskusjon) 19. apr. 2018 kl. 20:48 (CEST)
  • «Med store husholdninger og mange folk i arbeid var deltagelse i sesongfisket nødvendig.» – jeg gjetter på at dette snur litt på årsak og virkning; er det ikke naturlig å tro at gårdene nettopp kunne vokse seg store på grunn av sesongfisket? Eller? Mewasul (diskusjon) 19. apr. 2018 kl. 08:15 (CEST)
Vel, dette handler egentlig ikke om årsak-virkning, men at funn av store husholdninger tyder på stort behov for å utvikle vinterfiske som matkilde. Her har jeg lagt til noen nye ord. --Frankemann (diskusjon) 19. apr. 2018 kl. 20:48 (CEST)
  • «Dermed er forholdet mellom disse to næringene svært ulike.» – hva er det som sammenlignes her? Er det forholdet mellom fiske og jordbruk, eller er det forskjellen på dette forholdet i ulike deler av landet? Mewasul (diskusjon) 19. apr. 2018 kl. 08:35 (CEST)
Forholdet mellom fiske og jordbruk generelt langs norskekysten for ca 1000 år siden. Det første er rikt det andre er marginalt. Har lagt til litt mer tekst. Takker igjen for skarpe observasjoner. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 19. apr. 2018 kl. 20:48 (CEST)
  • «Her vokste det frem et kjøpsted for tørrfisksalg.» – ett kjøpsted, eller var det muligens flere enn dette ene? Mewasul (diskusjon) 21. apr. 2018 kl. 03:15 (CEST)
Nei bare ett, befolkningen var jo svært liten, omsetningsvolumene (relativt) små og folk skaffet jo tross alt mye selv. I hele landet var det jo bare noen meget få kjøpsteder (kaupang). Hilsen --Frankemann (diskusjon) 21. apr. 2018 kl. 10:47 (CEST)
  • «En annen forklaring er kongens økende makt. Kongen fikk landeiendommer i Lofoten, blant annet fiskevær, og det var i hans interesse å få størst mulig kontroll over handelen.» – jeg savner et mellomledd her. Hvordan ble dette eventuelt organisert eller ordnet? Mewasul (diskusjon) 22. apr. 2018 kl. 03:15 (CEST)
Altså, her har jeg vært veldig tro mot kilden og hverken lagt til eller trukket fra noe. Men husker at jeg var usikker på dette da jeg skrev det, men tenkte at andre som er mer historieskolert enn meg øyeblikkelig vil ta poenget. Nå som jeg ser på dette enda en gang lurer jeg på om forklaringen er som denne: Kongen har sitt sete i Bergen og det er lettere for ham å kontrollere denne viktige handelen om det skjer rett utenfor dørstokken hans, enn om den skjer langt oppe i Lofoten. Ta selv en kikk på kilden (nb.no) og se om du blir klokere. Om du ikke ser noe som jeg har oversett tror jeg det er best å la denne setningen være som den er. --Frankemann (diskusjon) 23. apr. 2018 kl. 17:47 (CEST)
  • Og siste spørsmål: Hvorfor ble snurpenot forbudt i siste omgang? Mewasul (diskusjon) 23. apr. 2018 kl. 14:53 (CEST)
Det mener jeg er forklart tydelig nok i disse setningene «Det ble innført prøvedrift med snurpenot på lofotfisket i 1949, men i realiteten var det et frislipp av dette redskapet for båter under en viss størrelse. Sammen med ekkolodd var dette et meget effektivt redskap. Nordland Fylkes Fiskarlag hadde dette opp til diskusjon hvert år etterpå i sine årsmøter og gikk fra å være restriktive mot bruken, til senere å gå inn for forbud.» og en eller to plasser til i dette kapittelet. Det ble for effektivt rett og slett! Enda lenger ned i et av de siste avsnittene om hva havforskerne mener står dette: «Den norsk-arktiske torsken var sannsynligvis fult utnyttet allerede i 1950.» Så fiskerne hadde på en måte rett hele tiden, og skulle inntektene fra fisket fordeles på flest mulig, så måtte de effektive redskapene bort. (Eventuelt at en har stålkontroll på ressursforvaltningen.) --Frankemann (diskusjon) 23. apr. 2018 kl. 17:47 (CEST)
Generelt er jeg imponert – og jeg liker veldig godt hvordan du klarer å veksle mellom å beskrive hendelsene og vise hva som ikke er helt sikkert, der ulike historikere kommer med ulike forklaringer. Og ellers takk for gode svar på alle spørsmål! Mewasul (diskusjon) 23. apr. 2018 kl. 14:53 (CEST)
Takker Mewasul for hyggelige ord! Jeg er også imponert over din meget skarpe lesning. Hadde forresten en kamerat med mastergrad i historie til å lese over. Han mente at han ikke kunne se noen ting å sette fingeren på. Så han ble veldig forbauset når han fikk høre at wikipedianere har brukt dager og uker på å flikke på teksten. Og enig med deg i at det er veldig interessant å lese mange historiebøker om samme tema, og se hvor mye det er usikkerhet rundt. En svakhet er kanskje at en amatør ikke kan vite om en hypotese er forlatt for 30 år siden, slik at artikkelen presenterer alternative forklaringer som det ikke lenger er presedens for. Uansett tror jeg at jeg har vært mest trofast mot de nyeste bøkene. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 23. apr. 2018 kl. 17:47 (CEST)
Riksforsamlingen i 1814

Ingen representanter fra Nord-Norge deltok på Eidsvoll i 1814, en viktig grunn var at mennene var bortreist på vinterfisket (lofotfisket) da valget skulle avholdes, såvidt jeg kan forstå. Muligens kuriosa, men uansett interessant: arkivverket, NRK. --Vennlig hilsen Erik d.y. 20. apr. 2018 kl. 14:59 (CEST)

Tilreisende

Artikkelen er lang og solid, så jeg har ikke kommet helt gjennom så det er mulig at dette poenget er nevnt: Arne Randers Heen og andre skreddere/skomakere fra indre Romsdal reiste nordover under lofotfisket for å delta i «Nordlandshandelen» (Heen var i Lofoten 9. april 1940). Mulig at dette også er kuriosa, men det illustrerer iallefall den økonomiske betydningen og ringvirkninger når håndverkere reiste helt fra Romsdal for å selge og reparere klær og sko. --Vennlig hilsen Erik d.y. 20. apr. 2018 kl. 15:07 (CEST)

Hei Erik d.y., og takk for hyggelig ord og entusiastiske kommentarer! I avsnittet Lønnsomheten i Lofotfisket på 1800-tallet kan du se at jeg aller nederst har noen setninger om aktiviteter og hendelser. Jeg tenkt en tid på å skrive et avsnitt om disse aspektene, men ombestemte meg siden jeg alltid har en tendens til å skrive (alt)for mye. Ser ikke helt hvordan jeg kunne greid å puttet inn mer om dette, legge inn en lenke til Arne Randers Heen og samtidig få bare litt mer tekst. Mulig det kunne passe som en billedtekst, om et passende bilde ble satt inn. Men vet ikke om jeg orker å lete etter bilder nå. Har faktisk brukt mangfoldige timer for å finne bilder som passer til disse to artiklene om lofotfisket. Enig i at det er fascinerende med folkene fra Romsdal som solgte diverse varer langt oppover norskekysten. Har hørt om dette tidligere, i forbindelse med møbelproduksjonen der. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 20. apr. 2018 kl. 23:55 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 25. apr. 2018 kl. 16:15 (CEST)


Finlands flaggRediger

En ryddig og grei og passe lang presentasjon av et naboflagg, godt taimet inn til 100-årsdag i slutten av mai. Hovedbidragsyter (39 % nå i mars) er Trygve W Nodeland (diskusjon · bidrag), mens grunnlaget (20 %) ble lagt for 11 år siden av Sildesalaten (diskusjon · bidrag), som nå er inaktiv. M O Haugen (diskusjon) 18. apr. 2018 kl. 18:37 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 18. apr. 2018 kl. 18:37 (CEST)
  2.   For Ranværing (d) 19. apr. 2018 kl. 18:25 (CEST)
  3.   For Ulf Larsen (diskusjon) 21. apr. 2018 kl. 22:57 (CEST)

KommentarerRediger

Denne setningen: «Fra storstreiken i 1905 til tiden rundt marsrevolusjonen i 1917 gjaldt det rødgule løveflagget som symbol for motstandsbevegelsen.» Jeg foreslår at det endres til februarrevolusjonen, i tillegg til at vår artikkel bruker det står det også i Store norske leksikons artikkel om den russiske revolusjon. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 21. apr. 2018 kl. 20:16 (CEST)

Kilden sier mars (!), men ettersom det nok dreier seg om den samme revolusjon skal jeg rette det.--Trygve Nodeland (diskusjon) 22. apr. 2018 kl. 18:42 (CEST)

Artikkelen begynner å bli bra. Jeg synes derimot at historiedelen er litt tynn og mangler en del viktige elementer som finnes i den finske artikkelen, blant annet litt om valget av flagg og de andre variantene som finnes/fantes. Historiedelen på finsk refererer til to bøker som ikke ser ut som at det er så lett å få tak i. Artikkelen revidert mye i den kandidatprosessen på finsk, så det er mulig at vi bare kan oversette deler av den finske artikkelen og likevel stole på kildene, som det refereres til. Lillingen (diskusjon) 23. apr. 2018 kl. 10:31 (CEST)

Vel, da må man i det minste kunne finsk! Det ligger utenfor min kompetanse. Jeg er nok dessuten for å lese de bøkene det er vist til. I motsatt fall blir Wikipedia en kilde, og det skal den som kjent ikke være. --Trygve Nodeland (diskusjon) 23. apr. 2018 kl. 16:22 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 26. apr. 2018 kl. 07:50 (CEST)


Mai 2018Rediger

Guy Stewart CallendarRediger

Interessant innblikk backstage hos en av pionerene i klimaforskningen. Hovedbidragsyter Frankemann (diskusjon · bidrag) har med dette sørget for at no:wp har den lengste wikiartikkelen om Callendar. M O Haugen (diskusjon) 1. mai 2018 kl. 15:28 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 1. mai 2018 kl. 15:28 (CEST)
  2.   For Ulf Larsen (diskusjon) 1. mai 2018 kl. 20:04 (CEST)
  3.   For Haakon K (diskusjon) 3. mai 2018 kl. 07:35 (CEST)

KommentarerRediger

Han omtales i flere seksjoner som «Guy Stewart». Er det meningen å være på fornavn (det er vi vanligvis ikke i leksikonartikler)? Morens opprinnelige etternavn oppgis også å ha vært Stewart. Vennlig hilsen, – Ordensherre (diskusjon) 1. mai 2018 kl. 15:51 (CEST)

Hei Ordensherre, takk for innspill, ser at jeg har gjort dette konsekvent i avsnittene der de andre familiemedlemmene omtales. Sikkert fordi jeg mente at forveksling kunne være et problem. Mulig det slettes ikke er noe problem? Hilsen --Frankemann (diskusjon) 1. mai 2018 kl. 17:56 (CEST)
@Frankemann: For å unngå forveksling holder det vel med Guy (uten det ene av to etternavn)? Vennlig hilsen, – Ordensherre (diskusjon) 1. mai 2018 kl. 18:16 (CEST)
Jeg synes det ryddigste hadde vært å skrive navnet helt ut der det kan være usikkerhet mht. faren, altså Guy Stewart Callendar. Så kan det stå etternavnet der det ikke kan misforstås. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 2. mai 2018 kl. 11:11 (CEST)

Oppføringen om han i Wikidata bør utvides, så infoboksen henter alt derfra, noen som kan ta grep om det (@Pmt, Orf3us, Ters, Torstein:? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 1. mai 2018 kl. 18:00 (CEST)

@Frankemann, Ulflarsen: Alle wikier og wikidata oppgir fødselsår til 1898. Kan dere dobbeltsjekke. Er hans kone notabel på wikipedia, og skal den hvis ikke være i infoboks?. Jeg mener å tro at det ikke det er vanlig å nevne ikke notable personer i infoboks (?) men kun i brødtekst Mvh --Pmt (diskusjon) 1. mai 2018 kl. 18:27 (CEST)
Har nå fjernet alt unntatt infoboks forsker, så malen henter det fra Wikidata. Ulf Larsen (diskusjon) 2. mai 2018 kl. 11:09 (CEST)

  Kommentar @Frankemann, Ulflarsen: Jeg har funnet denne kilden for personalia [2] denne siden har ekstern identifikator NNDB (P1263) på siden Guy Stewart Callendar (Q610596). Eksterne identifikatorer med autoritetsdata finnes nederst på wikipedia artikkelsiden,n år malen {{autoritetsdata}} er satt inn i artikkelen Mvh Pmt (diskusjon) 1. mai 2018 kl. 18:39 (CEST)

@Frankemann, Ulflarsen: Utdannelse i infoboksen viser til profesjon/akademisk grad. For utdanningssted bruker malen alma_mater, som ikke kommer fra wikidata, men ligger lokalt i malen. Mvh --Pmt (diskusjon) 1. mai 2018 kl. 19:53 (CEST)

I seksjonen samtidens reaksjon står det både at han ble møtt med skepsis og at hans ideer påvirket den vitenskapelige diskusjonen - begge kan ikke være rett samtidig. Fint om hovedbidragsyter ser på dette og eventuelt omformulerer. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 1. mai 2018 kl. 20:01 (CEST)

Lesverdig artikkel om en vitenskapspioner. Om hovedbidragsyter oversetter artikkel om Mauna Loa observatoriet fjerner han 2/3 deler av "røde lenker" i artikkelen. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 1. mai 2018 kl. 20:06 (CEST)

@Ulflarsen: Nå er artikkelen Mauna Loa-observatoriet oppretet. Med oversettelsesverktøyet går slikt superraskt! Hilsen --Frankemann (diskusjon) 3. mai 2018 kl. 19:36 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 8. mai 2018 kl. 23:57 (CEST)


Vensmoen SanatoriumRediger

Interessant artikkel fra den tiden da medisinsk behandling omfattet fred og ro i landlige omgivelser. Pent gjort av Frankemann (diskusjon · bidrag), som åpenbart har en svakhet for stoff fra Salten. M O Haugen (diskusjon) 1. mai 2018 kl. 15:07 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 1. mai 2018 kl. 15:07 (CEST)
  2.   For Ulf Larsen (diskusjon) 1. mai 2018 kl. 21:08 (CEST)
  3.   For Ranværing (d) 5. mai 2018 kl. 11:49 (CEST)
  4.   For Lillingen (diskusjon) 5. mai 2018 kl. 12:48 (CEST)

KommentarerRediger

Vi har en uformell regel at det ikke skal være "røde lenker" i ingressen, så enten bør artikkel om Ringvoll sanatorium påbegynnes, eller internlenkingen fjernes. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 1. mai 2018 kl. 20:16 (CEST)

Jeg la til et bilde med skjermbildeundersøkelse, men det er fra Tyskland. Med noe graving kan det kanskje finnes et fra Norge? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 1. mai 2018 kl. 20:59 (CEST)

Til Frankemann: Vedrørende bilder velger jeg å svare her, siden artikkelen er kandidat nå. Det kan være at Profoss kan bistå her, han har tidligere lagt ned mye arbeide i å overføre bilder til Wikimedia Commons. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 2. mai 2018 kl. 18:19 (CEST)

Jeg har byttet ut det tyske bildet med et bilde av en norsk flyktning i Sverige i 1945. Kanskje Commons:File:Overlege Thomas Schram ved Ringvål sanatorium (1947) (34533588462).jpg også kan benyttes i artikkelen? Thomas Schram var konst. direktør og overlege ved Vensmoen fra 1921. - 4ing (diskusjon) 4. mai 2018 kl. 15:24 (CEST)
@Ulf Larsen, en liten oppklaring, bildeopplastingene jeg har gjort har vært maskinelt og har ikke vært kuratering og opplasting av enkeltbilder. Tenkte det var greit å oppklare det før jeg fikk spørsmål om å overføre enkeltbilder. Profoss (diskusjon) 5. mai 2018 kl. 00:46 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 8. mai 2018 kl. 23:57 (CEST)


Konrad AdenauerRediger

Se også Wikipedia:Kandidatsider/Konrad Adenauer; første nominasjon som førte til AA-status i juni 2017

Av og til kommer vi over Wikipediaartikler som er svært lange og overveldende grundige, og røper en dyp og bred interesse hos hovedbidragsyteren. Dette er en slik artikkel, med Trygve W Nodeland som hovedbidragsyter. Det er på noen måter lettere å skrive langt enn å skrive kort, fordi du ikke trenger å være like streng med deg selv mht hva som skal velges inn i og ut av teksten. På andre sider er det selvsagt vanskeligere å skrive langt, fordi du fremdeles og må velge ut stoff, finne kilder og gjerne kilder som er litt uenige i vurderingene sine - slik at bildet blir bredest mulig.

Denne artikkelen ble AA i juni 2017, og er neste 3 ganger så lang nå. Denne gang gjelder kandidatprosessen bare hvorvidt artikkelen skal oppgraderes fra AA - anbefalt, til UA - utmerket. Mvh M O Haugen (diskusjon) 10. mai 2018 kl. 00:46 (CEST)

UtmerketRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 10. mai 2018 kl. 00:46 (CEST)
  2.   For Først av alt, en viktig artikkel fra Europas moderne historie. Jeg kjenner ikke Adenauers virke like inngående som artikkelens hovedforfatter, men artikkelen er velskrevet og intuitivt oppbygd. Jeg oppfatter ikke at hovedforfatteren har «forelsket» seg i artikkelsubjektet, som vel er et vanlig arbeidsuhell for en biograf. Bare dét er en styrke for en så grundig biografi. Vekslingen mellom den stramme leksikalske formen på den ene siden, og anekdotene og sitatene på den andre, flyter godt. Jeg tror at det kjennetegner en utmerket artikkel om en statsmann som Adenauer eller Churchill. Erik F. 10. mai 2018 kl. 18:54 (CEST)
  3.   For Ranværing (d) 10. mai 2018 kl. 23:01 (CEST)
  4.   For Denne artikkelen framstår som meget solid, godt arbeide fra hovedbidragsyter her. Jeg har påpekt noen mindre ting nedenfor her, den mest alvorlige innsigelsen er nok at det ikke er mye informasjon om Adenauer i perioden 1933-45. Det er også et sitat som enten må få referanse eller fjernes. Men jeg mener at denne artikkelen definitivt fortjenes å kalles «Utmerket». Finn Rindahl (diskusjon) 11. mai 2018 kl. 20:53 (CEST)
  5.   For --BLÆGG (diskusjon) 16. mai 2018 kl. 22:37 (CEST)
  6.   For Ulf Larsen (diskusjon) 23. mai 2018 kl. 23:28 (CEST)
  7.   For Flott artikkel om den viktigste lederen i etterkrigstiden. --Vennlig hilsen Erik d.y. 23. mai 2018 kl. 23:55 (CEST)

KommentarerRediger

Jeg ser myntenheten «Mark» (og former som «Riksmark» o.l.) alltid er skrevet med stor forbokstav, men det vel ikke det på norsk? Hilsen Kjetil_r 10. mai 2018 kl. 13:53 (CEST)

Det er en korrekt innvending, og jeg har rettet feilene.--Trygve Nodeland (diskusjon) 10. mai 2018 kl. 14:26 (CEST)

Denne setningen i ingressen: «Det dreide seg for Adenauer om en aggressiv stormakt, økonomisk så vel som militært.» At Sovjetunionen var en aggressiv militær stormakt er vel rimelig å påstå, men økonomisk? Mye av landets problem, og dets endelige undergang bunner vel i misforholdet mellom militær makt og størrelse på økonomien. Jeg kan heller ikke huske noen eksempler på at Sovjetunionen brukte økonomisk makt som pressmiddel, med videre suksess, dette i motsetning til USA. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 19. mai 2018 kl. 21:49 (CEST)

Takk for spørsmålet. Ingressen gjengir hva Adenauer mente, slik det er fremstilt av professor Hanns Jürgen Küsters i Adenauerstiftelsen. Jeg ser ikke dette som et sted for å problematisere Adenauers/Küsters vurderinger. På dette stedet gjenspeiler ingressen avsnittet Utenrikspolitikk/Forholdet til kommunismen og Østblokken. Kilden sier dette (se referansen):
«Ganz ohne Zweifel war sein ausgeprägter Antikommunismus mit ein entscheidendes Motiv für die Westintegrationspolitik, genährt von der Abscheu des Katholiken gegen die atheistische Grundhaltung der Bolschewisten und deren Expansionsstreben. Adenauers wirkliche Sorge vor der Sowjetunion entsprang dem Bild des zaristischen Russland - eines Staates von enormer ökonomischer und militärischer Kraft -, das stets Sicherheit durch Territorialgewinn suchte.» (Min kursivering).
Jeg har ikke så god kjennskap til Sovjetunionens relative økonomiske stilling den gangen, men det var ihvertfall noe helt annet enn dagens Russland. Folk flest levde nok ikke så bra i Sovjetunionen, men staten rådet likevel over relativt kraftige virkemidler. Slik jeg oppfatter Küsters, anså realpolitikeren det kommunistiske Sovjetunionen som identisk med alle sine forgjengerne, helt tilbake til tsarene. («Same shit new wrapping»). I sin første samtale med de Gaulle understreker han det samme, og fnyser av deres kommunisme som de har forlatt for lenge siden. Han var nok antikommunist, men i hans verdensbilde var det egentlig russerne som utgjorde en fare for Europa, hva nå enn de kalte seg, kosakker eller kommunister. Jeg har et par avsnitt igjen, som kan føre til en liten endring i ingressen, men det må jeg vurdere. Det dreier seg om Adenauer og motstandsbevegelsen under nasjonalsosialismen.--Trygve Nodeland (diskusjon) 20. mai 2018 kl. 09:39 (CEST)
Til Trygve Nodeland: Den er god. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 20. mai 2018 kl. 20:09 (CEST)

Det er ikke noe krav om utfyllende underliggende artikler, men jeg sjekker av og til de som synes å ha særlig betydning for artikkelens emne, og slo opp å Carl Hilty. Det synes å være en interessant person, men dessverre ganske kort omtalt. Tror det hadde bidratt til å løfte en svært god artikkel enda et hakk, ved å utvide artikkelen om Hilty. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 21. mai 2018 kl. 09:51 (CEST)

Det er notert. Jeg trenger nok litt tid på dette. --Trygve Nodeland (diskusjon) 23. mai 2018 kl. 19:04 (CEST)

I teksten er Rheinland nevnt tre ganger, mens Rhinland er nevnt tretten, om det er det samme så bør vel en av formene velges. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 22. mai 2018 kl. 22:52 (CEST)

For provinsen brukes vel det norske Rhinland, mens delstaten kalles Rheinland-Pfalz. Dette skal nå være korrigert.--Trygve Nodeland (diskusjon) 23. mai 2018 kl. 19:02 (CEST)

Denne setningen: «I løpet av Adenauers tid som kansler ble arbeidet med å gjenoppbygge den demokratiske stabilitet i landet påbegynt og fullført.». Det første leddet trenger knapt noen kilde og må vel sies å være uomtvistet, men jeg er mer tvilende til at det ble fullført. Vi snakker om et land som ble gjenreist etter store problemer, kan man si at den demokratiske stabilitet var fullført før det hele hadde gått en viss tid, og det var vist i praksis? F.eks med skifte av makten til et annet parti? I dag vet vi jo fasit, men er det rimelig å si dette, i løpet av Adenauers tid, altså i 1963? I så fall mener jeg vi bør ha en meget god kilde på det, og denne er fra Adenaustiftelsen, noe jeg synes er litt tynt. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 23. mai 2018 kl. 21:46 (CEST)

«Fullført» er et dårlig ord i denne sammenheng, men at det oppnådde nivået for et selvstendig og stabilt demokrati, tror jeg nok er riktig. Jeg har lagt på en kilde fra Bundeszentrale für politische Bildung. Det er her tyskerne selv som taler, offentlig institutt det er, men jeg har ikke så mange motargumenter til påstanden.--Trygve Nodeland (diskusjon) 24. mai 2018 kl. 20:29 (CEST)

Dette avsnittet: «Integreringen av Tyskland i et samlet Europa, hørte til Adenauers fremste mål, og ble realisert ved inngåelsen av kull- og stålunionen, som i 1951 avløste Ruhrstatuttet. Opprettelsen av Det europeiske økonomiske fellesskap og Det europeiske atomenergifellesskap, begge i 1957, realiserte også Adenauers mål for et samlet Europa.». Først ble målet realisert med kull- og stålunionen, så ble det realisert to ganger til. Blir ikke det litt smør på flesk? Man realiserer vel noe kun én gang, eller? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 23. mai 2018 kl. 21:52 (CEST)

-Jeg realiserte mitt prosjekt og kom deretter selv under realisasjon! Det er to ganger. Spøk til side, det var dårlig språk og jeg har forsøkt å forbedre det.--Trygve Nodeland (diskusjon) 24. mai 2018 kl. 20:29 (CEST)

Denne setningen: «Spiegelaffæren hadde likevel svekket Adenauer i sitt eget parti. Den 7. desember meddelte han at han kom til å gå av som kansler høsten 1966.». Det var altså i 1962, og han gikk av i 1963, betyr det at han gikk tre år før han egentlig hadde tenkt å gjøre det? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 23. mai 2018 kl. 23:10 (CEST)

Rettet. Trygve Nodeland (diskusjon) 24. mai 2018 kl. 19:16 (CEST)

En god og viktig artikkel! En detalj (som ikke hindrer UA) er sitater på tysk i fotnotene (referansene), de bør etterhvert oversettes så mest mulig av stoffet er tilgjengelig på norsk. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 23. mai 2018 kl. 23:31 (CEST)

Det var ikke meningen fra min side. Når jeg har gjengitt referansene på originalspråket, har hensikten vært å vise til den autentiske teksten. Alternativet hadde vært kun å opplyse sidetall i bøkene, men de bøkene jeg viser til er ofte ikke tilgjengelig i norske biblioteker.Trygve Nodeland (diskusjon) 24. mai 2018 kl. 19:16 (CEST)

Tsar-RusslandRediger

Takk for all interesse. Når det gjelder hans bilde av Sovjetunionens forgjenger var det Tsar-Russland, og ingen soft etterlikning. Kilden sier følgende: «Adenauers wirkliche Sorge vor der Sowjetunion entsprang dem Bild des zaristischen Russland - eines Staates von enormer ökonomischer und militärischer Kraft -, das stets Sicherheit durch Territorialgewinn suchte.» Jeg har derfor endret teksten tilbake.--Trygve Nodeland (diskusjon) 10. mai 2018 kl. 13:58 (CEST)

Jeg er skeptisk. Er du helt sikker på at poenget til Adenauer var at Sovjetunionens forgjenger var den russiske staten i perioden 1547-1721, og ikke den russiske staten fra 1721 til 1917? I såfall er jeg neppe den eneste som stusser, og man bør forklare (i fotnote kanskje) hvorfor han hopper over to hundre år med russisk historie. Hilsen Kjetil_r 10. mai 2018 kl. 14:06 (CEST)
Å jeg synes jeg kjenner ham nå, så jada, helt sikker! Vel, jeg kan bare lese kilden «zaristischen» («tsaristisk»). Dette er altså en tolkning og en billedliggjøring av hans forestilling av hvem man hadde å gjøre med på den andre siden. «Tsaren» er noe annet og mer skrekkinngydende og i en slik billedbruk, enn «den russiske keiser». Det Adenauer mente var at intet var annerledes enn før, kommunister eller ikke. Min holdning er at dette er et bilde, brukt av Adenauer-kjennere, som viser hans holdning ganske godt. Men du har et poeng i at jeg tror ikke han tenkte så meget på noe bestemt regime.--Trygve Nodeland (diskusjon) 10. mai 2018 kl. 14:25 (CEST)
Det er altså tale om et sinnbilde på hva han mener om russerne. I sitt møte med de Gaulle ser vi at han omtalte russerne som «eine asiatische Diktatur».--Trygve Nodeland (diskusjon) 10. mai 2018 kl. 14:38 (CEST)

Ingress: alder og BonnRediger

I ingressen står det « Han tiltrådte som kansler og utenriksminister i en alder av 73 år, og gikk inn for Bonn som hovedstad.» Tidligere er det opplyst at han ble kansler i 49 og utenriksminister i 51. Videre, det at han gikk inn for Bonn henger vel mer naturlig sammen med «Adenauer var gjennom hele livet en sterk talsmann for interessene til sin egen landsdel Rhinland.» Finn Rindahl (diskusjon) 11. mai 2018 kl. 17:18 (CEST)

Det viktigste er at han tiltrådte som kansler i en alder av 73 år, som jeg har latt bli stående. Tysklands utenriksdepartement kom først senere, så takk for korreksjonen. Det er kanskje ikke tilstrekkelig viktig for norske lesere at han gikk inn for Bonn som hovedstad. Hans engasjement for Rhinland gikk mest ut på å stå i konflikt med Berlin, er mitt inntrykk. Når det kom til stykket sto Bonn i kampavstemning med Frankfurt, og Berlin hadde tapt forlengst. Derfor tror jeg ikke at dette er noe godt eksempel på hans «hjemstavnspatriotisme». Jeg har tatt ut den opplysningen i ingressen.--Trygve Nodeland (diskusjon) 12. mai 2018 kl. 22:05 (CEST)

33-45Rediger

Beskrivelsen av perioden da nazistene var ved makten i Tyskland er tynn, jeg måtte over til engelsk wikipedia for å finne at han faktisk var arrestert to ganger med mere. Jeg registrerer også at perioden er relativt omfattende beskrevet på tysk wikipedia. Hadde gjerne sett at denne seksjonen ble utvidet. Finn Rindahl (diskusjon) 11. mai 2018 kl. 18:09 (CEST)

Fremstillingen er ihvertfall kort! Men jeg skal prøve å utvikle den. Arrestasjonen etter 20. juli-attentatet er faktisk nevnt. Jeg kan forstå interessen for hva han gjorde i løpet av krigen. Det korte svaret er: ingenting. Han nevnes aldri i nærheten av noen motstandsbevegelse, men har heller ikke samarbeidet med nazistene. Adenauers holdning til separatistene i Rhinland, kunne fått nazistene til å se rødt, men de rørte ham ikke, før attentatet. Da kom han under mistanke, og ifølge noen filmer var han på vei til dødsleirene, men greide å flykte. Han var ikke med på attentatet, han var jo nettopp ingen prøyssisk adelsmann! Det er meget krevende å beskrive Adenauers holdning til det nye regime. Man kan si at på den ene siden mente han at de fortjente å komme i regjering, på den andre siden så han at revolusjonen de gjennomførte kunne gå inn i katastrofen. Men om det er en presis gjengivelse av hans standpunkter, i et leksikon, er jammen ikke så sikkert. Trivialiteter som hans pensjoner, tror jeg ikke det er bryet verdt å skrive så meget om. Men noen har ønsker om særskilte temaer, er det bare å si fra. Henning Köhler skriver 50 sider om det i sin biografi, men det er mye vurderinger og lite «facts». Som sagt skal jeg se på det. --Trygve Nodeland (diskusjon) 12. mai 2018 kl. 08:12 (CEST)
Da har jeg fullført et kapittel om tiden under Det tredje rike. Vel, det var jo litt å skrive om likevel, kanskje.--Trygve Nodeland (diskusjon) 20. mai 2018 kl. 22:14 (CEST)
 
Konrad Adenauer (1973) fikk sin far fri fra Gestapos fengsel.

Bra at du utdypet denne seksjonen. For tyskerne er det jo alltid et spørsmål: "Hva gjorde han under krigen?" Så litt pirk: «Vinteren 1933–1934 fikk ble han oppmerksom på et hus som sto tomt, i et fasjonabelt villastrøk i Berlin-Neubabelsberg (Rosa Luxemburg-Straße 40).[51] Huset tilhørte en emigrert jøde.» Denne opplysningen blir hengende i luften, for neste setning handler om arrestasjon. Bildet viser vel sønnen Max som fikk sin far fri? --Vennlig hilsen Erik d.y. 24. mai 2018 kl. 00:00 (CEST)

Max er korrekt. Jeg la inn et avsnitt om huset, men har ikke noe mer å fortelle. --Trygve Nodeland (diskusjon) 24. mai 2018 kl. 20:39 (CEST)

Valget som Tysklands kansler, stemmetallRediger

«Avstemningen viste at 202 medlemmer av parlamentets 404 medlemmer stemte for Adenauer. 142 stemte mot og 44 avsto fra å stemme.» Oppgitt kilde sier «402 Mitglieder des Bundestags», noe jeg formoder betyr 402 medlemmer. 202 av 404 er jo heller ikke flertall. Oppgitt kilde nevner i tillegg til 142 nei og 44 avstående en ugyldig stemme. Det går jo likevel ikke opp, her er bare 389 stemmer gjort rede for. Finn Rindahl (diskusjon) 11. mai 2018 kl. 18:25 (CEST)

Jeg har rettet den påpekte feilskrift; det var kun var 402 medlemmer i Forbundsdagen. Dermed ble 202 ja-stemmer akkurat en tilstrekkelig for det absolutte flertall, - mer enn halvparten av de stemmeberettigede. Ikke alle møtte opp, kun 389 av medlemmene. Takk for korrekturen.--Trygve Nodeland (diskusjon) 12. mai 2018 kl. 21:56 (CEST)
I avsnittet står følgende: «Adenauers egen stemme ble dermed avgjørende for å oppnå det nødvendige flertall.». Jeg leser det slik at kansleren må velges med over halvparten av stemmene (altså absolutt flertall). Dersom det ikke er noe krav, (dvs. at det holder med alminnelig flertall eller simpelt flertall), så bør vel kanskje setningen formuleres noe annerledes. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 23. mai 2018 kl. 21:39 (CEST)

Neste byRediger

«Utenriksministrene Heinrich von Brentano og Maurice Couve de Murville, og de få andre i følget, ble sendt til neste by, som var Chaumont». Jeg forstår ikke hva som menes med «neste by», skal det være «nærmeste»? Finn Rindahl (diskusjon) 11. mai 2018 kl. 20:18 (CEST)

Det er korrekt!--Trygve Nodeland (diskusjon) 12. mai 2018 kl. 08:13 (CEST)

historikerkommisjonRediger

«I 2005 oppnevnte daværende utenriksminister Joschka Fischer en historikerkommisjon for å undersøke utenriksdepartementets stilling under jødeforfølgelsene. Kommisjonen avla innstilling i 2010.» I sammenhengen hvor dette står framgår ikke hvorfor dette er relevant i en artikkel om Adenauer. Jeg mener denne relevansen enten bør forklares, eller så at setningene fjernes. Finn Rindahl (diskusjon) 11. mai 2018 kl. 20:28 (CEST)

Jeg tillater meg å begynne her, samtidig som jeg takker for all interesse. Denne henvisningen er et apropos. Den har ganske riktig intet med personen Adenauer å gjøre. Men den har å gjøre med det som også er kapitlets indre tema; nemlig hva man kunne og måtte bruke av de som hadde «skitt på fingrene» fra nasjonalsosialismens tid. Tyske historikere har fått i oppdrag, både for utenriksdepartementets og også for finansdepartementets del å undersøke hvilke bidrag embetsverket ga til nasjonalsosialismens gjennomføring. Jeg slang det derfor på, men skal se etter om det egentlig passer. --Trygve Nodeland (diskusjon) 11. mai 2018 kl. 21:40 (CEST)

Sitat angitt med tankestrekRediger

Flere steder er sitater angitt med med tankestrek, som her: «Han forsvarte arrestasjonene med styrke og påsto at det fantes –en avgrunn av landsforræderi i landet.» Jeg mener det vil være bedre med «sitat på denne måten», men er usikker på retningslinjer her og endrer det ikke selv. Finn Rindahl (diskusjon) 11. mai 2018 kl. 20:34 (CEST)

Dette synes jeg alltid er vanskelig. I Wikipedia:Stilmanual#Anførselstegn fremgår det at man skal bruke anførselstegn når teksten er bearbeidet. Det er den som regel i slike tilfeller. Helt nøyaktige sitater er sjelden å oppdrive, så derfor har jeg brukt tankestrek.--Trygve Nodeland (diskusjon) 12. mai 2018 kl. 22:26 (CEST)
Takk. Jeg skjønte hva du mente, men tror du skrev feil ovenfor: manualen sier sitatstrek når teksten er bearbeidet. Går ut fra at et «ikke» eller tilsvarende ramlet ut. Finn Rindahl (diskusjon) 15. mai 2018 kl. 20:35 (CEST)

Ettermæle/minnerRediger

Tre seksjoner på slutten handler muligens om ettermæle: Anekdoter, kunst og oppkalt etter. Det kan virke mer balansert om disse samles under en felles overskrift. --Vennlig hilsen Erik d.y. 24. mai 2018 kl. 00:02 (CEST)

God idé. Har endret, om du har bedre forslag er det bare å sette dem inn!--Trygve Nodeland (diskusjon) 24. mai 2018 kl. 20:33 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 24. mai 2018 kl. 20:45 (CEST)


Nesttun–OsbanenRediger

Artikkel om Norge første nedlagte jernbanestrekning. Jeg tror den skal være dekkende og grundig nok til AA-status. Jeg har ikke opprettet artikler om de fleste stasjonene på strekningen, da det ikke er så mye informasjon å finne og at de i stor grad var enkle melkeramper. Mye av grunnarbeidet i artikkelen ble gjort av blant andre BjørnN (diskusjon · bidrag) og Oysteinw (diskusjon · bidrag) for noen år siden. Lillingen (diskusjon) 23. mai 2018 kl. 13:42 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 23. mai 2018 kl. 17:07 (CEST)
  2.   For Ranværing (d) 23. mai 2018 kl. 21:50 (CEST)
  3.   For Fin og ryddig artikkel om interessant samferdselshistorie. --Vennlig hilsen Erik d.y. 25. mai 2018 kl. 23:41 (CEST)
  4.   For Haakon K (diskusjon) 26. mai 2018 kl. 07:46 (CEST)
  5.   For Godt håndverk dette! Hilsen --Frankemann (diskusjon) 27. mai 2018 kl. 21:31 (CEST)
  6.   For Ulf Larsen (diskusjon) 27. mai 2018 kl. 22:18 (CEST)
  7.   For Bergenga (diskusjon) 30. mai 2018 kl. 10:13 (CEST)

KommentarerRediger

Det er noen språkblomster hist og her, som f.eks. at «den regnskapsmessige verdien av jernbanen ikke ville være verdt noe etter en nedleggelse.». Jeg tør ikke gjøre noe med dem, av frykt for å forstyrre meningen i setningene. Men jeg regner med at det blir fanget opp og løst i løpet av uka. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 23. mai 2018 kl. 17:07 (CEST)

Jeg her prøvd å korrigere det, slik at det er med forståelig. Lillingen (diskusjon) 26. mai 2018 kl. 18:37 (CEST)

Ingressen nevner «I 1920-årene begynte biltrafikken å bli en alvorlig konkurrent, siden reisetiden fra Osøyro til Bergen med bil var på rundt 1 time og 20 minutter.» Her er underforstått sammenligning med togets reisetid, men den er ikke nevnt. --Vennlig hilsen Erik d.y. 25. mai 2018 kl. 01:32 (CEST)

Det ligger en remse bilder under «eksterne lenker». Bør ikke disse flyttes til passelig kontekst i artikkelen? --Vennlig hilsen Erik d.y. 25. mai 2018 kl. 23:42 (CEST)

Det skal være fikset nå. Lillingen (diskusjon) 26. mai 2018 kl. 18:37 (CEST)
Supert. --Vennlig hilsen Erik d.y. 27. mai 2018 kl. 02:09 (CEST)

Midthordalandske og Midthordlandske brukes om hverandre, hva er korrekt? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 27. mai 2018 kl. 21:26 (CEST)

Midthordlandske er korrekt. Lillingen (diskusjon) 28. mai 2018 kl. 14:29 (CEST)

En liten kommentar for denne setningen: «Året etter ble det sendt en søknad til staten om å få bevilget 3 000 kroner til forarbeidet med banen», kom litt brått på. Jeg leser i avsnittet over for å se hvilket «år etter» det kan gjelde, men er usikker. Kan det være 1885? Ellers en del småtterier som jeg korrigerte, men som ble borte pga. redigeringskonflikt. Synes dette var velskrevet og informativt, jaggu mye slit de hadde med jernbanen i gamle dager! Hilsen --Frankemann (diskusjon) 27. mai 2018 kl. 21:30 (CEST)

1885 stemmer. Det er korrigert nå Lillingen (diskusjon) 28. mai 2018 kl. 14:29 (CEST)

Denne setningen: «Det det likevel mulig å langs traséen, selv om store deler er overgrodd og har noen steder blitt ei myr». Hva er mulig? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 27. mai 2018 kl. 22:00 (CEST)

Det skulle stå «gå langs traséen» Lillingen (diskusjon) 28. mai 2018 kl. 14:29 (CEST)

Det underliggende kartet ser ikke ut til å være korrekt definert, da det ikke går helt til Osøyri. Kanskje det er noe Haros kan ordne? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 27. mai 2018 kl. 22:11 (CEST)

Det finnes ikke noe på OpenStreetMap om de manglende strekningene. Antagelig er det ikke noe å se i terrenget i dag. OSM er et kart over det som finnes i dag, har ikke historisk informasjon. Men hvis det finnes kilder som har koordinater for hvor banen gikk er det mulig å lage noe. Imidlertid må disse koordinatene også kunne brukes av oss, med passende lissens. Hvis dette skal inn på Commons som en .map fil trengs det en cc-0 lisens. Haros (diskusjon) 27. mai 2018 kl. 22:35 (CEST)
Dagens E39 til Os følger samme trase og jeg vil anta (joda, det er gjetning) at veianlegget og gang/sykkelstier har slukt restene av traseen. For moro skyld zoomet jeg på Google maps inn noen steder langs E39 ved Kalandseidet og Syftland, og der skimter man faktisk traseen. --Vennlig hilsen Erik d.y. 28. mai 2018 kl. 23:49 (CEST)

I malen for jernbanestrekninger i Norge (helt nederst i artikkelen) står Nesttun–Osbanen oppført i seksjonen for museumsjernbaner, men det kan ikke være korrekt, eller? Det har i og for seg ikke noe direkte med denne artikkelen å gjøre, men bør fikses. Nesttun–Osbanen bør vel plasseres under nedlagte baner. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 27. mai 2018 kl. 22:14 (CEST)

Jeg er enig der, for banen ble fjernet i sin helhet. Det har slått slik siden @Beagle84: opprettet malen i 1997. Jeg skal endre det, slik at det står riktig. Lillingen (diskusjon) 28. mai 2018 kl. 14:29 (CEST)

I avsnittet om finansiering vises det til støtte fra «skipsrederne Fredrik Georg Gade og Johan Ludwig Mowinckel». Er det riktig å betegne Fredrik Gade som skipsreder her? mvh --Ooo86 (diskusjon) 28. mai 2018 kl. 13:16 (CEST)

Det er jeg som har rotet litt. Jeg har korrigert til konsul, slik han benevnes i boka. Lillingen (diskusjon) 28. mai 2018 kl. 14:29 (CEST)

Nå har jeg endelig fått tid til å lese ordentlig gjennom artikkelen, og her er noen kommentarer:

  • I ingressen er setningen «Idéen om å bygge en jernbane mellom Nesttun og Os ble første gang presentert under planleggingen av Vossebanen i 1870-årene.», mens første påfølgende avsnitt starter med «Idéen om å bygge en jernbane mellom Nesttun og Os ble første gang lansert under planleggingen av Vossebanen i 1870-årene.», som altså kun skilles av et synonympar, og for meg som leser gir det en slags deja vu-følelse, siden de kommer så tett på hverandre. Hadde sikkert ikke lagt merke til det om det hadde vært litt lenger mellom dem. En lett omstrukturering av en av setningene hadde sikkert gjort susen, men jeg kom ikke på noen god løsning selv akkurat nå.
Jeg har prøvd å korrigere det litt nå. Lillingen (diskusjon) 29. mai 2018 kl. 21:26 (CEST)
Det ser bra ut. Det var ikke mer som skulle til. Bergenga (diskusjon) 30. mai 2018 kl. 10:12 (CEST)
  • I setningen «I 1920-årene begynte biltrafikken å bli en alvorlig konkurrent, ...» tar jeg meg i å automatisk tenke at med biltrafikken menes personbiltrafikk, men når jeg kommer på at det er 1920-tallet det er snakk om så skjønner jeg jo at det er feil. Det hadde kanskje vært bedre å bruke rutebiltrafikken? Dette begrepet har helt fram til vår tid blitt brukt om både gods- og persontrafikk i rute, så den eneste forutsetningen her for å bruke rutebil er at trafikken var rutemessig, og jeg kan ikke helt se for meg at det var snakk om løskjøring på 1920-tallet, annet enn innad i de største byene. Videre så står det i artikkelen om Bilruta Os-Bergen at selskapet startet med busstrafikk allerede i 1927 ved oppkjøp av selskapet til Brødrene Hatlestad. Sånn jeg ser det er det ganske relevant at selskapet hadde utvidet til å også kjøre busser allerede åtte år før jernbanedrifta ble nedlagt. En annen ting jeg i den sammenhengen savner er at det egentlig ikke står noe konkret om godstrafikken ble nedlagt sammen med banen (eller faktisk før det?), eller om den også ble videreført i rutebildrifta. (Grunnen til at jeg spør om det er at man med dagens forståelse av ordet rutebil ofte tar for gitt at det kun gjelder busser, men det er ikke tilfelle historisk sett. Jeg har ikke lest kildene, og ved derfor ikke hvordan det er formulert der.)
  • Jeg la til boka Damplokomotiver i Norge (med sidespesifikk lenke til bokhylla.no) under litteratur, for den har en del mer tekniske detaljer om lokomotivene. Der står det også at det første loket hadde navnet «Stend». Det er ganske opplagt at navnet «Rotten» må være et kallenavn, men siden det ikke er nevnt i den boka, er jeg usikker på om hvor mye kallenavnet var i bruk. (Det er selvsagt greit å nevne kallenavnet, men det bør fremkomme at det er nettopp det.) I damplokboka står det også at Baldwin-loket opprinnelig skulle hete «Stend».
Takk. Jeg hadde helt glemt den boka, da jeg skrev om lokomotivene. Det er korrigert nå. Lillingen (diskusjon) 29. mai 2018 kl. 21:26 (CEST)
  • Stasjonene langs banen nevnes først i avsnittet om kulturminner, og fremkommer ellers kun i linjekart og bildetekster. Det hadde sånn jeg ser det vært mest naturlig å nevne stasjonene tidligere i artikkelen. Faktisk syns jeg det er viktigere enn lokomotivene når det gjelder en artikkel om en bane. (Lokomotivene ville vært viktigst i en artikkel om jernbaneselskapet, noe denne artikkelen jo forsåvidt også til dels er.) Det trenger ikke å være mer enn hvor mange stasjoner banen fikk, hvorfor enkelte av de ble bygget der de ble bygget (tettsted? industri?), osv. Jeg er over hodet ikke lokalkjent i området der, og derfor føler jeg at det kunne vært nyttige opplysninger.
Jeg er forsåvidt enig, men det står veldig lite om akkurat det i de kildene jeg har brukt. Jeg skal se hva jeg kan rote frem. Lillingen (diskusjon) 29. mai 2018 kl. 21:26 (CEST)
Det er ikke så veldig farlig, om det rett og slett skulle være vanskelig å finne noe. Hadde dette vært en UA-kandidat så ville dette vært viktig syns jeg, men som AA-kandidat går det greit, og det kan komme senere, om det skulle være mulig å finne noe ut av det. Bergenga (diskusjon) 30. mai 2018 kl. 10:12 (CEST)
  • Jeg har bilder av vognene CFo 8 og Co 9 på Jernbanemuseet. Det er kun enkeltvis typebilder. Er det av interesse for artikkelen å ha med bilde av en av dem? Sånn jeg ser det er artikkelen allerede mettet når det gjelder antall bilder, så derfor laster jeg ikke opp noe bilde med mindre det er et konkret ønske om det. (På min laptop (15" full-HD) går kartet fra referanser og halvveis ned på eksterne lenker, så det er allerede for mange bilder hos meg i forhold til hvordan det er tenkt.)
Det hadde vært fint om du lastet opp bildene av lokomotivene, så kan vi heller flytte på eller fjerne en av de andre bildene. Lillingen (diskusjon) 29. mai 2018 kl. 21:26 (CEST)
Da har jeg lastet opp bilde av CFo 8 og lagt til nederst i artikkelen med en kanskje litt for lang bildetekst. Det er bare å skjære ned på den hvis det er nødvendig. Droppet å gjøre noe med bildet av Co 9, for jeg fant ut at jeg ville ha måttet retusjere bort blant annet et ansikt og en skjemmende plastpose. Ett bilde holder uansett for illustrasjon, og det er som nevnt ikke plass til mer.
Jeg kan sikkert prøve å skrive litt mer på noen av de punktene jeg har nevnt en eller annen gang senere hvis jeg skulle komme over noe brukbart, men her og nå har jeg ikke anledning, og artikkelen er uansett god nok som den er. Bergenga (diskusjon) 30. mai 2018 kl. 10:12 (CEST)

Ellers har jo denne artikkelen løftet seg betraktelig siden januar, og er absolutt en verdig kandidat. Bergenga (diskusjon) 28. mai 2018 kl. 22:21 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 31. mai 2018 kl. 08:50 (CEST)


Juni 2018Rediger

Elektrisk strømRediger

Vi har etterhvert fått en lang rekke viktige og faglig tunge artikler om fysikk/energi. Noen av dem er for teknisk anlagt for min personlige smak (jeg foretrekker den «hva er nytten av dette-vinklingen» som f.eks. Store norske har valgt), men ikke dessto mindre ser jeg arbeidet som ligger bak og verdien av det grundige. AA med solid margin, trolig UA også!? Mvh M O Haugen (diskusjon) 23. mai 2018 kl. 23:34 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 23. mai 2018 kl. 23:34 (CEST)
  2.   For --Vennlig hilsen Erik d.y. 25. mai 2018 kl. 23:51 (CEST)
  3.   For Ranværing (diskusjon) 28. mai 2018 kl. 02:06 (CEST)

UtmerketRediger

  1.   Nøytral M O Haugen (diskusjon) 23. mai 2018 kl. 23:34 (CEST)
  2.   For Ranværing (diskusjon) 28. mai 2018 kl. 02:06 (CEST)
  3.   For Ulf Larsen (diskusjon) 4. jun. 2018 kl. 01:38 (CEST)

KommentarerRediger

Solide artikler om tema som krever avansert fagkunnskap av bidragsytere er WPs akilleshæl. Så det er veldig stas at vi har fått en slik artikkel om et så viktig tema. Kjempejobb som er lagt ned her. Ved første øyekast tror jeg trygt denne kan gå til UA. Min mest generelle kommentar: Er det mulig å flytte matematikk/vanskelig notasjon så langt ned som mulig slik at de innledende delene er lett tilgjengelig for allmuen? Rent pedagogisk altså. --Vennlig hilsen Erik d.y. 25. mai 2018 kl. 23:51 (CEST)

Takker for hyggelige ord og relevante kommentarer fra Erik d.y.! Jeg tror at jeg har dekket temaet godt, og at UA kunne vært mulig for denne artikkelen. Forutsatt: 1. ingen feil i formlene, 2. ingen merkelige fremstillinger av sammenhenger og formler og at 3. viktige aspekter står udekket.
Når jeg nå i etterpåklokskapens lys ser på artikkelen reagerer jeg på at jeg har skrevet denne setningen «...er man derved kommet frem til Ohms lov» uten å hverken vise hvordan Ohms lov ser ut eller forklare hvorfor formelen som er presentert gir en overgang til Ohms lov. Når det gjelde punkt 3. så er jeg litt bekymret for at det er aspekter ved elektrisk strøm som har implikasjoner innenfor relativistisk fysikk og kvantefysikk. Jeg har ikke tilgang til så avanserte bøker at jeg kan lese meg opp, men mulig at det blir for vanskelig for meg. Ser at det på engelsk WP er skrevet noe i Classical electromagnetism and special relativity, og ikke for å snakke om Current density og Probability current, men i denne sommervarmen som er nå må hjernen min ha vannavkjøling om jeg skal greie å lese så avanserte ting. Dermed er også jeg i sum skeptisk til å gi UA for denne artikkelen, i alle fall nå.
Formler blir alltid et tema for slike artikler. Her kan jeg egentlig ikke se at det er noen måte å omstrukturere artikkelen for å få matematikken lenger ned. Imidlertid tror/vet jeg at folk leser ingressen og litt sporadisk nedover i artikkelen. For de fleste lesere mener jeg at ingressen i dette tilfelle forteller det meste. Styrken av magnetisk flukstett rundt en leder har den klart vanskeligste matematikken, men resten av artikkelen fordrer ikke mer kunnskaper i matematikk enn det en forventer fra en gymnasiast.
En annen kommentar til M O Haugen om at slike artikler bør være praktisk vinklet: Jo enig, og har forsøkt, men mener at artikkelen Elektrisitet innledningsvis bør starte veldig overordnet og praktisk. Elektrisk strømstyrke er tross alt en parameter, ikke egentlig plassen for å beskrive elektriske kraftsystemer og dagliglivets anvendelser, selv om begrepet i mange dagligdags sammenhenger brukes som det. Vi kan jo eventuelt skrive en setning over ingressen om dette? Imidlertid har jeg tatt konsekvensen av dagliglivets språkbruk i artikkelen vekselstrøm, der de fleste (også elektrofolk) oppfatter ordet til å være en beskrivelse av elektriske kraftsystemer av en bestemt type. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 26. mai 2018 kl. 16:34 (CEST)

Det ser veldig bra ut. Bare en liten kommentar: henvisninger som «se figuren til høyre» bør unngås, for hvis man leser artikkelen på for eksempel en telefon, så befinner bildet seg sannsynligvis ikke til høyre for teksten. Haakon K (diskusjon) 26. mai 2018 kl. 08:00 (CEST)

Takk for den Haakon K, skal se litt mer gjennom artikkelen litt senere. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 26. mai 2018 kl. 16:34 (CEST)
Enig med Haakon. Slike henvisninger i teksten gjør det også vanskelig å endre artikkelen fordi det forutsetter at brødtekst og bilde henger sammen. Ny bilder ovenfor kan også skyve andre bilder nedover på en uforutsigbar måte. Det jeg synes fungerer best (og mest pedagogisk) er legge en litt lengre forklarende/utdypende bildetekst, gjerne gjenta litt av det som står i brødteksten. --Vennlig hilsen Erik d.y. 26. mai 2018 kl. 16:41 (CEST)
Ja, enig Erik d.y., og har forsøkt å endre dette alle steder i teksten. (Gjorde det for noen dager siden.) Hilsen --Frankemann (diskusjon) 30. mai 2018 kl. 18:47 (CEST)


Kommentarer fra Mewasul
  • Forslag for innledningen: Etter setningen «I elektriske kretser består strømmen av ladningsbærere, i form av elektroner i en metallisk leder.», skriv kort om andre ladningsbærere her og ta bort setningen «Disse elektronene kalles for ladningsbærere, men er ikke de eneste formene for ladningbærere.» lenger nede. Også litt usikker på om du her referer til ladningsbærere i metaller eller generelt?
Her endret første avsnitt for at lesere skal forstå at ladningsbærere ikke bare er elektroner og at begrepet dreier seg om mer enn ledning i metaller. --Frankemann (diskusjon) 2. jun. 2018 kl. 19:55 (CEST)
  • Jeg ser dette er diskutert flere steder, men jeg reagerer også på at elektrisk strømstyre og elektrisk strøm brukes synonymt. Rent språklig anser jeg disse termene å ha en viss nyanse, på samme måte som avstand og lengde, eller varme og temperatur – det ene er et fenomen, det andre beskriver et omfang. Jeg lurer på om det er en nyanse som ikke brukes på engelsk, og at dette forklarer hvorfor «current» defineres både som «flow of electric charge» og «the flux of the electric current density»? Jeg ville ansett noe slikt som «Elektrisk strøm er forflytning av elektrisk ladninger gjennom en flate, for eksempel tverrsnittet av en elektrisk leder.» som en mer presis definisjon. Og da egentlig ikke noe behov for å definere strømstyrke, det er selvforklarende.
Se stor diskusjon om dette på diskusjonssiden. Blant annet har jeg referert til www.electropedia.org som ikke gjør forskjell på elektrisk strømstyre og elektrisk strøm. Noen mer autorativt enn International Electrotechnical Commission for definisjon av elektriske termer kan vel ikke tenkes? University Physics gjør heller ikke noen forskjell. Bare tenk på andre lignende begreper, pengestrøm, f.eks. Ingen har funnet på at vi trenger å ha et begrep «Pengestrøm», og et annet «Pengestrømstyrke». --Frankemann (diskusjon) 2. jun. 2018 kl. 19:55 (CEST)
Jeg leste diskusjonen, men klarte ikke å si meg enig, derfor tar jeg det opp. :) Prøver å finne ut av hvor nyansen ligger. Motivasjonen er todelt: det er viktig å være presis med terminologi, og det er viktig at definisjonen er enkel og generell (kan en ungdomsskoleelev bruke den for å forstå det grunnleggende konseptet?). Flyt av elektroner fremstår for meg både som presist og enkelt. Kanskje det er slik at strøm = flyt av elektroner, og strøm eller strømstyrke begge kan vise til mengden? Altså at ordet strøm har to betydninger? Kan du erstatte ordet strøm med strømstyrke absolutt alle steder?
Både Naob og SNL skiller på de to betydningene. Har ikke tilgang på norsk faglitteratur her så kan ikke sjekke det. Men uansett har Wikipedia et noe bredere publikum - der faglitteratur kan anta at noe er underforstått bør vi gjerne legge inn ekstra forklaringer. Mewasul (diskusjon) 3. jun. 2018 kl. 04:11 (CEST)
Prøv et søk på electropedia.org for ordene «current intensity» og «current strength», så får du ingen treff. Dette til tross for at ordene finnes på engelsk, på samme måte som «strømstyrke» på norsk. På norsk står bare ordet «elektrisk strøm» under oppsalgsordet «(electric) current» og «(conduction) current», som er term nr.121-11-13. Men legg også merke til at på tysk er det satt inn ordene «elektrische Leitungsstromstärke», «Leitungsstromstärke», «Stromstärke» og «elektrischer Leitungsstrom» for term nr.121-11-13. Prøv også et søk på norske termer, der du setter inn «strømstyrke» i søkefeltet. Tydeligvis har en ikke ment at noen trenger å tenke på dette ordet.
I min fysikkbok på norsk forklares og defineres begrepet under overskriften Elektrisk strøm, uten at ordet «strømstyrke» nevnes, bare ordene «elektrisk strøm» og «strøm», benyttes. Jeg har ikke tilgang til digital utgave av boken, derfor kan jeg ikke raskt undersøke om ordet «strømstyrke» er brukt i teksten andre steder.
Se også denne gamle fysikkboken Fysikk - Elektrisitet fra 1974, her brukes ordet «strøm»/«elektrisk strøm», mens ordet «strømstyrke» er nevnt to ganger, men så vidt jeg kan se ikke i sammenhenger forskjellige fra der ordet «strøm»/«elektrisk strøm».
I min grunnbok i kretsanalyse Electric Circuits benyttes det under avsnittet Voltage and Current ordet «current». Heller ikke her er ordene «current intensity» og «current strength» benyttet. Interessant nok står denne definerende setningen: «In circuit theory, we regard the separation of charge as creating an electric force (voltage) and the motion of sharge as creating an electric fluid (current)».
I den omtalte amerikanske boken University Physics står denne definerende setningen i kapitlet Current: «A current is any motion of charge from one region to another». Lenger ned i samme kapitlet står denne setningen «We define the current through the cross-sectional area A to be the net sharge flowing through the area per unit time». Ser ikke ut til at denne fysikkboken heller finner det nødvendig å bruke annet ord enn «current».
Legg også merke til hvordan artikkelen elektrisk strøm i snl.no bruker ordene «strømstyrke» og «strøm» som synonymer: «Innenfor visse grenser er strømstyrken i en leder proporsjonal med spenningen, U, over lederens endepunkter. Denne sammenhengen kalles Ohms lov. Ohms lov innebærer at forholdet mellom spenning og strømstyrke i en leder er konstant. Denne konstanten kalles lederens resistans og betegnes med R.
Ohms lov kan skrives på matematisk form U/I = R.
Når det går en strøm, I, gjennom en leder, og det er en spenning, U, over den, får vi en effekt, P = UI, som måles i watt.»
For å svare på det du spør om over: Ja, «strøm» = flyt av elektroner, og «strøm» eller «strømstyrke» kan begge vise til styrken eller antall ladninger per tidsenhet. Altså at ordene «elektrisk strøm», «elektrisk strømstyrke», «strøm» og «strømstyrke» kan brukes som synonymer. Dermed kan ordet «strøm» erstattes med «strømstyrke» (absolutt) alle steder! Mener at dette er vist i alle de bøkene jeg har henvist til over. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 3. jun. 2018 kl. 10:29 (CEST)
Synes ikke det er noe problem at man bruker strøm og strømstyrke synonymt for betydningen «styrke av strøm», og det er helt sikkert dette som er gjort både for IEC og i fysikkboken, og for eksempelet fra SNL. Men det defineres helt sikkert aldri «strømstyrke er ladninger i bevegelse»? Egentlig er det vel bare den første setningen jeg reagerer på, ellers i artikkelen veksler du jo imellom strømstyrke og strøm (er det bevisst forresten? Dvs. har du tenkt «her er ordet strøm riktig, her gir ordet strømstyrke bedre mening»?).
Jeg tror du misforsto spørsmålet mitt, du svarer ja og nei. :) Poenget mitt var nettopp at strøm ikke er lik strømstyrke overalt. F.eks. synes jeg at det blir rart å erstatte «Elektrisk strøm fører til oppvarming [...] » med «Elektrisk strømstyrke fører til oppvarming [...]» og «I andre ledende materialer kan det gå en elektrisk strøm [...] med «I andre ledende materialer kan det gå en elektrisk strømstyrke [...]. Men som sagt er vi kanskje ikke så veldig uenige, det er bare at den ene definisjonen mangler for strøm. Er også relatert til det Ulf Larsen sier under, men er ihvertfall min mening at det er snakk om to noe ulike definisjoner som begge bør tas med.
Hvis du ser på en-wikt, definerer de electric current både som kvalitet og kvantiet – så det er mest relevant å sammenligne med norsk litteratur, antar jeg. NAOB skiller på det, mens bokmåsordboka/nynorskordboka ikke egentlig har en egen definisjon for fagtermen (selv om de definerer strømstyrke). Men tviler absolutt ikke på at «strøm» og «strømstyrke» også blir brukt synonymt, der «strøm» er den vanligste termen. Mewasul (diskusjon) 4. jun. 2018 kl. 02:34 (CEST)
Nå har jeg gjort som lærebokforfatterne og som IEC, nemlig brukt kun ordet «strøm» gjennom hele artikkelen. Det er gjerne nyanser mellom ordene «strøm» og «strømstyrke» som filologer vil se, men når fysikerne som definerer termene (IEC) mener at det får holde med bare ordet «strøm» (eller «elektrisk strøm»), så får det være nok for oss også. --Frankemann (diskusjon) 4. jun. 2018 kl. 18:50 (CEST)
 :) Mewasul (diskusjon) 5. jun. 2018 kl. 17:27 (CEST)
  • Synes også at «Den konvensjonelle symbolet for strøm er I, som stammer fra det franske uttrykket intensité de courant, eller strømstyrke på norsk. Dette uttrykket brukes som det formelt korrekte om elektrisk strømstyrke, men moderne praksis er at dette ofte forkortes til bare strøm.» blander litt to ulike ting; hvis man skal gjøre et poeng ut av forskjellen på elektrisk strømstyrke og elektrisk strøm er det kanskje bedre å gjøre det litt på avstand (eget avsnitt f.eks.) av der man snakker om symbolet for det.
Vel, her var jo poenget å fortelle leseren at en gjerne må si «elektrisk strømstyrke», men at det holder å si «elektrisk strøm», eller der elektroingeniører samles, bare «strøm». --Frankemann (diskusjon) 2. jun. 2018 kl. 19:55 (CEST)
  • Avsnittet om symbol og målenhet lover mer enn det gir – det står ikke så mye om målenheten her. Jeg klarer ikke selv, men går det an å få til en relativt intuitiv utvidelse av definisjonen gitt over her?
Tja, definisjonen av måleenheten kommer lengre ned i artikkelen. Problemet er bare at definisjon er så komplisert at en må forstå en del andre saker og ting før en er klar til å bli presentert for hvordan en Ampere bestemmes. Hva om vi bare forenkler overskriften slik at det bare står Notasjon. --Frankemann (diskusjon) 2. jun. 2018 kl. 19:55 (CEST)
(svar til to punkter) Jeg synes det har en hensikt å forklare/beskrive både nyansen i strøm/strømstyrke og måleenheter. Bare at hvert punkt fortjener et eget avsnitt. Bare det at det er diskutert såpass mye hva strøm/strømstyrke er viser vel at det ikke er rett frem og lesere vil sikkert lure på det samme. En delsetning forklarer ikke så mye :)
For måleenheten ser jeg at det kan være vanskelig, men vil si at det er verd å forsøke. For å snakke om ungdomsskolen igjen - kan det være mulig at vi kan formulere det slik at en elev herfra kan forstå det? For vedkommende vil normalt uten tvil ikke komme seg igjennom fysikkforklaringen. Men det kan hende det ikke går altså. Mewasul (diskusjon) 3. jun. 2018 kl. 04:11 (CEST)
  • Jeg savner definitivt mer om menneskeskapt elektrisk strøm. Det er uten tvil noe man må balansere med hva som bør stå i artikkelen om elektrisitet, eller en egen utdypende artikkel – men hva med f.eks. betydning av det at man har elektrisk strøm, eller transport av elektrisk strøm? (Og kanskje kan vi legge inn et bilde av strømlinjer, f.eks.?)
Har tenkt en del på det, men artikkelen Elektrisitet må fortelle mye om det, og en hel del er også skrevet i artikkelen Vekselstrøm. Jeg tenker også at Elektrisk kraftsystem må ha alt om dette, men den har jeg ikke fått skrevet den enda. Men ta en titt på avsnittet Induksjon i ledere, her står det om generatorer. Det er også et avsnitt om batterier, samt at Forekomster kort nevner produksjon av elektrisitet. Kanskje slutten av avsnittet Resistiv oppvarming burde vært illustrert med en kraftledning?
Den vurderingen kan jeg være enig i. :) Et bilde av kraftledning der du skriver om det skader ikke, men er heller ikke tvingende nødvendig – mer illustrativt enn informativt. Overlater den vurderingen til deg. Men i avsnittet om forekomster er det vel plass til ett bilde, kanskje – på min skjerm, som er relativt liten, er det god plass mellom bildet av Ampere og det neste. Du viser jo elektrisitet i form av lyn og elektrisitet i det første bildet. Kanskje et relatert til radio? Men bare et forslag, i og med at det er mye tekst og tekniske bilder i denne artikkelen – ikke veldig viktig. Mewasul (diskusjon) 4. jun. 2018 kl. 02:50 (CEST)
  • (detaljnivå) Videre virker «Virvelstrømmer er elektriske strømmer som oppstår i metaller som utsettes for et skiftende magnetfelt.» plassert uten kontekst, jeg ser ikke sammenhengen med resten av avsnittet.
Vel, men her er det bare nevnt kort forskjellige fenomener. Tar du en magnet og lager et varierende magnetfelt over en gjenstand av stål, så vil det gå virvelstrømmer inne i den. Så enkelt er egentlig det... --Frankemann (diskusjon) 2. jun. 2018 kl. 19:55 (CEST)
Tja, ok – men isåfall, er dette i kontrast med andre typer strøm? Finnes det andre typer strøm som forekommer andre steder, som er like viktige? (Alle likeverdige forekomster bør nevnes synes jeg.) Mewasul (diskusjon) 4. jun. 2018 kl. 02:50 (CEST)
Det blir nok galt å snakke «om andre typer strøm som forekommer andre steder», det er måtene ladningsbærerne settes i bevegelse som er forskjellig. Altså den elektromotorisk spenning har forskjellig natur: Induksjon, statisk elektrisitet, kjemisk i batterier og flere andre. Tenker derfor at det må være artikkelen elektromotorisk spenning som virkelig må nevne alle. --Frankemann (diskusjon) 4. jun. 2018 kl. 18:50 (CEST)
Ikke mitt fagfelt – du har helt sikkert rett. Synes fortsatt det er noe kunstig å nevne én slik forekomst og ikke flere lignende, men du får bestemme – det er tross alt du som kjenner til stoffet. Mewasul (diskusjon) 5. jun. 2018 kl. 17:27 (CEST)

... flere kommentarer kommer når jeg får lest igjennom fysikkdelen. :) Mewasul (diskusjon) 2. jun. 2018 kl. 06:55 (CEST)

Takk skal du ha! Du er en god kritiker, og tror det er bra at du tar noen avsnitt av gangen som du leser veldig grundig. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 2. jun. 2018 kl. 19:55 (CEST)
  • «[...] med en fart på 106 m/s [...]» – hvorfor har de denne verdien? Har det sitt opphav i noe spesielt?
Elektronenes vannvittige hastighet rundt atomkjernen. Det er en grunn til at fysikerne mener at et bilde av atomer som solsystemer er teit, de vil helst si skall har jeg inntrykk av. --Frankemann (diskusjon) 4. jun. 2018 kl. 18:50 (CEST)
Har de konstant denne farten? Det kan godt være altså – kan det kanskje være verd å dokumentere det, om ikke annet for å gi leser et sted å lese videre om dette på? Mewasul (diskusjon) 5. jun. 2018 kl. 17:27 (CEST)
Vel, altså kilden, den omtalte fysikkboken, oppgir denne hastigheten. Hvordan skal vi ytterligere mer dokumentere dette? --Frankemann (diskusjon) 6. jun. 2018 kl. 21:28 (CEST)
Ah, koblet ikke kilden som kom senere med denne setningen. Helt greit. :) Mewasul (diskusjon) 8. jun. 2018 kl. 09:23 (CEST)
  • «Dermed kan heller ikke en vektor beskrive strømmen om den går langs en kurve.» – litt unøyaktig, kurver kan fint beskrives med en vektor (ved parametrisering, r(t) = [x(t), y(t), z(t)]). Kanskje heller at det ikke er praktisk å forholde seg til en vektoriell verdi?
Vel, her har jeg for liten matematisk innsikt til å diskutere. Men husker at dette var et poeng i den utmerkede fysikkboken som er brukt som referanse. --Frankemann (diskusjon) 4. jun. 2018 kl. 18:50 (CEST)
Hmmm jeg har prøvd å søke litt på det, er helt sikker på at en kurve alltid kan beskrives matematisk. Men kanskje det er andre grunner til at man ikke definerer strøm som en vektor? Her gis to grunner som begge virker kurante for meg: Strøm er definert fra enheter uten retning, og beregninger med strøm kan ikke utføres som vanlig vektorregning. Kanskje det var dette som var poenget i fysikkboken? Mewasul (diskusjon) 5. jun. 2018 kl. 17:27 (CEST)
Fysikkboken understreket dette i alle fall. For meg som elektroingeniør er det visere som gjelder! Jeg er knapt vant til vektorer i det hele tatt. --Frankemann (diskusjon) 6. jun. 2018 kl. 21:28 (CEST)
Som matematiker er jeg helt sikker på at dette er unøyaktig, og som kritiker synes jeg det er verd å skrive noen setninger om dette. :) Men jeg vet ikke nøyaktig hva fysikkboken skriver. Endret ordlyden, kan du se om du er enig? Mewasul (diskusjon) 8. jun. 2018 kl. 09:23 (CEST)
Hei Mewasul, fysikkboken har en egen uthevet advarsel for nettopp dette: «Caution: Current is not a vector Although we refer to the direction of a current, current as definide by Eq (25.1) is not a vector quantity. In a current-carrying wire, the current is always along the length of the wire, regardless of whether the wire is straight or curved. No singel vector could describe motion along a curved path, which is why current is not a vector. We' ll usually describe the direction of current either in words (as in “the current flows clockwise around the circuit”) or by choosing a current to be positive if it flowes in one direction along a conductor and negative if it flows in the other direction.» Formelen det er henvist til i sitatet er den samme som er gjengitt aller først i vår artikkel.
På nettet fant jeg denne morsomme forklaringen på det samme Is current a scalar or a vector quantity?
Problemet med det du har skrevet inn i artikkelen er at det ikke er kildebelagt, samt at noen nye begreper fra vektorregning settes inn. Jeg synes heller ikke det var så bra å snakke om strøm fra forskjellige retninger. I vektorregningen snakker en jo om retninger, og med dette kan leseren bli forledes til å tro at retning har betydning. Men hva om strømmene som møtes i et punkt kommer fra parallellkoblede ledere? Altså samme retning inn mot punktet? Det er vel faktisk helt irrelevant? Nå synes jeg heller ikke at min opprinnelige avsluttende setning var så veldig bra heller. Har endret slik jeg synes boken gir grunnlag for å si. La også til referanse til denne morsomme artikkelen, da kan den spesielt interesserte leseren finne denne informasjonen. Om du har lyst til å skrive anderledes basert på sitatet fra fysikkboken over, eller fra artikkelen i referansen så gjør gjerne et nytt forsøk. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 8. jun. 2018 kl. 20:15 (CEST)
  • «Det var den engelske ingeniøren Oliver Heaviside (1850 – 1925) som introduserte denne parameteren.» – hvilken parameter?
Strømtetthet, har satt inn ordet i setningen. --Frankemann (diskusjon) 4. jun. 2018 kl. 18:50 (CEST)
  • «[...] ville ikke strøm og strømtetthet skiftet retning.» – første gang du nevner retning i dette avsnittet, savner en setning eller delsetning som sier at det er en definert retning første tilfelle for at dette skal gi mening.
Har forsøkt å flette det inn. --Frankemann (diskusjon) 4. jun. 2018 kl. 18:50 (CEST)
  • «[...] liten strøm fører til lite tap på grunn av ohmsk motstand [...]» – hva er ohmsk motstand, er det rett og slett det samme som motstand/resistans? «Ohmske tap» bør også defineres.
Ja, ohmsk motstand = resistans = motstand. Bra du så dette, forivrende med for mange ord om det samme. Problemet er bare at innenfor vekselstrømteknikk er «ohmsk motstand» et fint ord for å differensiere med reaktans. --Frankemann (diskusjon) 4. jun. 2018 kl. 18:50 (CEST)
  • «Denne loven sammen med flere andre brukes for å analysere elektriske kretser.» – hvilke andre lover? Det er kanskje å spørre om mye, men det ser ut som om flere lover kunne vært relevante å beskrive her. Om de ikke er direkte relevante og det ikke er nødvendig med noen omfattende beskrivelse ville jeg ihvertfall nevnt konkret hvilke lover det er snakk om.
Vel, det er en hel liten haug av lover, eller regler og teknikker, se denne siden Network analysis. Så mange at det kan være søkt å nevne noen spesielle. Og nevnes noen er det litt vanskelig å ikke gi en forklaring, og så er vi i gang med masse tekst utenfor teamet. Hadde vært lettere om denne artiklene fantes på norsk WP slik at vi bare kunne sette inn en lenke, men så langt har jeg altså enda ikke kommet. --Frankemann (diskusjon) 4. jun. 2018 kl. 18:50 (CEST)
Helt greit, så lenge det er tenkt på og begrunnet. Mewasul (diskusjon) 5. jun. 2018 kl. 17:27 (CEST)

Igjen, flere kommentarer kommer :) Mewasul (diskusjon) 4. jun. 2018 kl. 05:24 (CEST)

Takk så langt i alle fall! Den godeste M O Haugen må være snill og la kandidatprosessen stå åpen enda en stund? Hilsen --Frankemann (diskusjon) 4. jun. 2018 kl. 18:50 (CEST)
  • Du nevner likestrøm og vekselstrøm, og så forklarer du vekselstrøm mer utdypende. Likestrøm får derimot liten oppmerksomhet. Kanskje et par setninger om det hadde gjort avsnittet mer komplett?
Ja, god ide, nå står det noen linjer om det, mye basert på IEC ref 131-11-22. --Frankemann (diskusjon) 6. jun. 2018 kl. 21:28 (CEST)
  • Ser på oppsettet, og det er kun i fysikkavsnittet du starter avsnittet med en overskrift. Kanskje teksten flyter litt bedre om det som står der får stå som innledning til avsnittet? Altså foreslår rett og slett å ta bort overskriften «Ladninger i bevegelse». Likeledes tror jeg du kan ta bort overskriften «Magnetisk felters retning», og la det som står der bli en del av «innledningen». Det er såvidt jeg husker ganske sentralt, og brødteksten som er før overskriften er relativ kort.
Vel, veldig enig med at det passer med en kort «subingress» i kapittelet Fysisk beskrivelse av elektrisk strøm det har jeg nå laget. Men har ikke så lyst til å ta vekk overskriften Magnetisk felters retning, rett over er det en, etter min mening, passe stor/liten ingress. På norsk WP er tradisjonen enten ingen «subingresser», eller så må/bør de være korte. --Frankemann (diskusjon) 6. jun. 2018 kl. 21:28 (CEST)
  • «Om en tenker seg at en har en elektrisk ladning som beveger seg i et homogent magnetisk felt, virker Lorentzkraften på denne.» – gjelder dette kun homogene felt? Jeg tror første setning beskriver Lorentz-kraften, gir det mening med en setning «denne kraften kalles for Lorentz-kraften» eller lignende?
Du har så rett. Takk for at du så dette, nesten pinlig formulering! --Frankemann (diskusjon) 6. jun. 2018 kl. 21:28 (CEST)
  • To forslag til bilder: Figur på eksempelet, hvor du tar for deg lyspæren og spenningskilden, og et av spoler der du skriver om dette i Styrken av magnetisk flukstett rundt en leder. Siste burde være lett å finne, første kan jeg godt tegne digitalt om du er enig (og gjerne gir meg en skisse på hvordan det bør se ut).

Mewasul (diskusjon) 5. jun. 2018 kl. 17:27 (CEST)

Har satt inn en meget enkel animasjon som jeg tror illustrerer det du tenker på. Spoler er det noen andre som har satt inn. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 6. jun. 2018 kl. 21:28 (CEST)

Litt mer matematikk:

  • For formlene  ,   og   – dette er vel vektorer? Med retning som gitt ved høyrehåndsregelen – kanskje? Vil du dobbeltsjekke kildene her?
Nei, altså boken går her over til å se på skalare størrelser. Om en ønsker kan kraften og magnetisk flukstetthet betraktes som vektorer, men her gjøres dette litt enkelt. En ville heller ikke satt inn den trigonometriske funksjonen sinus om en hadde med vektorer å gjøre. --Frankemann (diskusjon) 6. jun. 2018 kl. 21:28 (CEST)
Sinus er bare en numerisk verdi, mellom -1 og 1, og beskriver hvordan vektorene er i forhold til hverandre. I mange (de fleste?) sammenhenger betrakter man kraft som en vektor. Her betrakter du først kraft som en vektor (kryssproduktet) og deretter som en skalar verdi. Denne overgangen bør forklares. Det går også igjen i andre verdier her, f.eks. bruker du B (flukstetthet) både som vektor og skalar. Og en vektor og en skalar er to ulike elementer med ulike egenskaper, så det er viktig å være tydelig på hva som er hva. Mewasul (diskusjon) 8. jun. 2018 kl. 09:23 (CEST)
Men det som er forsøkt som en konsekvent regel er å ha fete symboler for vektorer og vanlige typer for skalaere. Ellers hopper også fysikkboken mellom vektorer og skalarer, og personlig synes jeg også det er helt greit, bare forutsetningene kommer frem. Har tilføyde en bemerkning for dette de stedene der det synes relevant, samt sjekket en del opp i fysikkboken.--Frankemann (diskusjon) 8. jun. 2018 kl. 20:15 (CEST)
  • «Faradays lov gjør bruk av magnetiske fluks ΦB gjennom en flate A  der ytterkantene er en ledersløyfe.» – en flate er generelt ikke en vektor, og man kan ikke si en flate og behandle den som en vektor. Men den kan representeres ved en normalvektor, og normalvektoren kan multipliseres med en skalar tilsvarende flatearealet. Er det det som er ment her?
Det er nok det som er ment her og som forklares på side 996 i den utmerkede fysikkboken. Figuren illustrerer det nokså bra. Skriv gjerne du inn i artikkelen en tekst for kort å forklare dette! --Frankemann (diskusjon) 6. jun. 2018 kl. 21:28 (CEST)
Skal prøve – dobbeltsjekk at jeg gjør det riktig. Mewasul (diskusjon) 8. jun. 2018 kl. 09:23 (CEST)
  • I avsnittet Driftshastighet brukes en   mellom infinitesimalet dt og resten av formelen/funksjonen. Det er konsekvent gjort, og kanskje slik det står i læreboka, men hvis man skal tenke på dt som en verdi på lik linje med de andre er det litt forvirrende med et multiplikasjonssymbol her (synes jeg). Kan det tas bort? Bare et forslag. Forøvrig en typisk fysikertilnærming for å definere den deriverte, men det er nå engang vanlig.

Mewasul (diskusjon) 6. jun. 2018 kl. 04:54 (CEST)

Du har jaggu god greie på formaliteter innenfor matematikken! Du har sikkert rett i at dette multiplikasjonssymbolet ikke bør være med, og læreboken har det faktisk ikke. I mitt hode ga det menig da jeg skrev det. Har fjernet dem. --Frankemann (diskusjon) 6. jun. 2018 kl. 21:28 (CEST)

Du får ha mange takk Mewasul for meget skarp gjennomgang! Har du gått gjennom alt nå, eller skal vi la artikkelen få lov til å være i kandidatmodus enda en stund? Hilsen --Frankemann (diskusjon) 6. jun. 2018 kl. 21:28 (CEST)

Det (matematikk) er nå tross alt mitt område (noe skal jeg ha igjen for en mastergrad, haha). :)
Jeg har lest igjennom alt nå, og har to større kommentarer, som jeg håper du har tid til å se på før den ferdigstilles:
  • Radiobølger: Såvidt jeg husker er dette bare én av mange ulike typer elektromagnetisk stråling, som alle har ulik betydning og ulike bruksområder. Her bør andre typer stråling, samt deres bruksområder, også nevnes. For jeg tror alle typer bølger kan generes av elektrisk strøm?
  • Avsnittet forekomster, som er diskutert over (og under): Bare et forslag, men det virker litt halvveis å gå over bruksområder såpass kort. Hadde det vært en idé å bare nevne kort i innledningen at det «finnes mange steder» og så ellers flytte alt om forekomst til artikkelen elektrisitet? Overlater vurdering til deg (og andre), men det er ihvertfall mitt forslag.
Ellers synes jeg fortsatt det er verd å prøve å forklare ampere, jeg skal prøve å finne en formulering så kan du korrigere den hvis den blir unøyaktig. Utover det har jeg ikke flere innledninger. Fin artikkel, fine forklaringer, takk for god lesning! Mewasul (diskusjon) 8. jun. 2018 kl. 09:23 (CEST)
Takk for hyggelig tilbakemelding, og gode innspill! Se gjerne over det jeg har skrevet. F.eks. om det er klargjort godt nok hva som er skalarer og vektorer. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 8. jun. 2018 kl. 20:15 (CEST)

Flott at Mewasul har brukt så mye tid på å løfte denne allerede meget gode artikkelen, og i motsetning til meg så har hun fagkunnskap å bidra med. Jeg håper hun ikke glemmer den lille formaliteten å gi artikkelen en stemme (enten for anbefalt eller utmerket), det er slikt som hardtarbeidende bidragsytere til vår dugnad setter pris på. :-) Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 9. jun. 2018 kl. 11:02 (CEST)

@Ulflarsen: Altså, ikke glemt, men ventet med til jeg ser at alt stemmer. I en slik artikkel synes jeg det er viktig å ha matematikken helt riktig. Men så har jeg igjen ikke hatt så mye tid jeg skulle ønske for å sjekke ordentlig, så kandidatprosessen må også gå sin gang. Kan uansett se videre over artikkelen, selv om den har fått en stjerne. :) Mewasul (diskusjon) 10. jun. 2018 kl. 19:32 (CEST)
Kommentarer fra Ulflarsen

Viktig artikkel. Etter å ha sammenlignet med tilsvarende artikkel hos Store norske leksikon, Wikipedia på engelsk og tysk har jeg et par kommentarer. Innledningen synes i overkant lang og teknisk, se f.eks de to innledende setningene her og hos SNL mot hverandre:

«Elektrisk strømstyrke, eller ofte bare elektrisk strøm, er omfang av forflytning av elektrisk ladninger gjennom en flate, for eksempel tverrsnittet av en elektrisk leder.»
«Elektrisk strøm er elektrisk ladning i bevegelse.»
Ja, det er jo enklere, den mer presise definisjonen kommer tross alt lenger ned i artikkelen.--Frankemann (diskusjon) 3. jun. 2018 kl. 19:50 (CEST)

Hvis det er mulig å si det så kort, uten at det er feil, så bør vi gjøre det. Hva som ikke er nevnt i ingressen (eller i artikkelen) er historien til elektrisk strøm (dvs. hvordan dette fenomen ble oppdaget), og mens bruken nevnes kort i ingressen, så er den ikke nevnt i artikkelen. Mens den samfunnsnyttige siden av elektrisk strøm kommer klart frem i SNLs artikkel er dette tynnere i ingressen. Det bør sies klarere, tilsvarende denne setningen hos SNL: «Samfunnsmessig betydning Elektrisk energi er vår mest anvendelige energiform.». Samtidig bør alt som ikke er uomgjengelig nødvendig kuttes fra ingressen, må vi f.eks vite symbolet for elektrisk strøm der, eller kan den setningen kuttes, det nevnes vel uansett i artikkelen. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 3. jun. 2018 kl. 12:25 (CEST)

Her er flere punkter å diskutere:
  • Først historien til elektrisk strøm (dvs. hvordan dette fenomen ble oppdaget). Har ikke sett dette i noen bøker, at selve historien til parameteren strøm redegjøres for. Jeg vil tenke at selve grunnfenomenet er elektrisitet, og strøm er en av mange parametre, eller fenomener rundt elektrisitet. Andre er magnetisme, elektrisk motstand, elektrisk spenning, elektromagnetisk induksjon, elektromagnetisk stråling, og mange andre. Jeg tror at noen av disse ble oppdaget samtidig, som strøm og magnetisme rundt ledere, som forholdet mellom spenning, motstand og strøm i Ohms lov. Mulig at det er André-Marie Ampère som er kan holdes for å være den første til å kvantifisere elektrisk strøm, men artikkelen på engelsk WP leder oss ikke på sporet. F.eks. ser referansene ut til bare å være til andre oppslagsverker og korte populære tekster. Så jeg vet ikke helt hvor jeg skal gå videre for å finne noe. --Frankemann (diskusjon) 3. jun. 2018 kl. 19:50 (CEST)
  • Når vi snakker om nytten av elektrisk strøm, så hadde jeg altså ikke tenkt at artikkelen skulle være så popularisert. Selv om legfolk, og fagfolk for den saks skyld, snakker om elektrisk strømforsying og mange andre uttrykk med «strøm», så burde en heller si elektrisk energiforsyning. Det er et ganske salig rot med begreper rundt dette. Så hvorfor heller ikke prøve å oppklare noen misforståelser? For å være litt ugrei, blir en forklaring av samfunnsnytten av elektrisk strøm, litt som å prøve å forklare samfunnsnytten av masse, tid, treghetsmoment, elektrisk spenning, kapasitans, varmekapasitet eller andre (abstrakte) fysiske parametre. Det blir mer hensiktsmessig, tror jeg, at artikler som Elektrisitet, Vekselstrøm, Elektrisk energi, Elektrisk kraftsystem redegjør for dette. Andre artikler, som denne, tenker jeg bør ikke dra inn alt for mye stoff på siden. Kan en løsning være at det over artikkelen står: «Denne artikkelen handler primært om parameteren elektrisk strøm. For praktisk anvendelse av elektrisitet, se Elektrisitet» Så må selvsagt artikkelen elektrisitet utvides kraftig, og jeg må skrive artikkelen Elektrisk kraftsystem. --Frankemann (diskusjon) 3. jun. 2018 kl. 19:50 (CEST)
  • Og når det gjelder sekunder eller tertiær informasjon i ingressen, så kom gjerne med forslag til mer som kan fjernes. Viktig av vi gjør den best mulig. --Frankemann (diskusjon) 3. jun. 2018 kl. 19:50 (CEST)
Jeg synes det er et greit svar. Min «metode» når jeg leser gjennom kandidatartikler er å stille spørsmål ved alt jeg ikke forstår, dvs. hvis jeg ikke kan korrigere noe direkte. At jeg nevner det betyr følgelig ikke at det er feil, eller at min forståelse av det er korrekt. Og det er et godt argument at det er mange fenomener vi ikke drar inn samfunnsnytten av, men som vi allikevel er svært avhengig av. Jeg skal forsøke å se igjen på ingressen i morgen, hvis jeg finner noe jeg mener bør tas ut så gjør jeg det, men merker det med antatt overflødig (eller tilsvarende), om du er uenig så bare legg det inn igjen. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 3. jun. 2018 kl. 22:10 (CEST)
Hei igjen Ulf Larsen, fint at du bruker mye energi på ingressen! Men hva synes du om forsalget om at det over artikkelen står noe slikt: «Denne artikkelen handler primært om parameteren elektrisk strøm. For praktisk anvendelse av elektrisitet, se Elektrisitet». Ser i alle fall at på engelsk WP er dette veldig vanlig. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 3. jun. 2018 kl. 22:39 (CEST)

I seksjonen Notasjon og måleenhet er det nevnt Ampères lov, men hvilken? I følge engelskspråklig Wikipedia er det minst to: Ampère's circuital law (norsk: Ampères sirkulasjonslov og Ampère's force law. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 3. jun. 2018 kl. 13:09 (CEST)

Takk, har rettet opp! --Frankemann (diskusjon) 3. jun. 2018 kl. 19:50 (CEST)

Her er det noe som mangler: «Ionene som metallstrukturen er bygget opp av, er positive slik at de negative elektronene være tiltrukket av disse.», være tiltrukket? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 3. jun. 2018 kl. 13:53 (CEST)

Det skal nok stå «elektronene vil være tiltrukket av disse», altså modalt (desiderativ) hjelpeverb mangler! Takker for innspill! Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 3. jun. 2018 kl. 19:50 (CEST)

Navn på personer er generelt skrevet slik: André-Marie Ampère (17751836). Det synes jeg smaker av overlenking, jeg ville skrevet det slik: André-Marie Ampère (1775–1836). Internlenkene for år er ofte en distraksjon, et vedheng fra tidligere tider. Det holder om vi har de én gang i en artikkel, eller ikke i det hele tatt, som i denne. Om hovedbidragsyter er enig kan jeg godt ta jobben med å fjerne de. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 4. jun. 2018 kl. 00:18 (CEST)

Denne billedteksten: «Skjematisk fremstilling av to celler fra en Daniellcelle.». Såvidt jeg kan se fra tilsvarende artikkel på engelskspråklig Wikipedia så består en Daniellcelle av to såkalte halvceller, om det er korrekt så bør billedteksten omskrives tilsvarende. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 4. jun. 2018 kl. 15:39 (CEST)

Denne setningen: «Det er utelukkende elektrisk strøm som er truende eller skadende for mennesker, dyr og planter, En spenning er bare farlig fordi den kan være opphav til en strøm.». Selv om En spenning har stor E antar jeg at det komma foran som gjelder. Så første spørsmål er om det er én lang setning, andre spørsmål er om det ikke kan uttrykkes mer konsist. Som f.eks slik: «Kun elektrisk strøm kan være farlig for mennesker.». I og for seg er det sikkert riktig mht spenning, men det blir som å si at en bil ikke er farlig i seg selv, men farten. Hva skal man med en bil som står stille? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 4. jun. 2018 kl. 23:30 (CEST)

Denne illustrasjonen er tilgjengelig som svg:

https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Lorentzkraft-graphic.PNG

Denne bør også oversettes:

https://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Galvanic_cell_labeled.svg

Den kan med andre ord oversettes, noe for Telaneo?

Avsluttende kommentar: Jeg lærte Ohms lov på sjømannsskolen i 1970-årene (hadde sikkert lært den, men glemt den, på ungdomsskolen). Mine kvalifikasjoner for å lese korrektur er følgelig de beste... :-( Jeg har forsøkt å korrigere hva jeg har funnet av inkonsistenser, dårlig språk og jeg har også prøvd å beskjære ingressen. Jeg håper at hovedbidragsyter vurderer mine bidrag, og eventuelt tilbakestiller, om jeg har trådt feil. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 5. jun. 2018 kl. 00:06 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 9. jun. 2018 kl. 11:03 (CEST)


AFI's 100 Years…100 Heroes & VillainsRediger

Dette er den 45. kandidatartikkelen/-lista hvor Torfilm (diskusjon · bidrag) er hovedbidragsyter. Og når han jobber med lister nyter han selvsagt godt av en god del grunnarbeid fra mange andre bidragsytere, det må sies.

Det er den sjette AFI-lista, og jeg gjentar meg selv fra forrige gang (Wikipedia:Kandidatsider/AFI's 100 Years…100 Passions i september): Jeg synes at disse AFI-listene ligger helt i kjernen av ideen med Gode Lister - og forsåvidt med et leksikon i det hele tatt: bred dekning av artikler om vesentlig emner, basert på en kompetent utvelgelse. Torfilm fortjener ros og respekt for innsatsen.

Da vi etablerte konseptet for gode lister i 2006 la vi opp til at «alle objekt som står på lista skal være beskrevet i en egen artikkel». Det er ikke fullt ut innfridd her, men Torfilm har drøftet det på Diskusjon:AFI's 100 Years…100 Heroes & Villains, og jeg mener også at vi etterhvert har presedens for å bruke et rimelig skjønn her. Hvis det er enkeltartikler som etterlyses spesielt, så regner jeg med at Torfilm løser det underveis. M O Haugen (diskusjon) 1. jun. 2018 kl. 19:46 (CEST)

God listeRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 1. jun. 2018 kl. 19:46 (CEST)
  2.   For Ulf Larsen (diskusjon) 3. jun. 2018 kl. 11:16 (CEST)
  3.   For Ranværing 7. jun. 2018 kl. 01:11 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M O Haugen (diskusjon) 9. jun. 2018 kl. 11:03 (CEST)


Liste over ordførere i ØrlandRediger

Denne lista og artiklene på den er mitt eget verk, stort sett. Jeg har ikke bidratt med noen kandidatartikler/-lister siden juli i fjor (Alice), så det kan ha vært abstinens som fikk meg til å hurtigskrive disse biografiene fra min gamle hjemkommune. Ikke noe overveldende eller storartet arbeid, men slik Gode lister var ment å være: en komplett og gjennomarbeidet artikkelserie. M O Haugen (diskusjon) 2. jun. 2018 kl. 11:44 (CEST)

Gode listerRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 2. jun. 2018 kl. 11:44 (CEST)
  2.   For Ulf Larsen (diskusjon) 3. jun. 2018 kl. 11:02 (CEST)
  3.   For Erik F. 5. jun. 2018 kl. 21:17 (CEST)
  4.   For Ranværing 7. jun. 2018 kl. 01:11 (CEST)
  5.   For Frankemann (diskusjon) 9. jun. 2018 kl. 11:12 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M O Haugen (diskusjon) 9. jun. 2018 kl. 11:53 (CEST)


Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-TromsRediger

Dette er en ryddig og omfattende presentasjon av et viktig emne, og mange har bidratt litt på den over tid, men Erik den yngre står for over halvparten av teksten. M O Haugen (diskusjon) 15. jun. 2018 kl. 15:43 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 15. jun. 2018 kl. 15:43 (CEST)
  2.   For Ranværing (d) 16. jun. 2018 kl. 22:28 (CEST)
  3.   For Bra at vi har en god artikkel om dette viktige temaet! --Frankemann (diskusjon) 23. jun. 2018 kl. 10:22 (CEST)
  4.   For 3s (diskusjon) 23. jun. 2018 kl. 21:44 (CEST)

KommentarerRediger

3s kommentarer

Under overskriften «Tysk militært nærvær og tilbaketrkning» går det litt fort. Det er vel forsåvidt ikke feil, men det blir litt forvirrende og fremstår som om det skjedde nesten samtidig, mens det vel er snakk om hendelser som går over to år, tror jeg.
«Mye av arbeidet ble utført av sovjetiske krigsfanger, samt noen arresterte norske lærere fra sommeren 1942. Tyske forsyninger kom i konvoi til Kirkenes og ble raskt angrepet av sovjetiske fly.[13] Før framrykningen av de sovjetiske styrkene ble partisaner sluppet ut i fallskjerm for å rekognosere. Den 20. oktober ble partisanene Trygve Eriksen og Dagny Sibblund sluppet ut i fallskjerm fra et sovjetisk fly i nærheten av Vadsø for å forberede ankomsten til de sovjetiske troppene[17]»
Jeg tror mye kunne ha vært løst ved å flytte «Før framfykningen.....» til neste avsnitt og skrive om starten der litt, men tenker det er greit med flere som tenker sammen. Mvh 3s (diskusjon) 17. jun. 2018 kl. 13:22 (CEST)

  • Gode poeng. Dette bærer nok preg av at flere har vært inne og tilføyd viktig stoff, men uten helhetlig disponering. Jeg stokket litt om med forsøksvis kronologi. Fint om andre titter på. --Vennlig hilsen Erik d.y. 20. jun. 2018 kl. 20:19 (CEST)
Frankemanns kommentarer

Bra dette her! Har noen ting som jeg tror trenger behandling av hovedbidragsyterne:

  • En kjepphest på norsk WP er at fotnoter ikke skal forekomme i ingressen. Det betyr at teksten som nå har fotnoter gjerne må stå i ingressen, men lenger ned i hovedartikkelen må dette gjentas med referanser.
    •   Gjort --Vennlig hilsen Erik d.y. 20. jun. 2018 kl. 20:26 (CEST)
  • At evakueringen gjennom Finnmark på tysk gikk under kodenavnet «Operation Nordlicht» er vel såpass viktig at det fortjener å nevnes i ingressen? Gjerne også med lenke.
    •   Gjort Godt observert. Krigen i Finland var jo en viktig kontekst som mange ikke er obs på, viktig å få med! --Vennlig hilsen Erik d.y. 20. jun. 2018 kl. 21:19 (CEST)
  • Dette korte avsnittet henger vel ikke helt sammen «Tvangsevakuering av Alta begynte med tvangsavlevering av husdyr 28–30. oktober. På veien i Alta var det også en strøm av krigsfanger, tyske styrker, kjøretøy, hester og forsyninger»? Poenget er vel at husdyrene ble drevet frem på veien som allerede var trafikkert av «krigsfanger, tyske styrker, kjøretøy, hester og forsyninger»?
  • Fotnote 30 og 56 er utsatt for lenkeråde.
    • Stemmer for nå AA, vil ikke vente til det er for sent. Dette med referansene er kanskje det eneste som bør fikses nå. Håper du Erik d.y. arbeider med med denne artikkelen slik at den får UA-status en dag. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 23. jun. 2018 kl. 10:22 (CEST)
  • For tabellen presentert med teksten «Dette ble brent ned eller jevnet med jorda» kunne det vært greit at teksten sier noe kort om kilden eller kildene. Er det noen betingelser eller forbehold kan kanskje det også nevnes kort.
  • Under overskriften Større steder som ble brent er det en opplisting av steder som ble brent, men bare Hammerfest har et tall i parentes. Er dette totalt antall innbyggere i byen? Dette bør være konsekvent, enneten bør dette nevnes for alle stedene, eller så kan det sløyfes. Hvorfor har bare Berlevåg fotnote (21), burde ikke alle stedene hatt det, eller at hovedteksten under overskriften forteller hva som er referansen for de fleste eller alle stedene?
    • Tallet i parentes er nok antall innbyggere (byens størrelse) på det tidspunktet. Tror ikke det var undertegnede som satte opp listen, og vet ikke hvor nyttig den egentlig er i og med at alt ble brent. Det interessante er vel steder som ikke ble ødelagt, altså unntakene, blant annet Kirkenes som primært ble bombet. Synspunkter? --Vennlig hilsen Erik d.y. 21. jun. 2018 kl. 16:53 (CEST)
    • @Frankemann: Hva tror du? Like greit å fjerne listen over tettsteder? --Vennlig hilsen Erik d.y. 23. jun. 2018 kl. 12:19 (CEST)
      • 3s (diskusjon · bidrag) har utbedret denne oversikten, så da er det kanskje greit å beholde slik. --Vennlig hilsen Erik d.y. 23. jun. 2018 kl. 21:49 (CEST)
  • Hva betyr ordet «jaktkommandoer» i setningen «Etter at de tyske styrkene hadde trukket seg tilbake ble det sendt ut jaktkommandoer»?
    • Dette ordet brukes i kildene uten nærmere redegjørelse, trolig oversatt fra tysk «Jagdkommandos». Av konteksten forstår jeg omtrent hva som menes, det var en slags lette/bevegelige patruljer med offensivt oppdrag. Skal forsøke å beskrive mer slik at leseren kan forstå mer. --Vennlig hilsen Erik d.y. 21. jun. 2018 kl. 16:02 (CEST)
      • Kanskje bare en parentes er nok, slik f.eks.: (patruljerende soldater)? --Frankemann (diskusjon) 21. jun. 2018 kl. 16:09 (CEST)
  • I underkapittelet Dokumentasjon og dramatisering blir det vel mer oversiktlig om titlene på bøker settes opp som punktliste?
    •   Gjort Ser greit ut? --Vennlig hilsen Erik d.y. 21. jun. 2018 kl. 16:59 (CEST)
  • Tror jeg leste i Aftenposten for noen år siden at det fremdeles er eldre mennesker som kom vekk fra sine familier, og døde (pga. alderdom eller sykdom) på de nye stedene de ble evakuert til. Disse ble gjerne gravlagt på kirkegårder uten at familien eller andre pårørende ble underrettet. Fremdeles i dag skal det være slike gravplasser som familien ikke kjenner til, men forsøker å finne. Burde kanskje vært kort nevnt? Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 17. jun. 2018 kl. 16:45 (CEST)
    • Sant, jeg har selv bidratt med informasjon til slektninger om slike graver i Sør-Norge. Fint om du hjelper til med kilder om akkurat dette. Vennlig hilsen Erik d.y. 20. jun. 2018 kl. 21:27 (CEST)
Hei Erik d.y. Fant noen greier her:
  • En interessant bok De kom til oss som det nok kan være relevant for denne problemstillingen, og generelt.
  • Her er det frie bilder å hente Norgeshistorie, samt at artikkelen kanskje kan gi pekepinn mot interessante detaljer.
  • Mulig disse Stortinget kan gi en del interessant? Ser at det står noe om trakasering av kvinner utført av et norsk bergkompani, det står om splittelser og splid som har vart opp til moderne tid og en del utenfor denne artikkelens fokus. Men interessant i seg selv hvordan Stortinget markerte 70 årsdagen for dette. Bør nok nevnes i artikkelen.
Greide ikke å finne så mye om skjebnen til de som kom helt bort fra familiene sine under evakueringen. Antallet var gjerne lite, i alle fall når det gikk så galt at gamle døde uten at de pårørende ble informert. Men kildene over, og spesielt boken, handler om hva som videre skjedde med de evakuerte. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 20. jun. 2018 kl. 22:42 (CEST)

Jeg ser at det fremdeles kommer innspill og pågår diskusjoner om artikkelen, men en avsluttet kandidatprosess trenger ikke å bety punktum for artikkelutvikling.


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 24. jun. 2018 kl. 12:31 (CEST)


Troppene til VM i fotball 2018Rediger

I takt med Troppene til VM i fotball 2014. 736 spillere er nå blå!

God listeRediger

  1.   For Løken (diskusjon) 14. jun. 2018 kl. 17:07 (CEST)
  2.   For Ulf Larsen (diskusjon) 14. jun. 2018 kl. 18:01 (CEST)
  3.   For M O Haugen (diskusjon) 14. jun. 2018 kl. 20:55 (CEST)
  4.   For Haakon K (diskusjon) 15. jun. 2018 kl. 09:46 (CEST)
  5.   For Ranværing (d) 16. jun. 2018 kl. 22:27 (CEST)

KommentarerRediger

Dette er pent og ryddig, og i tråd med de kriteriene og stilidealene vi har fulgt til nå. Samtidig er det et mønster at mange av biografiene er svært knappe, og bare består av navn – fødselsdato – nasjonalitet – nåværende klubb – uttatt til VM, som f.eks. Nick Pope og Yohan Benalouane. Gjennom infoboksen, de faste eksterne lenkene og interwiki får man selvsagt tilgang til mye mer informasjon. Så man kan godt si at no:wps artikler er en portal eller nøkkel til utdypende informasjon. Kanskje det er en grei rolle, eller kanskje vi skulle bedt om grundigere artikler!?

Så ser vi at noen av artiklene er produsert for raskt. Hvis vi sammenligner intro-setningen og infoboksen for flere av de tunisiske spillerne, ser vi at de er franske i infoboksen og tunisiske i brødteksten: Naïm Sliti, Dylan Bronn, Mouez Hassen og kanskje flere. Både i svensk og fransk Wikipedia er Yohan Benalouane fransk-tunisisk; og det er han hos oss også – nå. Jeg mener at dette må gås gjennom og korrigeres i løpet av kandidatprosessen.

Jeg ser at de fleste malene i Kategori:Lagmaler for fotball-VM 2018 har fått egne fargekoder; antagelig for å matche draktfarge eller flagget. Jeg tror det er Beagle84 som har gjort dette. Jeg synes fargevalgene er en dårlig løsning, fordi røde lenker har en eksplisitt betydning på Wikipedia (se f.eks. Tunisia og Kroatia). Vi bør ikke tøyse med dette, selv om det er morsomt tenkt og pent gjort.

Jeg forstår verdien av at denne lista er klar når mesterskapet begynner, og at den kan vises fram som ukas artikkel mens mesterskapet pågår. Men sett fra en annen side hadde det kanskje vært bedre å kandidatvurdere dette etter at VM er over; da kunne vi samtidig sjekket at alle relevante artikler er ajourførte med kampdata fra VM. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 14. jun. 2018 kl. 20:55 (CEST)

De er jo naturligvis tunisiske når de spiller for Tunisia. Naïm Sliti f.eks står som kun tunisisk på enWP, så det er ikke alltid nødvendig å nevne alle statsborgerskap (her er det mange eksempler). Jeg vurderer å slutte med infobokser som henter fra Wikidata, for det blir ofte rart som i dette tilfellet. Når det gjelder Yohan Benalouane så er det jo omvendt nå plutselig. Det står nå at han er fransk i brødteksten, men bare tunisisk i infoboksen...
Det er forøvrig 736 spillere på listen, og når troppene ble tatt ut hadde vi allerede artikkel om 661 av de. Så og si alle er gått igjennom med informasjon om årets VM, og av de nå 736 spillerne finner vi både dine håndplukkede biografier som er i kategorien små artikler, men også mer fyldige artikler som Fernando Muslera, Luis Suárez, Raheem Sterling, Birkir Bjarnason og Dejan Lovren. For ikke å snakke om flere av klubbene og landslagene som holder høy klasse. Det er altså kun 10 % av artiklene i listen som er opprettet med kun informasjon om at de er tatt ut til årets VM. Alt i alt er dette en artikkel som er helt på høyde, om ikke bedre enn den allerede gode listen fra 2014. -- Løken (diskusjon) 14. jun. 2018 kl. 21:39 (CEST)
@Løken: takk for et godt svar. Men jeg tror ikke at det er så enkelt som at de er naturligvis tunisiske. Benalouane har tilsynelatende spilt landslagsfotball både for Frankrike og Tunisia, og i migrasjonens århundre kan dette godt gjelde flere. Mvh M O Haugen (diskusjon) 14. jun. 2018 kl. 22:39 (CEST)
Når det gjelder fargene i malene er jeg uenig med Orland. Jeg synes det fungerer bra, også for Kroatias del. Mvh 3s (diskusjon) 15. jun. 2018 kl. 08:56 (CEST)
@Løken: når jeg tittet i infoboksen til Mouez Hassen står det at også han har spilt u-landskamper for Frankrike. Disse doble statsborgerskapene (det gjelder også Naïm Sliti) må det ryddes opp i før denne lista og disse artiklene kan godkjennes; teksten må stemme – rett og slett. Jeg gjør meg ikke bryet med å fjerne for-stemme og legge inn en midlertidig mot-stemme, men regner med at signalet blir oppfattet.
Hassen er født i Frankrike av tuniske foreldre, og da kan vi ikke presentere ham som entydig tunisisk. Se til sammenligningen på hva vi gjør med bindestreks-nordmenn som hun og ham. Vi må gjøre oss såpass umak at dette blir riktig. Mvh M O Haugen (diskusjon) 15. jun. 2018 kl. 22:56 (CEST)
Siden jeg ikke har oversikt over hva som skjer på Wikidata, har jeg endret de (få) artiklene jeg opprettet på slutten. Mener fortsatt at jeg ikke har endret på noe som var feil, men nå er det iallefall ikke tvil (de som har offisielle landskamper for et land kan ikke representere andre land, så nå kan det ikke endres igjen). ---Løken (diskusjon) 16. jun. 2018 kl. 00:57 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M O Haugen (diskusjon) 24. jun. 2018 kl. 12:30 (CEST)


Fredrik VogtRediger

Takket være Frankemann (diskusjon · bidrag) har vi etterhvert forbløffende god dekning på energi og ingeniører. Dette er en artikkel som han skrev i 2015; den ser ryddig og grundig ut både ved første, andre og tredje øyekast - og den gir et interessant perspektiv på etterkrigshistorie og vasskraftutbygging. Dette vil eventuelt bli hans 36. kandidatartikkel, hvis jeg har talt riktig. M O Haugen (diskusjon) 12. jun. 2018 kl. 20:05 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 12. jun. 2018 kl. 20:05 (CEST)
  2.   For Haakon K (diskusjon) 13. jun. 2018 kl. 07:36 (CEST)
  3.   For Ranværing (d) 13. jun. 2018 kl. 12:09 (CEST)
  4.   For --Vennlig hilsen Erik d.y. 17. jun. 2018 kl. 18:51 (CEST)

UtmerketRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 12. jun. 2018 kl. 20:05 (CEST)
  2.   For Haakon K (diskusjon) 13. jun. 2018 kl. 07:36 (CEST)
  3.   For Ranværing (d) 13. jun. 2018 kl. 12:09 (CEST)
  4.   For --Vennlig hilsen Erik d.y. 17. jun. 2018 kl. 18:51 (CEST)
  5.   For Ulf Larsen (diskusjon) 24. jun. 2018 kl. 21:56 (CEST)

KommentarerRediger

Frankemanns innledende kommentarer

Kult at denne falt i smak. Jeg brukte ganske mye tid på å lese om denne karen, litt av en samfunnsbygger! Grunnen til at jeg ikke har nominert den tidligere var at jeg vurderte at noen setninger, kanskje helle avsnitt, burde vært flyttet over til Norges vassdrags- og energidirektorats historie. Nå i ettertid er er jeg mer usikker og tenker at dette kan fortjene ende mer utfyllende beskrivelse i artikkelen om NVEs historie. Jeg er uansett lutter øre for forslag til hva dere andre tenker.
Ser at Rune Slagstad har brukt et par avsnitt på Vogt i verket De nasjonale strateger. Det gjelder forskningspolitikken rett etter andre verdenskrig. Vogt menet at staten via et eget direktorat måtte styre forskningen. Dette tenker jeg er viktig å neven i artikkelen. Så da skal jeg få inn noen få linjer. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 12. jun. 2018 kl. 20:56 (CEST)

Erik den yngres kommentarer
  • Litt pirk må være lov når vi går for UA! Jeg er ikke så glad i forsterkende adjektiver i leksikon, går det an å «stor arbeidskapasitet» i stedet for «meget stor»? --Vennlig hilsen Erik d.y. 13. jun. 2018 kl. 23:35 (CEST)
Ja selvsakt skal alt som er ugreit påpekes! Ser at det var flere formuleringer av dette slaget i ingressen. Når jeg nå har holdt på i noen flere år tror jeg at stilen min er mer iht. standard leksokonprosa, altså at jeg har sluttet med slike mer subjektive og/eller beundrende formuleringer. Si fra om det er flere slike formuleringer i artikkelen. Og fjern dem gjerne selv. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 14. jun. 2018 kl. 17:39 (CEST)
  • Familierelasjoner: Han kom fra en begavet og energisk familie: Faren var professor, to brødre (Johan og Thorolf) var professorer, broren Jørgen ble internert for motstandsarbeid, Johan satt også på Grini. Svogeren Martin Linge er jo spesielt kjent. --Vennlig hilsen Erik d.y. 13. jun. 2018 kl. 23:35 (CEST)
Takk for dette! Slike familierelasjoner er høyst relevante å få med. Har satt inn dette nå, men uten referanser. Burde det vært referanser? Hilsen --Frankemann (diskusjon) 14. jun. 2018 kl. 17:39 (CEST)
Har lagt inn tekst og ref. --Vennlig hilsen Erik d.y. 16. jun. 2018 kl. 19:11 (CEST)
  • Rødlenke: Ser at Industrikomiteen er rødlenket. Antar at det gjelder Stortingets industrikomite. Mangler artikkelen? --Vennlig hilsen Erik d.y. 13. jun. 2018 kl. 23:38 (CEST)
Ser at Stortingets energi- og industrikomité fungerte fra 1981 til 1993 og Stortingets industrikomité fra 1967 til 1981. Så desverre har vi ikke noen artikkel på kommiteen som virket da Vogt var med. Bemerk at de to lenkene jeg har lagt inn er til nynorsk WP. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 14. jun. 2018 kl. 17:39 (CEST)
Hei igjen Erik d.y., sjekker litt mer rundt industrokomiteen, og finner at Stortingets oversikt over eldre komiteer ikke nevner noen slik komite fra 1940-årene. Imidlertid finne jeg ved å søke på nb.no publikasjoner fra gamle dager som Industrikomiteen stod bak, den eldste om penicillin fra 1945. Det ser ikke ut til å være lett å finne noe registre over alle stortingskomiteene som har eksistert. Vi har jo dette forsøket: Stortingskomité, men også her er industrikomiteen rødlenket. Dessuten sier den ikke noe om skiftende navn opp gjennom tidene.
Jeg tar lenken i ingressen bort inntil videre. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 16. jun. 2018 kl. 09:09 (CEST)
En sak er at vi bør unngå rødlenker i ingressen. En annen sak er komiteen, eksisterte den med det navnet under krigen? Jeg finner den ikke over tidligere komiteer på stortingets nettsted. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 15. jun. 2018 kl. 20:09 (CEST)
Enig Ulf, som jeg sier til Erik d.y. over så er den røde lenken nå fjernet. Og kan bare si meg enig om at det er vanskelig å finne gode oversikter over stortingets komiteer. Merkelig må jeg si, men tar meg ikke tid til å arbeide med dette nå. Rart at ikke noen vi ta dette ansvaret for våre styrende organer. --Frankemann (diskusjon) 16. jun. 2018 kl. 09:54 (CEST)
Det er nok ikke snakk om en stortingskomite. Stortinget var jo ikke virksomt under krigen, og uansett kunne ikke et departement nedsette en stortingskomite. Derimot oppretta eksilregjeringa to industrikomiteer i 1943, en i London og en i New York. Disse er noe omtalt i Håndbok for Riksarkivet, side 463. Hilsen GAD (diskusjon) 19. jun. 2018 kl. 07:53 (CEST)
Takk for det GAD! Dette betyr vel at vi har vårt på det tørre når vi skriver «industrikomiteen», uten å bruke ord som «stortingskomite»? Hilsen --Frankemann (diskusjon) 19. jun. 2018 kl. 19:49 (CEST)
Lagde en liten snutt om Industrikomiteene i London og New York. GAD (diskusjon) 24. jun. 2018 kl. 21:56 (CEST)

Jeg forsøkte å fjerne innhold infoboksen, så alt hentes fra Wikidata. I hovedsak synes jeg det så greit ut, men noe falt ut, så jeg tilbakestilte og overlater til hovedbidragsyter å fjerne lokalt innhold, noe jeg synes er en fordel. Mvh Ulf Larsen (diskusjon) 15. jun. 2018 kl. 20:17 (CEST)

Vel, Ulf det kunne jeg vel ha gjort, men synes Wikidata-brukergrensesnittet ser så komplisert ut. Kunne Anne-Sophie Ofrim tatt seg tid til å se på dette? Er ikke det beste om de viktigste dataene om Vogt i infoboksen til denne artikkelen overføres ditt? Jeg tenker på at han var ingeniør, forsker, rektor og generaldirektør. De viktigste institusjonene han var tilknyttet var Norges Tekniske Høgskole og Norges vassdrags og elektrisitetsvesen (som det het i de dager). Kanskje også at ingeniørdisiplinen hans var mekanikk og vannkraft. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 16. jun. 2018 kl. 10:06 (CEST)
Har oppdatert WD med familierelasjoner. --Vennlig hilsen Erik d.y. 16. jun. 2018 kl. 19:25 (CEST)
  • Fredrik Vogt begynte i arbeidslivet da de første store vannkraftutbyggingen ble gjennomførte i Norge tidlig på 1900-tallet (Rjukan, Sauda etc). Olaf Devik er inne på dette. Kanskje få det frem tydelig på en eller annen måte? Vennlig hilsen Erik d.y. 16. jun. 2018 kl. 20:27 (CEST)
Takk Erik d.y., har laget en kort ingress for det lengste kapitlet der jeg tror at dette nå kommer frem tydelig. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 17. jun. 2018 kl. 19:02 (CEST)
Utmerket, dette må det vel være dekning for i etterfølgende tekst. Evt kan det henvises til Olaf Deviks bok eller en av de andre kildene. Vennlig hilsen Erik d.y. 17. jun. 2018 kl. 19:13 (CEST)
Kommentarer fra Ulf Larsen

NVE har minst tre forskjellige navn i artikkelen, hva er korrekt? Eller er de knyttet til årstall? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 24. jun. 2018 kl. 19:53 (CEST)

Vassdragsvesenet fra 1907, Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen fra 1921, Norges vassdrags- og energidirektorat fra en gang på 1990-tallet. Hilsen GAD (diskusjon) 24. jun. 2018 kl. 21:56 (CEST)
GAD kan dette, takk for opplysningene! Tror det uansett blir enklest om vi bare sier NVE de fleste steder i artikkelen. Har endret. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 25. jun. 2018 kl. 19:22 (CEST)

Endret forskningsarbeid hos Farnborough til ved, men hva var Farnborough? Og dette nevnes senere i artikkelen, bør det ikke flyttes dit, dvs. det siste avsnittet i Bakgrunn og utdannelse. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 24. jun. 2018 kl. 20:00 (CEST)

Farnborough er altså et sted ikke en virksomhet, tydeligvis har noen endret. Takk til den som gjorde rettelsen! Hilsen --Frankemann (diskusjon) 25. jun. 2018 kl. 19:22 (CEST)

Denne bildeteksten: Elektriske husholdningsartikler fikk en eksplosiv utbredelse i norske hjem i etterkrigstiden. Utstillingslokale i Fjordgata 25 i Trondheim i 1938. Bildet er fra 1938, mens teksten sikter til etterkrigstiden, bør omskrives så tekst passer bedre til bilde. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 24. jun. 2018 kl. 21:34 (CEST)

Ja, enig har skiftet ut med et bilde som virkelig er fra etterkrigstiden. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 25. jun. 2018 kl. 19:22 (CEST)

Avsluttende kommentar: Hel ved. Vi tar energi, levert som elektrisk strøm, for gitt, men det er et ganske nytt fenomen. Jeg er såpass gammel at jeg husker jevnlige strømbrudd, bruk av parafinlamper osv. Fredrik Vogt synes å ha vært sentral i å få Norge på nett, bokstavelig talt. Godt jobbet Frankemann. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 24. jun. 2018 kl. 22:00 (CEST)

Ulf Larsen Takk for hyggelige ord, korrekturlesning og relevante kommentarer. Faktisk tror jeg at Statnett vil si at det først er nå i disse dager at sentralnettet blir fullført/oppgradert slik høver seg en moderne industrinasjon. Tenker vi at Elektrisitetsforsyningskommisjonen av 1919 var de som først snakket om et landsdekkende kraftnett, så tok det over 100 år å få det realisert ordentlig (alle 420 kV-linjer er enda ikke ferdig).
Jeg får ta en titt på kommentarene du har satt inn over i morgen, men lurer litt på hvorfor de bildene jeg la inn for syv åtte dager siden er kommet bort. Ser at artikkelen den 19. juni var på 62 273 byte, mens den nå bare er på 56 236. La gå at en del overflødig tekst er komprimert, kan det være noe som er kommet bort ved en feiltagelse? Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 24. jun. 2018 kl. 22:58 (CEST)
Redigeringen som står på meg kl. 2019 skjønnner jeg ingenting av, det eneste jeg gjorde der var å endre hos til ved Farnborough... Pål N. (diskusjon) 24. jun. 2018 kl. 23:15 (CEST)
Dessverre vet jeg ikke hvordan man tilbakestiller en så massiv feil når det har vært dusinvis redigeringer etter feilen, får ikke til å bare tilbakestille, men ettersom det nå uansett er umulig å gjøre endringer i artikkelen uten redigeringskollisjoner kommer jeg ikke til å gjøre flere forsøk på å rydde i kveld.Pål N. (diskusjon) 24. jun. 2018 kl. 23:28 (CEST)
Det er mulig å åpne en eldre versjon av artikkelen for redigering, for så å lagre. Alle mellomliggende redigeringer må da fikses en for en, men OK løsning for å rette et uhell. Alt ligger i historikken så det er litt plukk, men egentlig bare å bla seg gjennom. Vennlig hilsen Erik d.y. 24. jun. 2018 kl. 23:56 (CEST)
Denne redigeringen kanskje? Vennlig hilsen Erik d.y. 24. jun. 2018 kl. 23:13 (CEST)
Takk til Pål N. for tilbakestilling av ting som hadde blitt borte, og takk til Erik d.y. for instruksjoner i sakens anledning. Sikkert en del manuelt arbeid med å få gjort dette. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 25. jun. 2018 kl. 18:45 (CEST)
Infoboksen nok en gang

Kan dere som er eksperter på infobokser ta en titt på dette: Jeg er nemlig sterkt misfornøyd med at Fredrik Vogt nå har denne oppføringen: «Beskjeftigelse: Ingeniør». Det blir som om infoboksen for Lars Evensen skulle si «Beskjeftigelse: Pølsemaker». Ikke til forkleinelse for pølseprodusenter, men både Vogt og Evensen gjorde etter hvert mye annet enn det de i utgangspunktet hadde som utdannelse og beskjeftigelse i unge år. Jeg får til å inkludere institusjonene han var tilknyttet, men ikke stillingene/beskjeftigelse. Er det Erik d.y. og/eller Ulf Larsen som føler seg kallet til å se litt på dette? Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 25. jun. 2018 kl. 19:03 (CEST)

Til Frankemann: Jeg er dårlig på Wikidata, kanskje Haros eller Kimsaka kan bidra? Alternativt får vi heller sette tilbake infoboksen slik den var, dvs. at data legges inn manuelt her. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 25. jun. 2018 kl. 22:48 (CEST)
Jeg ser det er lagt inn flere i Wikidata nå. Men hvordan det rimelig enkelt kan gjøres, er å gå til Wikidata, sette språk til bokmål (ved siden av brukernavnet ditt), lete nedover til du finner i dette tilfellet Beskjeftigelse til venstre. Så legger du inn en ny beskjeftigelse ved å velge legg til verdi. Der skriver du inn fx. professor i den boksen som dukker opp. Det vil da komme en beskrivelse under som kan inneholde flere muligheter, og gjør det i dette tilfellet. (Det vi skriver inn som beskrivelse vises der, og skal være til hjelp til å velge riktig. Så er det bare å velge publiser, og det ligger i vår infoboks. Kanskje også i den franske infoboksen, for de henter etter tror jeg en del ting fra Wikidata rett inn i infobokser.
Hvis det ikke skulle finnes noen beskjeftigelse allerede, finner du mot slutten av siden et sted hvor det står legg til utsagn. Der legger du inn beskjeftigelse på tilsvarende måte ved å velge i alternativene som dukker opp når du skriver. Så som over. Om du gjør feil, er det mulig å rette det opp der også. Haros (diskusjon) 26. jun. 2018 kl. 00:02 (CEST)
Takk til Haros for instruktiv forklaring av bruk av Wikidata. Neste gang burde jeg få til dette med denne veiledningen. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 26. jun. 2018 kl. 20:50 (CEST)
Hardkodete bilder

Så vidt jeg har forstått er det ikke ønskelig med "hardkodete" bilder (for eksempel 220px) da dette gir uforutsigbar visning på ulike plattformer. Enten bare thumb/mini eller thumb+upright. Vennlig hilsen Erik d.y. 25. jun. 2018 kl. 22:45 (CEST)

Hei Erik d.y., du har selvsakt rett, best å være konsekvent rundt dette. Har endret. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 26. jun. 2018 kl. 20:50 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 29. jun. 2018 kl. 08:26 (CEST)