Wikipedia:Kandidatsider/Nesttun–Osbanen

Nesttun–Osbanen

Artikkel om Norge første nedlagte jernbanestrekning. Jeg tror den skal være dekkende og grundig nok til AA-status. Jeg har ikke opprettet artikler om de fleste stasjonene på strekningen, da det ikke er så mye informasjon å finne og at de i stor grad var enkle melkeramper. Mye av grunnarbeidet i artikkelen ble gjort av blant andre BjørnN (diskusjon · bidrag) og Oysteinw (diskusjon · bidrag) for noen år siden. Lillingen (diskusjon) 23. mai 2018 kl. 13:42 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 23. mai 2018 kl. 17:07 (CEST)
2. For Ranværing (d) 23. mai 2018 kl. 21:50 (CEST)
3. For Fin og ryddig artikkel om interessant samferdselshistorie. --Vennlig hilsen Erik d.y. 25. mai 2018 kl. 23:41 (CEST)
4. For Haakon K (diskusjon) 26. mai 2018 kl. 07:46 (CEST)
5. For Godt håndverk dette! Hilsen --Frankemann (diskusjon) 27. mai 2018 kl. 21:31 (CEST)
6. For Ulf Larsen (diskusjon) 27. mai 2018 kl. 22:18 (CEST)
7. For Bergenga (diskusjon) 30. mai 2018 kl. 10:13 (CEST)

Kommentarer

Det er noen språkblomster hist og her, som f.eks. at «den regnskapsmessige verdien av jernbanen ikke ville være verdt noe etter en nedleggelse.». Jeg tør ikke gjøre noe med dem, av frykt for å forstyrre meningen i setningene. Men jeg regner med at det blir fanget opp og løst i løpet av uka. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 23. mai 2018 kl. 17:07 (CEST)

Jeg her prøvd å korrigere det, slik at det er med forståelig. Lillingen (diskusjon) 26. mai 2018 kl. 18:37 (CEST)

Ingressen nevner «I 1920-årene begynte biltrafikken å bli en alvorlig konkurrent, siden reisetiden fra Osøyro til Bergen med bil var på rundt 1 time og 20 minutter.» Her er underforstått sammenligning med togets reisetid, men den er ikke nevnt. --Vennlig hilsen Erik d.y. 25. mai 2018 kl. 01:32 (CEST)

Det ligger en remse bilder under «eksterne lenker». Bør ikke disse flyttes til passelig kontekst i artikkelen? --Vennlig hilsen Erik d.y. 25. mai 2018 kl. 23:42 (CEST)

Det skal være fikset nå. Lillingen (diskusjon) 26. mai 2018 kl. 18:37 (CEST)

Supert. --Vennlig hilsen Erik d.y. 27. mai 2018 kl. 02:09 (CEST)

Midthordalandske og Midthordlandske brukes om hverandre, hva er korrekt? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 27. mai 2018 kl. 21:26 (CEST)

Midthordlandske er korrekt. Lillingen (diskusjon) 28. mai 2018 kl. 14:29 (CEST)

En liten kommentar for denne setningen: «Året etter ble det sendt en søknad til staten om å få bevilget 3 000 kroner til forarbeidet med banen», kom litt brått på. Jeg leser i avsnittet over for å se hvilket «år etter» det kan gjelde, men er usikker. Kan det være 1885? Ellers en del småtterier som jeg korrigerte, men som ble borte pga. redigeringskonflikt. Synes dette var velskrevet og informativt, jaggu mye slit de hadde med jernbanen i gamle dager! Hilsen --Frankemann (diskusjon) 27. mai 2018 kl. 21:30 (CEST)

1885 stemmer. Det er korrigert nå Lillingen (diskusjon) 28. mai 2018 kl. 14:29 (CEST)

Denne setningen: «Det det likevel mulig å langs traséen, selv om store deler er overgrodd og har noen steder blitt ei myr». Hva er mulig? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 27. mai 2018 kl. 22:00 (CEST)

Det skulle stå «gå langs traséen» Lillingen (diskusjon) 28. mai 2018 kl. 14:29 (CEST)

Det underliggende kartet ser ikke ut til å være korrekt definert, da det ikke går helt til Osøyri. Kanskje det er noe Haros kan ordne? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 27. mai 2018 kl. 22:11 (CEST)

Det finnes ikke noe på OpenStreetMap om de manglende strekningene. Antagelig er det ikke noe å se i terrenget i dag. OSM er et kart over det som finnes i dag, har ikke historisk informasjon. Men hvis det finnes kilder som har koordinater for hvor banen gikk er det mulig å lage noe. Imidlertid må disse koordinatene også kunne brukes av oss, med passende lissens. Hvis dette skal inn på Commons som en .map fil trengs det en cc-0 lisens. Haros (diskusjon) 27. mai 2018 kl. 22:35 (CEST)

Dagens E39 til Os følger samme trase og jeg vil anta (joda, det er gjetning) at veianlegget og gang/sykkelstier har slukt restene av traseen. For moro skyld zoomet jeg på Google maps inn noen steder langs E39 ved Kalandseidet og Syftland, og der skimter man faktisk traseen. --Vennlig hilsen Erik d.y. 28. mai 2018 kl. 23:49 (CEST)

I malen for jernbanestrekninger i Norge (helt nederst i artikkelen) står Nesttun–Osbanen oppført i seksjonen for museumsjernbaner, men det kan ikke være korrekt, eller? Det har i og for seg ikke noe direkte med denne artikkelen å gjøre, men bør fikses. Nesttun–Osbanen bør vel plasseres under nedlagte baner. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 27. mai 2018 kl. 22:14 (CEST)

Jeg er enig der, for banen ble fjernet i sin helhet. Det har slått slik siden @Beagle84: opprettet malen i 1997. Jeg skal endre det, slik at det står riktig. Lillingen (diskusjon) 28. mai 2018 kl. 14:29 (CEST)

I avsnittet om finansiering vises det til støtte fra «skipsrederne Fredrik Georg Gade og Johan Ludwig Mowinckel». Er det riktig å betegne Fredrik Gade som skipsreder her? mvh --Ooo86 (diskusjon) 28. mai 2018 kl. 13:16 (CEST)

Det er jeg som har rotet litt. Jeg har korrigert til konsul, slik han benevnes i boka. Lillingen (diskusjon) 28. mai 2018 kl. 14:29 (CEST)

Nå har jeg endelig fått tid til å lese ordentlig gjennom artikkelen, og her er noen kommentarer:

• I ingressen er setningen «Idéen om å bygge en jernbane mellom Nesttun og Os ble første gang presentert under planleggingen av Vossebanen i 1870-årene.», mens første påfølgende avsnitt starter med «Idéen om å bygge en jernbane mellom Nesttun og Os ble første gang lansert under planleggingen av Vossebanen i 1870-årene.», som altså kun skilles av et synonympar, og for meg som leser gir det en slags deja vu-følelse, siden de kommer så tett på hverandre. Hadde sikkert ikke lagt merke til det om det hadde vært litt lenger mellom dem. En lett omstrukturering av en av setningene hadde sikkert gjort susen, men jeg kom ikke på noen god løsning selv akkurat nå.

Jeg har prøvd å korrigere det litt nå. Lillingen (diskusjon) 29. mai 2018 kl. 21:26 (CEST)

Det ser bra ut. Det var ikke mer som skulle til. Bergenga (diskusjon) 30. mai 2018 kl. 10:12 (CEST)

• I setningen «I 1920-årene begynte biltrafikken å bli en alvorlig konkurrent, ...» tar jeg meg i å automatisk tenke at med biltrafikken menes personbiltrafikk, men når jeg kommer på at det er 1920-tallet det er snakk om så skjønner jeg jo at det er feil. Det hadde kanskje vært bedre å bruke rutebiltrafikken? Dette begrepet har helt fram til vår tid blitt brukt om både gods- og persontrafikk i rute, så den eneste forutsetningen her for å bruke rutebil er at trafikken var rutemessig, og jeg kan ikke helt se for meg at det var snakk om løskjøring på 1920-tallet, annet enn innad i de største byene. Videre så står det i artikkelen om Bilruta Os-Bergen at selskapet startet med busstrafikk allerede i 1927 ved oppkjøp av selskapet til Brødrene Hatlestad. Sånn jeg ser det er det ganske relevant at selskapet hadde utvidet til å også kjøre busser allerede åtte år før jernbanedrifta ble nedlagt. En annen ting jeg i den sammenhengen savner er at det egentlig ikke står noe konkret om godstrafikken ble nedlagt sammen med banen (eller faktisk før det?), eller om den også ble videreført i rutebildrifta. (Grunnen til at jeg spør om det er at man med dagens forståelse av ordet rutebil ofte tar for gitt at det kun gjelder busser, men det er ikke tilfelle historisk sett. Jeg har ikke lest kildene, og ved derfor ikke hvordan det er formulert der.)
• Jeg la til boka Damplokomotiver i Norge (med sidespesifikk lenke til bokhylla.no) under litteratur, for den har en del mer tekniske detaljer om lokomotivene. Der står det også at det første loket hadde navnet «Stend». Det er ganske opplagt at navnet «Rotten» må være et kallenavn, men siden det ikke er nevnt i den boka, er jeg usikker på om hvor mye kallenavnet var i bruk. (Det er selvsagt greit å nevne kallenavnet, men det bør fremkomme at det er nettopp det.) I damplokboka står det også at Baldwin-loket opprinnelig skulle hete «Stend».

Takk. Jeg hadde helt glemt den boka, da jeg skrev om lokomotivene. Det er korrigert nå. Lillingen (diskusjon) 29. mai 2018 kl. 21:26 (CEST)

• Stasjonene langs banen nevnes først i avsnittet om kulturminner, og fremkommer ellers kun i linjekart og bildetekster. Det hadde sånn jeg ser det vært mest naturlig å nevne stasjonene tidligere i artikkelen. Faktisk syns jeg det er viktigere enn lokomotivene når det gjelder en artikkel om en bane. (Lokomotivene ville vært viktigst i en artikkel om jernbaneselskapet, noe denne artikkelen jo forsåvidt også til dels er.) Det trenger ikke å være mer enn hvor mange stasjoner banen fikk, hvorfor enkelte av de ble bygget der de ble bygget (tettsted? industri?), osv. Jeg er over hodet ikke lokalkjent i området der, og derfor føler jeg at det kunne vært nyttige opplysninger.

Jeg er forsåvidt enig, men det står veldig lite om akkurat det i de kildene jeg har brukt. Jeg skal se hva jeg kan rote frem. Lillingen (diskusjon) 29. mai 2018 kl. 21:26 (CEST)

Det er ikke så veldig farlig, om det rett og slett skulle være vanskelig å finne noe. Hadde dette vært en UA-kandidat så ville dette vært viktig syns jeg, men som AA-kandidat går det greit, og det kan komme senere, om det skulle være mulig å finne noe ut av det. Bergenga (diskusjon) 30. mai 2018 kl. 10:12 (CEST)

• Jeg har bilder av vognene CFo 8 og Co 9 på Jernbanemuseet. Det er kun enkeltvis typebilder. Er det av interesse for artikkelen å ha med bilde av en av dem? Sånn jeg ser det er artikkelen allerede mettet når det gjelder antall bilder, så derfor laster jeg ikke opp noe bilde med mindre det er et konkret ønske om det. (På min laptop (15" full-HD) går kartet fra referanser og halvveis ned på eksterne lenker, så det er allerede for mange bilder hos meg i forhold til hvordan det er tenkt.)

Det hadde vært fint om du lastet opp bildene av lokomotivene, så kan vi heller flytte på eller fjerne en av de andre bildene. Lillingen (diskusjon) 29. mai 2018 kl. 21:26 (CEST)

Da har jeg lastet opp bilde av CFo 8 og lagt til nederst i artikkelen med en kanskje litt for lang bildetekst. Det er bare å skjære ned på den hvis det er nødvendig. Droppet å gjøre noe med bildet av Co 9, for jeg fant ut at jeg ville ha måttet retusjere bort blant annet et ansikt og en skjemmende plastpose. Ett bilde holder uansett for illustrasjon, og det er som nevnt ikke plass til mer.

Jeg kan sikkert prøve å skrive litt mer på noen av de punktene jeg har nevnt en eller annen gang senere hvis jeg skulle komme over noe brukbart, men her og nå har jeg ikke anledning, og artikkelen er uansett god nok som den er. Bergenga (diskusjon) 30. mai 2018 kl. 10:12 (CEST)

Ellers har jo denne artikkelen løftet seg betraktelig siden januar, og er absolutt en verdig kandidat. Bergenga (diskusjon) 28. mai 2018 kl. 22:21 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 31. mai 2018 kl. 08:50 (CEST)

---