Wikipedia

Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte/April 2009

< Wikipedia:Kandidatsider‎ | Vedtatte

← Mars 2009 | April 2009 | Mai 2009 →

April 2009 rediger

Østkant og vestkant i Oslo rediger

Denne Oslo-artikkelen er et eksempel på en kategori geografi- og historiestoff der

  • det finnes brokker av kunnskap i mange kilder, men ikke én hovedkilde å holde seg til
  • mange mennesker har sterke meninger om temaet (artikkelen er ganske mye lest til lokalartikkel å være), og fort føler at noen utenfra kommer og synser på svakt grunnlag
  • det veldig lett blir klisjéfylt hvis det skal skrives lettlest (i dette tilfellet: skillet øst-vest gjelder absolutt alle livets forhold, alle som bor på østkanten er ressurssvake og lever et fælt liv osv.).

Derfor ønsker jeg å få en runde med andres vurdering, til nytte i fremtidige artikler av lignende type. Og så mener jeg jo at den er passe lang og gir et OK innblikk i temaet. Helge Høifødt 28. mar 2009 kl. 17:43 (CET)

Anbefalt rediger

  1.   For Helge Høifødt 28. mar 2009 kl. 17:43 (CET)
  2.   For En utmerket artikkel.Johannes Kaasa 30. mar 2009 kl. 15:05 (CEST)
  3.   For Litt klisje-fylt ingress, men ellers meget bra. Bjoertvedt 30. mar 2009 kl. 22:33 (CEST)
  4.   For MHaugen 31. mar 2009 kl. 00:00 (CEST)
  5.   For Kjempespennende for en vestlending som meg! 3s 4. apr 2009 kl. 11:22 (CEST)
  6.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 4. apr 2009 kl. 11:52 (CEST)
  7.   For Ctande 4. apr 2009 kl. 13:11 (CEST)
  8.   For La til statistikk for levealder, synes det skal med når det står om det i ingressen. -- Hogne 4. apr 2009 kl. 19:34 (CEST)
  9.   For Barbrobrud 4. apr 2009 kl. 22:53 (CEST)
  10.   For 91 4. apr 2009 kl. 23:04 (CEST)
  11.   For Tbjornstad 5. apr 2009 kl. 17:37 (CEST)

Kommentarer rediger

Har lest gjennom en gang, men kommer til å lese gjennom på nytt også til uka, noen raske kommentarer.

  • Bruke et bilde av grensen(e)? Uelands gate/elva
  • Det vil være naturlig å kyntte sosiolekt til språkdelen
  • I en del andre byer ble hvor arbeiderne og overklassen bodd "bestemt" av hvordan vinden. (Arbeiderne måtte bo i røyken fra fabrikkene, mens de rike bodde i frisk luft). Var dette tilfelle i Oslo? Mvh Røed (d) 28. mar 2009 kl. 21:40 (CET)

Velskrevet artikkel om et komplekst emne. ... savner et avsnitt som tar opp spørsmålet om det finns en underliggende ide om at folk på østkanten er mindre verdt, og derfor gis langt dårligere løsninger sammenlignet vestkanten. Jf. at tunneler renses i større grad i vest enn i øst. at så godt som alle målestasjoner for måling av forurensning står på vestsida av byen. Den nye Operaen bygges med flott fasade mot vest, og en totalt uinteressant bakside mot øst, osv. Mvh Barbrobrud 29. mar 2009 kl. 08:58 (CEST)

Jeg har også lagt merke til at kommunen er mye flinkere til å måke snø på vestkanten enn på østkanten: Etter snøfall kjøres det full rulle i Holmenkollåsen med måkebiler og bortkjøringsbiler selv på småveier, mens tungt brukte veier på østkanten ligger umåkte i dagesvis.Johannes Kaasa 30. mar 2009 kl. 12:02 (CEST)

Veldig interessant artikkel, absolutt noe vi bør ha stoff om og noe som må kunne løftes frem til anbefalt eller utmerket. Dette er jo systematisering av kunnskap som ellers er spredd, så samtidig som denne artikkelen nok kun finnes her så kan jeg ikke se at det bryter mot vår grunnregel om ingen original forskning, snarere er det vel forskningsformidling.

Et par raske kommentarer, jeg synes kronologien i artikkelen er noe rar, først nyere tid (2000-tallet), så tilbake til eldre tider for så å gå gradvis fremover i tid. Ellers i artikler så starter vi jo med det eldste først, synes det bør skje her også. En annen sak er sammenslåing av fotnoter og litteratur til et felles avsnitt Referanser, synes det er en dårlig løsning og ikke i henhold til hva vi gjør ellers, se standard vedlegg i «Hvordan skrive bedre artikler». Ulempen ved slike regler er at det noen ganger kan virke lite fleksibelt, fordelen er at det kan gi våre lesere et mer helhetlig inntrykk.

Jeg skal lese nøyere gjennnom i løpet av de nærmeste dagene, men igjen - tanken bak og gjennomføringen er jeg umiddelbart positiv overfor. mvh - Ulf Larsen 29. mar 2009 kl. 14:58 (CEST)

Etter første gjennomlesing:

  • Det er en del opplysninger i artikkelen som trenger referanse, særlig statistiske data som det ikke oppgis hvor kommer fra, må kunne etterprøves.
  • Det første bildet (kartet) er veldig stort, og dekker nesten hele skjermen min.

Haakon K 29. mar 2009 kl. 22:07 (CEST)

Hei, takk for gode innspill!

  • 1. Bilde fra grensen (Uelands gate) er lagt til i intro
  • 2. Ordet sosiolekt er lagt inn i språkdelen
  • 3. Vestavind og industrirøyk som forklaring har ikke støtte i historikernes arbeid - Myhre og Kjeldstadli kaller forklaringen luftig og påpeker at øst-vest-skillet var i utvikling før industrirøyken kunne være noen nevneverdig faktor for boligvalg (Oslo – spenningens by side 74 og 89-90, se litteraturlisten). Så her er jeg avhengig av at noen har kilder som sannsynliggjør forklaringen.
  • 4. Finnes en underliggende ide om at folk på østkanten er mindre verd? Det som kommer til uttrykk er at forskjellene er uønsket og at politikerne i byen opp igjennom de siste 150 år har tilført østkanten goder i større utstrekning enn vestkanten gjennom sosiale ordninger, parker, boligbygging, bibliotekfilialer, ekstra ressurser til skoler og bydeler, Handlingsprogram Indre øst, Groruddalssatning osv. Statlige myndigheter vil det samme, jf. storbymeldingene på 2000-tallet (se litteraturlisten). At de som bestemmer mener at østkanten skal ha dårligere kommunal service har jeg ikke kilder på, så her er jeg avhengig av andres tips. Jeg har også erfart det dere beskriver, for min del som BU-politiker og borettslagsstyre på Furuset tenkt at folk på østkanten, som er godt kollektivt organisert i borettslag og bor tett, får vesentlig mindre midler per husholdning til renovasjon, brøyting, gatevedlikehold og mye annet, dessuten at folk som sliter med livet plasseres av kommunen i borettslag i øst i et større omfang enn det nærmiljøene kan makte å håndtere positivt. De lite tette og helprivate villastrøkene i vest betaler nok ikke de dyre tjenestene de faktisk påfører kommunen, og forblir homogene miljøer av velstående. Men å skrive at disse virkningene er del av en tenkt generell politikk for nedprioritering av østkanten, har ikke jeg noe grunnlag for.
  • 5. 2000-tallet er flyttet til sin kronologiske plass, opprinnelig var det tenkt slik at det aktuelle er det viktigste og kommer foran det gamle, men jeg ser at det ble rart
  • 6. Løsningen med å slå sammen Referanser og Litteratur vet jeg ikke begrunnelsen for, jeg har oppfattet at de skal stå hver for seg. Kan noen av dere som kjenner retningslinjene godt flytte tilbake hvis det skal gjøres?
  • 7. Referanser til statistiske opplysninger er lagt inn, bortsett fra der andre brukere har lagt inn stoffet, og for antall skoler med flertall ikke-norske. Der må jeg få mer tid til å finne frem i bunken.
  • 8. Kartet i introen er gjort så lite som det er mulig, gitt at man raskt skal oppfatte Oslokartet
  • 9. Jeg ser ikke selv hva som er klisjéfylt i introen, blir jo blind av egen tekst – kan jeg få et hint?

Helge Høifødt 31. mar 2009 kl. 23:48 (CEST)

Det er fremdeles en del opplysninger som trenger referanse (eller må fjernes) for at artikkelen skal kunne anbefales.

Det lille avsnittet om ungdomskoder er ikke bra (og veldig generaliserende), og bør skrives helt om hvis det skal være med. Haakon K 1. apr 2009 kl. 10:00 (CEST)

Jeg har lagt inn et nytt avsnitt, det er tyngre å lese på skjerm enn på papir så vi bør prøve å gjøre det så lett som mulig. Et avsnitt avsluttes med: «En bygget by legger sterke føringer: I 2001 hadde 36 % av boligene i bydel Frogner mer enn tre rom og kjøkken, i bydel Sagene var andelen 10 %.»

-hvilket fikk meg til å tenke på Churchills sitat: «We shape our buildings and afterwards, our buildings shape us».

En sak som kanskje kunne vært med er tilsvarende skiller i andre byer/land. Stockholm har jo sitt Östermalm, og samme har vel de fleste byer, hva kan sies om Oslo kontra dette? Er f.eks den klare øst-vest forskjellen spesiell? Såvidt jeg vet er det ikke noen tilsvarende i Stockholm, der er det spesielle strøk som er enten høyt i pris/attraktive eller lav pris/mange innvandrere - dersom det kunne vært et avsnitt om dette tror jeg det ville gjort artikkelen mer interessant. Men igjen - veldig bra arbeide, og ser at den allerede er høyt oppe på Googlesøk rundt østsiden og vestsiden! mvh - Ulf Larsen 1. apr 2009 kl. 14:39 (CEST)

Har lagt inn flere referanser og fjernet noen avsnitt som var merket med manglende referanse. Skjal jobbe nioe mer med å finne oppdaterte data. Har ikke gode kilder om andre storbyer for hånden, så det tror jeg får bli etter at nomineringsperioden er over. Jeg er enig i at det ville være interessant og skal ikke slippe tråden. Helge Høifødt 1. apr 2009 kl. 23:15 (CEST)
Jeg har fulgt denne artikkelen over tid og er imponert over arbeidet og resultatet så langt. Jeg savner stoff om murtvangens (og byggekostnadenes) betydning fra 1624 sett i sammenheng med utvidelsene av bygrensene i 1794. 1859, 1878 og resten av Aker i 1948. Et bygrensekart ville sannsynligvis være et godt, illustrerende supplement. Men artikkelen er klart anbefalt - og blir utvilsomt utmerket - i første rekke takket være en engasjert ildsjel. 91 1. apr 2009 kl. 23:40 (CEST)

Leser grundig og har kommet ca. 1/3 på veg. Syns det ser fint ut. Dristig av deg å skrive en slik artikkel. Jeg retter rett inn i stedet for å kommentere. Syns det er mest effektivt. Om du ikke liker det, retter du bare tilbake. Artikkelen er viktig, og derfor er jeg nøye. ... hadde litt problemer med å få fullstendig klarhet i kapittelet "Geografiske og økonomiske skiller før 1840". Prøvde meg på noen omrokkeringer, men vet ikke helt. Fint om du kikker på den. Leser videre seinere. Kan ikke skjønne annet enn at artikkelen er anbefalt så langt. Men altså må gå grundig gjennom hele først. Barbrobrud 2. apr 2009 kl. 13:46 (CEST)

Hei Barbrobrud! Takk for at du går grundig igjennom. Noen av endringene dine ser jeg som klare forbedringer. Mange av forandringene du gjør ser jeg ikke som forbedringer, bare andre språklige løsninger på samme budskap, altså forandring der alternativene er omtrent hipp som happ (her kan selvfølgelig andre vurdere det anderledes). Tror ikke jeg vil gå gjennom og stille noenting tilbake til forrige versjon, men stiller spørsmål ved om det er nødvendig å forandre så mange steder der det er snakk om hipp som happ. Jeg synes det er OK at hovedforfatters penn preger artiklene, mener det blir best flyt og sammenheng da, og at bidrag fra andre stort sett er å rette feil, stryke det som det åpenbart ikke er holdbart, gjøre åpenbare forbedringer, eller gi hovedforfatter forslag å jobbe med. Synes det er helt greit at det er forskjellig meninger om dette, så ikke les dette som det er noe motsetningsforhold. Hilsen Helge Høifødt 2. apr 2009 kl. 15:33 (CEST)
Hei tilbake. FInt du er overbærende. :-) Så rett på sak. Denne setningen: "I noen av forstedene (Storgaten, Grensen, Grønland og Oslo (strøket som nå heter Gamlebyen)) bodde det også embetsmenn og velstående mennesker." Er det presist å si at Storgaten og Grensen er strøk? Det neste kapittelet er bittelitt vanskelig å få grep om. (Det med slottet). All informasjonen er flott, og riktig, men det er noe med sammenhengen. FÅr du sett på det, tro? Leser videre seinere Barbrobrud 2. apr 2009 kl. 18:49 (CEST)
Storgaden og Grændsen var forsteder fra midten av 1700-tallet, Storgata ble innlemmet i byen 1794, og de ble omtalt som forsteder med egennavn inntil en gang antakelig midt på 1800-tallet - se f.eks. Oslo bys historie bd 2 s 172. Underkapitlet om Slottet og dannelsen av vestkanten har jeg utvidet med en setning om at østkanten ble sosialt homogene arbeiderstrøk da borgerskapet flyttet fra forstedene i øst og Kvadraturen til den nye vestkanten. Greier ikke å se hva som er uklart med sammenhengen / hva mer som trenger å gjøres? Bygrense kart får jeg ikke til uten videre - har ikke grep om å lage kart for web. Kan noen bidra? Omtale av mutvangens betydning skal jeg få til, men det krever lesning og blir kanskje ikke før påskeferien. Fint Churchill-sitat, forresten - det dukker opp når jeg rusler i byen. Helge Høifødt 2. apr 2009 kl. 23:18 (CEST)
Lærerrikt og nærlese denne. Veldig artig med den gamle strukturen kontra den nye, i den eldste bor de rike i midten, og de fattigere rundt. (Dvs. når Pipervika forsvandt som arbeiderstrøk, var det en tydelig rest av den gamle strukturen som ble borte.) I den nyere strukturen får man altså øst-vest skillet bl.a. grunnet slottets plassering (men også grunnet bebyggelsen på de vestlige byløkkene allerede fra 1600-tallet). Jeg skulle gjerne ha gått litt ordentlig inn i artikkelen og strukturert litt. Det er litt tungt å gripe de store linjene. Hva tenker du? Barbrobrud 3. apr 2009 kl. 10:46 (CEST)

Har vært endel annet så beklageligvis ennå ikke ferdig med gjennomlesning, kommer. Jeg så etter eksterne lenker og søkte på det selv, men fant ingen som jeg syns passet, det sier vel kanskje en god del om hvor viktig denne artikkelen er. For oss som har bodd i Oslo så er østkant og vestkant noe som er helt sentralt ved byen, men altså først nå beskrevet på et nettsted som «folk flest» kan nå. All ære til Helge Høifødt for denne artikkelen. Ulf Larsen 3. apr 2009 kl. 06:25 (CEST)

Har gjort et forsøk på å sette opp en seksjon for Eksterne lenker og har lagt inn lenker knyttet til østkanten, om det virker ok kan jeg eventuelt søke etter tilsvarende for vestkanten, eller legge begge sammen.

Endel av det som er listet under Litteratur bør kanskje heller stå under Eksterne lenker? mvh - Ulf Larsen 3. apr 2009 kl. 11:42 (CEST)

Denne setningen:

«I noen av forstedene (Storgaten, Grensen, Grønland og Oslo (strøket som nå heter Gamlebyen)) bodde det også embetsmenn og velstående mennesker.»

-har parantes i parantes, litt mye syns jeg. mvh - Ulf Larsen 4. apr 2009 kl. 11:29 (CEST)

  • En liten kommentar fra meg. I punktet «Geografiske og økonomiske skiller før 1840» ville jeg ha byttet rekkefølge på de to siste avsnittene slik at de kommer i kronologisk rekkefølge. Nå er rekkefølgen 1624 - 1840 - 1629. Det blir litt rart. MVH 3s 4. apr 2009 kl. 12:14 (CEST)
  • Svar fra hovedforfatter 5. april
  • Lenkene til avisartiklene om østkanten er et fint utplukk! Gjerne tilsvarende for vestkanten.
  • Forslaget fra 3s om rekkefølge i kapitlet om før 1840 er fulgt
  • Jeg har flyttet to lenker fra Litteratur til Eksterne lenker. Viktige kilder er beholdt under Litteratur, selv om de kan leses på nettet. Dette er ikke brudd med konvensjon?
  • Barbrobrud skulle gjerne ha ”gått litt ordentlig inn i artikkelen og strukturert litt. Det er litt tungt å gripe de store linjene. Hva tenker du?” Jeg tenker at forslag om bedre struktur er velkomment, men strukturendringer du gjør uten at de andre som deltar i nomineringsdiskusjonen og jeg som hovedforfatter får diskutere, ikke er velkomment. Hva tenker dere andre om behovet for strukturendringer? Og for større gjennomgang av språket, jf. Barbrobruds start på omfattende formuleringsendringer her om dagen? Helge Høifødt 4. apr 2009 kl. 13:08 (CEST)


Språkavsnittet Jeg er ikke sikker på om alle endringene av språkavsnittet ble til det bedre. Det blir litt uhistorisk å hevde at man på vestkanten brukte -en-endelser på "hunkjønnsord". Når man brukte -en-endelser i sosiolekten på vestkanten, er det fordi denne sosiolekten (og skriftspråket) strengt tatt ikke kjenner hunkjønnsord, men opererer med felleskjønn. Jeg synes også eksempelet med min far/faren min ikke er det beste, man har kunnet bruke begge disse formene i riksmål svært lenge, det finnes sikkert mer aktuelle og relevante eksempler. Jeg synes også man bør sette språkutviklingen i sammenheng med den mer generelle utviklingen av språket på østlandet, der standard østnorsk brer om seg. Man kan neppe snakke om et eget "Oslo-språk" annet enn den tradisjonelle Oslodialekten som er lite og stadig mindre brukt i Oslo i dag. Sosiolekten brukt på vestkanten og det derav avledede standard østnorsk er ikke begrenset til Oslo, men brukes i hele landsdelen. Osloensmuens 3. apr 2009 kl. 00:12 (CEST)

Jeg skjønner heller ikke hvorfor det ble fjernet at T-banen i Oslo kalles trikken på vestkanten. Dette er en svært synlig forskjell i språket mellom øst og vest, og det står også i artikkelen om T-banen i Oslo. Osloensmuens 3. apr 2009 kl. 00:22 (CEST)

Jeg har tatt vekk avsnitt uten referanse der andre brukere som deltar i nominersingsdebatten har satt inn merke om manglende referanse. Hvis du har referanse i knytte til avsnittene ønsker jeg at du setter dem inn igjen. Du har opplagt bedre kunnskap om Oslo-språket enn meg. Min kunnskap på det feltet bygger på litt tilfeldig lesning, i motsetning til de fleste andre temaene, der jeg har mye bredere kjennskap til kildetilfanget. Helge Høifødt 4. apr 2009 kl. 13:08 (CEST)

Kultur? Kultur ble fjernet fra overskriften fordi det ikke stod noe eget om det etter at det med ungdomskoder (som jeg er enig i at kanskje var litt tvilsomt) ble fjernet. Men det er sikkert kulturelle forskjeller annet enn språk som kunne beskrives. Osloensmuens 4. apr 2009 kl. 12:08 (CEST)

Ja, enig, her ligger et av utviklingsområdene, for min del blir ikke det nå i nomineringsperioden. Helge Høifødt 4. apr 2009 kl. 13:08 (CEST)

Avsluttende kommentar: Jeg synes Helge Høifødt har vært vel beskjeden med nomineringen av denne artikkelen, jeg mener den bør kunne nomineres direkte til utmerket og oppfordrer til at det gjøres. Jeg er ihvertfall klar for å stemme utmerket med en gang.

En annen sak, som jeg også vil ta opp på Torget er at denne artikkelen er så relevant og bra at den bør markedsføres. Artikler i aviser hvor dette nevnes vil ha en en klar fordel ved at det lenkes til denne, men da må de få vite om det, vi bør følgelig sende ut en slags begrenset pressemelding om det. Den bør rettes mot media i Oslo, skolene i Oslo og Oslo kommune. mvh - Ulf Larsen 5. apr 2009 kl. 17:04 (CEST)

Det var hyggelig å lese! Aften, bydelsutgaven for St. Hanshaugen og Frogner 28. januar 2009, forsiden og hele sidene 14-15 med tittelen «Veien som deler Oslo», var hovedsakelig referat av denne artikkelen og artikkelen om Uelands gate, uten kildeangivelse. (Opplysningen om guttesveis (midtskill i øst, sideskill i vest), ble tillagt sosionomer. De få skylda for mye. Setningen, med min observasjon som foreldre på Furuset som kilde, er tatt ut nå.) Selv har jeg tenkt å ta initiativ overfor Oslo Byes Vel, for å få til en diskusjon med fagforaene for samfunnsfaglærerne på grunnskole- og videregående nivå om hvordan Oslo Byes Vel, som tradisjonelt har vært sterke på dette (Erik Melvold i styret m.m.m.), og Wikipedia, kan bidra med stoff om Oslo til bruk i skolen. Vi vet jo at elevene bruker oss i nesten litt skummel utstrekning. Alle initiativ og ideer til markedsføring er spennende! Helge Høifødt 5. apr 2009 kl. 17:32 (CEST)

Litt forskjellig rediger

Syns artikkelen begynner å bli klarere, og jeg ønsker ikke gå inn i artikkelen akkurat nå når det jobbes så flott og konstruktivt fra hovedforfatter og andre!

To ting: Denne setningen "Vestkantbydelene (bydel nr. 4, 5, 6 , 7 og 8) har drøyt 196 000 innbyggere per 1. januar 2009, bydelene som utgjør østkanten knapt 380 000.[2]" ... den oppleves feilplassert under "Grensen og unntakene". Den bør flyttes, f.eks. opp i innledningen.

Bortsett fra i innledningen skriver du konsekvent Akerselva / elva, altså med a-endelse. Da bør det vel stå Akerselva innledningsvis også?

Når det gjelder innledningen foreslår jeg følgende (har bare stokka litt om på noen setninger, inkl. bittelitt flyt og oppletting for lesbarhetens skyld):

Østkanten og vestkanten brukes om de to delene av Oslo som dannes av det økonomiske og sosiale skillet som historisk går langs Uelands gate. Akerselva blir også populært oppfattet som grensen mellom øst og vest. Denne markerte, stabile geografiske todelingen mellom øst og vest har eksistert i snart 150 år, og er spesiell for Oslo.

I Oslo finnes både de dårligste leveforholdene og den største rikdommen i landet. Statistikkene forteller at på østkanten er formue, inntekter, boligpriser og levealder markert lavere enn på vestkanten. Det er også merkbare kulturelle forskjeller mellom øst og vest. Språket har tradisjonelt vært ganske forskjellig, og er det til dels enda. Barn og unge på østkanten har i mange tilfeller lite kjennskap til vestkanten og omvendt.

Siden 1970-tallet har den sterke innvandringen til Oslo blitt en ny side ved øst-vestskillet. Innvandrere fra Vest-Europa og Nord-Amerika fordeler seg jevnt, mens de fleste innvandrere fra den tredje verden, fra Asia og Afrika, bor på østkanten.

Bydelene som utgjør østkanten har knapt 380 000 innbyggere, mens vestkantbydelene har drøyt 196 000 per 1. januar 2009.[1] De strøkene på østkanten som er dårligst stilt, har relativt sett gode leveforhold og høyt utdanningsnivå i forhold til de dårligst stilte strøkene i de fleste andre storbyer i Europa.

Barbrobrud 4. apr 2009 kl. 14:34 (CEST)

Takk for forslag: Befolkningsfordeling er flyttet til intro. Ælva bør ende på a overalt, den ligger jo på østkanten! Omstokkingen fra siste avsnitt følger jeg ikke, det har for meg vært viktig å si de to poengene sammen: Klasseforskjellene ikke er spesielt store i Oslo ift. andre storbyer i Europa. Det spesielle som gjør at de økonomiske og sosiale skillene blir en artikkel akkurat i Oslo (disse skillene finnes jo i alle storbyer), er at det er snakk om geografisk, stabil todeling, ikke nærmere lappeteppe, slik som de fleste andre steder. Helge Høifødt 4. apr 2009 kl. 19:55 (CEST)
Fine justeringer på innledningen. Leser gjennom hele artikkelen en gang til nå. Barbrobrud 4. apr 2009 kl. 22:21 (CEST)
Går for anbefalt. Et par ting: 300-alengrensen burde kanskje hatt en liten forklaring. Og så er det dette med at forstadsbebyggelsen omtales objektiv som usunn. Var den det? Er ikke dette de rivehungriges beskrivelse mer enn det som er objektivt sant? Tenker f.eks. på at ordet sanering betyr "å gjøre sunn", og da var det viktig for dem som ønsket å bygge nytt å klassifisere det de ville sanere som usunt. Du kan jo smake på det. Forøvrig må jeg innrømme at jeg klør litt etter å jobbe med "Geografiske og økonomiske skiller før 1840" og "Fra 1840-årene til 1900", Ikke med innholdet for det er fint, men med å få ting litt strammere. Tror f.eks. jeg ville delt litt anderledes, og justert litt på overskriftene. Men det funker greit sånn det står også. Fra og med 1900 og ut syns jeg artikkelen er grei å følge. Alt i alt er artikkelen et imponerende stykke arbeid. Barbrobrud 4. apr 2009 kl. 22:53 (CEST)
Artikkelen handler om øst-vest-skillet, som oppsto etter 1840. Derfor er jeg gjerrig på antall ord i kapitlet om tiden før 1840. Murtvang og 300-alengrensen er relevant i denne artikkelen, men blir det mer forklaring, blir balansen og stramheten svekket. Så jeg vil ikke det. Mer om tiden før 1840 hører hjemme i artikkelen om Oslos historie eller egne artikler om hvert fenomen. Så til kløen: Ingen av de andre som har bidratt i nomineringsrunden har gitt uttrykk for at artikkelen trenger å bli skrevet om med omfattende struktur- og språkendringer. Osloensmuens har tatt tak i språkkapitlet spesielt, som var det opplagt svakeste. Når jeg har sagt fra som jeg har ovenfor, kan jo du velge å tenke som følger: Helge har lagt ned mye arbeid og omtanke i denne artikkelen. Han mener den er stort sett ferdig, og at det ikke er behov for å skrive den helt om, som om den var et råstoff eller en kladd. Heller ingen av de andre har sett behov for å gjøre det. Da lar jeg være å gjøre det, og fremmer heller forslag på diskusjonssiden, med argumenter, slik skikk er i nomineringsrunder. Og jobber heller med andre artikler om tilgrensende temaer. Men det er jo opp til deg. Med det tror jeg den delen av diskusjonen er over for min del, mer ville bli kjedelig gjentakelse. Helge Høifødt 5. apr 2009 kl. 11:47 (CEST)
Tror du misforstår (leser vrangvillig?). Når jeg skriver "å få ting litt strammere" mener jeg å stramme/redusere/knipe/rense, ikke å utfylle. Jeg mener artikkelen hadde tjent på å bli stramma i de to kapittlene jeg nevnte (du er inne jo inne på problematikken selv når du skriver at du ønsker å være gjerrig på ord i tida før 1840). Dette handler IKKE om noe ønske om å skrive artikkelen om, langt i fra, men å stramme litt. Men det er ikke noe jeg absolutt må for enhver pris. Det funker greit nå. Så det neste: Jeg (og antakligvis de fleste med meg) vet ikke hva 300-alengrensen er. Det bør forklares med en liten bisetning. Ev. kan man la være å ta med dette begrepet. (3. alternativ: det legges lenke til begrepet så noen kan skrive om det i framtida). Ellers siterer jeg meg sjøl fra forrige innlegg vedr begrepet usunne hus: "forstadsbebyggelsen omtales objektiv som usunn. Var den det? Er ikke dette de rivehungriges beskrivelse mer enn det som er objektivt sant? Tenker f.eks. på at ordet sanering betyr "å gjøre sunn", og da var det viktig for dem som ønsket å bygge nytt å klassifisere det de ville sanere som usunt. Du kan jo smake på det." Og til slutt: Jeg har stor respekt for arbeidet du har gjort, og vet at du har lagt mye omsorg i artikkelen. Som du skrevet tidligere har jeg lært en hel del av denne gjennom grundig nærlesning. Det jeg kommer med av innspill er kun velment. Vi ønsker jo bare at stoffet skal komme best mulig fram. Håper du nå møter meg konstruktivt. Barbrobrud 5. apr 2009 kl. 14:00 (CEST)

Jeg tok vekk usunne etter ditt forrige innlegg, og har for øvrig brukt praktisk talt alle dine andre konkrete endringsforslag, selv om jeg ikke mener at hvert enkelt strengt tatt gjør artikkelen bedre. Det er sånn foredling av artikler under nominering foregår. Ditt ønske om forhåndsaksept for å skrive om, uten først å argumentere for hva som skal oppnås, har jeg svart på. At svaret ikke er kontruktivt er jeg uenig i. Da får du siste ord hvis du vil ha, og så gjør du som du synes.Helge Høifødt 5. apr 2009 kl. 16:02 (CEST)

Hei Helge! Flott at du fikk retta opp det med usunn. Det bør også renses opp i det med at forstadsbebyggelsen er dårlig. Det viser seg jo i dag at den "dårlige" trehusbebyggelsen er mer håndverksmessig utført og bygd av bedre materialet enn mye av det som er bygget senere. I dag er faktisk "dårlige trehusforsteder" blitt attraktive og dyre områder på østkanten. Det som objektivt skiller er at trehusforstedene er tett utbygde, de er mindre utkrota, og de har mye mindre utearealer enn de gamle villaområdene i vest. Derfor
  • setninga "Pipervika sto inntil 1930-årene, da de trange gatene og dårlige husene måtte vike for Oslo rådhus og nye forretningsgårder." kanskje bytte ut "trange gatene og dårlige husene" med "trange gatene med tett trehusbebyggelse".
  • setninga "I vest fantes områder med byvillaer i mur eller sveitserstil – i øst fantes trehusforstedene med svært dårlig standard." Kanskje bytte med "I vest fantes områder med byvillaer i mur eller påkostet sveitserstil og store hager – i øst fantes de enklere trehusforstedene med begrensede utearealer." (mye av forstadsbebyggelsen er i sveitserstil, men en mye enklere sveitserstil enn i de gamle hageområdene som i stor grad befinner seg i vest.) Alt godt fra Barbrobrud 6. apr 2009 kl. 15:59 (CEST)
  1. ^ Befolkningen fordelt på kjønn, aldersgrupper og bydel pr. 01.01.2009. Oslo kommune, Utviklings- og kompetanseetaten. Rodene 204-209 (Fredensborg og Hausmannsområdet) i bydel St. Hanshaugen med ca. 2 500 innbyggere er regnet til østkanten


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 6. apr 2009 kl. 18:20 (CEST). Arkiverer nå, etter fullført vurderingsperiode. Videre forbedringsdiskusjon kan tas på Diskusjon:Østkant og vestkant i Oslo

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Laika rediger

Både vesentlig emne (romfart), og populær vinkling (kjendishund); mao folkets leksikon på sitt beste. Oversatt av den flittige Tpb fra en engelsk anbefalt, gjennomlest og fikset av den like flittig UlfL. (Og det er antagelig bare tilfeldig at dette skjer i samme uke som Åges 60-årsdag?) MHaugen 26. mar 2009 kl. 21:09 (CET)

Anbefalt rediger

  1.   For MHaugen 26. mar 2009 kl. 21:09 (CET)
  2.   For, men ser gjerne at flere lenker bli blå med tiden. – Erik, 26. mar 2009 kl. 21:42 (CET)
  3.   For . Bjoertvedt 27. mar 2009 kl. 16:47 (CET)
  4.   For Petter Bøckman 27. mar 2009 kl. 17:19 (CET)
  5.   For Haakon K 27. mar 2009 kl. 20:21 (CET)
  6.   For Tbjornstad 28. mar 2009 kl. 11:20 (CET)
  7.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 28. mar 2009 kl. 11:28 (CET)
  8.   For En ålreit artikkel til tross for de røde lenkene, men de forsvinner nok med tiden (hint, hinst). Finn Bjørklid 28. mar 2009 kl. 17:50 (CET)
  9.   For Freheims ß 28. mar 2009 kl. 20:38 (CET)
  10.   For Aldebaran 29. mar 2009 kl. 03:39 (CEST)
  11.   For Proteus 29. mar 2009 kl. 04:55 (CEST)
  12.   For Men på grensen, for mange røde lenker etter min smak. Harry Wad 29. mar 2009 kl. 18:40 (CEST)
  13.   For Helge Høifødt 4. apr 2009 kl. 16:17 (CEST)

Kommentarer rediger

Fin artikkel, men noen småpunkt jeg vil pirke på.

  1. Er det mulig å få en artikkel om suborbitale ferder, eller finnes det kanskje? Uttrykket forklarer seg ikke selv, så om det ikke finnes/kommer en artikkel om det, bør det forklares kort i denne artikkelen. Kanskje en slik forklaring er på sin plass her, selv med en egen artikkel?
  2. Er artikkelen kanskje litt kort?
  3. Holder det ikke å nevne hundens bakgrunn som løshund og hva navnet kommer av/betyr bare en gang? Enten i starten eller i «Trening»-avsnittet?

MVH 3s 27. mar 2009 kl. 09:02 (CET)

Hei, 3s. Jeg ser at lenken nå er fjernet, det er kanskje like greit. Når det gjelder artikkelens lengde, vil jeg tro at det meste er inkludert, med tanke på at den er anerkjent på engelsk Wikipedia. Mvh Tpb 29. mar 2009 kl. 23:18 (CEST)
Hva mener du med at lenken er fjernet? MVH 3s 31. mar 2009 kl. 14:15 (CEST)
At ordet ikke lenger brukes i teksten men heller er omformulert, altså finnes ikke lenken suborbital ferd i artikkelen lenger. Mvh Tpb 31. mar 2009 kl. 15:07 (CEST)

En glimrende artikkel som får min stemme. Jeg har imidlertid omskrevet innhold som kan lede noen til å tro at Laika var en vestsibirsk laika eller på andre måter var preget av laikarasene i sitt opphav, for det var hun nemlig ikke. Derimot var hun trolig en terrier/spisshundblanding, men størrelsen indikerer at hun neppe var særlig nært beslektet med laikaene. Laikarasene er mellomstore til store hunder. Tbjornstad 28. mar 2009 kl. 11:20 (CET)

En god artikkel om et interessant emne. Spor etter oversettelsen var imidlertid godt synlige (har prøvd å rette på det verste). Stusset litt på at artikkelen Sputnik 2 blir karakterisert som utdypende. Den forteller jo mindre om romfartøyet enn artikkelen om Laika? Litt uheldig lenking der det står at «hundene ble plassert i en sentrifuge» (dyremishandling? :-) Dette med å oversette fagterminologi er vanskelig, og det er lett å snuble i ordene, men jeg mener at denne holder til anbefalt nå. Mvh Aldebaran 29. mar 2009 kl. 03:39 (CEST)

Takk for gjennomlesingen. Det hjalp. Mvh Tpb 29. mar 2009 kl. 14:32 (CEST)

Mener å huske (rettere sagt, blitt fortalt) at Laika som hundenavn fikk økt popularitet etter Laika. Kunne gjerne også sett en linje eller to om hunder og dyr. Hvordan Laika fikk konsekvenser for også senere romhunder. Mvh Røed (d) 31. mar 2009 kl. 21:44 (CEST)

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 6. apr 2009 kl. 18:17 (CEST)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Ørland rediger

My place. Har jobbet med den til og fra i lang tid, og gjort en sluttspurt de siste 2 ukene. Ettersom jeg sjøl har vært involvert i å formulere stilmanual/kommuner har jeg forsøkt å oppfylle denne 102%, dere får påpeke det (på en vennlig, men bestemt måte) hvis jeg ikke har klart det. MHaugen 5. apr 2009 kl. 21:09 (CEST)

Anbefalt rediger

  1.   For MHaugen 5. apr 2009 kl. 21:09 (CEST)
  2.   For Geanixx 5. apr 2009 kl. 23:52 (CEST)
  3.   For Aldebaran 6. apr 2009 kl. 20:45 (CEST)
  4.   For Mvh Røed (d) 6. apr 2009 kl. 22:57 (CEST) Har ingen problemer å stemme for denne, er vel ikke så mye som skal til for UA eller.
  5.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 7. apr 2009 kl. 17:01 (CEST)
  6.   For, veldig bra, håper å kunne løfte min egen kommune opp på samme nivå en dag. – Erik, 7. apr 2009 kl. 21:09 (CEST)
  7.   For Fin artikkel! Helge Høifødt 8. apr 2009 kl. 19:00 (CEST)
  8.   For 3s 8. apr 2009 kl. 19:07 (CEST)
  9.   For Harry Wad 10. apr 2009 kl. 01:30 (CEST)
  10.   For Ranværing 10. apr 2009 kl. 16:59 (CEST)
  11.   For Jon Harald Søby 12. apr 2009 kl. 19:19 (CEST)
  12.   For SOA 12. apr 2009 kl. 21:47 (CEST)
  13.   For Bjoertvedt 12. apr 2009 kl. 23:06 (CEST) - en mønsterartikkel for kommuner.
  14.   For Proteus 12. apr 2009 kl. 23:19 (CEST)
  15.   For Ssu 14. apr 2009 kl. 21:39 (CEST)
  16.   For F.bendik 14. apr 2009 kl. 21:44 (CEST)
  17.   For Ctande 15. apr 2009 kl. 20:05 (CEST)

Kommentarer rediger

Savner en omtale av kommunens tettsteder. krg 5. apr 2009 kl. 21:32 (CEST)

Avsnittet Samfunn starter med «Kommunen består av kommunesenteret Brekstad, de bebodde øyene Garten, Storfosna og Kråkvåg; og grendene/tettstedene Beian, Grande, Uthaug, Opphaug og Ottersbo.». Ordet «/tettstedene» føyde jeg til nå, og jeg la til en setning om hvilke av dem som har butikk. MHaugen 5. apr 2009 kl. 21:54 (CEST)

Det blir referert til Ørland prestegjeld og sagt at dette svarer til kommunen. Mitt spørsmål er: Eksisterer dette i det hele tatt? Prestegjeldet som organisatorisk område har gått ut av Dnks organisasjon, og man opererer i stedet med prosti og sogn. (Jeg vet at dette i liten grad blir reflektert på Wikipedia, men jeg har ikke orket å gripe det ann...) I menighetsblad nr.5 2008, som jeg skummet nå, ser jeg at den eneste gangen Ørland prestegjeld blir omtalt er når det er snakk om det som ble skilt ut fra det for en stund siden. Ellers er det snakk om Ørland menighet som har to kirker. Det samme finner jeg på hjemmesiden.[1] (og den ser jeg enkelte her kjenner godt ;) ) Jeg vil derfor anta at prestegjeldet ikke eksisterer som enhet lenger, annet i dagligtalen. Om mine antagelser er rette, bør dette endres i artikkelen. MVH 3s 6. apr 2009 kl. 19:36 (CEST)

Dette var en ny tanke for meg, men dersom det er som du sier, burde det ikke være noe problem å endre dette slik du peker på. Dette vil absolutt bli rettet opp når saken er avklart, og jeg håper at det ikke forstyrrer inntrykket av artikkelen forøvrig!?
Hvorvidt en begrepsendring fra «prestegjeld» til «menighet» bør gjøres i én jafs, eller tas en etter en slik som her, er nok mest en smakssak. Uansett synes jeg vi trenger en referanse for det. Enig? På kirken.no fant jeg dette i "kirkeleksikon": Prestegjeld; geografisk område som omfatter ett eller flere sokn (menigheter). Det finnes en sokneprest i hvert prestegjeld. Ved årsskiftet 1999/2000 besto Den norske kirke av 630 prestegjeld. Men endringen har kanskje skjedd etter 2000? Mvh MHaugen 6. apr 2009 kl. 20:24 (CEST)
Kirken.no sitt leksikon har ikke Wikipediastandard, for å si det sånn ;). Reformen, der prestegjeld utgikk, ble innført i 2004, da de fire prestegjeldene i Nærøy prosti ble slått sammen.(Ref. Årbok for Den norske kirke 2005, s. 29). Prestene var med det ansatt i prostiet, ikke i prestegjeldet. Dette har senere blitt innført over hele landet (Såvidt jeg husker i 2007). Av en eller annen grunn er det nesten klin umulig å finne referanser for dette på nettet, men årsmeldingen til Fredrikstad kirkelige fellesråd sier dette eksplisitt på side 2 (Punktet «Endringer i den lokale kirkelige struktur» og menighetsbladet til Gjøvik-folket Be og hør sier dette på side 5. Hva jeg skal søke på for å finne dette fra departementet er et stort mysterium for meg....
Ellers forandret jeg artikkelen Prestegjeld for en stund siden, og referansene til Presteforeningen og lovdata viser endringen, uten å si tydelig at det som har skjedd er at prestegjeldet har gått ut.
Og det trekker ikke ned helheten. Jeg liker artikkelen, og det kommer snart et grønt kryss der oppe ;)
MVH 3s 6. apr 2009 kl. 20:57 (CEST)

God og velskrevet artikkel. Litt pirk:

  • I første halvdel av artikkelen er det flere steder brukt semikolon der det istedet kunne vært brukt punktum eller komma. Ikke noe stor greie, men jeg synes det flyter lettere uten for mye bruk av semikolon.
  • Om jordbruk står det: Produksjonen ligger vesentlig på melk.... , noe som klinger litt rart i mine ører. Hva med f.eks. Produksjonen består hovedsakelig av melk..... eller noe lignende?
  • Påstanden om at Ørland Medisinske Senter er et...nasjonalt fyrtårn i desentralisert spesialisthelsetjeneste medfører sikkert riktighet, men den kunne kanskje trenge en kildehenvisning?
  • Og så noe virkelig småpirk: Det står at det er tre musikkorps, mens det listets opp to korps og et storband (storband er ikke musikkorps).

Ikke noe av pirket står i veien for anbefalt-status, etter min mening. Godt jobbet. Mvh Aldebaran 6. apr 2009 kl. 20:45 (CEST)

Korps, fyrtårn og melkeproduksjon er fikset. Jeg lurte litt på det med band og korps, ja. MHaugen 6. apr 2009 kl. 21:11 (CEST)

Næringsliv

  1. IRF-styrken, eksisterer denne fortsatt? Jeg finner mest informasjon om NRF. Disse styrkene roteres hver 6. måned, og er i så fall bare periodevis en del av styrken.
  2. Brekstad fikk vel ikke bystatus, men erklærte den selv?
  3. Hovde gård er høyprofilert. Hva gjør dette hotellet så høyprofilert da? Jeg har personlig aldri hørt om den

Historie

  1. Et av husene er av unik karakter, på hvilken måte?
  2. en 1/6 av Norges land. "dagens" land, eller Norge på den tia? (antar førstnevnte, men likevel)
  3. Det interkommunale samarbeidet har stadig blitt utvidet til nye områder. Som hva da?
  4. Våpen, tidligere står det Fru Ingers våpenskjold er i dag, i speilvendt form, Ørlands kommunevåpen. Senere står det Kommunevåpenet er «venstre skrådelt sølv og svart». Det er tegnet av Hallvard Trætteberg og ble innført i 1979. Våpenet er valgt fordi det var Fru Inger til Austråtts slektsvåpen. Å nevne våpnet en plass holder vel, og da må det samtidig stå likt (jf. speilvendt). Og kan man egentlig si at Trætteberg tegnet våpnet når det var basert så tungt på noe som allerede eksisterte? Mvh Røed (d) 6. apr 2009 kl. 21:29 (CEST)

Svar. Dere er en krevende bande korrekturlesere, ja. :-D (Jeg har endret Røeds kulepunkt til tall, og svarer punktvis)

  1. Jeg har fjernet kobling til IRF, og beholdt den til Forsvarets innsatsstyrke/Luft
  2. Du har rett, og jeg har skrevet om
  3. «høyprofilert» er skrevet om til «høy standard». Siden det åpnet i mars, er det lite markedsført ennå.
  1. Er skrevet om til «Et av langhusene har en spesiell bygningsstruktur som tyder på ..»
  2. Godt spørsmål om andel. Hva er forskjellen? Kilden spesifiserer ikke, det må ha vært en slarkete kommuneansatt, eller mer sannsynlig en vandrehistorie som har festet seg i turistbrosjyrer. Verken NBL eller vår egen artikkel sier noe om dette. Det kan hende vi skal ta bort den brøken.
  3. "Nye områder" er nå beskrevet i fotnote
  4. Jeg har redigert sammen de to avsnittene om våpenet. Kilden sier at det er «tegnet av Trætteberg», og jeg har aldri tenkt på å problematisere det, selv om tegnearbeidet i dette tilfellet antagelig mest har bestått av forarbeidet. Spesielt interesserte kan imidlertid notere seg at den håndtegnede originalen, som vi har i safen, har en innsnevring på toppen, slik at våpenet er 51 mm bredt midt på, og 50 mm på toppen, jfr denne veiledningen.

Igjen: takk for merknader. Mvh MHaugen 6. apr 2009 kl. 22:43 (CEST)

 
panorama i tverrformat uten px; det blir for lite, synes MH

Faste billedstørrelser: Ser det er brukt fast billedstørrelse minst et sted. Ihht stilveiledningen bør det unngås da det lager problemer for brukerne fordi det overstyrer deres valg mht thumbnailvisning. Det er dog opp til hovedbidragsyter å avgjøre, jeg ønsker følgelig å nevne det så han er bevisst forholdet. mvh - Ulf Larsen 7. apr 2009 kl. 07:59 (CEST)

Dette med bildestørrelser har vi jo snakket om før, Ulf, og jeg er enig med deg. (og det var til ære for deg at jeg laget siden Bruker:Orland/bildetest for å drøfte problemet). Landskapsbilder i breddeformat kommer dårlig til sin rett når man ikke korrigerer dem. Da bruker jeg fast billedstørrelse (px) for å øke bredden. Jeg gjør det som et bevisst virkemiddel, og kun på svært få bilder. MHaugen 7. apr 2009 kl. 08:57 (CEST)
Om du mener bildet bør være i fast størrelse så godtar jeg det, tanken bak å nevne dette er dels å høre om hovedbidragsyter er oppmerksom på saken (noe jeg vet du er) og dels å gjøre andre oppmerksom på denne regelen. Nå har jeg oppnådd begge deler og bildet får som sagt stå som det er. mvh - Ulf Larsen 7. apr 2009 kl. 10:55 (CEST)

I infoboksen om kommunen står det nederst: «Ørland på Commons». Vi vet hva det betyr, men vet våre lesere det? Det er vel en standard tekst som er knyttet til malen, men bør endres så den er noe mer forståelig, f.eks «Ørland på Wikimedia Commons medielager» eller «Flere bilder/illustrasjoner om Ørland på Wikimedia Commons». Ulf Larsen 7. apr 2009 kl. 08:08 (CEST)

I malen bør teksten være knapp og konsis, synes jeg. Jeg foreslår "Flere bilder fra x"; det er riktignok upresist, men samtidig informativt nok. Men dette er en annen diskusjon. MHaugen 7. apr 2009 kl. 08:57 (CEST)
Flere bilder fra X hadde vært kort og bra og samtidig utfyllende nok. Håper noen kan gripe fatt i det og endre det. Ulf Larsen 7. apr 2009 kl. 09:28 (CEST)

I avsnittet Samferdsel ser det ikke bra ut i Firefox, mens det ser bra ut i MSIE, vet ikke om det er mulig å gjøre noe med det, virker som et stadig tilbakevendende problem med lenker for redigering avsnitt som ikke er lett å få bra. Ulf Larsen 7. apr 2009 kl. 09:28 (CEST)

Det er trolig en bug mellom programvaren vår og firefox, men nå har jeg i hvertfall eliminert det ved å flytte bildet til høyre. MHaugen 7. apr 2009 kl. 11:57 (CEST)

Dette avsnittet: «Opphaug skole dekker grendene Opphaug, Ottersbo og Uthaug; og Hårberg skole dekker Brekstad, Grande, Beian og Garten, Storfosna og Kråkvåg. Storfosna skole (som dekket øyene Storfosna og Kråkvåg) ble nedlagt sommeren 2008; Uthaug skole ble nedlagt i 2006; og Grande/Garten skole ble nedlagt i 2005.» -er det korrekt bruk av semikolon? Jeg er usikker, men det virker litt tvilsomt på meg. Kanskje en fordel å dele opp i flere setninger? Ulf Larsen 7. apr 2009 kl. 14:03 (CEST)

Denne setningen: «Senteret omfatter lege, helsesøster, fysioterapi, militær sykestue, sykehjem, base for hjemmesykepleie, fylkeskommunal tannklinikk, psykiatri og deler av Fosen distriktsmedisinske senter, blant annet en Avdeling for observasjon og etterbehandling som samarbeider med St. Olavs hospital og Orkdal Sykehus.» -er i lengste laget og bør omskrives og/eller deles. Ulf Larsen 7. apr 2009 kl. 14:06 (CEST)

Denne billedteksten: «Norsk F-16 i Roma 2004» -er i snaueste laget, antar bildet/flyet har noe med flystasjonen å gjøre, bør presiseres i teksten. Ulf Larsen 7. apr 2009 kl. 15:26 (CEST)

Denne setningen: «Da flyplassen ble NATO-anlegg fra 1953, ble den også en jobbmulighet.» -synes jeg ikke er helt god, forsøkte å omskrive den selv, men dårlig resultat. Om andre klarer å formulere noe bedre hadde vært bra. Ulf Larsen 7. apr 2009 kl. 16:59 (CEST)

Alle disse merknadene er fulgt opp, ved omskriving, eller presisering. MHaugen 14. apr 2009 kl. 00:48 (CEST)

Flott artikkel, dette er en kommuneartikkel å se på for den som vil gjøre andre kommuneartikler bedre. Noen kommentarer, det meste er ønsker:

  • I intro er Ø regionalt handelssenter. Region er så mye i Norge - heller si for Fosenhalvøya, eller hva nå regionen er i dette tilfellet
  • Hva er aldersfordelingen på befolkningen, gjerne sett i forhold til gjennomsnitt for kommunetypen, hvor mange av de i arbeidsdyktig alder arbeider, og hvor mange jobber i offentlig sektor (sikkert høy andel pga. flystasjonen)?
  • Finnes historiske befolkningstall? Noen kystsamfunn hadde forbløffende høy befolkning i sildas gullalder litt etter midten av 1800-tallet bl.a.
  • Finnes data om klima? Er det så vått som vi umiddelbart tenker oss her fra hovedstaden? Kuldegrader som døgnmiddel om vinteren i det hele tatt?
  • Noen ord om at det er Hovedredningssntralen for Sør- (eller nord-)Norge som driver Sea King, ikke Forsvaret (hvis det er slik)
  • Austrått ble ferdig restaurert i 1961 under Historie og i 1963 under Museer og kulturvern. Burde alt om herregården samles under historie og få egen overskrift?
  • Når ble de født og hva er eventuelt dødsår på de kjente ørlendingene? Vet at jeg kan klikke på lenken, men vil gjerne skanne og få oversikt...

Ingenting av dette er nødvendig å følge for at artikkelen er anbefalelsesverdig. Helge Høifødt 8. apr 2009 kl. 18:59 (CEST)

Når det gjelder Sea King så mener jeg helikoptrene ligger under luftforsvaret, men de disponeres av de to hovedredningssentralene ved behov. Så vedlikeholdsmessig, bemanningsmessig, driftsmessig osv er det Luftforsvaret som har ansvaret, men de får oppdragene som utføres fra Hovedredningssentralene. Det bør stå noe om det på skvadronens nettside, om ikke kan en jo ta kontakt for å avklare det og få en referanse på det. Ulf Larsen 8. apr 2009 kl. 20:08 (CEST)
Mange gode observasjoner om språklig tynn is, og innholdsmessige råk. Jeg skal ta fatt på dem når jeg er permanent online igjen om noen dager. Foreløpig har jeg presisert om F16 i Roma, og jeg skal ta noe om regionen. Mvh MHaugen 9. apr 2009 kl. 21:40 (CEST)
Regionens utstrekning er presisiert, og vil bli fulgt opp videre. Demografi skal bli fulgt opp. Historisk demografi er en vanskelig kunstart, og jeg er usikker på om jeg vil følge det videre. 1800-tallets Øreland omfattet et større område enn dagens kommune. Klima vil bli fulgt opp, pinlig forglemmelse. Austråtts årstall er rettet opp. Både Austrått og Luftforsvaret er så viktig for kommunen at det er naturlig at det kommer igjen flere steder i teksten, fra ulike innfallsvinkler. Årstallene er på plass. MHaugen 14. apr 2009 kl. 00:48 (CEST)
Demografi, klima, arealfordeling og demografi er føyd til, og jeg avslutter saken nå. MHaugen 16. apr 2009 kl. 20:55 (CEST)


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 16. apr 2009 kl. 20:55 (CEST)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

MY «Stella Polaris» rediger

Norsk Wikipedia uten en artikkel om «Stella Polaris» er (for meg) utenkelig, og heldigvis fantes det en artikkel da jeg søkte. Den var imidlertid kort, og siden jeg mener denne damen fortjener et skikkelig ettermæle, utvidet jeg artikkelen etter beste evne. Det er ingen vits i å prøve å legge skjul på at jeg har stor sans for skipet, men jeg kan forsikre om at jeg har anstrengt meg for holde artikkelen nøytral og nøktern. Jeg mener selv at den holder til anbefalt-status og nominerer den for å høre andres mening. Aldebaran 4. apr 2009 kl. 06:27 (CEST)

Anbefalt rediger

  1.   For MHaugen 4. apr 2009 kl. 09:29 (CEST) Se bra ut i mine øyne. Jeg vet lite om skip, men artikkelen er godt disponert og skrevet.
  2.   For Jvarhaug 4. apr 2009 kl. 11:32 (CEST) Godt språk og mye informasjon. Det er mulig at det siste avsnittet om skipet burde kommet tidligere. Avsnittet før danner en naturlig slutt på artikkelen. Enig ang. kommentar damp/motor.
  3.   For Fin artikkel! Helge Høifødt 4. apr 2009 kl. 16:48 (CEST)
  4.   For Liker denne, og det er ikke bare fordi jeg er interessert i det meste som har med hav og havner å gjøre. Godt arbeid! 91 4. apr 2009 kl. 23:36 (CEST)
  5.   For Flott innsats! Proteus 6. apr 2009 kl. 02:02 (CEST)
  6.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 6. apr 2009 kl. 14:21 (CEST)
  7.   For Fin artikkel. Harry Wad 11. apr 2009 kl. 21:53 (CEST)
  8.   For Fin artikkel! Mvh Kamel93 12. apr 2009 kl. 20:32 (CEST)
  9.   For Bjoertvedt 12. apr 2009 kl. 23:09 (CEST) Dette ser veldig bra ut!
  10.   For Ranværing 13. apr 2009 kl. 12:17 (CEST)
  11.   For Velformulert og grundig. God bruk av referanser og relevante bilder. — Fenrisulfr (diskusjon · bidrag) 14. apr 2009 kl. 15:46 (CEST)

Kommentarer rediger

Jeg savner bare en (vesentlig) informasjon før jeg stemmer - var hun damp- eller motorbåt da hun ble levert nt fra verft? Bjoertvedt 4. apr 2009 kl. 10:42 (CEST)

1) Setninger bør ikke begynne med (numeriske) tall. Dvs at datoer i slik posisjon bør begynne "Den ...".
2) "Kuroshiostrømmen" er en upresis stedsbeskrivelse, nesten som å si "Golfstrømmen". Er det ikke mulig å angi noe mer presist? Ctande 4. apr 2009 kl. 13:19 (CEST)
Jeg har nå presisert angående damp/motor (i avsnittet «Bakgrunn»). Det fremgår forsåvidt også av infoboksen (Tekniske data Ved overlevering hvis ikke annet er angitt), men jeg er enig i at det også bør presiseres i teksten. Jeg har også fjernet tall fra setningsstart (tror jeg fikk med meg de som var igjen).
Avsnittet «Cruiseskipenes dronning» er flyttet foran avsnittet «Skipet».
Angående Kuroshistrømmen, så var den egentlig ikke nevnt for å angi geografisk posisjon, men fordi den forårsaket vanskelige strøm-forhold omkring vraket (enig i at det er svært upresist som posisjonsangivelse). Vrakets posisjon er angitt i koordinatene, men hvis posisjonen bør oppgis mer presist, skal jeg lete litt og se hva jeg finner. Mvh Aldebaran 4. apr 2009 kl. 14:57 (CEST)
Til Ctande: Jeg har nå omformulert den delen av avsnittet «Forliset» som omhandler vrakstedet, slik at Kuroshiostrømmen (forhåpentligvis) ikke skal oppfattes som posisjonsangivelse. Mvh Aldebaran 6. apr 2009 kl. 03:43 (CEST)
Noen små endringsforslag: Burde så sentrale opplysninger som lengde og passasjerkapasitet nevnes i intro, selv om de samme opplysningene finnes i infoboksen? Overskriften «Kriegsmarine» er litt uforklart, foreslår at den utvides til «Losjiskip for den tyske Kriegsmarine». Som lesere tror vi på at skipet har vært et av de mest berømte cruiseskip i verden, men jeg ville ønsket enda noen flere opplysninger om hva det innebar. Hvor (land, medier) fikk hun oppmerksomhet som ekstraordinær? Hvis det finnes overffsikt over antall land og havner den har besøkt i cruisetrafikk, ville det være interessant å ha med. Disse småtteriene overskygger ikke at artikkelen er en glede å lese, særlig for en som har slekta full av sjøfolk og shipping, feilfritt språk som flyter lett, stram, og godt disponert. Helge Høifødt 4. apr 2009 kl. 16:48 (CEST)
Takk for ros og innspill. Jeg endret overskriften fra «Kriegsmarine» til «Andre verdenskrig» og la til lengde og passasjerkapasitet i ingressen. Påstanden om at hun var et av verdens mest berømte cruiseskip, mener jeg det er dekning for i de oppgitte referansene/litteraturen/eksterne lenkene, men skal prøve å se om jeg finner noe mer. Liste over land og havner hun har besøkt, har jeg dessverre ikke funnet. En slik liste ville antageligvis bli litt for omfattende til å ha med i artikkelen. Skal ha dette i bakhodet når jeg flikker og forbedrer artikkelen. Mvh Aldebaran 4. apr 2009 kl. 19:43 (CEST)
Har lagt til seilingsrute ved en typisk jordomseiling. Mvh Aldebaran 5. apr 2009 kl. 19:24 (CEST)
Det var et fint tillegg, gir lukt og smak til historien om skipet. Helge Høifødt 5. apr 2009 kl. 23:27 (CEST)

I innledningen: Historien blir oppramsende, I xxxx, I xxxx, I xxx osv.

  • MY er ikke en veldig kjent forkortelse, bør forklares på en naturlig måte
  • Hadde gjerne sett at det sto litt om størrelsen på skipet kontra andre skip i samtiden, men også dagens skip. Mvh Røed (d) 4. apr 2009 kl. 19:15 (CEST)
Svar til Røed:
  • Har omformulert innledningen i et forsøk på å redusere inntrykket av oppramsing.
  • Har brukt ordet «motoryacht» istedet for «turistskip» for å forklare prefikset MY.
  • Det er vanskelig å sammenligne henne med samtidens skip, siden «Stella Polaris» var det første rene cruiseskipet (de andre var ruteskip som seilte på cruise i lavsesongene). Skal imidlertid se nærmere på dette (og sammenligning med dagens cruiseskip). Mvh Aldebaran 5. apr 2009 kl. 02:44 (CEST)
Har nå lagt inn noen ord om «Stella Polaris» vs. andre cruiseskip når det gjelder størrelse. Mvh Aldebaran 5. apr 2009 kl. 19:24 (CEST)

Veldig bra artikkel, ikke minst morsomt å se vår versjon mot tilsvarende hos SNL. Litt småplukk: Kursiv er brukt i et rederinnavn + konsekvent i byline, kan ikke se at det er ihht stilveiledning og det bør fjernes. mvh - Ulf Larsen 5. apr 2009 kl. 22:45 (CEST)

Takk for positiv tilbakemelding. Har nå fjernet kursiv (unntatt i boktittelen). Jeg var sikker på at jeg et eller annet sted hadde lest at kursiv skulle brukes på ikke-norske firmanavn, men jeg husker ikke hvor det eventuelt sto. Kanskje det er hukommelsen min som spiller meg et puss. Mvh Aldebaran 5. apr 2009 kl. 23:06 (CEST)
Jeg kan ikke finne noe om det i stilmanualen, samtidig er det flere som benytter det til og fra så du er ikke alene om det. Jeg synes imidlertid vi bør ha en mest mulig enhetlig linje på slikt, det gjør det enklere/ryddigere både for brukere og bidragsytere. Har ellers såvidt startet på en artikkel om Burmeister & Wain og fant til min forferdelse ut at vi ikke har noe foto av store skipsdieselmaskiner, synd. mvh - Ulf Larsen 6. apr 2009 kl. 00:57 (CEST)
Fant endel på commons:Category:Engine rooms og commons:Category:Ship engines. I den førstnevnte var det også noen bilder av en MAN Burmeister & Wain. Mvh Aldebaran 6. apr 2009 kl. 01:38 (CEST)

Avsluttende kommentar: Interessant artikkel som jeg selvfølgelig stemmer for, med mitt vanlige forbehold. At jeg med min maritime bakgrunn tar et faglig forbehold kan kanskje synes snodig, men jeg har aldri seilt på cruise og har heller ingen spesiell kjennskap til dette fartøyet, følgelig har jeg ikke bedre bakgrunn for å vurdere denne artikkelen enn andre. mvh - Ulf Larsen 6. apr 2009 kl. 14:24 (CEST)

  1. Hvor skjedde uhellet med DS Nobel?
  2. Skipet fortsatte i turisttrafikk frem til utbruddet av andre verdenskrig 1. september 1939, da hun ble lagt i opplag i Oslo. Her lå hun inntil det tyske angrepet på Norge 9. april 1940 da rederiet besluttet å flytte henne til Osterfjorden i nærheten av Bergen.Kanskje litt strengt, men syns dette ble litt opplistende. Kunne fått bedre flyt.
  3. Blir kanskje vel kuriøst, men hvor havnet kunsten? Eksisterer den på noe museum eller noe slikt i dag?
  4. Fint at sammenlikning kom på plass, kanskje legge til sammenlikning av dagens hurtigruteskip også? Tror flere av våre lesere har sett de, enn Oasis of the Seas.
  5. Skipet hadde en lang karriere og hvordan den så ut utviklet seg nok også. Bildene bør derfor dateres (år). Hadde gjerne sett noen nyere bilder også, men vet at det kan være vanskelig. (ikke noe krav)
  6. Bør legges til noen norske eksterne lenker? f.eks bt.no, Skjold-Thomassen Mvh Røed (d) 6. apr 2009 kl. 23:25 (CEST)
  1. Jeg har ikke greid å bringe på det rene hvor ulykken skjedde.
  2. Synes ikke det? To tidsangivelser fordelt på to forskjellige setninger. Synes det flyter bra, jeg.
  3. Jeg har ingen anelse. Kanskje du vet noe om hvor kunsten ble av? Skal selvsagt ta det med hvis jeg finner ut av det.
  4. Jeg sammenlignet med Oasis of the Seas, siden også det er et rendyrket cruiseskip. Å ta en sammenligning med hurtigruteskipene i tillegg, føler jeg blir oppramsende. Kunne laget en sammenligningstabell, men jeg synes ikke det er nødvendig i denne artikkelen (tabeller blir lett skjemmende). Kunne eventuelt byttet ut «Oasis of the Seas» med MS «Midnatsol», men da blir ikke størrelsesforskjellene like slående.
  5. Har lagt til årstall i bildeteksten (der det er kjent). Jeg har dessverre ikke funnet noen nyere «lovlige» bilder på commons. På japansk wiki har de et fargebilde av henne som «Scandinavia», men det ligger lokalt (og jeg skjønner ikke en dr... av det som står på bildeinformasjonssiden :-)).
  6. Skjold-Thomassen-siden var jeg litt i tvil om jeg skulle føye til (privat hjemmeside), men OK. BT-artikkelen er også tilføyd. Får håpe den ikke råtner vekk for fort (er 2,5 år gammel). Mvh Aldebaran 7. apr 2009 kl. 00:19 (CEST)


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 16. apr 2009 kl. 20:54 (CEST)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Blindpassasjer (TV-serie) rediger

Jeg har arbeidet en del med denne artikkelen den siste tiden og mener/tror den er innenfor kravene til anbefalt. Hadde den på en liten «lufting» nylig og tilbakemeldingene var positive. Ezzex 12. apr 2009 kl. 21:30 (CEST)

Anbefalt rediger

  1.   For Ezzex 12. apr 2009 kl. 21:30 (CEST)
  2.   For 3s 12. apr 2009 kl. 22:04 (CEST)
  3.   For Harry Wad 12. apr 2009 kl. 22:55 (CEST)
  4.   For Proteus 12. apr 2009 kl. 23:02 (CEST)
  5.   For Bjoertvedt 12. apr 2009 kl. 23:05 (CEST)
  6.   For Aldebaran 13. apr 2009 kl. 03:38 (CEST)
  7.   For Finn Bjørklid 13. apr 2009 kl. 07:33 (CEST)
  8.   For Ranværing 13. apr 2009 kl. 12:20 (CEST)
  9.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 17. apr 2009 kl. 12:24 (CEST)

Kommentarer rediger

  • Da regner jeg med at denne blir anbefalt siden det ikke kom noen motstemmer under vuderingsperioden.Ezzex 20. apr 2009 kl. 14:55 (CEST)

En fin artikkel. Generelt savner jeg litt fler lenker til andre artikler.
«der man blant annet hadde installert en grønnsakshage med levende planter og grønnsaker, samt andre spiselige ting som ørret og kyllinger.» - Jeg synes denne setningen bør skrives om litt. Det virker som om de hadde installert ørret og kyllinger i grønnsakshagen sin...
MVH 3s 12. apr 2009 kl. 22:03 (CEST)

Jeg har omskrevet den noe.Ezzex 12. apr 2009 kl. 22:09 (CEST)

God artikkel, og etter imponerende arbeid siste døgn, stemmer jeg for. Savner illustrasjoner, men jeg er smertelig klar over at det er vanskelig å «trylle» frem lovlige bilder. Burde kanskje navnet på romskipet stått i anførselstegn, siden det er et fartøy? Aldebaran 13. apr 2009 kl. 03:38 (CEST)

NRKs billedarkiv burde blitt frigitt. Det er jo tross alt et viss norsk felleseie over det siden det er en statlig institusjon.Ezzex 13. apr 2009 kl. 04:10 (CEST)
Muligens har NRK noen rekvisitter fra innspilningene som kan avfotograferes, det koster jo ikke så mye med en telefon dit. Harry Wad 13. apr 2009 kl. 04:25 (CEST)

Har flyttet Referanser før Litteratur, ihht Hvordan skrive bedre artiker, standard vedlegg. Det er flere «røde lenker» (Trini Lund, NRK Filmavdelingen) i begynnelsen av artikkelen/første skjermbilde, de bør dekkes før jeg stemmer for.

Vedrørende bilder: Hva med å ta kontakt med NRK og/eller rettighetshaverne? Det er ikke sikkert at det kommer noe ut av det, men et sted må vi starte. Det må være bra både for NRK og for rettighetshaverne at denne artikkelen får noen lavoppløslige bilder som illustrasjon. Så jeg synes Ezzex bør prøve, send en e-post, eller enda bedre, et brev. Jeg kan nevne at jeg er inne i en tilsvarende sak med EU-kommisjonen, dvs jeg har kontaktet de mht bilder. Ennå ingen avklaring og ting tar tid, men det er ihvertfall til vurdering. mvh - Ulf Larsen 13. apr 2009 kl. 11:29 (CEST)

Har delt science fiction og har satt stjerneskipet «Marco Polo» i anførselstegn, vi bruker jo det om skip og stjerneskip er vel intet unntak. Ulf Larsen 13. apr 2009 kl. 11:38 (CEST)

Artikkelens oppslagsord står angitt i kursiv. Filmer og serier skal jo stå i kursiv, men jeg mener vi har som standard at oppslagsordet (første ord i artikkelen) kun står med fet skrift. Ulf Larsen 13. apr 2009 kl. 11:57 (CEST)

Har vi? Jeg ser at der er forskjellig praksis, men en utmerket artikkel som Final Fantasy VII og flere anbefalte artikler, deriblant Rosens navn, Egils saga og Dansen gjenom skuggeheimen, bruker alle halvfet kursiv. Dumt at ikke stilmanualen er eksplisitt ... — the Sidhekin (d) 13. apr 2009 kl. 15:53 (CEST)
Om vi ikke har, så bør vi. Dvs det bør være en klar regel mht til dette. Jeg synes det blir «smør på flesk» å bruke kursiv på fet skrift så jeg er klart mot det, men om flertallet mener dette er ihht hva vi bør gjøre så bøyer jeg meg for det. Igjen - det viktigste er at vi er konsekvente her. Ulf Larsen 13. apr 2009 kl. 16:49 (CEST)
Vi er mennesker og ikke datamaskiner (heldigvis og beklageligvis) og de færreste av oss går rundt med stilmanualen nedlastet i hodet. Derfor kan vi, iallfall jeg selv for å skyte på en som står nært meg, stundom gå litt i surr. Men det betyr ikke at vi ikke kan rette der vi ser mangler, og det er heller ingen grunn til å fortsette noe som er inkonsekvent, eller at vi trenger å hamre alt ned i stilmanualen. Om dette ble en lang argumentasjon er konklusjonen at jeg liker heller ikke smør på flest eller kursiv i halvfet (om det ikke er særlige grunner for det). Finn Bjørklid 15. apr 2009 kl. 00:48 (CEST)

Denne setningen: «Bing og Bringsværd fikk i 1981 i oppdrag av svenskene til skrive manus til en ny tre-episoders miniserie i samarbeid med NRK.» -bør presiseres, hvem er «svenskene»? Er det Sveriges Televisjon (het de det på den tiden osv) eller er det noen andre? Ulf Larsen 13. apr 2009 kl. 12:20 (CEST)

Har presisert noe.Ezzex 13. apr 2009 kl. 16:01 (CEST)

Jeg har svært god lyst til å stemme for, men jeg er nok ikke helt fornøyd med avsnittet #Handling. Det har samme problem som tilsvarende avsnitt i artikkelen om Lasse & Geir, noe jeg nevnte i min artikkel om «Wikipedia og kvalitetssikring» for noen måneder siden: Det inneholder ikke noe reelt handlingsreferat, men er egentlig en type teasertekst: «Dette har hendt før handlingen begynner». Jeg synes at en leksikonartikkel bør inneholde en reell redegjørelse for selve handlingen. Ikke minst fordi avsløringsteknikken i seriens krimgåte var så vitenskapsfiksjons-basert at den ble opplevd som banebrytende i seg selv. MHaugen 13. apr 2009 kl. 19:23 (CEST)

Har bare skummet gjennom, men noen korte momenter

  • Selv om denne omhandler TV-serien, hadde jeg vel egentlig forventet å finne en artikkel om fenomenet Blondpassasjer her. Og serien på Blindpassasjer (TV-serie) eller noe slikt.
  • Det å være blindgjenger er uansett sentralt i serien og bør ha en egen artikkel/lenkes til.
  • hvordan solgte boken om den?
  • NRK har publisert mye på nettet av både radioteater og egenproduserte TV-serier, har denne blitt det?
  • Kan vel også nevnes at de er den eneste TV-serien (og bortsett fra 1986) den eneste vinner av Rivertonprisen som ikke var en roman Mvh Røed (d) 15. apr 2009 kl. 00:40 (CEST)
Artikkelen bør som Røed sier, flyttes til «Blindpassasjer (TV-serie)». Før eller siden vil det dukke opp en artikkel om blindpassasjerer, og den vil ha «førsterett» på dette artikkelnavnet. Haakon K 15. apr 2009 kl. 09:00 (CEST)
Done.Ezzex 15. apr 2009 kl. 15:21 (CEST)

Avsluttende kommentar: Jeg synes fremdeles at kursiv bør fjernes fra navnet på artikkelen, men lar det ikke bli til hinder for å stemme mot. Det hadde også vært fint om de røde lenkene til NRK Filmavdelingen og Caprino Filmcenter ble dekket og håper at hovedbidragsyter har inspirasjon til å ta den utfordringen. mvh - Ulf Larsen 17. apr 2009 kl. 12:29 (CEST)

Jeg har snust litt rundt anng. NRK filmavdelingen, men jeg er usikker om den på ble fusjoner med NRK Drama på begynelsen av 90-tallet - slik som fjernsynsteatret.Ezzex 17. apr 2009 kl. 15:32 (CEST)


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 21. apr 2009 kl. 22:15 (CEST)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Periodesystemet rediger

Mens jeg fremdeles var uregistrert, kom jeg over artiklene om grunnstoffene. Med noen få hederlige unntak, var artiklene på én eller to linjer uten hverken infoboks eller navigasjonsmal. Jeg er ikke kjemiker, men synes det var for galt at et leksikons artikkel om for eksempel grunnstoffet scandium i prinsippet fortalte: Scandium er et grunnstoff. Jeg gikk gjennom og utvidet alle artiklene, laget navigasjonsmal og la til infoboks. Alle artiklene er etter min mening av akseptabel standard, og utgjør en artikkelsuite/serie. Grunnen til at artikkelen om periodesystemet ikke nomineres som artikkel, men som liste, er at periodesystemet helt siden 1869 har vært nettopp dét - en liste over grunnstoff. Det er kanskje ikke en opplisting i tradisjonell Wikipedia-forstand, siden periodesystemet best presenteres i den systematiske tabell-formen som har vært i bruk de siste hundre årene. Jeg har også «pusset opp» artikkelen periodesystemet, og lagt til litt om historie og oppbygging. Jeg mener selv at dette er en naturlig samleartikkel for alle grunnstoffene, og nominerer den derfor som «Utmerket liste». Aldebaran 14. apr 2009 kl. 17:17 (CEST)

Utmerket liste rediger

  1.   For Aldebaran 14. apr 2009 kl. 17:17 (CEST)
  2.   For MHaugen 14. apr 2009 kl. 19:08 (CEST)
  3.   For Veldig pen, og sentral artikkel («Liste»). Jvarhaug 14. apr 2009 kl. 19:43 (CEST)
  4.   For Etter å ha sett periodesystemet i stor størrelse, stememr jeg for. men det bør gjøres litt tydeligere for leseren i artikkelen at h*n kan trykke på denne funksjonen. Siden dette tross alt skal bli en utmerket liste, bør den store versjonen komme veldig godt fram. Jeg ville nok vurdert å sette den inn i artikkelen selv om den er stor. Bjoertvedt 15. apr 2009 kl. 07:42 (CEST)
  5.   For Proteus 15. apr 2009 kl. 18:11 (CEST)
  6.   For Finn Bjørklid 19. apr 2009 kl. 18:11 (CEST)
  7.   For ~Fenrisulfr (diskusjon · bidrag) 19. apr 2009 kl. 18:43 (CEST)
  1.   Nøytral - Veldig bra jobb, men jeg ville foretrukket navn på grunnstoffene og ikke bare det kjemiske sumbolet, samt helst også atomvekten. Mvh, Bjoertvedt 15. apr 2009 kl. 07:38 (CEST)
  1.   Imot - Fin liste, men utmerket nei. Mangler feks atomvekt i listen. Vennlig hilsen Fredrik Ookubi 14. apr 2009 kl. 21:04 (CEST)
  2.   Imot – Se kommentarer under. Mvh Prillen 15. apr 2009 kl. 12:49 (CEST)
  3.   Imot - Slutter meg til ovenstående. Oppbyggingen av systemet bør være et viktig tema for artikkelen (det er jo det den handler om) ,som det står nå er det temmlig rotete og amatørmessig. Navnet bør som en start forklares ordentlig, men skal artikkelen være utmerket bør den vekke interesse også for folk med kjemikunnskaper utover gymnasnivå. PeccataMundi 15. apr 2009 kl. 19:41 (CEST)
  4.   For Men navn på "Kortversjon" bør revurderes. Dersom man først kommer inn på "stor utgave" og ønsker å lære mer, er det vel lite sannsynlig at man klikker på lenken til "kortversjon"? Noe sånn som "Kompakt versjon med utdyping" hadde kanskje vært bedre? Bitjungle 20. apr 2009 kl. 07:50 (CEST)

Kommentarer rediger

  • Liste eller artikkel? Jeg vet dere har diskutert det, men det kunne være kjekt å få en lenke til eller kanskje helst en oppsummering av diskusjonen. (Om ikke annet, så for etterslekten.) — the Sidhekin (d) 14. apr 2009 kl. 18:29 (CEST)
  • Jeg husker ikke hvor vi diskuterte det inngående, men slik jeg forstår listebegrepet er det ikke først og fremst en opplisting i snever forstand, men en organisert framstilling av et emne, i tråd med emnets logikk. Dvs at kongerekker står kronologisk, brulister står etter størrelse, mens artslister står systematisk. (Noe av dette er indirekte berørt i Wikipedia-diskusjon:Utmerkede lister.) Og som en naturlig konsekvens av den logikken vil artikkelen Periodesystemet være den mest naturlige «listeformen» for en oversikt over artikler om grunnstoffer. Det er mulig å honorere denne artikkelen som artikkel, men ved å honorere den som liste får vi samtidig også gitt velfortjent kudos til arbeidet med de underliggende artiklene om grunnstoffene. Mvh MHaugen 14. apr 2009 kl. 19:08 (CEST)
  • Jeg vil bare i korthet minne om (siden det drøftes nedenfor her) at det bare finnes ett nivå for gode/ anbefalte/ utmerkede lister, slik at vi ikke fortaper oss i en diskusjon om hvorvidt dette er en «anbefalt» eller «utmerket» liste. MHaugen 15. apr 2009 kl. 17:24 (CEST)
  • Mangler atomvekt i listen. Dette burde være lett å legge inn? Vennlig hilsen Fredrik Ookubi 14. apr 2009 kl. 21:05 (CEST)
Periodesystemet i stor utgave har dette. Å legge det inn vil sannsynligvis medføre at tabellen blir så bred at den ikke får plass på en skjerm med vanlig oppløsning (bruker selv 1280x1024, og den store versjonen får ikke plass). Derfor valgte jeg å beholde den forenklede versjonen av periodesystemet. Mvh Aldebaran 14. apr 2009 kl. 22:34 (CEST)
Jeg har nå forsøkt å fremheve lenken til den store versjonen. Aldebaran 15. apr 2009 kl. 15:48 (CEST)

Tolltip-funksjon rediger

For å imøtekomme ønskene om flere detaljer i selve tabellen, forsøker jeg nå med tooltip-funksjon. Har (foreløpig) lagt den inn på de 7 første grunnstoffene, og tooltip vil vises når musepekeren hviler innenfor firkanten (ikke over det kjemiske symbolet). Vil dette være en tilfredsstillende måte å løse problemet på? Mvh Aldebaran 16. apr 2009 kl. 09:01 (CEST)

Ser veldig bra ut, synes jeg! Mvh MHaugen 16. apr 2009 kl. 15:05 (CEST)
Nå har jeg fullført det for hele periodesystemet.Proteus 17. apr 2009 kl. 22:02 (CEST)

Slik artiklen (for meg er det en artikkel og ikke en liste, men skjønner argumentene for å nominere den som liste selvom jeg nok hadde satt den opp til nominering til «anbefalt») står idag synes jeg ikke det oppfylder kravene da det i mine øyne er en del mangler:

  • STP bør presiseres til hvilken som anvendes (her er det vel nåværende IUPAC) og/eller må Standard trykk og temperatur skrives om (slik tabellen står nå har det kanskje ikke så mye å si, men uansett bra å få på plass, og så er det jo mulig at tabellen utvides).
  • Endringen av gruppenummereringen (EU/USA -> IUPAC) bør flyttes opp i «Historie»
  • Skrives slik at lesere uten kjemikunnskaper også et bra utbytte av artiklen (Forklare litt mer i «Oppbygging»)
  • Avsnittet «Oppbygging» bør utvides kraftig evt. tilføyes et eget avsnitt «Egenskaper» eller lignenede:
    • Elektronskaloppbyggning er med, men bør utvides slik at det går tydligere frem hva det har å si for oksydasjonstall, ion/anionstørrelse mv.
    • Forholdet mellom antall protoner og neutroner i små og store atomer.
    • Ioniserings- og bindingsenergi
    • Radioaktivitet/isotoper
    • Kjemiske egenskaper - trender i de ulike grupper
  • Videre kunne jeg ønske meg et avsnitt om hva som er de viktigste stoffer mht. forekomst og anvendelse

Og så kunne jeg ønske meg at tabellen kunne inneholde fler opplysninger, men at de bare kom frem ved å velge det for at tabellen ikke blir for rotet. Hvis det er teknisk mulig hadde det vært veldig bra om man kunne velge f.eks. tre ulike tabeller:

  • En som den er idag
  • En som viser Grunnstoffsymbol, elektronskalstruktur, oksydasjonstallene og Elektronegativitet
  • En som viser de viktigste egenskaper: Grunnstoffsymbol, massetetthet, smelte- og kokepunkt, Ledningsevne, hyppighet, atom- og ionradius. Ioniseringsenrgi

Disse data finnes jo allerede i artiklen for de enkelte grunnstoffer, men i tabellform ville det gi overblikket og større forståelse. Serlig gir elektronskalstrukturen en god del forståelse for hvorfor periodesystemet er bygget opp som det er.

Dette var god del ankepunkter mot nomineringen av artiklen, men slik jeg ser det er kravene et stykke fra å være oppfylt. Mht. bruk av stor versjon av periodesystemet så støtter jeg det selvom det ikke er så bra på små skjermer (alternativt kunne det være fire ulike tabeller der en liten vises som utgangspunkt for å ta hensyn til de med små skjermer). Mvh Prillen 15. apr 2009 kl. 12:49 (CEST)

Jeg tror at temaene periodesystemet / isotoper / radioaktivitet / elektronskall / elektronkonfigurasjon / bindingsenergier / anion-kation / antall protoner vs nøytroner, og så videre, lett kunne fylle opp mange artikler uten at det ble utfyllende. Hadde du sett for deg en liste som var bygd opp slik grunnstoffliste er (med flere verdier, selvsagt)? Hvis alle dataene du forespør skulle være med, kan ikke periodesystemet brukes, på grunn av plassmangel. Ved å lage en «konvensjonell» Wikipedialiste vil oversiktligheten til periodesystemet gå tapt, dessuten ville vel selv en slik tabell til slutt bli for bred for en vanlig skjerm (vanskelig å se noen vinn/vinn-løsning, og en slik tabell hadde ikke fått min for-stemme i en nominasjon). Jeg nominerte den som liste siden det i grunnen er de enkelte grunnstoffartiklene som er informasjonsbærerne, og forklaringene i denne listen/artikkelen først og fremst var for å forklare hvordan stoffene er organisert i tabellen. Mendelejevs bakgrunn for oppbyggingen var ikke basert på atomteori, men relativ vekt og kjemiske egenskaper. Atomteorien har jo senere kunnet forklare de ulike stoffenes kjemiske slektskap og egenskaper, men dette var ukjent kunnskap da periodesystemet ble utviklet.
Å lage fire forskjellige tabeller for én liste, blir litt «overkill» etter min mening. Jeg er enig i at som artikkel er ikke periodesystemet hverken utmerket eller anbefalt, men siden en liste ikke nødvendigvis trenger å være så detaljert og utdypende som en artikkel, mente jeg den holdt mål. Jeg ser dessverre ikke hvordan «kravene» dine (humoristisk ment) kan imøtekommes innenfor rammene til wiki-programvaren slik den er nå. Et alternativ er å lage en .svg-fil med periodesystemet og lenke ved hjelp av X/Y-koordinater. Dette vil nok ta uker med koding, noe jeg ikke kommer til å ta meg tid til. Mvh Aldebaran 15. apr 2009 kl. 15:15 (CEST)

Stor tabell rediger

Etter oppfordringer har jeg nå erstattet den enkle versjonen av periodesystemet med den detaljerte. På min skjerm forsvinner den ut i høyre bildekant. Hadde satt pris på om de som allerede har stemt for, kunne si om de synes dette er akseptabelt eller ikke (siden det representerer en stor endring i artikkelens utforming og lesbarhet). Mvh Aldebaran 15. apr 2009 kl. 08:27 (CEST)

Selv med 1650 i bredde går ikke tabellen inn, og dette er ikke pent. Det finnes noen alternative forslag - Enten: å bruke den lille tabellen og la den store komme i et pop-up-vindu om man trykker på den - evt. (mindre elegant) på en annen side. - Eller: man kan formatere den med veldig liten skrift, og utvikde boksene i høyden heller enn i bredden. Men artikkelen (listen?) er prisverdig. Akkurat hva enhver ungdomsskolelærer eller elev i vgs trenger. Jvarhaug 15. apr 2009 kl. 12:42 (CEST)
Som nevnt over må jeg si meg enig her. Brukere på normal skjerm (selv sitter jeg på en 19") vil ikke kunne se hele tabellen. Når vi tenker på hvor mange som sitter med små skjermer (laptoper og telefoner) så vil dette være et problem for mange brukere. Jeg ser heller ikke hva den store størrelsen legger til av lesbarhet eller tydelighet i artikkelen. Det er heller tvert om. En mindre versjon ville gitt bedre oversikt og dermed bedre lesbarhet. ~Fenrisulfr (diskusjon · bidrag) 15. apr 2009 kl. 14:58 (CEST)
Jeg deler også den oppfatningen. Skal sette tilbake den enkle versjonen. Mvh Aldebaran 15. apr 2009 kl. 15:17 (CEST)

Innledning rediger

Sitat: I antikken var den utbredte oppfatningen at all materie besto av fire grunn-elementer: jord, luft, ild og vann. På 1700-tallet måtte denne teorien forkastes, og flere forsøk ble gjort på å systematisere grunnstoffene i en tabell. Ingen lyktes før den russiske kjemiprofessoren Dmitrij Ivanovitsj Mendelejev i 1869 utarbeidet det første utkastet til periodesystemet.

Dette er en ganske vidløftig konstruksjon! Fra antikken til 1700-tallet i en jafs, hva skjedde (plutselig) da, og hvorfor kom tabellen inn i bildet? Hva var problemene og hvorfor lyktes først Mendelejev?

Jeg foreslår eventuelt å stryke forsøket på vitenskapshistorie og la dette være en sakartikkel om det moderne periodiske system, eller lage en ordentlig artikkel om grunnstoffenes historie i en egen artikkel.

mvh PeccataMundi 18. apr 2009 kl. 17:46 (CEST)

Jeg har ingen ambisjoner om å skrive vitenskapshistorie :-), men følte at noen ord om bakgrunnen for periodesystemet og hvordan det ble til, var på sin plass (hvorfor, når, hvem). I avsnittet «Historie» står det f.eks. litt mer om hvorfor teoriene måtte forkastes, men jeg kan skrive litt mer i innledningen også (du har rett i at det ble litt «harelabb» over det). Innledningen kunne kanskje også utvides en smule med en kort beskrivelse av oppbygging (perioder, grupper, atomnummer). Jeg er enig i at en kort historieseksjon med henvisning til en utdypende artikkel om grunnstoffenes/periodesystemets historie hadde vært bedre, men siden en slik artikkel ikke eksisterer, valgte jeg å skrive litt mer her. Jeg ville følt at artikkelen «manglet noe» hvis ikke noe om bakgrunnen ble nevnt. Fokuset er uansett selve periodesystemet, og historikken er tilleggsinformasjon.
Jeg omarbeidet artikkelen med utgansgpunkt i at det skulle være en liste, og kravet til grundighet er noe lavere til en liste enn til en artikkel, siden underartiklene er de viktigste informasjonsbærerne. Etter de siste utvidelsene bærer den jo mer og mer preg av å være en artikkel, så jeg kan forstå at du vurderer den som dét. Uansett utfallet av avstemmingen, tør jeg påstå at artikkelen er bedre nå enn den var før omarbeidingen begynte. Dét er tross alt det viktigste. Mvh Aldebaran 18. apr 2009 kl. 20:54 (CEST)
Jeg har gjort noen små tilføyelser i innledningen. Ikke noen avhandling, men forhåpentligvis litt mer forklarende enn det var. Mvh Aldebaran 19. apr 2009 kl. 00:21 (CEST)
Du har rett i at jeg leste og vurderte dette som en artikkel og ikke en liste, men det er nå en artikkel for alle praktiske formål. Jeg er mye mer fornøyd med den nå, men foreslår at alt det historiske stoffet skilles ut i et eget kapittel til slutt. Det blir da en mer leselig og anvendbar artikkel. mvh PeccataMundi 21. apr 2009 kl. 21:33 (CEST)

Oppfordring til å revurdere {{mot}-stemmer

Etter at Aldebaran har gjennomført en solid rekke utvidelser av artikkelen/lista, er det nå rimelig å forvente at de som har stemt mot kandidaturet revurderer sine stemmer.
Det er også betimelig å minne om sjangeren, slik Aldebaran selv gjør like ovenfor her: «kravet til grundighet er noe lavere til en liste enn til en artikkel, siden underartiklene er de viktigste informasjonsbærerne». Som liste betraktet over-innfrir denne nå. All ære til Aldebaran! Mvh MHaugen 19. apr 2009 kl. 11:19 (CEST)

Enig. Jvarhaug 19. apr 2009 kl. 11:31 (CEST)
Høres ut som en plan. Endret min stemme :) ~Fenrisulfr (diskusjon · bidrag) 19. apr 2009 kl. 18:46 (CEST)

Alle innvendinger av betydning skal nå være innfridd, og konklusjonen er en stor takk til Aldebaran for jobben:

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. MHaugen 21. apr 2009 kl. 22:17 (CEST)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Karplanter rediger

Dette er Utmerket liste på sitt beste og mest typiske (btw på helt samme måte som Periodesystemet er det): Den gjenspeiler et bredt stykke arbeid for wp, som fortjener stor honnør, den er en indikator på at et sentralt naturfaglig emne er fullstendig dekket på no:wp, og dertil er lista velorganisert og gjennomtenkt oppbygd, og den har en informativ innledning som forteller om emnet som helhet og i sine deler. Stor takk til bruker:Bjoertvedt for dette! MHaugen 21. apr 2009 kl. 10:25 (CEST)

Utmerket liste rediger

  1.   Nøytral - Nøytral til min egen artikkel, men nå er mye av det som etterspørres rettet opp. Bjoertvedt 22. apr 2009 kl. 20:49 (CEST)
  1.   For MHaugen 21. apr 2009 kl. 10:25 (CEST)
  2.   For, god liste! – Erik, 23. apr 2009 kl. 21:19 (CEST)
  3.   For Ikke noe å tenke på engang! Proteus 23. apr 2009 kl. 21:29 (CEST)
  4.   For Omfattende og viktig liste! Haakon K 23. apr 2009 kl. 21:40 (CEST)
  5.   For Fin liste! Aldebaran 24. apr 2009 kl. 20:27 (CEST)
  6.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 25. apr 2009 kl. 15:58 (CEST)
  7.   For Ranværing 28. apr 2009 kl. 15:45 (CEST)

Kommentarer rediger

Bare en umiddelbar kommentar, hvilke planter er i infoboksen? Mvh Røed (d) 21. apr 2009 kl. 14:38 (CEST)

Dette er uten tvil en god og viktig side! Slike oversiktssider er gull verdt på Wikipedia, det er i alle fall slike jeg oftest ser etter når jeg må slå opp noe innen biologi. Litt jobbing med språket hadde ikke skadet, og den litt ordrike forklaringen av grade/klade kan med hell gjøres mer strømlinjeformet. Med litt arbeid kommer denne siden til å få min stemme. Petter Bøckman 21. apr 2009 kl. 17:15 (CEST)

Hva med noen flere bilder? Listen med tekst er jo ganske lang så det bør være rom for noen flere bilder. mvh - Ulf Larsen 21. apr 2009 kl. 22:08 (CEST)

Svar: Språk er forhåpentlig gjennomarbeidet bedre. Det var en del «arvet» språk som jeg har vært nølende med å «rasere» helt, men nå er det nok bedre. Bilder er under innsetting. Hvilke arter som er på bildet i boksen er ikke lett å si, noen lar seg vanskelig artsestemme fra bildene. Det er et rent illustrasjonsfoto fra commons.Bjoertvedt 22. apr 2009 kl. 18:49 (CEST)

Bilder er satt inn. Navn på plantene i taksoboksen er satt inn. Innledningen erstrammet opp. Bjoertvedt 22. apr 2009 kl. 22:37 (CEST)

Det bør vel være med en seksjon med litteratur? Kanskje ikke så mange bøkene men ser den tyske versjonen har det, helst bør vi vel ha noen norske bøker å referere til. mvh - Ulf Larsen 24. apr 2009 kl. 16:59 (CEST)

Listen er utfyllende og god nok til utmerket i seg selv, men i Firefox og Opera ser det ikke pent ut i det hele tatt (i Internet explorer ser det bra ut). I Firefox og Opera fører stablingen av bilder i begynnelsen av artikkelen til at alle [rediger]-lenkene samles i en stor haug til slutt. Videre havner tabellen «Artsrikdom i grupper og divisjoner av grønne planter» under «Se også»-seksjonen, og fører til at referansene klemmes sammen og listes opp i to svært smale kolonner mellom bildene og tabellen (lite lesevennlig). Dette med bildene kan løses ved å spre dem utover i artikkelen i stedet for å definere alle samlet i toppen av artikkelen. Det kan se ut som måten å definere bildene på også delvis er skyld i rotet med tabellen. Siden mange bruker Firefox og Opera bør listen være presentabel også i disse nettleserne (har testet med Firefox 2.0, Firefox 3.08, og Opera 9.64). Mvh Aldebaran 24. apr 2009 kl. 17:27 (CEST)

Etter å ha forsket litt, ser det ut til at det er tabell-parameteret align=left som roter det til. Hvis denne fjernes, vil ihvertfall tabellen vises der den skal uten å overskrive annen tekst. Mvh Aldebaran 24. apr 2009 kl. 17:45 (CEST)
Da var tabell-plasseringen «reparert», og jeg stemmer for. Redigeringslenkene er fortsatt stablet sammen i bunnen og vanskeliggjør redigering av enkelt-avsnitt, men dette hindrer ikke utmerket-status. Kunne skrifttypen i clade-seksjonen gjøres større uten at det roter til oppsettet? Nå er skriften så liten at det er svært vanskelig å se hva som står der (jeg prøvde forhåndsvisning med 80% skriftstørrelse på oppløsning 1280x1024, uten at det ble konflikt med bildene). Uansett en fin liste! Mvh Aldebaran 24. apr 2009 kl. 20:27 (CEST)

Aldebarans og ULf Larsens ønsker er oppfylt. tabellen fikset, bildene flyttet vesentlig om for å skape bedre flyt og logikk. Skriften i kladiogrammet økt til 90%. Litteraturliste lagt inn. Også flere andre forbedringer. har også gått gjennom de ca. 600 artiklene det lenkes til, og disse funker ok. Mvh, Bjoertvedt 24. apr 2009 kl. 20:39 (CEST)

Har satt inn byline på de bilder jeg kunne finne bidragsyters navn på, pleier å gjøre det selv om lisensen ikke krever det. I tabell over planter/planter i Norge så står det i kolonne helt til høyre Totalt, skal vel være et tall der? mvh - Ulf Larsen 25. apr 2009 kl. 15:17 (CEST)

Avsluttende kommentar: Jeg har lite kunnskap om planter men synes dette virker veldig bra, litt morsomt også å sammenligne med hva konkurrenten har om samme. Det kan selvfølgelig være de har presentert stoffet på en annen måte, kommersielle hensyn kan også spille inn, men uansett så synes jeg både hovedbidragsyter Bjoertvedt og Wikipedia kan være svært godt fornøyd med dette.

Et problem dog, som muligens ikke lar seg løse: Utskrift. Tok en rask sjekk både i Firefox og MSIE og begge var tildels katastrofalt dårlige. Firefox hadde store hvite felter mens MSIE mistet mange av bildene. Dette er først og fremst et nettleksikon så jeg synes ikke vi skal ta dette veldig alvorlig, det er mulig det er et problem som løses etterhvert som programvaren utvikles, men det kan være greit å følge med hva som skjer og evnt. nevne for utviklere. mvh - Ulf Larsen 25. apr 2009 kl. 16:03 (CEST)

Takk Ulf. Det tekniske er ikke mitt sterkeste felt, men det har vel lenge vært problemer med kompatibliteten mellom Microsoft og OSS nettopp når det gjelder utskrift. Folk med OpenOffice har vel erfart nettopp dette og behovet for middleware.
SNL sin artikkel om karplanter er håpløst kort, nesten meningsløs. Innen botanikken begynner vi nå å bli «tungvektere». F.eks om man starter på karplanter og så går i dybden på de store undergruppene som bregner og bartrær. Mitt neste prosjekt er å fullføre løvtrær, som også begynner å komme seg. Når rødlenkene er tatt der så tenker jeg den også snart er en utmerket liste. Men fortsatt er dette tre plantegrupper med bare 50-200 arter i Norge. Bøygen blir blomsterplantene, som har 2500 arter her i landet. Den blir en svær oppgave. Men både listene og kategoriene begynner å komme seg på botanikkens felt, og det gir artige muligheter til å gjøre noe veldig brukervennlig. Faktisk er det ikke utenfor rekkevidde å bygge opp en hele flora her, hvor leseren kan identifisere en plante ved hjelp av nowiki. Når blomsterplantene er mer komplett dekket kan vi kanskje driste oss til nettopp det. Bjoertvedt 25. apr 2009 kl. 16:27 (CEST)

Det er nesten like artig å lese konkurrentens] artikkel om bregner. Ikke bare håpløst kort, men nesten alt som skrives i artikkelen er feil. Artstallet er 50% for lavt, det latinske navnet er mange tiår gammelt, marinøkkel er feilaktig inkludert i klassen, osv osv. De har virkelig også langt igjen, akkurat som oss. Bjoertvedt 27. apr 2009 kl. 15:53 (CEST)

Den taksonomiske listen bruker kursivering på en måte som er stikk i strid med biologisk nomenklatur. Dette bør det ryddes i før artikkelen blir utmerket. Kursivering brukes utelukkende for vitenskapelige arts- og slektsnavn. Hanno 27. apr 2009 kl. 19:09 (CEST)

Da imøteser jeg at du foreslår en annen måte å konsekvent vise hvilke arter/grupper som vokser i norsk flora, og hvilke som ikke gjør det. Det er hensikten med kursiveringen, som er gjennomført i omlag 500 artikler jeg har opprettet i forbindelse med listen. Dette er også utførlig forklart i innledningen til taksonomikapitler i hver enkelt artikkel hvor det brukes, slik at det ikke skal være mulig for brukere å forveksle dette med kursiveringen i den vitenskapelige nomenklaturen. Forøvrig har jeg brukt gjennomgående kursivering av den latinske nomenklaturen i alle artikler, så dette skal neppe kunne skape noen misforståelser for noen. Mvh, Bjoertvedt 28. apr 2009 kl. 01:46 (CEST)
 
Faksimile fra Stenberg et al, 2005 (Oslo 2007), side 33.

Det kan nok være vanskelig for enkelte å ta stilling til disse innleggene, de bunner i en debatt som Hanno og jeg har ført flere steder på nowiki. For å gi "vanlige" stemmegivere noe å forholde seg til, har jeg til høyre limt inn en av sidene i den nyeste og mest omfattende nordiske floraene som har utkommet hittil, nemlig Stenberg et al (2005), Gyldendals store nordiske Flora (2007). Det er med bakgrunn i dette (og andre) verk jeg gjennomfører kursiv også over slektsnivået, og at jeg i taksoboksen drister meg til å lage samme gruppeinndeling som Stenberg et al. Fagfolkene bak denne boken gjør det samme, de er framstående biologer og intendanter ved Naturhistoriska museet i Stockholm. Vi ser at de bruker kursiv på alle nivåene, helt opp til nivåer («fylum) som ligger mange hakk over slekt. »Jeg har stor beundring for Hannos artikler og faglige bidrag til nowiki, men jeg tror vi skyter på litt forskjellig blink her. Hanno har sikkert rett i sin mal for hvordan biologer skriver seg imellom og i forskningsverk. Samtidig ser vi at fremragende forskere bruker samme grep som jeg har brukt på nowiki, når de skriver for allmennheten. Et annet eksempel: Jeg skriver artikler om telekommunikasjon og telemarkedet på nowiki, men ville aldri brukt det språket og de begrepene vi bruker internt i bransjen i wki-artiklene, selv om dette språket er mer "korrekt". problemet er at det korrekte er tilnærmet uforståelig for folk flest, og slik er også mye innen biologien. Derfor gjør jeg tilpasninger og forenklinger slik at leseren får større glede av artikkelen. Det samme gjør jeg i taksoboksen: Selv om enfrøbladinger ikke er den direkte undergruppen til karplantene, men en undergruppe av den ene undergruppen, så kan vi gjøre denne type tilpasninger uten å villede. Leseren skjønner utifra den hierarkiske bruken av kulepunkter at her går vi to ledd nedover og ikke bare ett. Med vennlig hilsen, Bjoertvedt 28. apr 2009 kl. 18:31 (CEST)

Hvilken praksis har Store Norske Leksikon på dette? Vi bør følge standard og SNL vil vel være ganske relevant for oss i denne sammenheng. Ulf Larsen 28. apr 2009 kl. 19:14 (CEST)
De ser ut til å ha noe ulik praksis, men i det store og det hele er deres botaniske artikler veldig mangelfulle og svake. karplanter har ingen latin og ingen taksobokser. Den kjempestore gruppen kurvplanter] har ikke artikkel, heller ikke den enorme gruppen av roseplanter. I artikkelen om rosefamilien bruker de kursiv på familienivå, slik jeg har gjort. Det samme gjør de på myrtefamilien så det virker som de altså bruker kursiv også over slekts- og artsnivået, slik jeg har valgt og slik Lid&Lid og Stenberg et al gjør. men så bruker de plutselig ikke kursiv på en familie, men de bruker kursiv på dens høyere orden! Besydnerlig rotete. Så de har åpenbart ingen konsistens likevel. Dette inntrykekt styrkes av det faktum at de nevner noen høyere grupper, og utelater andre selv om de har titusener av arter. Ti minutters surfing på SNL sier meg at de er veldig dårlige på botanikken. Eksempelvis om bregner, som nevnte, hvor nesten alt de skriver er feil. Så jeg tror vi skal følge "biblene" Lid&Lid, og Stenberg (som i norsk utgave i betydelig grad bygger på Lid&Lid). Mvh, Bjoertvedt 28. apr 2009 kl. 20:10 (CEST)
Hei igjen. Jeg kan ikke huske at jeg noen gang har diskutert dette med Bjoertvedt før, som han sier. Hadde jeg sett det før, hadde jeg sagt fra før. Faktum er at skrivemåten av vitenskapelige navn på organismer reguleres av tre internasjonale koder, én for planter, én for dyr og én for bakterier. Alle tre foreskriver at kursiv er forbeholdt arts- og slektsnavn. Store norske leksikon følger denne praksis helt konsekvent, så langt jeg har kunnet se. Hvordan man skal kjennetegne gruppers utbredelsesområder, overlater jeg gjerne til andre å komme med løsninger på (understrekning? stjerne? fet? fotnoter? hva vet jeg). Jeg kan ikke se hvorfor dette skal blandes sammen med nomenklatur. Og jeg mener at vitenskapelige navn skal brukes korrekt, hvis man velger å bruke dem. Alternativet hadde vært å kutte dem ut, og det er ikke noen gangbar løsning i dette tilfelle. Hanno 3. mai 2009 kl. 23:19 (CEST)[svar]


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. MHaugen 30. apr 2009 kl. 19:52 (CEST)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte/April_2009&oldid=20418878»