Vestfoldmål
Vestfoldmål er en samlebetegnelse for en gruppe vikværske dialekter som prates i landskapet Vestfold, i tillegg til Kongsberg sør i Buskerud. Vestfoldmål er hovedsakelig delt mellom bymål og bygdemål, hvor bymålene som snakkes i Larvik, Sandefjord, Tønsberg (inkl. store deler av Nøtterøy som tradisjonelt også prater tønsbergdialekt), Horten, Holmestrand og Kongsberg er noe annerledes enn bygdemålene som bl.a. prates i Revetal, Vivestad, Fon, Andebu, Kodal, Svarstad, Barkåker, Hof, Eidsfoss, Hvittingfoss og på Tjøme. Bygdemålene er litt breiere enn bymålene, men også bymålene har markante forskjeller fra standard østnorsk. Bygdemålene er derimot utrydningstruede ettersom bymålene er i ferd med å vanne ut bygdemålene (barkåkinger, revetalinger, vivestadinger, foninger og andebuinger begynner å snakke tønsbergdialekt, kodalinger begynner å snakke sandefjordsdialekt, svarstadinger begynner å snakke larviksdialekt, hofinger og eidsfossinger begynner å snakke holmestrandsdialekt, hvittingfossinger begynner å snakke kongsbergdialekt osv.). Vestfoldmålet er delt inn i de to underdialektene bygdemål og bymål som er igjen delt inn i lokale varianter.
Vestfoldmål | |||
---|---|---|---|
Antall brukere | ca. 279 000 | ||
Lingvistisk klassifikasjon | Indoeuropeisk Germansk Nordgermansk Vestnordisk Norsk Østlandsk Vikværsk Vestfoldmål | ||
Offisiell status | |||
Offisielt i | Tønsberg, Sandefjord, Larvik, Horten, Holmestrand og Færder kommuner i Vestfold, og Kongsberg kommune i Buskerud | ||
Språkkoder |
Vestfoldmålet er breiere enn talemålene som prates i Oslo og omegn, og også vestfoldmål har enkelte lokale og spesielle dialektord som skiller seg ut fra standardnorsken, som for eksempel mævvle som betyr å spise. Mens man for eksempel sier itte i bygdene i Vestfold, brukes den vanlige formen ikke i byene (i eldre vestfoldmål brukes også formene inte og ikkje).[1]
Vestfoldmålet hører hovedsakelig til den vikværske dialektgruppen, men har også fått enkelte trekk fra telemarksdialektene. Et viktig kjennetegn med vestfoldmålet er at de bruker -ær-endinger i flertallsformen av hankjønnsord som f.eks. i bilær, båtær og syklær. Disse endingene brukes også i svake presensverb som f.eks. i likær, brukær og hælær. Flertallshankjønnsord i bestemt form har -ane-endinger i vestfoldmålet som f.eks. i bilane, båtane og syklane. Hunkjønnsord i bestemt form har -æ-endinger som f.eks. i bruæ, musæ og sengæ. I dialekten brukes også tjukk l av historisk rð.[2]
Vestfoldmålet regnes oftest som ei undergruppe av de vikværske dialektene, som er sørøstlandske. Vestfoldmålet står likevel, sammen med grenlandsmålet, på grensa mellom østnorske og vestnorske dialekter. Vestfoldmål og grenlandsmål omtales gjerne som vestvikværsk.
Dialekter
redigerVestfoldmålet kan deles inn i følgende dialekter:
Bymål
rediger- Tønsbergdialekt (tønsbergsk)
- Sandefjordsdialekt
- Larviksdialekt
- Stavernsdialekt
- Hortensdialekt
- Holmestrandsdialekt
- Kongsbergdialekt
Bygdemål
rediger- Indre vestfoldmål
- Tjømemål (øymål)
- Sørnumedalsk
Vivestadmålet og svarstadmålet er dialekter som hovedsakelig tilhører vestfoldmålet, men er overgangsdialekter til de telemarkske fjellbygdmålene.
Tønsbergdialekt
redigerUtdypende artikkel: Tønsbergdialekt
Tønsberg er med en befolkning 55 387[3] innbyggere per 1. januar 2023 den største og viktigste byen i landskapet Vestfold, og det er derfor naturlig å regne Tønsbergs bymål som den mest kjente varianten av vestfoldmålet. Tønsberg er også kjerneområdet for vestfoldmålet. Noen eksempler på tønsbergske dialektord er jålepåsa som betyr sminkepung, stim som betyr stress og fævlær som betyr fugler.[4]
Mange av dialektene på Østlandet er i ferd med å bli utvanna av standard østnorsk, men Tønsbergs bymål og de andre bymålene i Vestfold holdes fortsatt i god stand i dag, og prates av vestfoldinger i alle aldre, ettersom det er dialekter som prates i relativt store byer. Samme gjelder også bymålene i Østfold som prates på den andre siden av Oslofjorden.
Ordliste
redigerHer er en ordliste over diverse forskjellige ord og uttrykk på vestfoldmål, og hva de betyr:
Vestfoldmål | Standard østnorsk |
---|---|
Mævvle | Spise pålegg/kjøtt uten brød/potet o.l |
Pælær | Støvler |
Vranten | Vrang |
I sta | I sted |
Stim | Stress |
Jørra | Gjøre |
Verra | Være |
HæLe | Orke |
Jæ | Jeg |
HæLj | Helg |
ÆLj | Elg |
ÆLv | Elv |
Påsa | Pose |
Kaffi | Kaffe |
Brølløpp | Bryllup |
Kjærke | Kirke |
Siss | Sin |
Te | Til |
Skævv | Skog |
Skævvmann | Flått |
Grævvt | Grøt |
FuL | Søt |
Sia | Siden |
Mannæit | Manet |
Smeike | Kose |
Pelle | Plukke |
Huse | Huske |
SnåL | Fin/vakker |
Vakent | Voldsomt |
Jærskla | Veldig |
Sprettkønn | Popcorn |
Mysse | Myldre |
Grass | Gress |
Hvettemjøl | Hvetemel |
Makan | Lik |
Plette | Tallerken |
Skona | Skoene |
Løst | Lyst |
Ånkli | Ordentlig |
Ho/hu | Hun |
A | Henne |
Ævvær | Øyne |
Fævvel | Fugl |
Trædve | Tretti |
Førr | Førti |
Stæia/stega | Stige |
Pussegummi | Viskelær |
SjøL | Selv |
Sno | Snø |
Mjælk | Melk |
Mårru? | Må du? |
Tysn | Ekkel |
Pælme | Kaste |
Vaern | Nummen |
Tysse | Synes |
Håballen | Midtsommer |
VøLe | Respektere |
JåLepåsa | Sminkepung |
Dynn | Dør |
Bensærn | Bensinstasjon |
Butta | Butikken |
Bræss | Brus |
Trædvedaær | Snart |
Snæss | Snus |
Vestfoldmål | Standard østnorsk |
---|---|
Å | Hva/hvilken |
Åffer | Hvorfor |
Åssen | Hvordan |
Åkken | Hvem |
Årr | Hvor |
Årrti | Når |
Setninger
redigerEn liste over diverse setninger på vestfoldmål:
Vestfoldmål | Standard østnorsk |
---|---|
Jæ hælække mer a dessa fævlane! | Jeg orker ikke mer av disse fuglene! |
Åssen få jæ opp denna flaskæ? | Hvordan åpner jeg denne brusflasken? |
Jæ mævla de i mæ. | Jeg spiste opp all maten. |
Denna damæ va jærskla snål! | Denne kvinnen var veldig vakker! |
Å æ klokkæ? | Hvor mye er klokken? |
Jæ tyssær fjorn æ jærskla pen. | Jeg synes det er veldig fint ved fjorden. |
Denna nøttæ va haL å klekke. | Denne nøtten var vanskelig å åpne. |
Ho ække morræ mi. | Hun er ikke mammaen min. |
Lettatte dynna. | Lukk igjen døra. |
Vrengen bro ska bruæ hetta! | Broen skal få navnet Vrengen bro! |
Lydopptak
rediger-
Vivestadmål: mann (tekst til tale), stedsnavn nevnt
-
Vivestadmål: mann (tekst til tale), stedsnavn nevnt
-
Tønsbergdialekt: mann (tekst til tale), stedsnavn nevnt
-
Tønsbergdialekt: kvinne (tekst til tale), stedsnavn ikke nevnt
Dialektprisen 2004
redigerI 2004 mottok Tønsberg-artisten Ivar Christian Johansen, bedre kjent som «Ravi», Dialektprisen av Norsk Målungdom for å synge og rappe på markant tønsbergdialekt.[5]
Grenlandsmål
redigerUtdypende artikkel: Grenlandsmål
Grenlandsmålet er den vikværske dialekten som snakkes i nabolandskapet Grenland og likner veldig mye på vestfoldmålet. Forskjellene mellom Grenlands bymål og Vestfolds bymål er så små at det kan være nesten umulig for en nordmann utenfra å høre forskjell. Grenlandsmål og vestfoldmål regnes av noen som to underdialekter av den felles dialekten vestvikværsk.
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ Nakken, Siw (20. oktober 2016). «– Jæ e stolt av dialekta mi, sjøl om ho kanskje e litt kantete og vulgær». Tønsbergs Blad Pluss. Besøkt 15. november 2019.
- ^ Finsrud, Tone (18. juli 2015). «Snakkær vi stygt i Vestfold?». Tønsbergs Blad. Besøkt 15. november 2019.
- ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023.
- ^ Rønningen, Tom Erik (16. februar 2020). «Grete samler dialektord fra Vestfold: – Det er jo åpenbart at jeg trenger hjelp!». Tønsbergs Blad. Besøkt 12. mars 2020.
- ^ Norsk Målungdom (29. oktober 2004). «Dialektpris til Ravi». Noregs Mållag (arkiv). Besøkt 15. november 2019.[død lenke]