Vestfoldmål

Vestfoldmål er en samlebetegnelse for en gruppe vikværske dialekter som prates i landskapet Vestfold. Vestfoldmål er hovedsakelig delt mellom bymål og bygdemål, hvor bymålene som snakkes i Larvik, Sandefjord, Tønsberg (inkl. Færder som også prater tønsbergdialekt), Horten og Holmestrand er noe annerledes enn bygdemålene som bl.a. prates i Revetal, Vivestad, Fon, Andebu, Kodal, Svarstad, Barkåker og Hof. Bygdemålene er litt breiere enn bymålene, men også bymålene har markante forskjeller fra standard østnorsk. Bygdemålene er derimot utrydningstruede ettersom bymålene er i ferd med å vanne ut bygdemålene (barkåkinger, revetalinger, vivestadinger, foninger og andebuinger begynner å snakke tønsbergdialekt, kodalinger begynner å snakke sandefjordsdialekt, svarstadinger begynner å snakke larviksdialekt, hofinger begynner å snakke holmestrandsdialekt osv.). Vestfoldmål har to underdialekter; andebumål og revetalsmål.

Vestfoldmål
Brukt iNorge Norge
Antall brukereca. 279 000
Lingvistisk
klassifikasjon
Indoeuropeisk
Germansk
Nordgermansk
Vestnordisk
Vikværsk
Vestfoldmål
Offisiell status
Offisielt iVestfold og deler av sørlige Buskerud

Vestfoldmålet er breiere enn talemålene som prates i Oslo og omegn, og også vestfoldmål har enkelte lokale og spesielle dialektord som skiller seg ut fra standardnorsken, som for eksempel mævvle som betyr å spise. Mens man for eksempel sier itte i bygdene i Vestfold, brukes den vanlige formen ikke i byene.[1]

Vestfoldmålet hører hovedsakelig til den vikværske dialektgruppen, men har også fått enkelte trekk fra telemarksdialektene. Et viktig kjennetegn med vestfoldmålet er at de bruker -ær-endinger i flertallsformen av hankjønnsord som f.eks. i bilær, båtær og syklær. Disse endingene brukes også i svake presensverb som f.eks. i likær, brukær og hælær. Flertallshankjønnsord i bestemt form har -ane-endinger i vestfoldmålet som f.eks. i bilane, båtane og syklane. Hunkjønnsord i bestemt form har -endinger som f.eks. i bruæ, musæ og sengæ. I dialekten brukes også tjukk l av historisk .[2]

Vestfoldmålet med grenlandsmålet (vestvikværsk) er et av fire dialektgrupper som tales i Vestfold og Telemark fylke. De andre tre dialektgruppene er østtelemarksk, vesttelemarksk og vestmarsmål.

TønsbergmålRediger

Tønsberg er med en befolkning 53 018[3] innbyggere per 1. januar 2020 den største og viktigste byen i landskapet Vestfold, og det er derfor naturlig å regne Tønsbergs bymål som den mest kjente varianten av vestfoldmålet. Tønsbergdialekten er den breieste av Vestfolds bymål, og noen eksempler på tønsbergske dialektord er jålepåsa som betyr sminkepung, stim som betyr stress og fævlær som betyr fugler.[4]

Mange av dialektene på Østlandet er i ferd med å bli utvanna av standard østnorsk, men tønsbergdialekten og de andre bymålene i Vestfold holdes fortsatt i god stand i dag, og prates av vestfoldinger i alle aldre, ettersom det er bymål som prates i relativt store byer. Samme gjelder også bymålene i Østfold som prates på den andre siden av Oslofjorden.

OrdlisteRediger

Her er en ordliste over diverse forskjellige ord og uttrykk på tønsbergdialekt, og hva de betyr:

Tønsbergmål Standard østnorsk
Mævvle Spise pålegg/kjøtt uten brød/potet o.l
Pælær Støvler
Vranten Vrang
I sta I sted
Stim Stress
Jørra Gjøre
Verra Være
Hæle Orke
Jeg
Hælj Helg
Ælj Elg
Ælv Elv
Påsa Pose
Kaffi Kaffe
Brølløpp Bryllup
Kjærke Kirke
Siss Sin
Te Til
Skævv Skog
Skævvmann Flått
Grævvt Grøt
Ful Søt
Sia Siden
Mannæit Manet
Smeike Kose
Pelle Plukke
Huse Huske
Snål Fin/vakker
Vakent Voldsomt
Jærskla Veldig
Sprettkønn Popcorn
Mysse Myldre
Grass Gress
Hvettemjøl Hvetemel
Makan Lik
Plette Tallerken
Skona Skoene
Løst Lyst
Ånkli Ordentlig
Ho/hu Hun
A Henne
Ævvær Øyne
Fævvel Fugl
Trædve Tretti
Førr Førti
Stæia/stega Stige
Pussegummi Viskelær
Sjøl Selv
Sno Snø
Mjælk Melk
Mårru? Må du?
Tysn Ekkel
Pælme Kaste
Vaern Nummen
Tysse Synes
Håballen Midtsommer
VøLe Respektere
Jålepåsa Sminkepung
Dynn Dør
Kopptue Oppvaskklut
Bensærn Bensinstasjon
Butta Butikken
Bræss Brus
Trædvedaær Snart
Snæss Snus
Spørreord
Tønsbergmål Standard østnorsk
Å Hva
Åffer Hvorfor
Åssen Hvordan
Åss Hvilken
Årr Hvor

SetningerRediger

En liste over diverse setninger på tønsbergdialekt:

Eksempler
Tønsbergmål Standard østnorsk
Jæ hælække mer a dessa fævlane! Jeg orker ikke mer av disse fuglene!
Åssen få jæ opp denna flaskæ? Hvordan åpner jeg denne brusflasken?
Jæ mævla de i mæ. Jeg spiste opp all maten.
Denna damæ va jærskla snål! Denne kvinnen var veldig vakker!
Å æ klokkæ? Hvor mye er klokken?
Jæ tyssær fjorn æ jærskla pen. Jeg synes det er veldig fint ved fjorden.
Denna nøttæ va haL å klekke. Denne nøtten var vanskelig å åpne.
Ho ække morræ mi. Hun er ikke mammaen min.
Lettatte dynna. Lukk igjen døra.
Vrengen bro ska bruæ hetta! Broen skal få navnet Vrengen bro!

TemperaturerRediger

Tønsbergske ord og uttrykk for temperaturer:[5]

  •   +50 °C – Brænnhett
  •   +45 °C – Steikænne hett
  •   +40 °C – Trøkkænne
  •   +35 °C – Jennemsvett
  •   +30 °C – Så en kan kvavne
  •   +25 °C – Vakent værnnt
  •   +20 °C – Klam i makkon
  •   +15 °C – Nå har værrmen kommen
  •   +10 °C – Nå tinær tælan
  •   +5 °C – Vanne har tinæ
  •   0 °C – Uggent
  •   -5 °C – Tysent
  •   -10 °C – De lignær vintærn
  •   -15 °C – Huttrær å tuttrær
  •   -20 °C – De æ best å sittæ innme åmmen
  •   -25 °C – Vannbøttæ æ bånmnfrysen
  •   -30 °C – Kulla bitæræ i nesa
  •   -35 °C – Sprængkallt

Dialektprisen 2004Rediger

I 2004 mottok Tønsberg-artisten Ivar Christian Johansen, bedre kjent som «Ravi», Dialektprisen av Norsk Målungdom for å synge og rappe på markant tønsbergdialekt.[6]

GrenlandsmålRediger

Utdypende artikkel: Grenlandsmål

Grenlandsmålet er den vikværske dialekten som snakkes i nabolandskapet Grenland og likner veldig mye på bymålene i Vestfold. Forskjellene mellom grenlandsmål og vestfolds bymål er så små at det er omtrent umulig for den jevne nordmann å høre forskjell. Grenlandsmål og Vestfoldmål regnes av noen som to underdialekter av den felles dialekten vestvikværsk.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Nakken, Siw (20. oktober 2016). «– Jæ e stolt av dialekta mi, sjøl om ho kanskje e litt kantete og vulgær». Tønsbergs Blad Pluss. Besøkt 15. november 2019. 
  2. ^ Finsrud, Tone (18. juli 2015). «Snakkær vi stygt i Vestfold?». Tønsbergs Blad. Besøkt 15. november 2019. 
  3. ^ «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Statistisk sentralbyrå. 6. oktober 2020. Besøkt 9. oktober 2020. 
  4. ^ Rønningen, Tom Erik (16. februar 2020). «Grete samler dialektord fra Vestfold: – Det er jo åpenbart at jeg trenger hjelp!». Tønsbergs Blad. Besøkt 12. mars 2020. 
  5. ^ Tønsberg – Dialekttempen
  6. ^ Norsk Målungdom (29. oktober 2004). «Dialektpris til Ravi». Noregs Mållag (arkiv). Besøkt 15. november 2019.