Bygdemål

tradisjonelle dialekter snakket utenfor byene

Bygdemål (opprinnelig kalt landsmål av Ivar Aasen, men begrepet ble fra 1929 til en henvisning til nynorsk som skriftspråk[1]) er tradisjonelt sett dialekter som snakkes utenfor byene, i den grad disse skiller seg fra talemålene som snakkes der. Motsatsen er bymål.[2]

Bygdemålene er gjerne løsere knyttet til standardmålene og såkalt dannet dagligtale. De skiller seg også i større grad fra standard bokmål og nynorsk, gjennom bredere lydlig variasjon, enn bymål gjør i det samme området.

Eksempler på bygdemål rediger

Referanser rediger