Vivestadmål er et talemål som snakkes i Vivestad, en liten bygd i Tønsberg kommune i Vestfold. Vivestadmålet ligner i hovedsak på bygdemålet i indre Vestfold som er et vikværsk flatbygdmål, men det har innslag av midtlandsmål (fjellbygdmål) pga. nærheten til fjelldistriktene i Buskerud og Telemark, da spesielt fra telemarksmål og numedalsmål, men vivestadmålet har også noen trekk fra hallingmål og setesdalsk. Vivestadmål er altså et flatbygdmål som er påvirka av fjellbygdmål.

Vivestadmål
Lingvistisk
klassifikasjon
Indoeuropeisk
Germansk
Nordgermansk
Vestnordisk
Norsk
Østlandsk
Vikværsk
Vestfoldmål
Indre vestfoldmål
Vivestadmål
SkriftsystemNynorsk[a]
Offisiell status
Offisielt iTønsberg kommune i Vestfold
Språkkoder
Kart over Vestfold. Det røde området indikerer språkområdet hvor vivestadmålet snakkes.

Vivestadmålet er en av de norske dialektene som har bevart flest trekk fra gammelnorsk og norrønt. Bl.a. er diftonger som ei og au bevart i de fleste ord som f.eks. ein og lauk. Vivestadmålet er også en dialekt som ligger nærmere landsmål (nynorsk) enn bokmål. Dialekta lyder også markant forskjellig fra bymålene i Vestfold og Grenland som f.eks. tønsbergdialekta. Og brei vivestadmål kan være innbyrdes uforståelig for folk fra andre steder i Norge, selv også for folk fra andre steder i Vestfold.

Grammatikk

rediger

Vivestadmålet har, som alle andre vikværske dialekter -ær- - og -æne-endinger i flertalls hankjønnsord og -ær-endinger svake presensverb. Kløyvd infinitiv er også et viktig kjennetegn for vivestadmålet.

Substantiv, tre kjønn

rediger
Hankjønn: æin gutt, gutten, flæire guttær, guttæne
Hunkjønn: æi jinte (jente), jintæ, flæire jinter, jintene
Intetkjønn: æit høl (hull), høli, flæire høl, hølæne

å handle, handlær, handlæ, har handlæ
å læike (leke), læikær, læikte, har læikæ
å søvæ (sove), søver, søv, har søvi
å slø (slå), slør, slo, har sløtt

Uttale

rediger
  • Den gammelnorske diftongen ei er bevart i en del ord, men uttales som regel æi: bæin, væit, æin og mæir. I andre ord er diftongen forenkla til i som i him (hjem).
  • Diftongen au er bevart i de mange ord, men uttales som regel ævv: ævvse, lævv (løv), lævvk, lævvs, rævv (rød) og grævvt.
  • Bokstaven L blir ofte, som i alle andre vikværske dialekter, uttalt som tjukk l: gvaL (hval), kåL og taLe.
  • Bokstaven A blir, som i de fleste andre vikværske dialekter, uttalt æ i utlyd: jintæ (jenta), kløkkæ (klokka), stugguæ (stua) og bøgdæ (bygda).
  • Gammelnorsk hv har blitt til gv: gvass, gvine, gvit og gviske.
  • Gammalnorsk blir, som i alle andre vikværske dialekter, uttalt som tjukk l: gaL (gård), haL, boL, joL, noL og oL.
  • Gammelnorsk ki blir uttalt kje: ikkje (erstatta av formen itte i nyere vivestadmål), kjørkje (kirke) og rekkje.
  • Gammelnorsk rst blir ofte uttalt sst: fysst (først) og tysst (tørst).
  • Bokstaven E blir ofte uttalt som e som i ser i mange ord: her, der, ver (vær), ske (skal) og e (er).
  • Segmentering av nn hvor lyden blir til tn er vanlig i mange ord: vatn og båtn (bunn).
  • Hunkjønnsord i bestemt form ender som regel med : bruæ, støgguæ (stua) og damæ. Intetkjønnsord i bestemt form ender som regel med -i: trævi (loftet), taki og fjelli.

Ord og uttrykk på vivestadmål

rediger
Ordeksempler på vivestadmål, og oversettelse til standard østnorsk:
Vivestadmål Standard østnorsk
tysj tenke/synes
høvdekåLe/høggukåLe hodepute
rultin stor
krimsjuke forkjølelse
støggu stue
fyrri foran/før
døgguL lunsj/formiddagsmat
hattefoku krangel
hivil håndtak
øllbågæ albue
økklu ankel
jællævvs veldig
silju selje
køku pannekake
nykkjil nøkkel
ikønn ekorn
skinnvænge flaggermus
nåsæ nese
låg lav
dynn dør
pæning penger
snykkjut snørrete
koe tyggegummi
bæLut vanskelig
løjin lattermild
bønnjøle barnevakt
dikkan dere
gværrvill haug av slått gress/høy
nyfikjin nysgjerrig
eftæn ettermiddag/aften
joleftæn julaften
aksle skulder
joLæple potet
stampgrævvt potetmos
nomin trøtt
ryltin ustø
tuppe høne
tåppe hane
spurrning gåte
tra jorde
hæsj hals
jønge spisekniv/bordkniv
æismæL alene
ekkjæ enke
fønæ sau
grylint kaldt
två vaske
kjakpust kinnskjegg
kjyru tjære
kjakpust kinnskjegg
engbæite meitemark
lit ansikt
Tallene 1 til 10 på vivestadmål
Tall Vivestadmål
1 æin
2 tvæ
3 tri
4 firu
5 fæmm
6 sæks
7 sjævv
8 åttæ
9 niu
10 tiu
Spørreord
Vivestadmål Standard østnorsk
å hva/hvilken
øffår hvorfor
øssen hvordan
økkån hvem/hvilken
ørr hvor
ørrti når
Eksempler på diverse uttrykk på vivestadmål, og oversettelse til standard østnorsk:
Vivestadmål Standard østnorsk
Kan jæ få værra mæ dikkan him i mørræ? Kan jeg få bli med dere hjem i morgen?
Dæ e æit ikønn på tøppen ta træi Det er et ekorn på toppen av treet
Jæ tysj dæ e gøtt å drekkæ mjølk Jeg synes det er godt å drikke melk
Brævv mæ smær Brød med smør
Jæ he fått krimsjukæ, så jæ må hølle sængæ Jeg har blitt forkjøla, så jeg må holde senga
Jæ såg mællom røyri ve seto Jeg så gjennom røret ved jordet
Næste viku blirre snog Neste uke skal det snø
Jæ kan itte tvågæ førro Jeg kan ikke stå i veien for henne
Vaffelrævvru mæ gvæitmjøl å sokkerbettær Vaffelrøre med hvetemel og sukkerbiter
Tuppæ kømm itte fyrri æggi Høna kom ikke før egget
Jæ he vørri på Mærkjedammen i fyrri viku å fæsjæ Jeg var på Merkedammen i forrige uke og fiska
Ho tvår støgguæ Hun vasker stua
Du he æit rultint høvde/høggu Du har et stort hode
Hime i Ræ Hjemme i Re
Dænnæ hæLjæ vikklæ jæ økklæ Denne helga vrikket jeg ankelen
Dænn hænne e hosiss Den her er hennes
Gver joleftæn e jæ te kjørkjæ Hver julaften drar jeg til kirken
De e møkje føLk på Vivsta Hævvstmærke i år Det er mange folk på Vivestad Høstmarked i år
Itte tætt mællom nykkjilhøLet! Ikke kikk gjennom nøkkelhullet!
Jæ gjængær yvi fjælli Jeg går over fjellet
Jæ skjævvt æin bjønn å æin æLj i fyrri viku Jeg skjøt en bjørn og en elg i forrige uke
Bikkja mi e vække Hunden min er borte
Jæ såg ho førr fysste gong Jeg så henne for første gang
Jæ he soppu te døgguL Jeg skal ha suppe til lunsj
Kjetlingæ søver onde boLe Kattungen sover under bordet

Lydopptak av vivestadmål

rediger


Se også

rediger
  1. ^ Nynorsk er den tradisjonelle målformen i Vivestad og områdene rundt, men de aller fleste skoleelever fra dagens generasjon har bokmål som sitt hovedmål.
Autoritetsdata