Tormod Hustad
Tormod Kristoffer Hustad (født 15. februar 1889 i Sandvollan i Nord-Trøndelag, død 19. august 1973) var en norsk arkitekt og politiker (Nasjonal Samling). Han var sønn av bonde og ordfører i Sandvollan, Tørris Hustad.
| Tormod Hustad | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 15. feb. 1889[1] Sandvollan | ||
| Død | 19. aug. 1973[1] (84 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt, politiker | ||
| Far | Tørris Hustad[2] | ||
| Søsken | Peder Konrad Hustad[2] | ||
| Parti | Nasjonal Samling (1934–1945*) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Vidkun Quislings første regjering Josef Terbovens kommissariske statsråder Vidkun Quislings andre regjering | ||
| Norges arbeidsminister | |||
| 1940–1944 | |||
| Regjering | Terbovens kommissariske statsråder, Quislings NS-regjering | ||
Arkitekt
redigerHustad ble i 1910 tatt opp som student ved det første kullet av arkitektstudenter ved Norges tekniske høgskole (NTH). Han ble uteksaminert høsten 1914.[3] I studietida var han aktiv og hadde verv blant annet i Studentersamfundet og Studentersangforeningen.[4] Han vant i 1914 en internasjonal konkurranse om utformingen av NTH-ringen, også kalt «Høiskoleringen». Dette er en skolering for sivilingeniører og sivilarkitekter uteksaminert ved NTH, nå NTNU.[5] Som fersk arkitekt foretok han en rekke studiereiser i Europa og Marokko.[4]
Fra 1921 til 1923 var Hustad byggeleder ved oppførelsen av Fysisk institutt på NTH. I 1923 ble han tilsatt som leder av det nyetablerte Bøndernes Bygningskontor i Oslo.[4] Han kombinerte lederjobben med andre oppdrag. I 1924 assisterte han Riksantikvaren med fredninger av gårder og bygg rundt i landet, og han var ansvarlig for restaurering av bl.a. stavkirkene i Lom og Rollag. Han bidro også i et arbeid med dokumentasjon av gammel norsk byggeskikk og kunsthåndverk under ledelse av arkitekturprofessorene Johan J. Meyer og Erling Gjone.[3]
Bøndernes Bygningskontor skulle fremme en estetisk, praktisk og økonomisk bebyggelse på landsbygda. Det drev opplysningsarbeid og utviklet hustegninger basert på hjemlig byggeskikk. Kontoret (med riksantikvar Harry Fett som første styreformann) sprang blant ut av «norskdomsrørsla», som vokste fram på slutten av 1800-tallet og som så på bøndene som bærere av den ekte norske kulturen. I 1920 hadde Norsk Landmandsforbund etablert en komité for «national stil og hjemlig bygningsskik». Komiteen var ledet av Hulda Garborg, og andre medlemmer var Fett og arkitektene Arnstein Arneberg og Lorentz Ree.[3] Hans artikkel «nasjonal byggekultur» var med i praktverket Det nye Norge som ble skrevet under krigen.[6]
Hustad tegnet også flere større bygg, blant annet Mæresmyrens forsøksstasjon og Statens husflidskole på Blaker.[4]
I 1928–29 tegnet han og fikk bygd en horisontaldelt enebolig i Ullern Gårds vei 38 i Oslo, der han bosatte seg. Huset har proporsjoner som kan minne om eldre embetsmannsboliger, mens fasaden med stående panel og beskjeden detaljering er inspirert av trønderlån. Taket er torvtekt. Huset står på byantikvarens «gule liste» over bevaringsverdige bygg.[3]
Politiker for Nasjonal Samling
redigerHustad meldte seg inn i Nasjonal Samling (NS) i 1933.[7] Han skal ha vært svært tyskorientert, som mange i mellomkrigstiden med interesse for tekniske fag.[3]
Første rekke fra venstre: Quisling, Albert Viljam Hagelin, Kjeld Stub Irgens, Ragnar Skancke og Tormod Hustad.
Bakre rekke fra venstre: Sverre Riisnæs, Jonas Lie, Axel Stang, Johan Andreas Lippestad og Eivind Blehr.
I Vidkun Quislings første regjering var Hustad landbruksminister, og han var en av få i kuppregjeringen som faktisk forsøkte å utøve ministerjobben.[8] I september 1940 ble han utnevnt til kommissarisk statsråd i Arbeidsdepartementet. I desember 1940 gikk generaldirektør Hoff og hovedstyret i NSB med på Joseph Terbovens og Hustads krav om at NSB-ansatte under visse forutsetninger måtte opplyse om partipolitisk tilhørighet. Da direktoratet for arbeidsformidling og arbeidsløshetstrygd gikk inn for bruk av krigsfanger på Sørlandsbanen fra sensommeren 1941, lå direktoratet under Hunstad. I november 1941 gikk han inn for å nazifisere NSB ved i første omgang å endre strukturen og overføre til generaldirektør Hoff alle de oppgaver som til da hadde ligget til NSBs hovedstyre, i tillegg til ansettelses- og disiplinærmyndighet.[9]
Hustad var arbeidsminister i Quislings regjering fra 1942 til 1944. Han kom etter hvert i konflikt med tyskerne og mer aggressive NS-folk, og ble avskjediget og erstattet med Hans Skarphagen 1. februar 1944.[10] Han ble arrestert i forbindelse med rettsoppgjøret,[11] og i 1946 dømt for landssvik, til tvangsarbeid på livstid.[8]
Hustads ettermæle er naturlig nok preget av landssviket, og selv om norske arkitekter i etterkrigstiden var opptatt av det nasjonale og av å gjenoppbygge landet basert på folkelig og kjent byggeskikk og teknologi og med lokale materialer, finnes det få referanser direkte til Hustad. i ettertid virker det likevel klart mye av det som ble bygd rett etter krigen, har mer til felles med hans bygninger enn den mer internasjonalt orienterte funksjonalismen. En kan si at Hustad representerte folkelige strømninger innenfor kultur og arkitektur, som har preget samfunnet også etter hans tid.[3]
Hustad er gravlagt på Ullern kirkegård i Oslo.
Referanser
rediger- ^ a b Nationen, type referanse dødsannonse, utgitt 22. august 1973[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Folketellingen i Norge i 1891, www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f Plan- og bygningsetaten i Oslo: Planforslag til politisk behandling for Ullern Gårds vei 38 / Generallunden 1 A–C Arkivert 2. juni 2021 hos Wayback Machine., utarbeidet av Byantikvaren i Oslo, saksnummer 201802843, dokumentnummer 72, hovedsakelig side 20–22.
- ^ a b c d Omtale av Hustad i Georg Brochmann (red.): Vi fra NTH. De første ti kull 1910–1919, Dreyers forlag, Stavanger 1934, side 33–34.
- ^ Gro Olden Jørgensen og Kjerstin Toska: «Høiskoleringen», Gløs nr. 5/1995
- ^ «En nasjonal byggekultur», Folk og Land julen 1968 (s. 12)
- ^ Dahl, Hans Fredrik (1990). Den norske nasjonalsosialismen. Pax. s. 216. ISBN 8253014872.
- ^ a b «Hustad, Tormod». Norsk krigsleksikon 1940-45. Cappelen. 1995. ISBN 8252525490.
- ^ Bjørn Westlie: NSB, krigsfangene og andre verdenskrig, UiO 2018
- ^ Nøkleby, Berit (1986). Holdningskamp. Aschehoug. s. 199. ISBN 8203114199.
- ^ Hustads arrestkort med fingeravtrykk og foto, 1945
Eksterne lenker
rediger- (en) Tormod Hustad – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Tormod Hustad i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør