Åpne hovedmenyen
Tolga kirke
Tolga Kirke.jpg
Område Tolga
Bispedømme Hamar bispedømme
Byggeår 1840
KirkegårdDet er kirkegård ved kirken
Arkitektur
Arkitekt Rasmus S. Aspås
TeknikkTømret
ByggematerialeTre
Kirkerommet
DøpefontTre (1704)[1]
Plasser400
Beliggenhet

Tolga kirke
62°24′54″N 10°59′38″E
Tolga kirke på Commons

Koordinater: 62°24′54″N 10°59′38″Ø Tolga kirke er en åttekantet kirke fra 1840 i Tolga kommune, Hedmark fylke.

Byggverket er i tømmer og har 400 plasser.

I forbindelse med 100-års jubileet i 1940 skrev Aftenposten at det var den siste kirke som ble bygget i Norge med prekestolalter, noe som ifølge Aftenposten gikk av moten med rasjonalismen. I tillegg til prekestolalteret har kirken en prekestol på gulvet til høyre sett fra benkene.[2]

ByggingRediger

Byggmester Runar Aspaas, sønn av Svend Aspaas som bygde Røros kirke hadde tegnet kirka, mens byggmester John E. Berg fra Dalsbygda var ansvarlig for oppførelsen. Man fikk i 1838 gratis ta ut 50 tylfter godt tømmer fra Røros kobberverks skoger til byggingen. Tømmeret skrev seg fra vindfall etter kraftig vind. Berg hadde frist på 5 år på få kirka ferdig, men den var ferdig allerede i 1840.[3] Etter at Kobberverket hadde gitt tilsagn om tømmer tegnet Rasmus S. Aspås kirken. Stor-Elvdal kirke, oppført av faren Svend, dannet trolig utgangspunkt for Tolga.[4] Ifølge Vreim var Rasmus Aspås' tegninger «dilletantiske».[5]

På grunn av høy pris fikk ikke Aspås oppdraget som byggmester. Oppdraget gikk i stedet til John Berg. Byggingen begynte 31. mars 1840 etter at gamlekirken var revet. Veggene var tømret helt opp 30. april, tårnet ble reist 29. mai og 13. juli var taket tett. Åtte tømrere, to snekkere og en smed deltok fast i arbeidet, i tillegg møtte 24 mann daglig til pliktarbeid. John E. Berg gjorde små endringer i de opprinnelig tegningene. Kirken ble innviet 15. november 1840.[6] Med pliktarbeid og gratis tømmer fikk bygda kirke uten store utlegg.[5]

Tidligere kirkeRediger

Den forrige kirken på stedet ble oppført i 1688 i forbindelse med at de i 1660-årene ble anlagt smeltehytte. Kirken var bygget i grovt tømmer, 18 alen lang og 12 alen bred. Den hadde kor i tilbygg og tårn over inngangen. Materialer fra dette bygget ble brukt i kirken oppført i 1840. På begynnelsen av 1800-tallet var bygget nokså forfallent og restaurering ble vurdert. Rasmus Svendsen Aspås fra Røros ble brukt som konsulent og han anbefalte nybygg. Folket i Tolga ønsket å utnytte vindfall i Kobberverkets skoger. Gamlekirken ble revet 19-25. mars 1840. Bygningsdeler med flatskurd (treskjæring) er oppbevart i Sætergaards samlinger. Spiret ble funnet i en potetåker på 1900-tallet.[6]

ReferanserRediger

  1. ^ Rasmussen s. 616
  2. ^ «Tolga kirke». Kirkesøk. Den norske kirke. 
  3. ^ Tolga kirke 100 år. Den siste norske kirke som blev bygget med «prekestolalter». Aftenposten morgen, onsdag 22. mai 1940, side 2
  4. ^ Pedersen, Svein Henrik: Kirkebygging i Søndre Trondhjems amts landdistrikter 1780-1851. En undersøkelse av lokal- og sentraladministrative forholds betydning for behandlingen av og holdningene i kirkebyggesaker. Hovedoppgave, 1992.
  5. ^ a b Vreim, Halvor (1939). Norsk trearkitektur. Oslo: Gyldendal. 
  6. ^ a b Nesset, Trygve (1990). Tolga kjerke 150 år. Tolga: Tolga menighetsråd. ISBN 8299220106. 

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger