Svartgallebær
Svartgallebær (Bryonia alba) er en flerårig urt i gresskarfamilien.
| Svartgallebær | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Bryonia alba L. | |||
| Populærnavn | |||
| svartgallebær[1] (svartgallbær) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Divisjon | karplanter | ||
| Klasse | blomsterplanter | ||
| Orden | gresskarordenen | ||
| Familie | gresskarfamilien | ||
| Slekt | gallebærslekta | ||
| Miljøvern | |||
| Fremmedartslista:[2] | |||
 LO — Lav risiko 2023 | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | kulturmark | ||
| Utbredelse: | sørøstlige Europa, Vest- og Sentral-Asia; naturalisert andre steder | ||
Den er en klatreplante som fester seg ved hjelp av ugreinete slyngtråder. Den har en kraftig pælerot. Stengelen er ruhåret. Bladene sitter spredt og er 5–10 cm lange med fem tannede fliker der midtfliken er lengst. Blomstene er enkjønnede, femtallige og sitter enten enkeltvis eller i små klaser i bladhjørnene. Planten er sambu med hann- og hunnblomster på samme plante. Hunnblomsten har en krone som er like lang som begeret, og arret er glatt. Frukten er et svart, giftig bær, som er 7–8 mm i diameter.
Arten kommer opprinnelig fra Sørøst-Europa og Vest- og Sentral-Asia. Den har spredt seg med menneskelig hjelp og er naturalisert i Vest-Europa og USA. I USA opptrer den som en invasiv art, som danner et tett teppe og kveler annen vegetasjon. I Norge er den funnet nordover til Trøndelag, og i Norsk svarteliste 2012 er den plassert i kategorien lav risiko. Typiske voksesteder er steinmurer, hekker, kratt, havner, vegkanter og massetipper.
Svart gallebær er en gammel medisinplante. Dioskorides anbefalte den mot koldbrann, og i antikken ble den brukt mot epilepsi, høydeskrekk, lammelse, gikt og hoste. Rota ble brukt til å forfalske alrunerot. Rota inneholder glykosider, cucurbitaciner, tanniner, alkaloidet bryonicin og harpiks. I Norge er planten klassifisert som et reseptpliktig legemiddel. Det er usikkert om gallebær har noen medisinsk effekt, men preparatet blir fortsatt brukt i blant annet homøopatien.
Referanser rediger
- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»
. Artsdatabanken. 13. april 2023. Besøkt 13. april 2023.
- ^ Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for svartgallebær Bryonia alba som LO for Fastlands-Norge med havområder» . Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 25. september 2023.
Litteratur rediger
- B. Mossberg og L. Stenberg (2016). Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal. s. 407. ISBN 978-82-05-42485-2.
- «Hundrova». Den virtuella floran. Arkivert fra originalen 13. juli 2022. Besøkt 13. april 2018.
- «Bryonia alba svartgallebær». FremmedArt2012. Artsdatabanken. Arkivert fra originalen 14. april 2018. Besøkt 13. april 2018.
- «Svartgallbær og rødgallbær». Urtekildens planteleksikon. Besøkt 13. april 2018.
- T. Henning, N. Holstein og E. von Raab-Straube (2017). «Bryonia alba». Cucurbitaceae. – In Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 13. april 2018.
- D. Hall (2004). «Bryonia alba (white bryony, wild hops, devil's turnip) on the Palouse». Palouse Prairie Foundation. Besøkt 13. april 2018.
Eksterne lenker rediger
- (en) svartgallebær i Encyclopedia of Life
- (en) svartgallebær i Global Biodiversity Information Facility
- (no) svartgallebær hos Artsdatabanken
- (sv) svartgallebær hos Dyntaxa
- (en) svartgallebær hos ITIS
- (en) svartgallebær hos NCBI
- (en) svartgallebær hos The International Plant Names Index
- (en) svartgallebær hos Tropicos
- (en) Kategori:Bryonia alba – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Bryonia alba – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Bryonia alba – detaljert informasjon på Wikispecies
