Fremmedartslista

liste over fremmede arter i norsk natur
(Omdirigert fra Norsk svarteliste)

Fremmedartslista er en oversikt over fremmede arter i Norge. Organismer som opptrer utenfor sitt naturlige utbredelsesområde, regnes som fremmede arter. De har kommet til Norge ved menneskets bevisste eller ubevisste hjelp. Fremmedsartslista er en videreføring av arbeidet med Norsk svarteliste, men dette begrepet brukes ikke lenger fordi man ønsker et mer nøytralt navn.

Brunskogsnegl (Arion vulgaris) er vurdert til svært høy risiko (SE). Arten har siden 1980-tallet spredt seg over store deler av landet.
Mårhund (Nyctereutes procyonoides) er vurdert til svært høy risiko (SE). Arten har et høyt invasjonspotensial og er blant annet bærer av parasitter som kan ha negativ påvirkning på stedegne arter.
Kanadagås er vurdert til svært høy risiko (SE). Arten kommer opprinnelig fra Nord-Amerika og ble satt ut i Norge for jaktformål.
Regnbueørret ble i Norsk svarteliste 2012 vurdert til svært høy risko (SE), men i Fremmedartslista 2018 er den nedgradert til høy risiko (HI). Arten ble først satt ut i elver og innsjøer for fritidsfiske og er senere blitt brukt som oppdrettsfisk.
Hagelupin (Lupinus polyphyllus) er vurdert til svært høy risiko (SE). Den har et høyt invasjonspotensial og negativ økologisk påvirkning ved fortrenging av stedegne arter.
Harlekinmarihøne er vurdert til svært høy risiko (SE). Arten kommer opprinnelig fra Sentral- og Øst-Asia.

InnholdRediger

Artsdatabanken har utarbeidet lista og har risikovurdert artene. Risikokategorien bestemmes av en kombinasjon av artens økologiske effekt, og hvilket potensial den har til spredning og etablering. Det er fem risikokategorier: SE svært høy risiko, HI høy risiko, PH potensielt høy risiko, LO lav risiko og NK ingen kjent risiko. Kategorien er ment å være en objektiv vurdering av artenes økologiske risiko for norsk naturmangfold, basert på en standardisert kvantitativ metode.[1][2]

Arter som naturlig har spredt seg til Norge i nyere tid, for eksempel tyrkerdue og marrisp, regnes ikke som fremmede arter. Men arter som er innført til naboland, og som deretter selv har spredt seg til Norge, som mårhund og pukkellaks, regnes som fremmede arter. I Fremmedartslista 2018 er alle arter som var etablert i Norge før 1800 regnet som stedegne, selv om de er innført av mennesker.[3][4]

Landegrenser er skapt av mennesker og har ingen direkte sammenheng med utbredelsen til organismer. Noen arter finnes naturlig i deler av Norge, men er fremmede arter i andre deler av landet. Det gjelder for eksempel flere ferskvannsfisker som forekommer naturlig på Østlandet og i Finnmark, men som er innført andre steder. Behandlingen av slike regionalt fremmede arter har variert i de ulike utgavene av Norsk svarteliste og Fremmedartslista.[3][4]

Artsdatabanken skal være en nøytral leverandør av kunnskap til forvaltningen. Arter på fremmedartslista har ikke noen spesiell juridisk status, og det er opp til forvaltningen og politikerne i hvilken grad en skal ta hensyn til vurderingen. Et eksempel er sitkagran som har status SE svært høy risiko i fremmedartslista, men skogeiere får likevel statsstøtte for å plante arten.[5][6]

I 2015 ble Forskrift om fremmede organismer vedtatt, og Miljødirektoratet har ansvar for å forvalte forskriften. Målet med forskriften er å hindre at fremmede arter innføres, settes ut, spres eller gir uheldige følger for naturen. Brudd på reglene kan medføre bøter eller fengsel. Forskriften har fem vedlegg med lister over ulike organismer som omfattes av bestemmelsene. Vedlegg I inneholder organismer som det er forbudt å innføre, sette ut og omsette. Dette vedlegget oppdateres jevnlig og omfattet i april 2021 én dyreart (amerikahummer) og 30 plantearter. Denne forbudslista er helt uavhengig av fremmedartslista og må ikke forveksles med den.[7][8]

Norsk svarteliste 2007Rediger

Den første offisielle økologiske risikovurderingen ble publisert i 2007 under navnet Norsk svarteliste 2007 – Økologiske risikovurderinger av fremmede arter. Denne oversikten omfattet totalt 2483 arter, fordelt på 22 artsgrupper, hvorav 217 arter var risikovurdert. Denne lista omfattet også stedegne arter spredt til nye områder i Norge som følge av menneskelig aktivitet.[9]

Norsk svarteliste 2007 opererte med tre risikokategorier:

  • høy risiko – 93 arter
  • ukjent risiko – 83 arter
  • lav risiko – 41 arter

Norsk svarteliste 2012Rediger

Fremmede arter i Norge – med norsk svarteliste 2012 ble lansert under konferansen Natur 2012 i juni 2012. Den er en oversikt over fremmede arter i Norge med økologiske riskovurderinger. Stedegne arter som blir spredt med menneskers hjelp til nye områder i Norge, ble ikke inkludert i vurderingene.[10]

I Fremmede arter i Norge – med norsk svarteliste 2012 ble artene fordelt på fire overordnede grupper:

  1. reproduserer i Norge – arter som er observert reproduserende og/eller etablert i Norge (1180 arter)
  2. dørstokkarter – arter som har potensial for å reprodusere seg i norsk natur (203 arter)
  3. ikke reproduserende – arter uten mulighet for å etablere seg og reprodusere i Norge (1140 arter)
  4. faller utenfor prosjektets definisjon – stedegne arter som blir spredt til nye områder i Norge (72 arter)

Det er kun arter som har potensial for å reprodusere seg i Norge innen 50 år, som ble risikovurdert; av totalt 2320 fremmede arter var det 1180 som ble risikovurdert etter denne definisjonen.

De økologiske risikovurderingene ble gjennomført av vitenskapelige eksperter fra norske forskningsinstitusjoner ved hjelp av et kriteriesett som skulle sikre en standardisert vurdering på tvers av artsgrupper. Artene ble vurdert etter ni ulike kriterier, tre kriterier for invasjonspotensial og seks kriterier for økologisk risiko. Artene ble vurdert til en av fem risikokategorier:

  • SE = svært høy risiko – 106 arter
  • HI = høy risiko – 110 arter
  • PH = potensielt høy risiko – 198 arter
  • LO = lav risiko – 393 arter
  • NK = ingen kjent risiko – 363 arter

Norsk svarteliste 2012 omfattet artene i kategoriene SE = svært høy risiko og HI = høy risiko.

Fremmedartslista 2018Rediger

Den tredje riskovurderingen ble publisert 5. juni 2018. Ordet «svarteliste» ble ikke brukt denne gangen fordi en ønsker å harmonisere med internasjonal begrepsbruk, og fordi en ikke ønsker å gi inntrykk av at Artsdatabanken har en mening om hvilke arter som er ønsket eller ikke ønsket i Norge. Artsdatabanken er en nøytral kunnskapsleverandør, og mange har ikke forstått forskjellen mellom Artsdatabankens svarteliste og miljømyndighetenes forbudsliste.[5]

I alt 1532 arter er riskovurdert i Norge inkludert Svalbard. Det er 352 flere enn i 2012. Arter etablert før 1800 regnes som stedegne. En har også risikovurdert regionalt fremmede arter. Det er arter som hører naturlig hjemme i deler av Norge, men som etter 1800 er blitt spredt av mennesker til steder i landet der de ikke hører hjemme.[4]

Ny kunnskap og utvikling av metodene har ført til at mange arter har endret status. Én underart, sølvtvetann (Lamiastrum galeobdolon subsp. argentatum), har økt fire trinn fra ingen kjent risiko til svært høy risiko. Sju arter har økt tre trinn, 25 arter opp to trinn, og 172 arter opp ett trinn. 216 arter har gått ned ett trinn, 52 arter ned to trinn, og 13 arter ned tre trinn.[4]

Risikovurderingen i 2018 kan oppsummeres slik:[11]

  • SE = svært høy risiko – 127 arter
  • HI = høy risiko – 106 arter
  • PH = potensielt høy risiko – 103 arter
  • LO = lav risiko – 703 arter
  • NK = ingen kjent risiko – 434 arter

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Sandvik, H., Sæther, B-E., Holmern, T., Tufto, J., Engen, S. og Roy, H E. (2013). «Generic ecological impact assessments of alien species in Norway: a semi-quantitative set of criteria». Biodiversity and Conservation. 22: 37–62. ISSN 1572-9710. doi:10.1007/s10531-012-0394-z. 
  2. ^ «Utvikling av den norske metoden». Artsdatabanken. 23. mai 2018. Besøkt 15. april 2021. 
  3. ^ a b «Hva er en fremmed art?». Artsdatabanken. 21. februar 2018. Besøkt 15. april 2021. 
  4. ^ a b c d «Fremmede arter i Norge – disse har økt risiko». Artsdatabanken. 4. juni 2018. Besøkt 15. april 2021. 
  5. ^ a b ««Fremmedartslista» – nytt navn på risikovurderinger». Artsdatabanken. 25. mai 2018. Besøkt 15. april 2021. 
  6. ^ «Regjeringen betaler for planting av den samme typen trær som de bruker millioner på å fjerne». Aftenposten. 25. september 2018. Besøkt 15. april 2021. 
  7. ^ «Fremmede arter». Miljødirektoratet. 10. mai 2019. Besøkt 15. april 2021. 
  8. ^ «Forskrift om fremmede organismer». Lovdata. Besøkt 15. april 2021. 
  9. ^ Gederaas, L., Salvesen, I. og Viken, Å. (red.). Norsk svarteliste 2007 – Økologiske risikovurderinger av fremmede arter. Artsdatabanken. ISBN 978-82-92838-02-0. 
  10. ^ Gederaas, L., Moen, T.L., Skjelseth, S. og Larsen, L.-K. (red.). Fremmede arter i Norge – med norsk svarteliste 2012. Artsdatabanken. ISBN 978-82-92838-31-0. Arkivert fra originalen 16. mai 2015. Besøkt 15. april 2021. 
  11. ^ «Overblikk resultater 2018». Artsdatabanken. 15. mai 2018. Besøkt 15. april 2021. 

Eksterne lenkerRediger