Marrisp (Limonium vulgare) er en flerårig urt i hinnebegerfamilien.

Marrisp
Marrisp
Vitenskapelig(e)
navn
:
Limonium vulgare
Mill.
Norsk(e) navn: marrisp[1]
Biologisk klassifikasjon:
Rike: planter
Gruppe: blomsterplanter
Gruppe: egentlige tofrøbladete planter
Orden: nellikordenen
Familie: hinnebegerfamilien
Underfamilie: Limonioideae
Slekt: rispslekta
Norsk rødliste for arter:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 reg-LC-no.svg

LC — Livskraftig
Artsdatabanken (2021)[2]

Habitat: strandeng
Utbredelse: Europa

Den blir 15–35 cm høy. Bladene er 1,5–3 cm brede og samlet i en grunnstilt rosett. Den har tuevekst og frøreproduksjon. Frøene spres med havstrømmer. Arten vokser i havstrandeng. [2] Stengelen er nesten rund og forgreinet bare ovenfor midten. Blomstringstida er juli–september. Blomsterstanden er tett med 5–8 blomster pr. cm. Begerrøret er hårete nederst, og pollenknappene er gule.

UtbredelseRediger

Marrisp vokser på gjørmete, saltholdig mark. Den ble funnet som ny for Norge av Trond Høy i 2008 i Kragerø: Buskholmene (en gruppe småøyer mellom Jomfruland og Skåtøy. I 2008 ble den rapportert med én forekomst på noen få titalls m², med ca. 20 blomstrende individer og en god del sterile. Minst to generasjoner er til stede i populasjonen. Dette innebærer en reproduserende populasjon, og arten hadde da allerede trolig vært på stedet i over 10 år. Senere i 2008, 2013, 2014, 2015 og 2016 er den angitt fra tre småøyer til i samme gruppen, noe som tyder sterkt på at arten er under etablering i Norge. Marrisp er nå også funnet i Tønsberg (Bliksekilen) i 2017 og Sandefjord (Yorkkilen) i 2019. Arten vil ha fordel av temperaturøkning.

Spredning til Norge har høyst trolig skjedd med havstrømmer fra Sverige eller Danmark flere ganger. Marrisp er ellers vidt utbredt på kystene av Middelhavet og Vest-Europa nord til Vest-Sverige. Den er utbredt langs kystene av Europa fra Norge og den svenske vestkysten til Tyrkia, og den finnes også på Azorene.[2]

RødlistevurderingRediger

Generasjonstida er satt til 10 år, dvs. en vurderingsperiode på 30 år.

Marrisp vurderes i 2021 som livskraftig (LC), til tross for svært begrenset utbredelse. Årsaken er at arten synes å under spredning inn i landet og i økning, og det kan allerede være over 2000 individer i landet. Dette er en oppgradering fra vurdering som sårbar (VUº) i forrige vurderingsrunde (den gang oppgradert fra sterkt truet, EN, på grunn av sterke indikasjoner på innspredning fra utlandet. Nå er den allerede livskraftig i landet, uavhengig av videre innspredning (men denne skjer sikkert fortsatt).[2]

ReferanserRediger

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 20. februar 2022. Besøkt 20. februar 2022. 
  2. ^ a b c d «Artsdatabankens rødliste for arter». Artsdatabanken. 24. november 2021. Besøkt 20. februar 2022. 

LitteraturRediger

  • B. Mossberg og L. Stenberg (2016). Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal. s. 468. ISBN 978-82-05-42485-2. 
  • «Marrisp». Den virtuella floran. Besøkt 30. november 2020. 
  • G. Domina (2011). «Limonium vulgare». Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 30. november 2020. 

Eksterne lenkerRediger