Rispslekta
Rispslekta (Limonium) er ei slekt i hinnebegerfamilien.
| Rispslekta | |||
|---|---|---|---|
_O._Kuntze_(_%D0%9A._%D0%93%D0%BC%D0%B5%D0%BB%D1%96%D0%BD%D0%B0).JPG) Limonium gmelinii
| |||
| Nomenklatur | |||
| Limonium Mill. | |||
| Populærnavn | |||
| rispslekta | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Gruppe | blomsterplanter | ||
| Gruppe | egentlige tofrøbladete planter | ||
| Orden | nellikordenen | ||
| Familie | hinnebegerfamilien | ||
| Underfamilie | Limonioideae | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | ca. 600 | ||
| Habitat: | ofte på saltholdig jord | ||
| Utbredelse: | alle verdensdeler | ||
| Inndelt i | |||
|
se egen seksjon | |||
Artene er flerårige urter, mer sjeldent ettårige urter eller dvergbusker. Bladene er som regel samlet i en grunnstilt rosett, men noen få har blader langs stengelen. Bladene er ofte læraktige og spatelformede. Blomsterstanden er forgreinet med ensidig sittende blomster. Begeret har fem ribber og er rør- eller trompetformet. Kronbladene er sammenvokst ved basis, men er frie lenger oppe. Blomstene er ofte heterostyle.[1][2][3]
Ulike kilder angir forskjellig antall arter i slekta; Malekmohammadi et al. (2017) mener at det er ca. 350 arter, mens Koutroumpa et al. (2018) og World Checklist of Selected Plant Families (2020) angir ca. 600 arter. Molekylærgenetiske undersøkelser har medført at de tidligere slektene Afrolimon, Eremolimon og Linczevskia nå er inkludert i Limonium.[4][5][6]
Utbredelsen er kosmopolitisk i tempererte og subtropiske strøk i nord og sør, men de fleste artene vokser i middelhavsområdet. Det høye artsantallet kan forklares med at hybridisering, polyploidi og apomiksis er vanlig i slekta. Balearene har 53 arter, og i Hellas er det 85 arter, derav 39 som ble beskrevet i 2016.[5][7][8]
Mange arter vokser langs kysten på sandstrender, kystklipper og marskland, men noen finnes i grasmark, stepper og ørken i innlandet. De fleste er fakultative halofytter som vokser på saltholdig jord. En studie fra kystområdene på Balearene viser at de forskjellige artene er tilpasset ulike mengder og relative forhold av sand og ionene Na+, Ca++, Mg++, CO3-- og SO4--.[5][7]
Strandrisp og marrisp vokser naturlig i Norge, og flere andre arter er funnet forvillet. Noen risparter dyrkes i hager på grunn av blomstene der begeret sitter igjen på frukten etter blomstring. De egner seg godt til tørking. Blomsterdekoratører bruker ofte det foreldede navnet «statice» på disse plantene. Enkelte av artene er brukt til medisinske formål, eller til produksjon av garvestoffer.[9][10][11][12][13][4]
Utvalgte arter
rediger
Følgende liste inneholder et utvalg av artene i slekta:[1][3][6][10][14][15][16][17]
- Limonium arboreum – Tenerife, og introdusert La Palma, i Kanariøyene
- Limonium aureum – Nord-Kina, Mongolia, Burjatia og Tuva i Russland
- Limonium auriculaeursifolium – fra Vest- og Sør-Frankrike til Nordvest-Afrika, Balearene
- Limonium bellidifolium – Sør-Europa nordover til sørlige Russland
- Limonium bicolor – Kina, Mongolia
- Limonium binervosum – atlanterhavskystene fra De britiske øyer til Marokko
- gulrisp (L. bonduellei) – det vestlige middelhavsområdet
- Limonium brasiliense – sørlige Brasil, Uruguay, Argentina
- Limonium brassicifolium – Gomera og Hierro i Kanariøyene
- Limonium braunii – Santo Antão, São Nicolau, Fogo og Brava i Kapp Verde
- Limonium californicum – California, Nevada og Oregon i USA og Baja California i Mexico
- Limonium carolinianum – atlanterhavs- og golfkystene i Nord-Amerika fra Labrador i Canada til Tamaulipas i Mexico, Bermuda
- Limonium dregeanum – Sør-Afrika, Namibia
- Limonium dubyi – England og nordvestlige Frankrike, ofte inkludert i L. bellidifolium
- Limonium fruticans – nordkysten til Tenerife i Kanariøyene
- Limonium gmelinii – steppene i Øst-Europa og Sentral-Asia
- strandrisp (L. humile) – kystene i nordvestlige Europa
- sølvrisp (L. latifolium) – steppene i Øst-Europa og Kaukasus, gartnere kaller den L. platyphyllum
- kantrisp (L. lobatum) – det sørlige middelhavsområdet
- Limonium meyeri – fra Ukraina og Bulgaria til Sentral-Asia og nordlige Egypt
- Limonium narbonense – middelhavsområdet
- Limonium otolepis – Sentral-Asia
- Limonium paradoxum – bare én lokalitet i sørvestlige Wales, lignende planter i nordvestlige Irland regnes nå til L. recurvum subsp. humile
- Limonium pectinatum – alle Kanariøyene, Selvagensøyene
- Limonium perezii – vestlige Tenerife i Kanariøyene
- Limonium puberulum – Fuerteventura og Lanzarote i Kanariøyene
- Limonium recurvum – De britiske øyer
- kinarisp (L. sinense) – Kina, Taiwan, Ryukyuøyene, Vietnam
- knerisp (L. sinuatum) – middelhavsområdet
- marrisp (L. vulgare) – europeiske kyster mot Atlanterhavet og Middelhavet fra Norge til Tyrkia, Azorene
Referanser
rediger- ^ a b «Limonium». Flora of China. Besøkt 24. november 2020.
- ^ «Limonium». Flora iberica (PDF) (på spansk). 3. Madrid: RJB/CSIC. s. 2–143.
- ^ a b C. Grey-Wilson og M. Blamey (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding. Teknologisk Forlag. s. 302–303. ISBN 82-512-0355-4.
- ^ a b M. Malekmohammadi, H. Akhani og T. Borsch (2017). «Phylogenetic relationships of Limonium (Plumbaginaceae) inferred from multiple chloroplast and nuclear loci». Taxon. 66 (5): 1128–1146. ISSN 1996-8175. doi:10.12705/665.8.
- ^ a b c K. Koutroumpa m.fl. (2018). «An expanded molecular phylogeny of Plumbaginaceae, with emphasis on Limonium (sea lavenders): taxonomic implications and biogeographic considerations». Ecology and Evolution. 8 (24): 12397–12424. ISSN 2045-7758. PMC 6308857
. PMID 30619554. doi:10.1002/ece3.4553.
- ^ a b «Limonium». Plants of the World Online. Kew Science. Besøkt 22. november 2020.
- ^ a b L. Llorens, L. Gil og H. Boira (2018). «Edaphic characterization of coastal Western Mediterranean Limonium (Plumbaginaceae)». Plant Ecology and Evolution. 151 (2): 175–184. ISSN 2032-3921. doi:10.5091/plecevo.2018.1370.
- ^ S. Brullo og M. Erben (2016). «The genus Limonium (Plumbaginaceae) in Greece». Phytotaxa. 240 (1): 1–212. ISSN 1179-3163. doi:10.11646/phytotaxa.240.1.1.
- ^ Rispslekta i Artsdatabanken. Besøkt 25. november 2020.
- ^ a b M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 171–172. ISBN 0-7136-7015-0.
- ^ R. Bengtson m.fl. (1993). Staudeboka: med plantebeskrivelser. Oversatt og omarbeidet til norske forhold av M. Sandved og B. Sæbø. Landbruksforlaget og Det norske hageselskap. s. 246. ISBN 82-529-1303-2.
- ^ B. Ellestad og B. Seim (1983). Blomsteroppsetting. Landbruksforlaget. ISBN 82-529-0649-4.
- ^ L. Månsson og B.K. Johanson (1996). Sommerblomstene våre. Oversatt av I. Handegård. Gyldendal. s. 100–101. ISBN 82-05-23237-7.
- ^ G. Domina (2011). «Limonium». Plumbaginaceae. – In: Euro+Med Plantbase – the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 22. november 2020.
- ^ D. Bramwell og Z.I. Bramwell (1974). Wild flowers of the Canary Islands. London og Burford: Stanley Thornes (Publishers) Ltd. s. 172–174. ISBN 0-85950-010-1.
- ^ W. Lobin m.fl. (1995). «The genus Limonium (Plumbaginaceae) on the Cape Verde Islands, W Africa». Willdenowia. 25: 197–214. ISSN 0511-9618. JSTOR 3996981.
- ^ «Limonium». Flora of North America. Besøkt 24. november 2020.
Eksterne lenker
rediger- (en) Rispslekta – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) Rispslekta i Encyclopedia of Life
- (en) Rispslekta i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Rispslekta hos Artsdatabanken
- (sv) Rispslekta hos Dyntaxa
- (en) Rispslekta hos ITIS
- (en) Rispslekta hos NCBI
- (en) Rispslekta hos The International Plant Names Index
- (en) Rispslekta hos Tropicos
- (en) Kategori:Limonium – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Limonium – detaljert informasjon på Wikispecies
