Marskland er ei slags myr i det litorale området mellom land og salt- eller brakkvann, område som ble tørrlagt når det er fjøre sjø. Området er dominert av saltplanter. Historisk har marskland vært regnet som «ødeland», i lag med andre våtmarksområde. Marskland er noe av de mest biologisk produktive leveområdene på jorda, nesten på nivå med tropiske regnskoger. Det daglige tidevannet fører med seg næringsstoffer, som legger seg til rundt planterøttene i marsklandet. Den naturlige kjemiske aktiviteten til saltvann (eller brakkvann) og tendensen algene har til å blomstre opp i det grunne, uskjermete vannet, fører også med seg stort biologisk mangfold.

Et marskland ved Atlanterhavet i Connecticut i USA.
Marskland med siv i Westerheversand, Schleswig-Holstein i Tyskland
Illustrasjon av marskland og tidevann

Marskland har vist seg nyttig som vern mot uvær. Tidligere ble store marsklandsområde tørrlagte og utnyttet til jordbruk og urban utvikling, men i USA og Europa blir disse områdene i dag vernet. Stadig flere marsklandsområde blir gjenopprettet slik de en gang var.

Nødvendige vilkår

rediger

Marskland oppstår bare langs kysten, i bukter og estuar (elvemunninger) der tidevannsstrømmen er relativt svak, og der annen erosjon er liten slik at vegetasjonen klarer å slå rot. De er vanlige langs estuar, i lukkete bukter og fjorder.

Vegetasjon

rediger

Plantemangfoldet er relativt lavt ettersom plantene må tåle salt, kunne være helt eller delvis dekket av vann og oksygenfattig gjørme. De mest vanlige marsklandsplantene er salturt og spartina, som finnes over hele verden. De er ofte de første plantene man finner på en slamflate og via økologisk rekkefølge flytter de seg inn på marsklandet. Skuddene deres flytter tidevannsstrømmen over slamflaten, mens røttene deres setter seg ned i gjørma og stabiliserer denne, samt at de fører oksygen ned i gjørma som andre planter kan nytte seg av senere. Planter som strandrisp, vassgro og forskjellige starr og siv vokser så snart de første plantene har slått seg ned.

Se også

rediger

Eksterne lenker

rediger