Marskgrasslekta
Marskgrasslekta (Spartina) er ei slekt i grasfamilien.
| Marskgrasslekta | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Spartina Schreb. | |||
| Populærnavn | |||
| marskgrasslekta | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Gruppe | blomsterplanter | ||
| Gruppe | enfrøbladete planter | ||
| Orden | grasordenen | ||
| Familie | grasfamilien | ||
| Underfamilie | Chloridoideae | ||
| Tribus | Zoysieae | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 13–15 | ||
| Habitat: | langs havkyster | ||
| Utbredelse: | Atlanterhavets kyster, Nord-Amerika; innført andre steder | ||
| Inndelt i | |||
|
se tekst | |||
De er utbredt langs strendene på begge sider av Atlanterhavet. I Europa vokser de nordover til Skottland og Danmark, og de mangler i Norge. I Nord-Amerika finnes de også i innlandet og ved stillehavskysten. Én art vokser på isolerte øyer lengst sør i Atlanterhavet og Det indiske hav.
Spartina vokser som regel i overgangen mellom strandeng og den øverste fjæresonen. De kan danne store bestander på mudderrike strender. Røttene er godt forankret, og stengelen kan vokser 10–15 cm i året slik at plantene ikke begraves i mudder. De tåler mye salt og kan overleve flere timers neddykking i sjøvann. Alle artene i slekta har C4-fotosyntese.
Den eneste arten som sikkert fantes i den gamle verden fram til det 19. århundre var Spartina maritima, som vokser langs atlanterhavskysten i Europa og Afrika. Den amerikanske arten Spartina alterniflora ble ved et uhell innført til Sør-England og Vest-Frankrike. I 1870 ble det oppdaget en steril hybrid mellom disse to artene i England (Spartina × townsendii), og en annen steril hybrid ble funnet i Sørvest-Frankrike i 1892 (Spartina × neyrautii). Etter 1890 dukket det opp forplantningsdyktige planter med fordoblet kromosomtall i England. Den nye planten fikk navnet Spartina anglica og er svært livskraftig.
Spartina anglica har spredt seg raskt i Europa og er også innført andre steder for å stabilisere mudderbanker. Den vokser i tette bestander som fortrenger alle andre arter, også Spartina maritima, og betraktes som en skadelig invaderende art. Flere andre arter kan også opptre som invaderende arter, for eksempel Spartina alterniflora og Spartina densiflora i California.
Arter og hybrider rediger
- Spartina alterniflora Loisel. – østlige Nord-Amerika, innført til California
- Spartina anglica C.E.Hubb. – Europa, innført andre steder
- Spartina arundinacea (Thouars) Carmich. – de subantarktiske øyene Tristan da Cunha, Gough, St. Paul og Amsterdam
- Spartina bakeri Merr. – sørøstlige USA
- Spartina × caespitosa A.A.Eaton – østlige Canada, nordøstlige USA
- Spartina ciliata Brongn. – Brasil, Argentina, Uruguay
- Spartina cynosuroides (L.) Roth – østlige Nord-Amerika
- Spartina densiflora Brongn. – østlige Sør-Amerika, innført til California
- Spartina foliosa Trin. – California, Baja California
- Spartina gracilis Trin. – ved saltsjøer i innlandet i Nord-Amerika
- Spartina longispica Hauman & Parodi ex St.-Yves – Argentina, Uruguay
- Spartina maritima (Curtis) Fernald – Europa, Marokko, rundt Middelhavet, sørvestlige Afrika
- Spartina × neyrautii Fouc. – Europa
- Spartina patens (Aiton) Muhl – østlige Nord-Amerika
- Spartina pectinata Bosc ex Link – ved ferskvann i innlandet i Nord-Amerika
- Spartina spartinae (Trin.) Merr. ex Hitchc. – Amerikas atlanterhavskyst
- Spartina × townsendii H.Groves & J.Grov – Europa
- Spartina versicolor Fabre – Sør-Europa, Nord-Afrika, Makaronesia (usikkert om den forkommer naturlig, står nært eller er identisk med S. patens)
Litteratur rediger
- A. Gray (1982). «Strandenger ved havet». I G. Halliday og A. Malloch; oversatt av P. Sunding og A.M. Sunding. Ville vekster i Norge og våre naboland. Schibsted. s. 125–126. ISBN 82-516-0908-9.
- M.L. Ainouche m.fl. (2009). «Hybridization, polyploidy and invasion: lessons from Spartina (Poaceae)» (PDF). Biological Invasions. 11 (5): 1159–1173. ISSN 1573-1464. doi:10.1007/s10530-008-9383-2.
- D.R. Ayres m.fl. (2004). «Spread of exotic cordgrasses and hybrids (Spartina sp.) in the tidal marshes of San Francisco Bay, California, USA» (PDF). Biological Invasions. 6 (2): 221–231. ISSN 1573-1464. doi:10.1023/B:BINV.0000022140.07404.b7. Arkivert fra originalen (PDF) 18. august 2016.
- A. Bertacchi og T. Lombardi (2014). «Spartina versicolor Fabre in coastal areas of Tuscany (Italy)». Contribuţii Botanice. XLIX: 49–60.
- * «Spartina». The Plant List. Besøkt 1. juli 2016.
Eksterne lenker rediger
- (en) Spartina – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) Spartina i Encyclopedia of Life
- (en) Spartina i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Spartina hos Artsdatabanken
- (sv) Spartina hos Dyntaxa
- (en) Spartina hos ITIS
- (en) Spartina hos NCBI
- (en) Spartina hos The International Plant Names Index
- (en) Spartina hos Tropicos
- (en) Spartina hos GrassBase
- (en) Kategori:Spartina – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
