Wikipedia

Gulltvetann

planteart
(Omdirigert fra «Sølvtvetann»)

Gulltvetann (Lamiastrum galeobdolon) er en plante i leppeblomstfamilien.

Gulltvetann
Nomenklatur
Lamiastrum galeobdolon
(L.) L.
Synonymi
Lamium galeobdolon
Populærnavn
gulltvetann[1]
Klassifikasjon
Rikeplanter
Divisjonkarplanter
Klasseblomsterplanter
Ordenleppeblomstordenen
Familieleppeblomstfamilien
Slekttvetannslekta
Miljøvern
Norsk rødliste:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

CR — Kritisk truet
Artsdatabanken (2021)[2]

Økologi
Habitat: løvskog
Utbredelse: Europa

Denne flerårige, hårete urten blir ca. 20–50 cm høy og har overjordiske utløpere. De luktende bladene er smalt til bredt lansettformete, spisse, tannete og 3–8 cm lange. Blomstene sitter flere sammen i hjørnet av de øverste bladene. Blomsten består av en 15–25 mm lang gul krone med rødbrune striper på underleppen, som har tre nesten like store fliker. Den blomstrer fra mai til juli. Frøene har oljeholdige vedheng og spres av maur.[3][4]

Arten vokser i løvskog, helst bøkeskog, og er utbredt i tempererte deler av Europa og noen få steder i Anatolia, Transkaukasia og Nord-Iran. Ulike botanikere plasserer den enten i tvetannslekta (Lamium) eller i en egen monotypisk slekt (Lamiastrum eller Galeobdolon), Lamiastrum er gjeldende. Arten deles i fire underarter, som adskiller seg morfologisk og genetisk. Én underart vokser naturlig i Norge, og to andre er forvillet. Den fjerde, subsp. flavidum, er diploid og vokser i fjellene i Sør- og Mellom-Europa.[4][5][6]

Planten vokser på mange ulike jordtyper, tåler skygge og danner raskt tette bestander. Den er derfor mye dyrket i hager i potter og blomsterbed eller som bunndekker. Det er flere kultivarer med sølvhvite felt på bladene. Den sprer seg lett ut i naturen og kan ofte bli en skadelig invaderende art som fortrenger naturlig vegetasjon.[7][8]

Rødlistevurdering rediger

Gulltvetann vurderes som sin mulig hjemlige underart, skoggulltvetann subsp. montanum, som kritisk truet (CR), til tross for at én av de to innførte (fremmede) rasene, parkgulltvetann subsp. galeobdolon, er vanlig forvillet og i økning. Dette er et paradoks som skyldes at IUCNs kriterier sier at stedegne (hjemlige) forekomster av en art har forrang ved vurdering for rødlister. Alle kriteriene som her er ført under arten Lamiastrum galeobdolon gjelder utelukkende subsp. montanum. Se underartene for mer detaljert vurdering.[2]

Utbredelse i Norge rediger

Underartene har følgende utbredelse i Norge:

  • skoggulltvetann (subsp. montanum) Denne tetraploide underarten vokser sannsynligvis nå bare ved Ekely på Skøyen i Oslo. Det er usikkert om forekomsten på Ullern ved inngangen til Mærradalen i Oslo fortsatt finnes. Tidligere vokste den også andre steder i Oslo, og den er også funnet i Fredrikstad og Bergen. Den er vurdert som kritisk truet i Norsk rødliste for arter.[9]
  • sølvtvetann (subsp. argentatum) Denne tetraploide underarten har sølvhvite felt på bladene og dyrkes i hager. Den er forvillet fra hager i Sør-Norge, og i fremmedartslista har den status svært høy risiko på grunn av faren for genetisk forurensning dersom den krysser seg med skoggulltvetann.[10]
  • parkgulltvetann (subsp. galeobdolon) Denne diploide underarten er forvillet fra hager langs kysten nordover til Namsos og i Østerdalen nordover til Rena. I fremmedartslista har den status svært høy risiko på grunn av at den fortrenger andre arter. Kromosomtallet gjør at det ikke er fare for genetisk forurensning dersom den krysser seg med skoggulltvetann.[11]

Galleri rediger

  •  
    Blomst
  •  
    Bestand
  •  
    Sølvtvetann (subsp. argentatum)
  •  
    'Hermans Pride'
  •  
    'Variegatum'

Referanser rediger

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 14. februar 2022. Besøkt 14. februar 2022. 
  2. ^ a b Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24. november 2021). «Karplanter. Vurdering av gulltvetann Lamiastrum galeobdolon for Norge» . Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 27. mars 2023. 
  3. ^ B. Mossberg og L. Stenberg (2016). Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal. s. 511. ISBN 978-82-05-42485-2. 
  4. ^ a b «Gulplister». Den virtuella floran. Arkivert fra originalen 13. juli 2022. Besøkt 5. august 2018. 
  5. ^ M. Bendiksby m.fl. (2011). «Molecular phylogeny and taxonomy of the genus Lamium L. (Lamiaceae): disentangling origins of presumed allotetraploids». Taxon. 60 (4): 986–1000. ISSN 0040-0262. JSTOR 41317321. 
  6. ^ K. Krawczyk, T. Korniak og J. Sawicki (2013). «Taxonomic status of Galeobdolon luteum Huds. (Lamiaceae) from classical taxonomy and phylogenetics perspectives». Acta Biologica Cracoviensia. Series Botanica. 55 (2): 18–28. ISSN 0001-5296. doi:10.2478/abcsb-2013-0016. 
  7. ^ «Invasive Plant Profile: Dead Nettle, Yellow Lamium Lamiastrum galeobdolon» (PDF). Evergreen. Arkivert fra originalen (PDF) 1. juli 2017. Besøkt 5. august 2018. 
  8. ^ «Lamium galeobdolon subsp. argentatum». Manual of the Alien Plants of Belgium. Besøkt 5. august 2018. 
  9. ^ Skoggulltvetann Lamiastrum galeobdolon subsp. montanum i Artsdatabanken. Besøkt 5. august 2018.
  10. ^ «Sølvtvetann Lamiastrum galeobdolon subsp. argentatum». Fremmedartsbasen 2018. Besøkt 5. august 2018. 
  11. ^ «Parkgulltvetann Lamiastrum galeobdolon subsp. galeobdolon». Fremmedartsbasen 2018. Besøkt 5. august 2018. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Gulltvetann&oldid=24214319»