Mærradalen

dal i Oslo

Koordinater: 59°56′15″N 10°39′20″Ø

Fra den nordlige delen av Mærradalen, sett sydover.

Mærradalen er et trangt dalsøkk vest i Oslo. Navnet brukes spesielt om strekningen på 2 km mellom Ullernchausseen og Sørkedalsveien, og ligger dermed både i Bydel Ullern og Bydel Vestre Aker.

På tross av liten bredde er dalen er svært tydelig i terrenget; den følger en forkastningslinje i jordskorpen øst for Ullernåsen, og er lett å se på kart og luftfoto. Dalen fungerer som grenser på mange måter, tidligere mellom Ullern-gårdene og Huseby-gårdene, i dag mellom strøkene Ullern, Ullernåsen og Røa i vest, og Montebello og Huseby-området med Huseby leir i øst.

NavnetRediger

Navnet Mærradalen er en forvanskning av «Maria dale», altså Marias dal. Det var cisterciensermunkene som ga dalen dette navnet etter å ha kjøpt området. Lokalbefolkningen forstod ikke hva munkene sa, og etter hvert festet navnet Mærradalen seg.[1]

Dyre- og plantelivRediger

 
Midt i Mærradalen, der gangveien krysser Mærradalsbekken og fortsetter nedover dalen på vestlig side.

Mærradalsbekken går gjennom bunnen av dalen, og fører til betydelig biologisk mangfold. Floraen i dalen er rik, med sjeldne planter som blærestarr, falkebregne og grønnburke.[2] En annen sjelden plante i Mærradalen er starrgress, som ble funnet i 1837. Den sjeldne floraen har skaffet Mærradalen internasjonalt ry blant botanikere, og området ble foreslått fredet allerede i 1921.[3]

I de steile skrentene i dalsiden hekket hauk, røy, svartspett og kattugle, og ved bekken holdt det til fossekall. Det var registrert ulvehyl i Mærradalen så sent som i 1840-årene. I nyere tid finner man spor etter hare, røyskatt, elg, rådyr, grevling og rev.[3]

Tidligere bebyggelseRediger

I den nedre delen av dalen lå husmannsplassen Mærradalen, som hørte til Ullern gård. Huset lå såpass skjult til at man ikke så den fra veien. Etter at husmannen utvandret til Amerika omkring 1900 fikk Herman Severin Løvenskiold revet huset i 1904 og gjenoppført det ved andedammen på Øvre Ullern.[4]

Mærradalen var lenge tilholdssted for uteliggere. Omkring 1960 bodde det ca. 20 bostedsløse i dalen, fordelt på 10–12 hytter.[3] Mange av hyttene var delvis åpne, med kun tre yttervegger der den fjerde siden av hytta bare var et åpent bål. Senere ble standarden på hyttene noe høyere, før miljøet av bostedsløse døde ut mot slutten av 1900-tallet.[4]

Utbyggingen av KolsåsbanenRediger

 
På dette flyfotografiet fra 1964 sees Kolsåsbanens lenge omstridte bro over Mærradalen nede til høyre i bildet.

I 1930-årene arbeidet selskapet A/S Bærumsbanen med planer om en ny forstadsbane, den som kom til å bli kjent som Kolsåsbanen. De fikk konsesjon til utbygging av Aker kommune i 1937, men kommunen og selskapet slet lenge med å komme til enighet om hvordan den nye linjen skulle føres over Mærradalen. A/S Bærumsbanen ville fylle igjen dalen for å legge bane, mens kommunen av estetiske hensyn gikk inn for bro. De store merkostnadene ved å bygge bro truet hele utbyggingsprosjektet, noe som gjorde at kommunen i første omgang gav seg i 1938 og gikk med på planen om å fylle igjen Mærradalen. Senere samme år snudde kommunen, og Arbeidsdepartementet avgjorde i 1939 at det skulle bli bro.[5]

Den nye Kolsåsbanen åpnet i 1942. Kort tid etter åpning ble også Merradalen stasjon åpnet som provisorisk holdeplass, man måtte vente på en vei mellom Ullernchausseen og partiet vest for broen før man kunne anlegge den.[6] Holdeplassen ble liggende vest for broen omtrent der de tre høyblokkene i Silurveien senere ble bygget.[7] Merradalen stasjon ble lagt ned i midten av 1950-årene, da de gamle provisoriske holdeplassene Ullernåsen og Merradalen ble erstattet av en ny Ullernåsen stasjon omtrent midt i mellom.[8]

FriluftsområdeRediger

Skogbeltet og turveiene i Mærradalen er tilknyttet friluftsområdet Husebyskogen øst for dalen. En drøy kilometer nord for Radiumhospitalet møter turstien på en fem kilometer lang lysløpe kjent som «Gardeløypa», denne fungerer som skiløype for soldater i Hans Majestet Kongens Garde og for befolkningen i nærheten.[4]

LitteraturRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «Du vil ikke tro hvorfor det heter ...». Nettavisen. 20. oktober 2014. Besøkt 1. juni 2002. «- Det betyr Maria dale, eller altså Marias dal. De gamle cisterciensermunkene fikk kjøpt dette området, og ettersom de kalte alt de kom i nærheten av for Maria, så ble det sånn. Men de snakket latin, som beboerne ikke forsto, og dermed ble Maria dale etterhvert til Mærradalen, slik folk snakket på den tiden, sier (Leif) Gjerland.» 
  2. ^ Rødevand, Øivind (2000). «Mærradalen og Mærradalsbekken». Varghyl fra Mærradalen. Ullern historielag. ISBN 8291666032. 
  3. ^ a b c Husebyåsen: Lokalhistorie og minner. Husebyåsen vel. 1998. s. 36. ISBN 8299497205. 
  4. ^ a b c Rødevand, Øivind (1999). Turbok for Ullern. Bydel Ullern og Ullern historielag. s. 73–75. ISBN 8291666024. 
  5. ^ Aker 1837-1937. [s.n.] 1958. s. 267–270. 
  6. ^ «Jar får den beste byforbindelse av alle Stor-Oslos forstæder». Aftenposten, 12. februar 1942.
  7. ^ «Tre nye høyhus på Ullern». Aftenposten, 20. mars 1959.
  8. ^ Hartmann, Eivind (2001). Neste stopp!. Baneforl. s. 98–99. ISBN 8291448175. 

Eksterne lenkerRediger