Huseby leir

hovedkvarter for Hans Majestet Kongens Garde

Huseby leir, eller Gardeleiren, ligger på Nordre Huseby vest i Oslo kommune, og er hovedkvarter for Hans Majestet Kongens Garde.

Gardens drilloppvisning 17. mai 2003 i Huseby Leir

Husebyleiren er en spesiell leir i militær sammenheng, da den er bygd i to plan. På bakkenivå har man kontorer og brakker, mens man under leiren har et 0-plan med oppstillingsplasser for alle kompaniene samt parkerkeringsplasser for alle militære kjøretøy, mannskapsmesse, innendørs skytebane, våpendepot, tøydepot, systue, bensinstasjon, idrettshall og ekserserplass.[1]

Etter endt rekruttskole ved Gardeskolen (6. gardekompani) flyttes de fleste rekrutter til Huseby, for å påbegynne utdannelsesperioden til sine respektive stillinger.

Innkvartering

rediger

De vernepliktige soldatene blir fordelt på forlegningsbygg kalt «kuber». I 2016 og 2017 ble 26 kuber pusset opp innvendig for å tilpasses allmenn verneplikt.[2]

Historie

rediger

Huseby leir ble bygget i 1984 på samme sted som Gardens gamle leir, en tidligere tysk brakkeleir fra andre verdenskrig. Store deler av anlegget er tegnet av Platou Arkitekter AS.[3][4]

Leiren er en moderne leir, men har forfalt noe pga. bygningstekniske feil som har ført til mugg og store fuktskader i vegger og tak, noe som førte til at gardistene måtte spise i idrettsanlegget i ca. en mnd da taket i mannskapsmessen raste sammen sommeren 2008. I perioden 2002 til 2005 ble det foretatt en total renovering av leiren.

Gardeskolen flyttet i 2006 ut av Rena leir og inn på Terningmoen leir og øvelsesområdet ved Elverum.

Referanser

rediger
  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 24. mai 2019. Besøkt 24. mai 2019. 
  2. ^ «Forlegninger tilpasset Kongens menn og kvinner». www.forsvarsbygg.no (på norsk). Besøkt 6. desember 2022. 
  3. ^ F. S. Platou AS. «Befalsforlegning for HMK Garde Huseby». Byggekunst. 63 (nr. 8 1981): 396–401 – via Nasjonalbiblioteket. 
  4. ^ Platou Arkitekter AS. «H.M.Kongens Garde – Husebyleiren, BTR. 2». Byggekunst. 69 (nr. 1 1987): 53–58 – via Nasjonalbiblioteket. 

Eksterne lenker

rediger