Ploiditet

Kromosomtall

Antallet kromosomer i cellene skrives ofte som en ligning.

For eksempel gjengis kromosomtallet i de fleste menneskelige kroppsceller ofte som 2n = 2x = 46. I dette eksempelet tilsvarer det 2 x 23 = 2 x 23 = 46, hvor n er antallet kromosomer i en kjønnscelle (23), x er antallet kromosomer i et sett (23), og 46 er det totale antallet kromosomer i cellekjernen.

I dette eksempelet, og alle andre diploide celler er n=x, men i polyploide celler forholder det seg annerledes. Hvete er heksaploid, med 7 sett kromosomer og 21 kromosomer i kjønnscellene (2 x 21 = 6 x 7 = 42).

Ploiditet, ploidi eller ploidinivå brukes for å angi antallet sett kromosomer man finner i en cellekjerne. Ordet er avledet av uttrykk som haploid og diploid, og er brukt fra begynnelsen av det tjuende århundret på engelsk.

Alt levende har sitt arveanlegg uttrykt i gener som er ordnet i en lang tråd av DNA. Den er pakket tett sammen i kromosomer. Normalt finnes kromosomene i par, men de kan også eksistere alene, eller i flere kopier. En komplett utgave av et arveanlegg, det samlede antall ulike kromosomer, omtales som et sett.

En celle som har bare ett sett kromosomer kalles haploid eller i noen tilfeller monoploid avhengig av definisjonen som benyttes. Dette et normalen i kjønnsceller hos de fleste dyrearter. Avvik fører gjerne til sykdommer, for eksempel ved trisomi. Hos diploide arter har friske haploide celler alltid halvparten av det totale antall kromosomer i en diploid celle.

Hos mennesket er det for eksempel 23 kromosomer i hvert sett og en kopi av hver enkelt av disse i de fleste celler, slik at det til sammen er 46 kromosomer. Kjønnscellene, det vil si sædcellen hos mannen og eggcellen hos kvinnen, har gjennomgått meiose, en spesiell form for celledeling, og har derfor kun én kopi av de 23 ulike kromosomene. Man sier da at de er haploide. Disse må smelte sammen til en zygote for å kunne gjenoppta celledeling. Man sier at mennesket er en diploid organisme, siden kroppscellene normalt er diploide og bare sædcellene og eggcellene er haploide.

Noen ganger inneholder cellene mer enn to sett kromosomer. Det kalles polyploidi og er vanlig hos planter. En slik celle kan for eksempel være triploid eller tetraploid, pentaploid og så videre.

Litteratur

• Sjøberg, Nils Olav (1998). Molekylær genetikk. Vett & viten. s. 12,13. ISBN 8241203713.