Åpne hovedmenyen

Amerikahummer

nord-amerikansk hummer-art
Amerikahummer
Amerikahummer
Vitenskapelig(e)
navn
:
Homarus americanus
Henri Milne-Edwards, 1837
Norsk(e) navn: amerikahummer,
amerikansk hummer
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Leddyr
Klasse: Storkreps
Orden: Tifotkreps
Familie: Hummere
IUCNs rødliste:
livskraftig
:
Oppført på fremmedartslista (SE)
Habitat: havbunn fra strandsonen ned til 700 meters djup
Utbredelse: opprinnelig østkysten av Amerika

Amerikahummer (Homarus americanus) er en hummer-art som forekommer naturlig langs østkysten av Nord-Amerika fra Cape Hatteras, Nord-Carolina i sør til Newfoundland i nord. Arten er registrert seksten ganger i Norge, og blir regnet som «Svært høy risiko» ifølge Fremmedartslista.

BeskrivelseRediger

Amerikahummer hører til tifotkrepsene og har derfor fem par gangbein, der de første er omdannet til kraftige klør. Hummeren har leddet bakkropp med kraftige uropoder (halevifte). Fargen varierer fra grønn til brun-oransje, i motsetning til den vanligvis blåsvarte europeiske hummeren. Begge artene opptrer derimot relativt regelmessig i avvikende fargevarianter, noe som kan gjøre det vanskelig å skille dem fra hverandre. Vanligvis har amerikahummer en pigg eller flere på undersida av pannehornet rostrum, men den eneste sikre måten å skille artene på er DNA-analyse.

Normalt er en amerikahummer 20 til 60 cm lang og mellom 1/2 og 4 kg, men eksempler på opp til 1 meter i lengde og 20 kg i vekt har blitt registrert. Dette gjør at arten er det tyngste krepsdyret i verden i dag.[1]

LevesettRediger

Amerikahummer er altetende og finnes i en rekke ulike habitater: Mudderbunn, sandbunn, ålegressenger, steinbunn og hardbunn. Til forskjell fra den europeiske hummeren, som bare finnes på grunnere vann, forekommer hummeren helt fra strandsonen og ned til rundt 700 m dyp. I det naturlige utbredelsesområdet til arten ligger temperaturene oftest mellom 5 og 20 °C, men den kan tåle både kaldere og varmere vann.

Parringstida skjer når hunnen skifter skall. Hannen gir hunnen da «spermpakker» som den bærer med seg mens hunnen utvikler rogn. Egga blir befrukta ved gyting en god stund etter selve paringa; ofte kan det være snakk om år. De befrukta egga blir båret med pleiopodene, «svømmebeina» på bakkroppen. Hunnen kan bære på de i 9-16 måneder, avhengig av temperatur. Det er størrelsen på individet som avgjør hvor mye avkom det får, en hunn kan produsere alt fra noen få tusen til nesten 100 000 egg. Disse er mindre enn egga til europeisk hummer, så de amerikanske hummerne er mer fruktbare.

Det planktoniske larvestadiet varer fra to uker til en knapp måned, og larvestadiet er derfor for kort tidsmessig til at spredning mellom kontinenta i dette stadiet blir rekna som sannsynlig. Eksempler i europeisk farvann er mest sannsynlig opprinnelig importerte som levende sjømat.

Amerikahummer i NorgeRediger

Amerikahummer er i Norge hovedsakelig funnet i nærheten av de store byene: I Oslofjorden og ved Risør, Kristiansand, Bergen og Ålesund. Alle eksempler som er funnet har vært voksne, og mange av dem har hatt strikk eller merker etter strikk rundt klørne. Det er lite trolig at arten er særlig vanlig langs norskekysten, men siden den kan være smittebærer for en rekke farlige hummersykdommer, blir den likevel regnet som økologisk farlig.

ReferanserRediger

  1. ^ «Heaviest marine crustacean». Guinness World Records. Arkivert fra originalen 28. mai 2006. Besøkt 3. august 2006. 

Eksterne lenkerRediger