Henri Milne-Edwards

Henri Milne-Edwards
Henri Milne Edwards Pirou BNF Gallica.jpg
Født23. oktober 1800[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
BruggeRediger på Wikidata
Død29. juli 1885[1][3][4][5]Rediger på Wikidata (84 år)
ParisRediger på Wikidata
Barn Alphonse Milne-EdwardsRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i Paris, SorbonneRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
8 oppføringer
Biolog, zoolog, ornitolog, malakolog, universitetslærer, karcinolog, lege, entomologRediger på Wikidata
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata
Medlem av
13 oppføringer
Royal Society, Société philomathique de Paris, Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina, Kungliga Vetenskapsakademien, Det franske vitenskapsakademiet, American Academy of Arts and Sciences, Det ungarske vitenskapsakademiet, Det russiske vitenskapsakademi, Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Bayerische Akademie der Wissenschaften, Accademia delle Scienze di Torino, Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen, National Academy of Sciences (1864–)Rediger på Wikidata
Utmerkelser Copleymedaljen (1856)[6], Pour le Mérite for vitenskap og kunst, storoffiser av Æreslegionen, Foreign Member of the Royal SocietyRediger på Wikidata

Henri Milne-Edwards (født 23. oktober 1800 i Brugge, død 29. juli 1885 i Paris) var en fransk zoolog.

BiografiRediger

Milne-Edwards var det 27. barnet til sin engelske far William Edwards og en fransk mor, Elisabeth Vaux. Han ble født i Brugge, nå i Belgia, men da en del av den franske republikken. Hans far satt i fengsel i flere år for å ha hjulpet noen engelskmenn i å flykte til sitt eget land.[trenger referanse] Sønnen Henri tilbrakte det meste av sitt liv i Frankrike. Han vokste opp i Paris hos sin eldre bror William Edwards, som var fysiolog. Ved Napoleons fall ble faren løslatt og hele familien flyttet til Paris.

Først ville Henri studere medisin, han tok eksamen i det i Paris i 1823. Men hans lidenskap for naturhistorie fikk overtaket og han gikk over til å studere de lavere former for dyreliv.[trenger referanse] Han ble student hos Georges Cuvier og venn med Jean Victoire Audouin.

Han giftet seg med Laura Trézel. De fikk ni barn, en av dem var Alphonse Milne-Edwards.

Et av hans tidligste skrifter, (Recherches anatomiques sur les crustaces), som ble presentert for Det franske vitenskapsakademiet i 1829 la tema for en velformet og rosende omtale av Cuvier året etter.[trenger referanse] Den fortalte om resultatene av to mudderundersøkelser han og vennen Audouin gjorde i 1826 og 1828 nær Granville, og var bemerkelsesverdig for klart å skille den marine fauna på den delen av den franske kysten i fire soner.[trenger referanse]

Han ble professor i hygiene og naturhistorie i 1832 ved Collège Central des Arts et Manufactures. I 1841, etter Audouins død, etterfulgte han ham i arbeidet i entomologi ved Muséum National d'Histoire Naturelle. I 1862 etterfulgte han Isidore Geoffroy Saint-Hilaire i stillingen i zoologi som lenge hadde stått ledig.

PublikasjonerRediger

Mye av hans originale arbeid ble publisert i Annales des sciences naturelles, som han var knyttet til utgivelsen av fra 1834. Av hans bøker kan nevnes

  • Histoire naturelle des Crustacés (3 bind, 1837-1841), som lenge var standardverket på feltet;
  • Histoire naturelle des coralliaires, utgitt i 1858-1860, men påbegynt mange år tidligere;
  • Leçons sur la physiologie et l'anatomie comparée de l'homme et des animaux (1857–1881), i 14 bind; og
  • et lite verk om zoologiens elementer, opprinnelig gitt ut i 1834, men siden omarbeidet og gitt ut i mange opplag.

PriserRediger

I 1856 ga Royal Society ham Copleymedaljen i anerkjennelse av hans store zoologiske undersøkelser.

Milne-Edwards døde i Paris. Hans sønn Alphonse Milne-Edwards (1835–1900), som ble professor i ornitologi ved museet i 1876, var spesielt opptatt med fossile fugler og dyphavsundersøkelser.

TaksonomiRediger

Opprinnelig var navnet Milne et av fornavnene til Henri Milne-Edwards, men for å unngå sammenblanding med sine mange slektninger, la han det til etternavnet sitt, som han skrev uten bindestrek: Milne Edwards. Men sønnen brukte bindestrek: Milne-Edwards. Som auktornavn blir navnet brukt både for far og sønn.

 
Blood star (Henricia leviuscula)

Navn til arterRediger

Navnet hans, Henri Milne-Edwards er hedret i flere navn på familier og arter. som for eksempel:

  • Edwardsia de Quatrefages, 1841
  • Henricia J.E. Gray, 1840
  • Glossocephalus milneedwardsi Bovallius, 1887
  • Milnesium Doyère, 1840
  • Milneedwardsia Bourguignat, 1877
  • Goniastria edwardsi Chevalier, 1971

ReferanserRediger

  1. ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12399524c
  2. ^ KNAW Past Members, 9. okt. 2017, H. Milne Edwards, PE00001898
  3. ^ a b Académie nationale de médecine, 9. okt. 2017, Henri EDWARDS, 1221
  4. ^ a b Social Networks and Archival Context, 9. okt. 2017, Henri Milne-Edwards, w6639w0w
  5. ^ Comité des travaux historiques et scientifiques, 9. okt. 2017, Henri Milne-edwards, 179
  6. ^ 30. des. 2018, Royal Society, engelsk, Award winners : Copley Medal, https://docs.google.com/spreadsheets/d/1dsunM9ukGLgaW3HdG9cvJ_QKd7pWjGI0qi_fCb1ROD4/pubhtml?gid=1336391689&single=true