Europeisk hummer (Homarus gammarus) er en stor hummerart som ligner på amerikahummer

Europeisk hummer
Nomenklatur
Homarus gammarus
Linnaeus, 1758
Synonymi
Homarus vulgaris
Populærnavn
hummer[1]
(europeisk hummer, europahummer)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseStorkrepser
OrdenTifotkrepser
FamilieHummer
Miljøvern
Norsk rødliste:
Fastlands-Norge med havområder:[2]
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig

Fremmedartslista:
For Svalbard:[3]
Svært høy risikoHøy risikoPotensielt høy risikoLav risikoIngen kjent risikoIkke vurdert

LO — Lav risiko 2023

Økologi
Habitat: hav
Utbredelse: nordøst i Atlanterhavet

Beskrivelse rediger

Europeisk hummer er en tifotkrepser (Decapoda) og har derfor fem par gangben, der det første paret er omdannet til to kraftige klør. De to klørne er ulike: knusekloen er stor og kraftig og blir brukt til å knuse skalldyr, mens den mye mindre og slankere saksekloen blir brukt som våpen (Moen 2003). Den blir vanligvis opptil 50 cm lang og store individer kan veie opptil 6 kg (Wolff 1978). Det skal være fanget eksemplarer på 10 kg på Shetland. Den har en blåsvart farge, men den kan variere alt etter levested.

Vanligvis lever europeisk hummer på mellom 0 og 150 meters dyp, men sjelden dypere enn 50 m (Holthuis 1991). Den er i all hovedsak et nattdyr (Holthuis 1991), imidlertid viser nyere forskning at den også er noe aktiv om dagen (Steen & Ski 2014). Den benytter seg av hulrom som skjulested og utkikkspost (Dybern 1973). Den spiser i hovedsak virvelløse bunndyr (Hallbäck & Waren 1972). Om høsten fiskes hummer kommersielt og på hobbybasis (Knutsen m.fl. 2009).

Referanser rediger

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 17. juli 2020. Besøkt 17. juli 2020. 
  2. ^ Tandberg AHS, Djursvoll P, Falkenhaug T, Glenner H, Meland K og Walseng B (24. november 2021). «Karplanter: Vurdering av hummer Homarus gammarus for Norge» . Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 5. oktober 2023. 
  3. ^ Mortensen S, Agnalt A-L, Falkenhaug T, Glenner H, Husa V og Jelmert A (11. august 2023). «Storkrepser. Vurdering av økologisk risiko for hummer Homarus gammarus som LO for Svalbard med kystsone» . Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 6. oktober 2023. 

Litteratur rediger

  • Dybern, B.I. (1973). Lobster burrows in Swedish waters. Helgoland Marine Research 24:401-414.
  • Hallbäck, H. and A. Warén. (1972). Food ecology of lobster, Homarus vulgaris, in Swedish waters. Some preliminary results. ICES CM 1972:K29
  • Holthuis, L. B. (1991). Marine lobsters of the world : an annotated and illustrated catalogue of species of interest to fisheries known to date. FAO Fisheries Synopsis.125, Rome, Italy, 292 p.
  • Knutsen, J. A., A. R. Pettersen, S. E. Enersen, P. A. Heuch, E. Karlsbakk, E. Moland, K. E. Jørstad, T. Langeland, and A. L. Agnalt. (2009). Hummer. Pages 99-101 in A. L. Agnalt, I. Bakketeig, T. Haug, J. A. Knutsen, and I. Opstad, editors. Kyst og havbruk 2009 : Fisken og havet. Bergen : Havforskningsinstituttet.
  • Moen, Frank Emil (2003). Dyreliv i havet - Nordeuropeisk marin fauna (3 utg.). Kristiansund: KOM Forlag. ISBN 82-90823-54-1. 
  • Steen, R. and S. Ski. (2014). Video surveillance system for remote long-term in situ observations: recording diel cavity use and behaviour of wild European lobsters (Homarus gammarus). Mar Freshwater Res 12: 1094-1101.
  • Wolff, T. (1978). Maximum sze of lobsters (Homarus) (Decapoda, Nephropidae). Crustaceana 34:1-14.Holthuis, L. B. 1991. Marine lobsters of the world : an annotated and illustrated catalogue of species of interest to fisheries known to date.

Eksterne lenker rediger

Live sending fra hummerkamera i Oslofjorden - Huset som hummeren kan oppholde seg i gir den beskyttelse, og fungerer også som en utkikkspost.