Koldbrann (gangren, fra «kold» (kald) og «brann», «kald brann») er vevdød som følge av en infeksjon eller lokal sirkulasjonsforstyrrelse. Dette kan skyldes forfrysning, lokal skade av pulsåren eller blodpropp. Diabetes og røyking over tid knyttes ofte til dette. Koldbrann kan føre til amputasjon, der føttene er mest utsatt. Koldbrann kan medføre død dersom den ikke stoppes i tide.

85 år gammel pasient med alvorlig tørr koldbrann ved foten. Tærne er døde og en knokkel er synlig ved det rammede området på leggen.

Typer koldbrann rediger

Tørr koldbrann rediger

Tørr koldbrann oppstår først på de ytterste delene av lemmet grunnet forstyrrelse av blodsirkulasjonen og skjer ofte hos eldre pasienter på grunn av arteriosklerose. Tørr koldbrann spres sakte helt til det er ved punktet hvor blodtilførselen er forstyrret. På utsiden er det utsatte området tørt, innskrukket og svart. Svartfargen oppstår på grunn av frigjort hemoglobin fra nedbrutte røde blodceller blandet med hydrogensulfid (H2S) produsert av bakteriene i området med koldbrann, som resulterer i at svart jernsulfid dannes og blir igjen i vevet.[1] Dersom skillet mellom dødt og friskt vev blir komplett fører det vanligvis til at det døde vevet faller av om det ikke fjernes kirurgisk.

Om blodtilførselen forstyrres av en annen grunn enn alvorlig bakterieinfeksjon er resultatet tørr koldbrann. Folk med svekket blodtilførsel, blant annet diabetikere, har en høyere risiko for å utvikle koldbrann enn folk med frisk tilførsel.

Tidlige tegn på tørr koldbrann er svak smerte, følelsen av kulde i det utsatte området og med blekhet i kjøttet. Om det er oppdaget tidlig kan prosessen noen ganger bli reversert med kirurgiske inngrep i blodårene. Men, om nekrose oppstår, er det rammede vevet nødt til å bli fjernet på samme måte som med våt koldbrann.

Våt koldbrann rediger

 
Alvorlig infeksjon hos en diabetiker med våt koldbrann og tap av tær.

Våt koldbrann oppstår i naturlig fuktig vev og i organer som munn, tarmer, lunger, livmorshals og kjønnslepper. Liggesår som oppstår på kroppen på områder som hoftene, rumpeballene og hælene er også kategorisert som våte koldbrannsinfeksjoner, selv om de ikke nødvendigvis har oppstått i fuktig vev. I våt koldbrann er vevet infisert av døende mikroorganismer eller mikroorganismer som fremkaller forråtnelse, som videre forårsaker en os av illeluktende lukter. Våt koldbrann utvikler seg ofte hurtig på grunn av blokkerte vener og/eller arterier. Det rammede området blir fylt med usirkulert blod, noe som fører til rask formering av bakteria. Giftene produsert av bakteriene blir tatt opp av kroppen og fører til blodforgiftning, og til slutt død. På utsiden er det rammede området væskefylt, bløtt, råttent og mørkt. Mørkheten i våt koldbrann oppstår av samme grunner som det gjør i tørr koldbrann.

Gasskoldbrann rediger

 
Alvorlig tilfelle av gasskoldbrann på høyre ben. Området er hovent og misfarget. Pasienten døde mindre enn åtte timer etter en amputasjon av hoften.

Gasskoldbrann er en bakterieinfeksjon som produserer gass i det utsatte vevet. Det er en dødelig form for koldbrann vanligvis fremkalt av clostridium perfringens-bakterie. Infeksjonen sprer seg raskt ettersom gassen produsert av bakteriene brer seg og kommer i kontakt med nærliggende friskt vev. På grunn av dets evne til å hurtig spre seg til nærliggende vev, bør gasskoldbrann behandles med akutt legehjelp.

Gasskoldbrann er forårsaket av eksotoksinproduserende arter av clostridium, hovedsakelig funnet i jord og andre steder uten tilgang til luft. Bakteriene kan infisere en muskel gjennom et sår, og videre formere seg i nekrotisk vev og produsere svært farlige gifter. Disse giftene ødelegger nærliggende vev og genererer gass.

Gasskoldbrann kan føre til nekrose, gassproduksjon og sepsis. Utvikling til bakteriemi og septisk sjokk skjer ofte veldig hurtig.

Behandling rediger

Antibiotika, acetonitril og enzymer kan brukes i behandlingen av koldbrann. Fluelarveterapi er også noen ganger brukt som en effektiv behandling i tilfeller som innebærer kronisk nekrose av vev.

I dag er det imidlertid mest vanlig med kirurgiske inngrep, ofte i form av amputasjon. Antibiotika alene er ikke effektivt nok siden det ikke gir en bærekraftig behandling av iskemi i området.

Referanser rediger

  1. ^ «CELLULAR INJURY AND DEATH» (engelsk). Arkivert fra originalen 9. juni 2010.