Lammelse

helt eller delvis funksjonstap i én eller flere muskler/nerver

Lammelse er en betegnelse på at en normal funksjon ikke fungerer hos et levende vesen. Lammelsen kan være delvis (for eksempel nummenhet, som er et uttrykk for nedsatt sensibilitet) eller ufullstendig og kalles da parese.[1] Gir lammelsen totalt tap av muskelstyrke, altså total lammelse, kalles den paralyse.[2] Betegnelsen paralyse brukes ofte om viljestyrte bevegelser av skjelettmuskulaturen, men kan også brukes om glatt muskulatur knyttet til indre organer, som for eksempel tarm eller urinblære.[2]

FysiskRediger

Mest vanlig er betegnelsen brukt ved brudd på nervetråder, som innebærer at enkelte kroppsdeler ikke reagerer på signaler fra hjernen, eller at signaler fra de enkelte kroppsdeler ikke når fram til hjernen. Fysiske lammelser kan enten være medfødt, utvikles som sykdom (parese), eller kan oppstå ved akutte fysiske påkjenninger (for eksempel en trafikkulykke). Lammelser kan også oppstå som en følge av skader på blodtilførselen til hjernen (hjerneslag).

Overført betydningRediger

Betegnelsen handlingslammelse blir brukt der en person, eller organisasjon ikke er i stand til å fatte en logisk avgjørelse.

ReferanserRediger

  1. ^ Jansen, Jan: parese i Store medisinske leksikon på snl.no. Hentet 22. mai 2020 fra https://sml.snl.no/parese
  2. ^ a b Jansen, Jan; Dietrichs, Espen: paralyse i Store medisinske leksikon på snl.no. Hentet 22. mai 2020 fra https://sml.snl.no/paralyse