Fregneand

art av svaner og gjess
(Omdirigert fra «Stictonettini»)

Fregneand (Stictonetta naevosa) er en særpreget, monotypisk art i gruppen av svaner og gjess (Anserinae), som altså på tross av det norske artsnavnet ikke tilhører gruppen av ender (Anatinae). Arten er endemisk for Australia og de største bestandene finnes hovedsakelig i sørvest og sørøst. På IUCNs rødliste regnes den som livskraftig og stabil.[1]

Fregneand
Fregneand (hann)
Nomenklatur
Stictonetta naevosa
Gould, 1841
Synonymi
Anas naevosa,
Stictonettinae
Populærnavn
fregneand
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenAndefugler
FamilieAndefamilien
UnderfamilieSvaner og gjess
TribusStictonettini
SlektStictonetta
Økologi
Habitat: akvatisk, våtmarksområder
Utbredelse: Australia

Taksonomi rediger

Arten har ingen nære slektninger, men er eneste art i slekten Stictonetta, som i sin tur er eneste slekt i tribuset Stictonettini. Plasseringen blant andre Anserinae (svaner og gjess) er imidlertid ikke avklart. Tidligere ble slekten plassert mellom Coscoroba og Cygnus, men disse ser nå ut til å tilhøre søstergrupper (Cereopseini og Cygnini). Stictonettini er derfor plassert mellom det basale tribuset Malacorhynchini og Cereopseini, i påvente av en mer nøyaktig posisjonsbeskrivelse.[2]

Biologi rediger

 
Fregneand (hunn)

Fregneand måler cirka 50–56 cm, og hannen er en del større enn hunnen. Hannen veier omkring 747–1 130 g, mens hunnen veier 691–985 g. Fjærdrakten er mørk gråbrun med hvite spetter, og hannen er gjennomgående noe mørkere enn hunnen. På avstand kan fjærdrakten virke helt sort. Nebbet er sort og svakt oppoverbuet. I hekketiden er hannens nebb rødt ved basen.[3]

Arten lever irregulært over store deler av Australia, men de tetteste bestandene finnes hovedsakelig i sørvest og sørøst. I blant besøker arten også Tasmania, og den er periodisk vanlig på Kenguruøya. Fuglene gjør spredte forflytninger, spesielt knyttet til vannivåene i våtmarksområder. I tørketiden finner man dem helst i permanent våtmark. BirdLife International anslår populasjonen av voksne kjønnsmodne fugler til omkring 7 300–17 000 individer.[1][3][4]

Arten holder til ved innsjøer av ferskvann og våtmarker med rikelig framvoksende vegetasjon, spesielt Muehlenbeckia, Melaleuca eller Eragrostis. Utenfor hekketiden kan arten også opptre i laguner langs kysten, både med brakkvann og saltvann og også uten særlig mye vegetasjon.[3]

Fregneand er primært planteeter og eter typisk alger, frø og de grønne delene fra akvatiske planter, men også noen akvatiske insekter. Når den eter stikker den hodet ned mot bunnen på grunt vann, mens stjerten sikker over vannflaten, eller den vader langs strendene. Den dykker kun når den blir skremt og flykter eller bader.[3]

Hekketiden bestemmes i hovedsak av flomsesongen, men grovt sett er den i perioden junidesember. Redet er bolleformet og bygges av tynne kvister og andre rester som fuglene finner, og fôres innvendig med dun. Det plasseres blant takrør (våtmarksgras) og buskas (Muehlenbeckia cunninghamii) eller på vannet, noen ganger også langs bredden av småelver og såkalte billabonger med tett vegetasjonen langs kantene. Hunnen legger normalt 5–10 egg, og hun ruger ut eggene alene. Inkubasjonstiden er cirka 26–31 dager. I denne tiden beskytter hannen eggene og hunnen, etter klekking også ungene, som har blekgrå dun når de klekkes. Ungene blir i redet de første 24 timene etter klekking, hvoretter mora tar dem med til vannet. Omkring 7–9 uker gamle får de full fjærdrakt. I fangenskap blir avkommet kjønnsmodent rundt to år gamle, men man vet lite om levetid og hekkesuksess.[3]

Inndeling rediger

Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Carboneras (2018).[2] Norske navn på arter følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[5][6] Eventuelle benevnelser i parentes er kun midlertidige beskrivelser, i påvente av et offisielt navn på arten.

Treliste

Referanser rediger

  1. ^ a b BirdLife International. 2016. Stictonetta naevosa. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T22679836A92831716. http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-3.RLTS.T22679836A92831716.en. Downloaded on 20 April 2018.
  2. ^ a b Carboneras, C. (2018). Ducks, Geese, Swans (Anatidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52210 on 15 April 2018).
  3. ^ a b c d e Carboneras, C. & Kirwan, G.M. (2018). Freckled Duck (Stictonetta naevosa). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52826 on 19 April 2018).
  4. ^ BirdLife International (2018) Species factsheet: Stictonetta naevosa. Downloaded from http://www.birdlife.org on 20/04/2018. Recommended citation for factsheets for more than one species: BirdLife International (2018) IUCN Red List for birds. Downloaded from http://www.birdlife.org on 20/04/2018.
  5. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  6. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Eksterne lenker rediger